Økte lønnskostnader i kommunen

Lønnskostnadene øker i Røros kommune, selv om flere ledige stillinger ikke besettes, og det ikke tas inn vikarer ved alle sykemeldinger. Regnskapet for årets to første måneder viser vel seks millioner kroner mer i lønnsutgifter i år enn i samme periode i fjor. Lønnskostnadene ligger også fire millioner over budsjett. Fortsetter tendensen, vil lønnskostnadene bli 24 millioner høyere enn budsjettert. Økningen i lønnskostnader selv med uendret bemanning henger sammen med endringer i årslønn og pensjonskostnader.

Innkjøp av tjenester fra private er lavere hittil i år enn i samme periode i fjor.

Månedlig rapportering av lønns- og innleiekostnader ble innført etter at Røros kommune havnet på ROBEK-lista. Tallene skal opp til debatt i Formannskapet på torsdag.

Det er psykisk helse som bærer halvparten av lønnsbesparelsene på grunn av ubesatte stillinger. Dette skyldes også at det er vanskelig å få tak i kvalifisert personell. Det er stort behov for Miljøterapeuter inne psykisk helse over hele landet.

Disse stillingene i Røros kommune er ledig, men ikke besatt:

Helseplattformen opp i Formannskapet

Torsdag skal Formannskapet behandle helseplattformen. Kommunedirektøren ber politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal i så fall velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Det er kommunestyret som endelig avgjør denne saken, trolig i sitt møte 24. april.

Naboordfører gir seg

Jan Arild Sivertsgård (Ap) fratrer som ordfører i Holtålen. Det går fram av en pressemelding sendt ut av Holålen Arbeiderparti. I følge pressemeldingen har Sivertsgård valgt å takke ja til et tilbud m en ny stilling i Bane Nor eiendom. Han søker om fritak fra sine verv i kommunestyret og Formannskapet også. Ann Elisabeth Hansvold (Ap) er foreslått til å ta over.

Holtålen kommune får en ny ordfører etter at Jan Arild Sivertsgård har valgt å søke fritak fra ordførervervet.
Sivertsgård har takket ja til en nyopprettet stilling i Bane NOR Eiendom, som gir ham muligheten til å fortsette arbeidsforholdet hos sin opprinnelige arbeidsgiver, samtidig som han kan bo i Holtålen – en avgjørende faktor for hans beslutning
– Å være ordfører i Holtålen har vært en stor ære, og jeg er stolt av det vi har oppnådd sammen i en krevende periode. Dette har ikke vært en lett avgjørelse, men jeg er trygg på at det er det riktige valget for meg og min familie. Jeg ser frem til å fortsette å bidra som medlem av kommunestyret, sier Jan Arild Sivertsgård.

Bakgrunnen for søknaden er at Bane NOR Eiendom har gjennomført en stor omorganisering hvor Sivertsgårds opprinnelige stilling nå inngår i en større enhet hvor stillingen allerede er besatt. Selv om man har krav på å komme tilbake til sin arbeidsgiver etter permisjon ved offentlige verv, har både innholdet i stillingen og ikke minst plasseringen være usikkert. Denne uvissheten har vært krevende for Sivertsgård og hans familie i den siste tiden.
Ønsket om å bo i Holtålen kommune har vært svært viktig, og da tilbudet om en nyopprettet stilling i den nye organisasjon kom, var det vanskelig å takke nei.

– Denne beslutningen handler ikke bare om meg, men også om min familie. Jeg har ikke igjen så mange år som yrkesaktiv, og både pensjonsrettigheter og bostedsadresse har naturligvis stor betydning. Stillingen jeg har takket ja til gir meg mulighet til å fortsette i Bane NOR Eiendom, nå med et nasjonalt ansvarsområde innenfor eiendomsporteføljen til Eiendom og serviceanlegg i Norge. Samtidig kan jeg bo og virke fra Holtålen kommune, noe som har vært avgjørende for meg, sier Sivertsgård.

Holtålen Arbeiderparti foreslår Ann Elisabeth Hansvold som ny ordfører. Hansvold har lang erfaring som lokal folkevalgt, med flere perioder i kommunestyret, medlem av formannskapet og leder av kontrollutvalget. Hun jobber i dag i NAV Røros, Os og Holtålen og har bred kunnskap om kommunens behov og muligheter.

– Jeg er takknemlig for tilliten og ser fram til å bygge videre på arbeidet som er gjort. Sammen skal vi jobbe for å opprettholde og styrke tjenestene i kommunen og legge til rette for utvikling i lokalsamfunnet vårt, sier Hansvold.

Takker Sivertsgård for innsatsen
Grete Bækken Mollan, fylkessekretær i Trøndelag Arbeiderparti, ønsker Jan Arild Sivertsgård lykke til videre i sin nye jobb og har samtidig stor tro på den nye ledelsen i Holtålen.
– Jeg vil takke Jan Arild for den gode jobben han har gjort som ordfører, og ønsker ham lykke til videre. Samtidig er jeg glad for at dyktige folk står klare til å ta over. Ann Elisabeth Hansvold er en erfaren og god leder, som vil gjøre en flott jobb for Holtålen, sier Bækken Mollan.

Sivertsgård sin søknad om fritak fra ordførervervet vil bli behandlet i kommunestyret i mai. Søknaden om fritak støttes av flertallsgruppa i kommunestyret, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Vil slippe til El-sykler i Mølmannsdalen

Jon Anders Kokkvoll har sendt inn grunngitt spørsmål til ordføreren angående bruk av el-sykkel i Mølmannsdalen. Spørsmålet kommer opp i kveldens kommunestyremøte, som sendes direkte her på Rørosnytt.

Spørsmålet gjengis i sin helhet her:

Til ordfører Isak Busch

Jeg ønsker å stille følgende grunngitte spørsmål angående bruk av el-sykkel i

Mølmannsdalen:

Spørsmål:

Det er i dag ikke tillatt å sykle el-sykkel etter veien gjennom Mølmannsdalen som følge av nasjonale bestemmelser for landskapsvernområder.

Vil ordføreren ta initiativ til å anmode Statsforvalteren å gi en generell dispensasjon som gjør det mulig for flere å bruke av el-sykkel på veien fra parkeringen ved Påsken til Skjevdalen i Mølmannsdalen?

Begrunnelse:

Det er en generell økning i bruk av el-sykkel både nasjonalt og internasjonalt. Mølmannsdalen er et viktig friluftsområde for mange innbyggere og besøkende, og veien gjennom Mølmannsdalen til Skjevdalen er allerede tilrettelagt for sykling med vanlig sykkel.

Det er gitt dispensasjon til motorferdsel for vinteren for løypekjøring. Jeg mener dette er en god og fornuftig ordning. Å tillate el-sykler på denne veien vil:

1.  Gi økt tilgjengelighet og økt folkehelsetilbud – Flere kan benytte seg av området, inkludert eldre og personer med nedsatt fysisk funksjonsevn. Det betyr også at familier og andre som sykler både med konvensjonell sykkel og el-sykkel kan sykle sammen og få den gode fellesopplevelsen Mølmannsdalen byr på.

2. Øke reiseliv og aktivitet – Turisme og lokal aktivitet kan få et løft ved å åpne for el-sykkelbruk på en kontrollert måte.

3. Sikre forutsigbarhet – Det finnes eksempler på at dispensasjoner har blitt gitt for spesifikke arrangementer. En fast ordning for denne veistrekningen vil skape forutsigbarhet for brukerne. Jeg håper ordføreren vil vurdere denne saken og komme med et svar på mitt grunngitte spørsmål.

Blir det lov med el-sykkel her til sommeren? Foto: Tove Østby

Åpent handverkermøte

Uthusprosjektet og Rørosmuseet Bygningsvernsenteret inviterer til Åpent Handverkermøte om vernesonen på Røros 26. mars. Det er 60 år siden «Bygningsloven av 1965, paragraf 25.6» gjorde det mulig å regulere til «spesialområde bevaring». På Røros var det først på 80-tallet at regelverket ble tatt i bruk. Byantikvar Magnus Borgos og byggesaksbehandler Kristian Vaa gir på møtet et historisk tilbakeblikk og en innføring i dagens regelverk.

Regelverket har siden det ble innført vært et sentralt verktøy for kommunen og vernemyndighetene. Det har også vært utgangspunkt for hissige diskusjoner både rundt kafebord og i avisspalter.

Med dette åpne handverkermøte ønsker vi å gi et tilbakeblikk på den nære vernehistorien. Det vil bli en introduksjon til hvilke regler som gjelder i dag, og hvordan prosessen kan være om en ønsker å gjennomføre byggeaktiviteter.

Klare for landsmøte

Hilde Danielsen og Christian Elgåen er klar for landsmøte i SV, som er i Oslo i helga. Begge er delegater til møtet. På møtet er det ventet at Rørosvenn Lars Haltbrekken blir valgt som SVs nye nestleder.

– Jeg gleder meg stort til å kunne diskutere vår politikk, og få på plass et arbeidsprogram som vil være vårt verktøy inn i valgkampen. Med et høyt arbeidstempo som er på landsmøtet, så er det også det å treffe våre politiske kamerater alltid et høydepunkt. Vi trenger slik politisk påfyll før vi starter valgkampen for alvor, sier Hilde Danielsen.

Hilde Danielsen er første vara til Stortinget, og hun har møtt en rekke ganger som var for Lars Haltbrekken. Varaordfører Christian Elgåen sier flere viktige saker for Røros skal opp på møtet.

Landsmøtet i helga er en utrolig viktig møteplass for å vedta politikk og kjempe for saker som vi er opptatt av. Landsmøter består av lange dager, mange forslag og mye folk, men det er utrolig givende, sier Christian Elgaaen. I år vil jeg være opptatt av både jernbane, kommuneøkonomi og gode økonomiske vilkår for verdensarvstedene i Norge, sier Christian Elgåen.

Både Danielsen og Elgaaen ser fram til å stemme på Lars Haltbrekken som ny nestleder i SV. Han er enstemmig innstilt av valgkomiteen.

– Lars vil bli en god nestleder for SV. Han er en profilert og solid miljøpolitiker, men han ivaretar også andre sentrale saker for SV på en veldig bra måte. I saker som har stor betydning for vår region har han et stort engasjement for både Rørosbanen og den meningsløse utkastelsen av vår innbygger Nagga Hailemichael, for å nevne to eksempler. Det er helt nødvendig med gode forbindelser mellom lokalpolitikere og stortingspolitikere for å få gjennomslag for saker, sier de to i en felles uttalelse til Rørosnytt.

Torsdag fordeles partistøtten

I sitt møte torsdag skal formannskapet behandle partistøtten de neste fire årene. I høst er det stortingsvalg, og torsdag skal dermed Rørospartienes økonomiske muskler fordeles. Lokalpolitikerne står langt fra fritt i fordelingen av partistøtten. Reglene for tilskudd til politiske partier er fastsatt i partiloven, og totalrammen for støtteordningen i 2025 er 70 000,- kroner.

Ifølge loven skal kommunen finansiere de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Når et parti ikke vinner representanter i kommunevalget medfører det at det heller ikke blir noen partistøtte de neste fire årene. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved valget. I vinne valg medfører mer penger til valgkamp de fire neste årene.

Partiene bestemmer selv hvordan støtten skal brukes. Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten.

Innenfor dette har kommunene litt frihet i hvordan støtten skal prioriteres. Røros formannskap vedtok i 2006 at fordelingsnøkkelen av tilskuddet fordeles med 90% som stemmestøtte og 10% som grunnstøtte. 

Stemmestøtten for 2025 tar utgangspunkt i antall stemmer i siste kommunevalg, som var i 2023. Grunnstøtten ytes som et likt kronebeløp til de partier som ved siste kommunevalg fikk minst 4 % av stemmene ved valget i kommunen, eller som fikk innvalgt minst en representant i kommunestyret. Valgresultatet i stortingsvalget påvirker ikke den lokale partistøtten.

Partistøtten blir da slik:

Holder appell på kvinnedagen

Første vararepresentant til stortingen, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, holder appell på kvinnedagen i på Rørosmuseet i dag. Det er invitert til en felles markering og utstillingsåpning i Rørosmuseet. Utstillinga heter “Hovudplagg og hårmote i folkedrakt og bunadbruk”.

Hodeplagget var lenge en like naturlig del av antrekket, som trøye og bukse. Det fortalte ikke bare om personens geografiske tilhørighet, men også om sivil status – var man ung eller gammel, gift eller ugift, i sorg eller feiring? Mange steder var hodeplagget det siste elementet som forsvant fra den tradisjonelle draktskikken, og enkelte plagg ble brukt sammen med moteklær lenge etter at resten av drakten gikk ut av bruk.

Norsk Folkedraktforum ønsker å bringe disse tradisjonene tilbake i aktiv bruk. Gjennom denne utstillingen vil vi inspirere bunadbrukere og vise hvordan rekonstruerte hodeplagg kan gjeninnføres på en autentisk og stilriktig måte.

Julie Nordpoll står for underholdningen. Nordpolls hovedinstrument er Bass, og i fjor tok hun en mastergrad i «Kunsten å være en syngende bassist». Utforsking og fordypning av samspillet mellom bass og vokal i solo setting.

Kvinnedagen har sin opprinnelse i USA. I 1909 protesterte det amerikanske sosialistpartiet mot dårlig lønn og elendige arbeidsdager. Ett år senere ble den første kvinnekonferansen arrangert i. Da deltok flere hundre kvinner fra 17 land. På talerstolen sto blant annet tyske Clara Zetkin. Hun foreslo da å stifte en internasjonal kvinnedag. Kvinnedagen lever fortsatt i beste velgående, selv om presidenten i landet der det startet, ikke først og fremst er kjent for sitt gode kvinnesyn. 

Rørosbudsjettet er godkjent

Statsforvalterten har godkjent budsjettet for Røros kommune. Budsjettet har vært oppe til lovlighetskontroll, på grunn av at Røros kommune står på ROBEK-listen. Den andre trønderske kommunen som havnet på ROBEK i fjor, Røyrvik kommune, har fått sitt budsjett underkjent.

Statsforvalteren i Trøndelag konkluderer med at vedtatt årsbudsjett for 2025 er i samsvar med kommuneloven. Årsbudsjett for 2025 har blitt til på lovlig måte, og vedtaket er truffet av rett myndighet. Statsforvalteren konkluderer med at kommunens årsbudsjett er i balanse og oppfyller kravene til realisme, og dermed er innholdsmessig lovlig

Statsforvalteren i Trøndelag godkjenner kommunestyrets vedtak om opptak av lån på inntil 30 millioner kroner til dekning av investeringer og lån til videre utlån på inntil 10 millioner kroner.

Bevilgningsoversiktene viser at det Røros kommune budsjetterer med et positivt netto driftsresultat på 6,528 millioner kroner i 2025. Videre budsjetteres det med bruk av bundne driftsfond på 3,472 millioner kroner og dekning av merforbruk fra 2023 på 10 millioner kroner. Dette gir balanse på bunnlinjen.

Låneopptak 2025

Statsforvalteren konkluderer med at tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og ta nødvendige grep for å få kommunen ut av den økonomiske ubalansen.

Røros kommune er invitert til å være med i et nytt nettverk i regi av KS om bærekraftig økonomi. Nettverket er både rettet mot kommuner i ROBEK og andre kommuner i økonomisk ubalanse, slik at de sammen kan få kompetansepåfyll og dele erfaringer fra hverandres arbeid. Nettverket skal blantannet gi økt kunnskap om økonomi- og budsjettprosessen, bidra til bedre planlegging og legge tilrette for omstillingsarbeid. Kommunen vil motta skjønnsmidler fra Statsforvalteren knyttet tildeltakelse i dette nettverket.

Kommunen har laget ei side på nett, som gir informasjon om utvikling og omstilling under ROBEK. Statsforvalteren mener denne siden er viktig for å sikre god kommunikasjon med innbyggerne, og at dette er et tiltak som også er et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner.