Røros

Leserinnlegg om boligområder

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Når ordføreren fikk følgende spørsmål i et intervju med Arbeidets Rett: ‘Kan det nå være aktuelt med ekspropriasjon?’ Og svarer: ‘Ja, det kan absolutt være aktuelt’ .

Da er det tydelig for meg at svaret jeg fikk i planutvalg 6. februar vedrørende ‘ekspropriering’ ikke står ved lag lenger.

I møtet ble reguleringsplan for Amneushagan behandlet. Planen var et initiativ fra Røros Hotell, de ønsket å regulere området til bygging av både fritidsboliger og boliger. Kommunedirektøren innstilte til 100% boliger. Jeg fremmed et endringsforslag som gikk på å regulere området til både boliger og fritidsboliger slik at hotellet kunne å opprettholde eller helst utvide næringsgrunnlaget sitt. Dessverre ble forslaget nedstemt og resten av planutvalget ønsket at området kun skulle reguleres til boligformål. Som førte til at reguleringsplanen ble trukket av hotellet med stillstand og ingen aktivitet i området som konsekvens. Manglede politisk vilje til å bruke mulighetsrommet for å få til sentrumsnære boliger er dermed ei fakta. Ekspropriering er neppe svaret når en ikke får viljen sin!

Som jeg også gå uttrykk for i møte mener jeg er det urimelig å ‘lempe over’ oppgaven for å tilrette legge for boliger til en næringslivsaktør som ønsker å opprettholde eller helst utvide næringsgrunnlaget sitt. 

Faktumet at Røros Kommune nesten er ‘tomt’ for sentrumsnære boligtomter er ikke et argument i saken, mener jeg, men en konsekvens av en ensidig boligpolitikk over lang tid. Gjennom årene ble en god del private forslag til regulering fraråd eller har til og med fått avslag. Det virker som om Røros Tomteselskap sine arealer skulle selges og der skulle boligbygging på Røros foregår, punktum. Dette må endres. Til enhver tid bør tilflyttere og innbyggere som ønske å bygge seg en bolig får tilgang til et mangfoldig og attraktivt utvalg av tomter. Derfor må vi åpner opp for flere private initiativer og forslag. Politikere og private grunneiere bør stå sammen i en slags boligdugnad eller fellesinnsats for å oppnå befolkningsvekst. Og betegnelsen ‘sentrumsnært’ er veldig subjektiv spør du meg, den må redefineres.

Tilflytting og befolkningsvekst kan ikke vedtas, det er organiske prosesser som gjør at folk bosetter seg, og det gjør de hvor de synes de kan leve livet sitt best. Da er tilrettelegging i form av et mangfoldig tilbud av tomter det står på. Ekspropriasjon er definitivt ikke en vei å gå og vil skade omdømme til kommunen kraftig, noe som i hvert fall ikke bidra til å få opp folketallet! 

+ Spør statsministeren om flyruta

av

Stortingsrepresentant og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Nævra (SV) har sendt skriftlig spørsmål til statsministeren om flyruta mellom Røros og Oslo. Nævra er lite fornøyd med måten Air Leap løser denne oppgaven. Det er slovenske Lipician air som flyr ruta nå siden selskapet er leid inn av Air Leap. Nævra stiller spørsmål ved om Lipician air respekterer norske lønns- og arbeidsforhold. Her er Nævras spørsmål til statsministeren:

Arne Nævra (SV): Svenske Air Leap vant anbudsruta Røros – Oslo. Men disse leier igjen inn fly med mannskap (wet lease) av slovenske Lipican Aer. Damferdseldepartementet må godkjenne slik innleie, som et unntak fra avtalen som sier at flyvningene skal utføres av tilbyderen selv.
Statsministeren snur ryggen til selskapet Wiss Air, slik det hittil har blitt driftet, men hvordan forklarer hun regjeringens tillatelse til LIpican Aer, og er alt klarert i forhold til norske lønns- og arbeidsforhold og det norske modellen her?

Begrunnelse

Det er ganske underlig at myndighetene aksepterer at slovenske Lipican Air betjener anbudsruten mellom Røros – Oslo på vegne av svenske Air Leap. Driftingen av strekningen har også vært gjenstand for hard kritikk – etter at Widerøe tapte anbudet:


Air leap kan ikke ha leid inn Lipican Aer til å fly for seg (wet-lease) uten SD’s godkjennelse. Anbudsavtalen åpner opp for at myndighetene unntaksvis kan (ikke må) akseptere slik løsning gjennom pkt 5.12 i anbudsavtalen:

«Flygingane som er omfatta av kontrakten skal utførast av tilbydaren sjølv. Leige av luftfartøy med mannskap (”wet-lease”) er berre unntaksvis tillat, og berre dersom oppdragsgjevar aksepterer dette på førehand.
Oppdragsgjevar kan likevel tillate wet-lease i avgrensa periodar.»

Statsministerens kontor har varslet at det er Samferdselsminister Knut Arild Hareide som skal svare på spørsmålet, og at svaret ikke er klart enda.

+ Støtter skolenedlegging

av

Christian Elgaaen og SV støtter innstillingen til kommunedirektør Kjersti Jensås om å legge ned skolene i Brekken og Glåmos.

– Ingen vil legge ned skoler, selvfølgelig er de viktige i lokalsamfunnene. Men vi må erkjenne og ta innover oss de faktiske forhold. Og derfor vil jeg i dag stemme for endring i skolestrukturen, og en nedleggelse av Brekken og Glåmos skole. Men jeg vil stemme for å opprettholde barnehagene begge steder. Jeg mener faktisk det er en stor forskjell på å legge ned en barnehage og en skole, sa Elgaaen.

Elgaaen sier at det er nødvendig å legge ned skolene, at å opprettholde skolene vil gå ut over andre viktige funksjoner i Røros kommune. Han sier at han ser utviklingen av elevtall og økonomi og må ta grep å styre økonomien.

– Den økonomiske virkeligheten, sammen med en sterk global og nasjonal trend der folk gjennom mange årtier har flyttet fra bygd til by er hovedårsaken til at kommunestyret behandler denne saken i dag. Endringer iblant annet bosettingsmønster, utdanningsnivå og landbruket bidrar til at barnetall og elevtall går ned i alle våre tre skolekretser. Det totale elevtallet i Røros kommune har i perioden 2010-2020 falt med 142 elever, og elevtallet forventes å synke framover mot 2030. Det er dessverre realiteten. Vi må rett og slett tilpasse måten å bruke penger på til en endret befolkningssammensetning, sa han.

Elgaaen sa imidlertid at hvis utviklingen av elevtall og økonomi utvikler seg positivt ville ikke noe annet glede ham mer.

– Jeg er redd for at om det skulle bli flertall her i dag for å opprettholde skolene, vil det i realiteten være en utsettelse av saken. Skulle imidlertid både elevtallsutvikling og økonomi utvikle seg positivt og i motsatt retning av det prognosene tilsier, vil ingenting glede meg mer, avsluttet han i innlegget sitt.

+ Samlet Arbeiderparti vil ikke legge ned noen skoler

av

Røros Arbeiderparti overrasket med å gå samlet inn for å bevare skolene både i Brekken og Glåmos. I stedet foreslår partiet en kraftig offensiv for å løfte de to bygdene. En langtidsplan fram mot 2030 skal utarbeides og settes ut i livet. Dette kan bety en fredning av bygdeskolene i ti år fremover. Her er forslaget fra Røros Arbeiderparti:

1. Dagens skolestruktur opprettholdes. Det innbefatter skole og barnehage både ved Glåmos oppvekstsenter og Brekken oppvekstsenter.

2. Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundevisning utredes.

3. Elevtallsutviklingen har de siste årene vært negativ, særlig for Brekken barnehage og Brekken skole. Det legges til grunn en positiv økning i elevtallet innen 1.8.2027 når ny evaluering gjennomføres.

4. Ordføreren initierer et offensivt utviklingsprosjekt – «Glåmos – Brekken 2030», sammen med bygdalagene og næringsliv i Glåmos og Brekken, med mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall. Det legges til grunn at prosjektet driftes med sterkt lokalt engasjement i berørte bygder. Røros kommune skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt.

5. Det utredes et samlet tilbud ved en av sentrums barnehagene for barn med spesielle behov.

6. Det utredes et samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.

7. Punktene 1-6 legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Dette er Administrasjonens forslag:

Innstilling:

  1. Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  2. Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
  3. Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  4. Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
  5. Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn med spesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den gode Rørosbarnehagen
  6. Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
  8. Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen01.06.21
  9. I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
  10. Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Debatten går videre, men etter dette forslaget er premissene snudd fullstendig på hodet.

+ Overforbruk som ender på ROBEK

av

Kommunedirektør Kjersti Jensås og økonomisjef Roger Mikkelsen la fram 2. tertialrapport for kommunestyret i kveld. De fortalte om en presset økonomi som kan ende på ROBEK-lista denne perioden.

– Vi har et overforbruk som tilsvarer halve disposisjonsfondet. Fortsetter dette så sender det oss på ROBEK denne kommunestyreperioden, sa Mikkelsen til kommunestyret. 

Innenfor virksomhet oppvekst er det Røros skole som har størst merforbruk med en årsprognose på et overforbruk på en million kroner knyttet opp mot vikarkostnader og tiltak mot enkeltelever.

Innenfor virksomhet helse er det Gjøsvika sykehjem med 2 millioner i prognostisert merforbruk og hjemmetjenesten med 2,3 millioner i prognostisert merforbruk som har størst avvik. Hos begge disse knyttes merforbruket opp mot lønnskostnader i forhold til endrede behov hos brukerne(hjemmetjenesten) og sykefravær(Gjøsvika).

– Det er store utfordringer i helse og omsorg knyttet til små rammer og marginal bemanning. Hvis behovene til brukerne endrer seg vil det gi store utslag på budsjettene i form av lønnsutgifter, sa Mikkelsen som kommentar til merforbruket i helse og omsorgssektoren.

Den pressede økonomien kan få store konsekvenser for innbyggerne i denne perioden. Skolenedleggelse i Brekken og Glåmos er lansert som forslag fra administrasjonen for å avhjelpe situasjonen. Uansett hvordan den saken ender så har kommunen store utfordringer med å få regnestykket for å gå opp.

Innstilling

  1. Kommunestyret tar den fremlagte tertialrapporten til orientering
  1. Budsjettendring hvor rammeområde Helse og omsorg styrkes med kroner
    1 000 000,- vedtas. Rammeøkningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Ved
    vedtak av denne budsjettendringen, vil kommunens driftsbudsjettbudsjett fremstå
    som følgende:

(Vi viser ikke resten av budsjettet siden det er for stort til å vises i dette formatet)

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Stolte Elevrådsrepresentanter på Røros skole

av

Tekst og foto: Malin Østby

OD-dagen er en viktig dag for elevrådsrepresentantene på Røros skole. Elever er spredd rundt omkring i hele kommunen. Jeg har snakket med elevrådsrepresentantene på 10. trinn; Julie Felgenhauer, nestleder Anja Wiggen Skancke og selveste elevrådsleder Even Rønning. 

Å engasjere seg for OD-dagen er viktig, fordi vi får sjansen til å hjelpe og bidra ungdom som ikke har det like bra som oss. Vi får muligheten til å innsamle penger så dem får det i hvert fall litt bedre i hverdagen. Sier Anja Wiggen Skancke. Viktig å hjelpe dem også, legger Anja til.

– Hva går pengene til i år?

– Pengene går til Sør-Sudan. Til ungdommer på flukt. Svarer Even Rønning raskt. 

– Det går til et livsmestringskurs til de på flukt i Sør-Sudan, med mange tilbud, som for eksempel psykisk helsebehandling der de har opplevd noe dumt, legger Anja til.

– Det er tre punkt, tre tiltak. Traumebehandling for de som har opplevd slike ting. Dialog der de lærer å løse konflikter med ord i stedet for vold, i tillegg til utdanning så de har en sjanse til å bli det de vil, seier Julie Felgenhauer. 

I dag er nesten hele skolen, nesten alle elevene på Røros ungdomsskole ute i arbeid for å tjene inn penger til ungdom som trenger det. 

– Bare ett par som ikke kunne, men så å si alle, bekrefter Julie med et lite smil. 

– Det er ganske bra. Sier Anja og stråler litt. 

– Var det vanskelig å finne jobber på tanke med corona?

– Der kan jeg si litt da. Fordi da jeg skulle søke på Coop fikk vi jobbe der, men en uke før så fikk jeg melding om at dem ikke kunne ta imot på grunn av smittevern. 

De har også hørt mange fra 9. trinn som har slitt med å få arbeidsplass på grunn av smitte værn hensyn. Det gikk heldigvis fint da for de fleste har fått tak i jobb, legger Felgenhauer till. 

– Synes dere det er bra at vidregående også er med?

– Ja. Svarer nestlederen raskt. Da blir det flere som hjelper til og flere penger. 

– Jo flere jo bedre, sier leder Even raskt og stolt. 

Synes pengen neste år skal gå til ungdom som trenger det. Til ungdom som ikke har samme muligheter som oss. Så de får en sjanse til de samme mulighetene. Det synes de er viktig at pengene går til. 

Røros skole har vært med lenge på operasjons dagsverk

Helt sikker på hvor lenge er ikke representantene, men de vet at til og med lærerne har vært med da de gikk på ungdomsskolen. 

– Den første i Norge var hvertfall i 1964, sier Julie. Vet ikke om Røros har vært med helt fra starten. 

– Siden lærerne våre har vært med er det vel ganske lenge. Sier Anja, men bryter ut i latter da hun innser at høres ut som at de er gamle. Det er de altså ikke.

Hvor viktig er arbeidserfaringen gjennom Operasjon dagsverk?

– Det er jo viktig. I Tillegg til veldig fin læring når man må gå å søke. Man kan jo hvis det er noe man vet man har lyst til eller vurderer til å bli kan en søke der, svarer Lederen Even. 

– Det blir en slags vinn – vinnsituasjon, siden får sjansen til å prøve en jobb og pengene går til noe viktig. Svare Anja.

Julie legger til at, i tillegg lærer man at det er viktig å gjøre en dugnad der pengene ikke går til seg selv, men fortsatt gjør noe viktig.

Blir dere stolte av elevene?

– Jajaja. svarer Anja kjapt med et stort smil. Bra mange er såpass engasjert.

– Fint at det er mange som har fått takk i seg jobb og har lyst til å bidra., nikker Julie. 

– Veldig, veldig bra at de aller fleste har fått tak i jobb, smiler alle tre.

+ Gjennomgår plan for idrettsanlegg

av
Løpere i alle aldre deltok på orienteringssprinten på Røros i går kveld. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Flere idrettsanlegg i kommunen har planer om utbygging og oppussing. Derfor må Røros kommune rullere planen for idrett, aktivitet og friluftsliv.

For anleggsbyggerne er det et viktig poeng at må de stå i kommunal plan for anleggsutbygging for at de skal være spillemiddelberettiget. Derfor legges det inn en sak som har blitt behandlet i formannskapet og nå altså kommer opp i kommunestyremøtet i kveld. I den saken tar kommunen tar inn de anlegg som de  har fått innspill på at planlegges bygd i nær framtid.

Blant anleggene det er snakk om er nye sportsgulv i Verket 1 – 3, hoppegrop i turnhallen og buldrerom for klatring, også det i Verket. Andre anlegg er innendørs skytebane for pistol og elektroniske skiver for Røros pistolklubb. Uteområde ved Røros skole og forskjellige orienteringskart  for Røros Idrettslag. 

Når det gjelder økonomiske forhold knyttet til det enkelte anlegg så understrekes det at denne planen ikke har forpliktelser knyttet til dette. Det kan heller ikke forventes økonomisk støtte selv om det er skrevet inn under finansiering på enkelte anlegg. 

Alle de foreslåtte anleggene ser Røros kommune på som svært viktige for å utvikle idrett- og aktivitetstilbudet til befolkningen generelt, og særlig med vekt på barn og ungdom. Dette er som nevnt innledningsvis helt i tråd med vedtatte kulturplan.

+ Utsetter Oliver Twist

av

Bergstadens Teaterlag har bestemt seg for å utsette oppsetningen av teaterstykket Oliver Twist. Stykket skulle settes opp i slutten av januar og begynnelsen av februar 2021.

Dette opplyser de om i en pressemelding som ble sendt ut i dag. Kanselleringen skjer på grunn av usikkerheten rundt coronasituasjonen og de nye restriksjonene som har kommet fra regjeringen denne uken.

– På grunn av stor usikkerhet rundt situasjonen knyttet til Korona ser vi oss nødt til å utsette forestillingen. Produksjonen samler mye folk både på og bak scenen og i salen. Vi gleder oss til å sette opp forestillingen når forholdene tilsier at det er mulig å gjennomføre, sier arrangørene Aina Sandnes Røste fra Bergstadens Teaterlag, Rulle Smit og Nils Graftås fra kulturskolen.

Kulturskolen og teaterlaget startet i fjor et nært samarbeid om utvikling av teater for barn og unge på Røros. Det endte i en storslått forestilling, Jungelboken, i januar 2020. Planen er at dette skal bli en årlig forestilling.

+ Tilværelsens reflekterte refleksjon

av

Inger Nørbech Uren (14) fikk nylig stipend fra Bergljot og KES Lunds fond og har en drøm om å kunne leve av skuespilleryrket. Til å være så ung har hun et reflektert syn på hva hun ønsker med livet.

– Hollywood er den store drømmen til veldig mange, men jeg vet ikke helt. For meg så handler det ikke nødvendigvis om å bli en verdensstjerne, men heller det å holde på med noe jeg liker. Man trenger ikke penger hvis man ikke har det bra og ikke liker det man gjør, sier Nørbech Uren.

Inger er klar på at hun har forbilder, men for henne handler det mer om konkrete mål hun ønsker å oppnå, enn å kopiere andre sin vei til suksess.

– Jeg har ingen bestemte forbilder men det er jo klart at man har jo noen som man ser mer opp til enn andre. For meg så går det mer på mål enn forbilder. Jeg har bestandig hatt lyst til å ha en stor rolle i Elden. Det går ikke på en bestemt rolle der men alle de store rollene er fine, sier hun.

Hun har vært med på musikkteater på Røros siden hun var veldig ung. I starten fikk hun statistroller på Elden og Putti Plutti Pott.  Hun har to søsken og er den yngste i søskenflokken. Mesteparten av familien hennes er med på teater og alle er glade i musikk.

– I starten hadde jeg bare statistroller på Elden og Putti Plutti Pott, og den første rollen der jeg hadde replikker var Putti Plutti Pott. Etter det har jeg ikke hatt så mange små roller. Det har vært mest sang- og taleroller siden, sier hun.

Når Inger går på scenen fordyper hun seg i karakteren og glemmer alt utenfor. Det er kjernen av hvorfor hun liker skuespilleryrket. Nå har hun kommet til det punktet at hun stort sett bare gleder seg når hun skal på scenen. Tidligere var det ikke slik. 

– Jeg liker at jeg kan glemme alt som skjer utenfor og bare være i karakteren. I starten var det slik at jeg var nervøs rett før jeg gikk på scenen mens nå er det mer at jeg gleder meg. Selvfølgelig kommer det an på rollen og hva jeg skal spille også da, sier hun.

Det siste stykket Inger deltok i var Jungelboken som ble satt opp i vinter. Der spilte hun rollen som apedronningen som leder flokken. Hun gikk også videre i UKM i vår med en Disney Medley sammen med to venninner, men der stoppet coronatiltakene fylkesfinalen.

Den neste gangen vi får se Inger på scenen er i stykket Oliver Twist som settes opp i februar. Det er garantert ikke det siste vi ser av henne på scenen i regionen. Når Elden blir satt opp til sommeren så er Inger garantert med der også. Det spørs bare i hvilken rolle.

+ Siste runde med Olav

av

I Olavsgruva lå inntil i går noen tønner av eik med et spesifikt og for noen velduftende innhold. Etter gårsdagen er de på jakt etter et nytt sted å være.

Vanligvis er det turister som fyller gruvegangene i Olavsgruva. I går var det både lokale folk fra Røros og det man i Finnmark vil kalt for “Søringer”. Ingen av dem var der i turistøyemed men de var der for å tappe akevitten “Olav” som har vært lagret i to år i gruva.

Daglig leder Romain Jourdan og destillatør Halvor Heuch sammen med sønnen Rasmus  fra Atlungstad Brenneri var i Olavsgruva for å hente ut akevitten “Olav”.  Den har vært lagret på amerikanske eiketønner et stykke ned i fjellet på Røros.

– Årsaken til at vi lagrer akevitten i Olavsgruva er at her er luftfuktigheten perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol. Er det riktig luftfuktighet som her, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat, sier Halvor Heuch.

Halvor Heuch, den fremste akevitteksperten i Norge. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Halvor Heuch er mannen som kanskje har betydd mest for nordmenns forhold til akevitt.  Han er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-tradisjon og driver Atlungstad Brenneri på Stange sammen med Jourdan og sønnen Rasmus.

Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.

Mens tappingen fra eikefatene over til de spesiallagde plastdunkene skjedde, fortrengte lukten av karve med et hint av vanilje lukten av kald og fuktig gruveluft med innslag av mugg.

Rasmus Heuch, Halvor Heuch, Frode Selboe fra Rørosmuseet og Romain Jourdan under tappingen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi bruker fat av amerikansk eik som har vært brukt til å lagre bourbon. Det gir akevitten mer smak av vanilje enn hvis vi har brukt andre treslag, forteller Heuch.

Denne serien med akevitt ender opp på kanskje 1600 flasker totalt. Til den neste runden med akevitt må Atlungstad finne et nytt gruvelokale til lagring. Blandingen turistattraksjon og akevittlagring er ikke like egnet som karve og vanilje forteller Jourdan.

– Rørosmuseet har sagt at vi må finne et annet sted å lagre akevitten på grunn av den store strømmen av turister i Olavsgruva. Vi håper at vi kan finne en annen gruve på Røros hvor vi kan lagre akevitten siden det er perfekt luftfuktighet her, legger han til.

Hvis alt går som planlagt kommer akevitten “Olav” i salg i desember. Den perfekte julegave til akevittinteresserte i regionen?

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.