Reiseliv

Ditt besøk kan gjøre en forskjell for Røros

av

Kronikk av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap)

Sola har snudd, og vi går mot lysere tider. Men, selv om det nylig kom noen lettelser i smittevernreglene, henger det fortsatt mørke skyer over reiselivsnæringen mange steder i landet.

De strenge, men høyst nødvendige smitteverntiltakene som ble innført i midten av desember bød nok en gang på store utfordringer for veldig mange. De snudde forventninger om en fin og hektisk førjulstid, til fortvilelse og håpløshet.

Nå er det nye året godt i gang, og for noen vil lettelsene og støtteordningene bidra til at de kommer seg gjennom nok en etappe i dette maratonløpet, som sant skal sies ingen vet hvor langt egentlig er.

Det er en trist og veldig fortvilet situasjon mange reiselivsbedrifter står i i dag. Meter’n, antalls- og skjenkebegrensninger er ikke akkurat noe som lager liv i denne næringa. Men, det at utesteder og spisesteder igjen kan åpne dørene, det er i alle fall noe. Og det betyr selvfølgelig mye for bunnlinja til de mange serveringsstedene rundt omkring i landet.

Ser vi tilbake på hvordan reiselivsnæringen har hatt det de to siste årene, kan det oppsummeres med to ord: Ekstremt og krevende. Ekstremt krevende.

Da landet stengte ned 13. mars 2020, ble Norge satt i en ekstraordinær situasjon. Norges Bank satt ned renten og innbetaling av formueskatten ble utsatt. Deretter kom det tiltak på rekke og rad for å redusere de negative effektene smitteverntiltakene medførte for bedriftene. 2020 ble et krevende år. Spesielt for reiselivsnæringen. Ingen reiste, alle holdt seg hjemme og mange torde ikke bevege seg andre steder enn til maks hytta eller til nød nærmeste familie.

Året 2021 ble litt bedre. I perioder ble det noen steder veldig bra. Mange hadde fått første vaksine og korona opplevdes litt mindre farlig. Vi kjente vår besøkelsestid og ferierte i Norge. Mange oppdaget landet vårt på nytt og sverget at de i fremtiden heller ville feriere i Norge, enn å reise utenlands. Aldri før har vi vel vist hvor høyt vi elsker dette landet. Ja, sommeren ble for noen bra, og høsten ble ikke så aller verst den heller. Gjestene strømmet til, og 2021 ble faktisk all time high for hotellovernattinger i november. Det sier noe om hvor mye vi setter pris på denne næringen. Hvor viktig den er. Og hvor klare vi står for å gjeninnta alle de fantastiske tilbudene reiselivsbransjen har å by på, så fort de får lov til å åpne dørene på vidt gap igjen. Det er godt å vite.

Men, for noen er nok dette en mager trøst. Det hjelper ikke alle de som tærer på de siste kreftene for å holde liv i livsverket sitt. Jeg skjønner at mange er veldig slitne nå etter snart to år med strenge smitteverntiltak, flere runder med nedstengning, og lite forutsigbarhet. Mange bedriftseiere er forståelig nok svært bekymret for sine ansatte og bruker mye av tiden sin på å holde motet oppe hos dem, samtidig som de forsøker å holde liv i bedriften sin. Denne utholdenheten står det stor respekt av.

I denne vanskelige tiden ønsker jeg å gå ut med en oppfordring til hele Norges befolkning om å støtte de som nok en gang er hardt rammet av tiltakene: Bedriftene som lever av å knytte oss sammen. De som skaper de gode møteplassene i små og store lokalsamfunn over hele landet. For det er de som er de første til å få røde tall når restriksjonene trer i kraft. Skal disse sosiale arenaene være der når samfunnet åpner opp igjen, er det nå vi må vise de hvor høyt vi setter pris på dem. Et besøk av deg kan gi virksomhetene i utelivsbransjen og kulturlivet akkurat den hjelpen de trenger for å komme seg gjennom denne svært utfordrende tiden.

Før pandemien var reiseliv en av verdens raskest voksende næringer, og Norge står høyt oppe på listen over land mange ønsker å besøke. Men, det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til hvordan pandemien vil påvirke reisemønsteret vårt fremover. Velstandsøkning og teknologiutvikling tilsier at veksten antas å fortsette det neste tiåret. Det er bra. Vi ønsker at folk fra alle verdens hjørner skal komme hit til Norge og oppleve alt det fantastiske vi har å by på. Samtidig vet vi at økning i antall reisende vil gi økt belastning på naturressurser, kulturminner og lokalsamfunn. For å bevare et reisemåls attraksjonsverdi og den lokale oppslutningen om reiseliv som næring er det derfor viktig at disse utfordringene, når tilstrømmingen av turister igjen kommer tilbake, håndteres på en god og forsvarlig måte.

Akkurat nå lever vi i en usikker tid. Men, vi skal komme oss gjennom dette, og vi skal komme oss gjennom dette på en måte som ivaretar mangfoldet av opplevelser over hele landet. Slik bidrar vi til å bevare levende byer og lokalsamfunn. Slik bidrar vi til å bevare det Norge vi vil ha.

Avlysning det eneste rette (+)

av

I dag ble det klart at Lillian Sandnes går inn i sitt andre år som martnasgeneral uten martna. Etter klare råd fra både Kriseledelsen og Kommuneoverlegen, vedtok Formannskapet enstemmig at det ikke skal være noen Rørosmartna i 2022.

De siste ukene har Martnasgeneralen sammen med de andre i Visit Røros gransket mulighetsrommet for å få til martna. De siste dagene har mye gått feil vei, med lasskjørere som har trukket seg, og det er økende smitte. Etter Formannskapet i dag var Lillian Sandnes klar på at hun er enig i Formannskapets vedtak.

Skolebussene går igjen (+)

av

Etter at skolebussene ble innstilt i dag tidlig, på grunn av stengte veier, er busstrafikken igang igjen.

-Vi kjører alle skolebussene fra Røros kl. 1345/1350 og 1500/1505. Aursundbussen fra Røros kjører bare til Glåmos, da Aursundveien og veien til Vika ikke åpnes før på ettermidag/kveld. Skolebussene fra Brekken og Glåmos går også som normalt, bortsett fra på Aursundsida og Vika. Fra Brekken kjører vi til Brynhildsvollen om det går, samt Røros. Rute 440 fra Røros til Trondheim kl. 1650 kjøres som normalt. Det samme gjelder alle avgangene fra Trondheim til Røros, sier sier teamleder Vy Buss Per Matti Svendsen.

Avgjør om det blir Rørosmartna (+)

av

Formannskapet er samlet til ekstraordinært formannskapsmøte i Storstuggu. Det er en sak på sakslista, og det er Rørosmartnan 2022. Saken har fått saksnummer 13. Møtet ledes av fungerende varaordfører Hanne Hauge.

En covidsmittet ordfører Isak V. Busch er med digitalt. Varaordfører Christian Elgaaen er ute i pappapermisjon.

Kriseledelsen har anbefalt en avlysning. Kommuneoverlegen har konkludert med at Rørosmartna nå ikke er forsvarlig.

Det foreligger pr i dag ikke nasjonale retningslinjer som setter en stopper for å ha en Rørosmartna. Det ligger en del begrensninger der, som kanskje ikke er forenelig med Rørosmartnan som folkefest.

Forsinkelser for togpassasjerer (+)

av

Togpassasjerer til og fra Røros har i kveld blitt en god del forsinket av tekniske problemer på et Vy-tog sør for Hamar. Toget har blant andre passasjerer, som kom med SJ-Nord til Hamar før de skiftet tog der. Det havarerte toget satte også kjepper i toghjulene for passasjerer som var på vei andre veien, siden det havarerte toget nordfra sperret skinnegangen.

Passasjerene i toget sørover ble sittende i et strømløst tog i nærmere to timer, før de lyktes å få start på toget igjen. Nå er sørgående passasjerer på vei til Oslo, og nordgående passasjerer er også på skinnene igjen.

Passasjerene på tog nordover, kommer nå til Røros med toget som er ventet hit kl. 23.30.

Risikoen er for høy (+)

av

Kommuneoverlege Marius Kaland konkluderer, i sin smittevernfaglige vurdering av Rørosmartna i år, med at risikoen er for høy. Hans anbefaling er å avlyse Rørosmartnan 2022. Kommuneoverlegens smittefaglige vurdering veier tungt for Kriseledelsens anbefaling om avlysning. Vurderingen vil trolig også veie tungt i Formannskapets vurdering av saken på mandag.

Her er Marius Kaland sin smittefaglige vurdering:

Etter forespørsel fra arrangørene av Rørosmartnan, vil jeg komme med en smittevernfaglig vurdering og risikovurdering av arrangementet. Jeg vil her gjøre rede for de ulike punktene som Folkehelseinstituttet legger til grunn for en risikovurdering. Punktene er sett opp mot regjeringens revidering 13.01.22 av smittevernsforskriften.

1) Smittesituasjon Smittesituasjonen i Norge vil med all sannsynlighet være økende i februar 2022. Dette er en situasjon som er akseptabel, så lenge det ikke fører til en merbelastning for lokal helse og spesialisthelsetjeneste. Hvordan sykdomsbildet og ressurskravet er vanskelig å spå slik situasjonen er nå i dag.

2) Antall deltagere / utøvere / publikum Rørosmartnan samler store folkemengder, og det vil kreve store arealer for å ivareta 1- metersregelen, og generelt tilrettelegge for godt smittevern. Et stort antall deltagere, og tett kontakt, øker risiko for smitte. Avstandskravene er vanskeligere å overholde ved store folkemengder.

3) Åpent arrangement Rørosmartnan er et åpent arrangement, og det vil være usikkerhet rundt antall deltakere, tilstedeværelse av personer fra utbruddsområder, samt risikogrupper. Dette vil gi en uoversiktlig situasjon, og videre gjøre smittesporing krevende for lokalt helsevesen.

4) Matservering / alkoholservering Rørosmartnan har en god del matservering og alkoholservering. Dette er ofte forbundet med tett kontakt mellom mennesker. Alkoholservering reduserer effekt av smitteverntiltak. Dette vil også bidra til å gjøre smittesporing krevende.

5) Transport Mange reiser til og fra Røros med kollektivtransport for å delta på Rørosmartnan. Noe som er nasjonalt ikke anbefalt. Det er vanskelig som smittervernsansvarlig å anbefale kollektivtransport som transportmiddel inn mot deltakelse. Det vil øke belastningen og ressursene knyttet til parkering.

6) Varighet på arrangementet Rørosmartnan varer fra tirsdag til søndag. Langvarige arrangementer vil øke sannsynlighet for smittespredning.

7) Innendørs/utendørs Det er større smitterisiko ved innendørs arrangementer enn utendørs. I sin nåværende form er mye av arrangementet utendørs, men også innendørsarrangementer er en del av Rørosmartnan. 

Med bakgrunn i punktene som er redegjort for, i tillegg til kunnskap om smittesituasjonen nasjonalt og globalt, vurderes det at den smittevernmessige risikoen ved å arrangere Rørosmartnan i sin nåværende form som høy. Det er også vanskelig å se for seg at man kan klare å tilpasse arrangementet inn i former som vil ivareta produktet og varemerket Rørosmartnan, i en forsvarlig stand, under de tiltakene som er gjeldende i dag. Dersom man går for gjennomførelse av Rørosmartnan, vil det kreve en økt ressurs både på test, smittesporing og oppfølging av eventuelle smitta, da ikke bare under selve arrangementet, men også etterpå i den eventuelle smittebølgen som kommer i etterdønningen av arrangementet. Min anbefaling er å avlyse Rørosmartnan 2022, i størst grad for å ivareta varemerket og for å ikke skape en merbelastning på en allerede presset helsetjeneste. 

Kriseledelsen fraråder martna i år (+)

av

Mandag skal Formannskapet i Røros avgjøre om det skal være martna i år. Kommunedirektøren legger saken fram for Formannskapet uten innstilling, men rådet fra kriseledelsen er ikke til å misforstå:

Gjennomføring av Rørosmartnan krever også i en normalsituasjon en oppskalering av kapasiteten innen helse i Røros kommune. Ved håndteringen av en pandemi i tillegg, vil både legeressursen for håndtering av syke, kapasiteten innen testing og også kapasiteten innen smittesporing måtte økes. Allerede nå er helsevesenet presset.

Kriseledelsen har ansvar for hele Rørossamfunnet, og vurderte derfor nøye scenarier for tiden etter en eventuell gjennomføring av Rørosmartnan 2022. Røros kommune legger særlig vekt på å bistå reiselivs- og utelivsbransjen og handelsnæringen som har vært særlig utsatt siden pandemien startet. Innen disse bransjene er det igjen mange permitterte arbeidstakere. Rørosmartnan gir en veldig viktig omsetning i en tid på året der disse bedriftene har behov for det – særlig i år når jule- og nyttårsgjestene uteble. Kriseledelsen mener det teknisk sett er mulig å gjennomføre en sterkt nedskalert Rørosmartnan 2022 slik tiltaksnivået er etter at lettelser ble innført den 13.1.2022. Det kan gå bra. Men dersom Rørosmartnan fører til at vi får en smittebølge i Røros og regionen som fører til at skoler og barnehager igjen må stenges og fritidsaktiviteter og sosial kontakt for barn og unge må begrenses, mener kriseledelsen at en gjennomføring av Rørosmartnan, på tross av enkelte lettelser i forskriften, likevel ikke er i tråd med regjeringens overordnede prioriteringer som ble presentert på pressekonferansen den 13.1.

– Med bakgrunn i dette anbefaler kriseledelsen i Røros kommune at Rørosmartnan 2022 ikke gjennomføres. Kommunedirektøren vektlegger i tillegg at det arrangementet som er mulig å gjennomføre innenfor kravene til smittevern, fastholdt i Covid-19-forskriften, ikke vil være gjenkjennelig som «Rørosmartnan». En så nedskalert gjennomføring, vil kunne vanne ut den sterke merkevaren som Rørosmartnan er og føre til at senere gjennomføringer svekkes.

De siste månedene har Visit Røros utarbeidet planer for tre ulike scenarier under overskriften «Trygg Rørosmartnan 2022»: – Plan A: Normal gjennomføring med økt beredskap – Plan B: Gjennomføring med nedskaleringer – Plan C: Avlysning. Nå skal det mye til for at Formannskapet ikke går for plan C.

I kongelig resolusjon fra 1853 står det: “Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag i Februar Maaned og varer til den paafølgene Fredag”. Siden 1854 er det blitt avholdt en ubrutt rekke med 167 markeder i Røros i februar, i dag kjent som Rørosmartnan. Røros kommune er eier av Rørosmartnan med Visit Røros AS, et 100% datterselskap av Destinasjon Røros, som arrangør. Martnan nummer 168 skulle avholdes i 2021, men det satte koronapandemien en stopper for. Mandag avgjør Formannskapet om dette gjentar seg.

De siste dagene har Lasskjørerne og Teltet gjort det klart at de ikke vil delta i noen martna i år.

Teltet avlyser alle arrangement under Rørosmartnan 2022

av

Pressemelding fra Arena Røros AS

Med bakgrunn i smittesituasjonen og de vedvarende restriksjonene, finner vi i Arena Røros AS det hverken forsvarlig eller praktisk mulig å gjennomføre arrangementer i Teltet under kommende Rørosmartna. Det er veldig beklagelig at vi er nødt til å avlyse, både for alle våre gjester, Rørosmartnan og oss selv, men vi ser ingen annen mulighet. 

Vi har hele tiden hatt en dialog med Martnaskomiteen, våre underleverandører, musikere og arbeidsstyrke der vi har sett på alle muligheter for å kunne gjennomføre i en eller annen form, men med fortsatt opprettholdelse av en del restriksjoner så klarer vi ikke å kunne avholde arrangementet. 

Beslutningen ble tatt på et styremøte hos Arena Røros i går ettermiddag. TELTET er et serveringstelt med live-scene og en kapasitet på 450 sitteplasser, som settes opp i forbindelse med Rørosmartnan. Arrangør er Arena Røros AS som til hverdags drifter Aktivitetssenteret Rabalder.  

Under Rørosmartnan i 2020 hadde Teltet 70 timer med live-musikk fordelt på 16 forskjellige musikere og litt over 10 000 besøkende. Vi håper å kunne komme sterkt tilbake i Rørosmartnan 2023.


Snorre Hov

Styreformann Arena Røros AS

Ekstremværet Gyda

av

Pressemelding fra AtB

AtB forventer forsinkelser og kanselleringer både med båt og buss i forbindelse med at ekstremværet Gyda treffer Trøndelag og Møre og Romsdal 11. og 12. januar.

Hvis været blir sånn som det er meldt, vil det kunne føre til utfordringer for kollektivtransporten både til vanns og til lands de neste dagene. I følge yr.no er det «fare for stengte veier og/eller overvann ved bekkeog elveløp. Mange reiser vil derfor få lenger reisetid.»

Det er også meldt sterk vind. Skal du reise kollektivt – følg med på driftsmeldinger på atb.no Vi ber alle følge de generelle rådene som blir gitt via media. For de som skal reise kollektivt anbefaler vi at de holder seg oppdatert på våre nettsider, atb.no. Dersom det oppstår større avvik som påvirker rutetilbudet, vil vi informere om dette på atb.no/avvik.

Alle som reiser må være forberedt på at det kan oppstå forsinkelser og innstillinger som følge av vær og føreforhold

Svensk familiedynasti flyr Rørosruta (+)

av

Etter planen skal det ikke vare lenge, men inntil Air Leap har et nytt fly på på plass, er det flyselskapet Amapola, som frakter passasjerene mellom Røros og Oslo. Dermed har vi fått en gjesteopptreden av et vaskeekte svensk familiedynasti i reiselivet på Røros. Det dreier seg om et industrikonsern og en familie med en spektakulær historie.

Air Leap kom i trøbbel på Rørosruta, da det ble innført nye regler for friksjon i forhold til rullebanelengde og vekt på flyet. Flytypen Saab 340, som Air Leap vant anbudet på å skulle frakte flypassasjerer mellom Røros og Oslo, kom dårlig ut etter at de nye kravene ble innført. Gjentatte ganger måte flypassasjerer med billetter, frakt og bagasje settes igjen på bakken, og ved ett tilfelle måtte flyet snu ved Narbuvoll, fordi flyet ikke fikk lande på Røros med den vekten det tok av med fra Gardermoen.

Fra og med 3 januar startet Amapola flyvninger mellom Røros og Oslo med sine Fokker 50. Det er en flytype, som er godt egnet på grunn av stort vingespenn, og svært gode landingsegenskaper også på glatt rullebane. Så langt er passasjerene godt fornøyde med de nye flyene, men det er en del misnøye fordi Røros nå er redusert til en mellomlanding på flyruta Oslo – Ørland.

– Amapola er en god løsning på kort sikt for de problemene som har oppstått i forbindelse med innføringen av det nye regelverket for rapportering av rullebanens vintertilstand. Vi jobber med en langsiktig løsning som vi håper å kunne ha på plass første halvår 2022, sier Jon Melkersson, daglig leder i Air Leap.

Flyselskapet Amapola ble etablert i 2004. De nye selskapet fikk oppdraget med å ta hånd om det svenske postvesenets behov for flyfrakt. Selskapet har senere tatt over DHL sin flyfrakt mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Trondheim lufthavn Værnes. Fra 2018 har Amapola drevet passasjerflytrafikk i Sverige. Oslo – Røros Ørland er selskapets første passasjer-rute i Norge.

Skjermdump fra https://www.salengroup.se

Amapola er 100% eid av Salénia Air Cargo AB. Saléna kalles også Westindiaconsernerna, fordi mye av virksomheten deres er i en annen verdensdel. Salénia er 100 % eid av Staffan og Erik Salen. Det dreier seg om et mer enn 100 år gammelt familiedynasti. Det blir sagt at den eneste røde tråden i Salénbrødrenes virksomhet, er at det ikke finnes noen rød tråd.

I følge en jubileumsartikkel om familieimperiet i det svenske bladet Dagens Industri, publisert på hundreårsdagen i 2015, driver selskapet med seilbåter, bananimport, eu de cologne, bryggeri, skifabrikk, flyselskap, fast eiendom og rådgiving til næringslivet, for å nevne noe.

Salénforetakene ble grunnlagt i 1915 av Sven Salén. 1985 delte sønnene hans virksomheten mellom seg, og i dag er det tredje generasjon som holder det gående. Familiedynastiet har i årenes løp investert i 150 forskjellige virksomheter.

Skjermdum fra https://www.salengroup.se/

Sven Salén ble født i 1890, og var litt av en karakter. Han var den yngste av tre barn i familien, og ble forretningsmann, etter først å ha jobbet i Gøteborg Handelsbank. I 1915 satset han innen rederinæringen. Utenom forretningen gjorde han seg bemerket innen tidlig motorsport, og hadde en periode verdensrekorden i lengdehopp med motorsykkel. Han var også en pioner innen alpin idrett, der utfor var hans gren.

I likhet med Norges kongefamilien, drev han med seiling, og tok i 1927 gull i Oyster Bayseilasen i New York, og ble da rikskjendis i Sverige på grunn av den bragden. I 1936 tiok han bronse i seiling for Sverige under OL i Berlin. OL i Berlin var Hitlers store fest. I 1934 fikk Ingeniør Ferdinand Porsche i oppdrag av Adolf Hitler å konstruere en bil for folket, en tysk folkevogn. Likheten mellom Nazitysklands forferdelige despot og vår mann stopper der, men Sven Salén gjorde noe av det samme med seilbåter, og lanserte folkbåten. Det finnes fortsatt 4000 folkebåter i Norden.

Sven Salén hadde mange berømte venner. Sveriges store sanghelter Evert Taube og Jussi Bjørling var blant dem. Jussi Bjørling, som kanskje er mest kjent for sin fantastiske versjon av O Helga natt, sang inn en LP med viser skrevet av Svend Salén. Sven Salen grunnla Svensk Visearkiv, som familien Salén drev på egen regning fram til svenske staten tok over i 1970.

Sven Salén døde 29. oktober 1969. Nå er det hans barnebarn som sørger for passasjertrafikk mellom Røros og Oslo hver dag.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.