Skole

Jeg ønsker å komme med noen refleksjoner etter å ha vært tilskuer av Røros kommunes dialogkonferanse 5. mai. Først vil jeg rette en stor takk til våre kommunale politikere som stadig imponerer meg. Dere gjør en utrolig flott innsats! Det gir håp for vårt lokalsamfunn.

Det som dessverre ikke var like imponerende var fremlegget av forslaget fra kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås, med fremlegg av kommunalsjef Marit Agnete Trollerud. Kommunalsjefen hadde et fremlegg med overskriften «Oppvekst – struktur, kompetanse og ressurser». Fin overskrift med unyansert innhold I utgangspunktet hadde administrasjonen i Røros kommune valgt en flott overskrift ettersom de fleste av oss på en eller annen måte er engasjert i fremtidens borgere, nemlig våre barn i barnehager og skoler.

Kommunalsjefen hadde en utredning for plenum på tre kvarter. Jeg velger å gå rett på sak, nemlig min skuffelse over Trolleruds utredning fram til kommunaldirektørens konklusjon og anbefaling: nedleggelse av både Brekken oppvekst- og lokalsenter og Glåmos oppvekstsenter.

Etter min mening skal en så stor og viktig sak som forslag om nedleggelse være basert på et nyansert bilde. Med andre ord mener jeg at demokratiske retningslinjer tilsier at argumenter både for og mot bør bli lagt fram i en utredningsprosess. Dessverre virker det ikke som administrasjonen i Røros kommune har slike prinsipper.

Heldigvis har jeg tiltro til at våre politikere, som til sist skal fatte en avgjørelse, evner å ta inn over seg flere argumenter enn hva kommunalsjefen kunne fremlegge. La meg utdype min misnøye over kommunalsjefens fremlegg og konklusjon nærmere. Et enslig argument I en hvilken som helst sak synes jeg det er viktig at avgjørelsene som skal tas er basert på disse bærebjelkene fagkunnskap, fakta, forskning, erfaring og naturligvis økonomi. Slik kan de som skal konkludere få et nyansert bilde før man treffer en avgjørelse.

Kommunalsjefen åpnet sitt innlegg på en lovende måte da hun presiserte at det i denne saken ikke finnes noen fasit eller klart svar for eller mot. På tross av dette kunne jeg sile ut kun et enslig argument som virket å være positivt med våre bygdeskoler, nemlig at de har en stor lærertetthet (jeg antar at oppvekstsjefen her også mente å inkludere også andre ansatte ved barnehagene og skolene.)

I neste øyeblikk la kommunalsjefen dette argumentet på vektskåla for en nedleggelse, da hun rangerte og «prissatte» i kroner og øre elevene ulikt ved kommunens tre skoler, der Røros kom seirende ut. Fakta på bordet Det er en kjent sak at dersom man allerede har gjort seg opp en mening i en sak, kan det være vanskelig å ta inn over seg alternative løsninger.

Dette synes jeg kom tydelig fram da oppvekstsjefen argumenterte med følgende punkter som taler for nedleggelse: – Lave barnetall – Rekruttering av ansatte er vanskelig på små skoler – Små fagmiljø – Vanskelig å skape og opprettholde gode psykososiale miljø – Klagesaker som har gått til Fylkesmannen kommer fra små skoler – Fagmiljøene ved skolene ønsker selv å samle tilgjengelige tverrfaglige ressurser på et sted – Små skoler er dyre i drift Dessverre ble ikke disse argumentene satt inn i en sammenheng av verken fagkunnskap, forskning, erfaring eller økonomisk grunnlag.

Jeg er skuffet over at administrasjonen innen oppvekstsektoren ikke har klart å opptre som en nøytral og demokratisk part så langt i denne saken. Jeg mener at kommunalsjefens liste over argumenter som hun mener taler for nedleggelser like gjerne kan lede til andre konklusjoner enn det som så langt er gitt. Jeg mener at argumentene som er belyst i høyeste grad er klar for en debatt når vi har fakta på bordet. Det er mange som kan bidra til at kommunalsjefens utredning kan nyanseres ytterligere.

Brekken 5.mai 2020,

Meerke Krihke Leine Bientie