I morgen samles formannskapene i Røros, Os og Holtålen til felles formannskapsmøte. De tre kommunene som var aktuell for sammenslåing for noen år siden, snakker om samarbeid. Samarbeidsavtalen mellom de tre skal opp til revisjon. Det samme skal viljeserklæring interkommunalt samarbeid, som ble vedtatt av kommunestyrene i 2022. Møtet foregår i Falkbergetsalen i Storstuggu på Røros.
Politikk
Hjortevilt i bra stand
Tommy Vestøl – rådgiver skog og vilt i Røros, Os og Holtålen orienterte formannskapet om tilstanden for hjortevilt i Røros. Han konkluderer med at hjortevilt er i bra stand i Røros, og bedre enn i naboområdene. Der er det enkelte steder problemer med etterveksten og for lite for.
Uttaket av elg henger ikke helt med reproduksjonen, og det er en av grunnene til at elg ofte er å se i Røros sentrum.
Sikret flertall for hyttefelt
Kommunedirektøren ba politikerne si nei til hyttebygging i An-Magritts vei. Kommunedirektøren konkluderte med at prosjektet er vesentlig i strid med kommunens overordnede målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedirektøren advarte mot at et ja vil lede til en utvikling som legger ytterligere press på de få arealene som er igjen til å drive boligbygging og stedsutvikling.
Henrik Grønn foreslo i formannskapet i dag at kommunen skal si ja. Grønn håper utbyggingen skal være til hjelp for Røros hotell.
Saken sluttbehandles i kommunestyret.
Oppskrift for god alderdom
Saksordfører Hilde Gaebpie og saksbehandler Ane Thorsvoll møtte i dag pressen, for å presentere Røros kommunes planer for å møte den store eldrebølgen, som kommer. Allerede i 2040 vil det være færre mennesker i yrkesaktiv alder, samtidig som vi blir svært mange eldre som trenger helse- og omsorgstjenester – i hele Norge.
Utvalg for Helse og Omsorg har utredet både situasjonen og sett på løsninger. Den kanskje viktigste bærebjelken i eldreomsorgen fremover er innbyggernes evne til å ta vare på egen helse og at de vil hjelpe til der det trengs.
Utvalget har utarbeidet en kunnskapsgrunnlag for kommunestyret, som har fått tittelen Robuste innbyggere i Røros kommune og fremtidige helse og omsorgstjenester
Saksbehandler Ane Thorsvoll har fulgt arbeidet i komiteen nøye, og mener de har gjort et godt og grundig arbeid.
Her kan du lese Robuste innbyggere i Røros kommune og fremtidige helse og omsorgstjenester.
I mars og april er Hilde Gaebpie og Ane Thorsvoll ute på turne. Da blir det muligheter til å kombinere innkjøp og informasjon om fremtidens eldreomsorg.
- 6. mars, kl. 15-17, Domus Røros
- 20.mars, kl. 10-12, Coop Brekken
- 20. mars, kl. 12-14, Coop Glåmos
- 25. april, kl. 11-13, Domus Røros
Disse dagene kan du treffe flere av de som er involvert i dette arbeidet – folkevalgte fra utvalg helse og omsorg og ansatte i Røros kommune.
Andelen seniorer er økende fram mot 2050 – samtidig synker andelen yrkesaktive. Kilde: SSB og NAV
Tall fra befolkningsfremskrivningen 2024 viser hvor stor differansen blir mellom yrkesaktive og seniorer. Tallen er for hele Norge. Kilde: SSB. Illustrasjon: NAV
Grunnrenteskatt på småkraft: Arbeidarpartiet mot røkla!
Kronikk av Lars Emil Berge, styreleder i Småkraftforeninga
Regjeringa bad om innspel til forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Svaret vart overveldande: Nær 98 prosent av høyringssvara seier nei. Arbeidarpartiregjeringa har no fått eit krystallklart signal frå heile breidda av distrikts-Noreg.
Saka burde ha vorte avgjord før jul. Stortingsfleirtalet har alt sagt nei til regjeringa sitt forslag. Arbeidarpartiet insisterte likevel på å gjennomføra høyringa. Dei ville høyra kva folk meinte. No har dei fått svaret.
Resultata talar sitt tydelege språk:
Fire høyringssvar gir støtte til forslaget.
To innspel kan reknast som nøytrale.
226 innspel åtvara mot å innføra grunnrenteskatt på småkraft.
Engasjementet har vore stort. Innspel har kome frå grunneigarar og bønder. Frå kraftverkseigarar. Frå leverandørindustrien. Frå juridiske miljø og finansinstitusjonar. Også frå interesseorganisasjonar som Noregs Bondelag, Samfunnsbedriftene, Fornybar Norge og NHO.
Mange kommunar har òg sendt inn svar. Dei åtvara mot forslaget. Fleire av desse kommunane er styrde av Arbeidarpartiet sine eigne folk. Desse AP-ordførarane står gjerne nærare kvardagen ute i kommunane. Dei ser kva småkraft betyr for distrikta.
Med grunnrenteskatt kan mange eksisterande kraftverk få kroken på døra. Mange planlagde verk kan bli lagde bort. Det går tydeleg fram i høyringssvara.
LO går solo og overser småkrafta i distrikta
Ein av dei få som gir støtte til forslaget, er LO. Dei ser ut til å ha kjøpt finansministeren si forklaring, både når det kjem til den svakt fundamenterte frykta for skattetilpassing. òg den merkelege forståinga av småkraft som verdiar skapte på fellesskapen sine ressursar.
Sanninga er ei anna. Det blir bygd få kraftverk like under skattegrensa, og dei få som gjer det, gjer det med samtykke frå NVE. Småkraft blir ikkje drive på fellesskapet sine ressursar, men på privat eigedomsrett. Det er på same måten som skogbruk og landbruk.
Thema Consulting laga i fjor haust ein rapport som viser samfunnsnytta av småkraft. Der viser dei korleis arbeidsplassar, kommuneøkonomi, energiproduksjon og verdiskaping i distrikts Noreg kan få eit løft dersom regjeringa spela på lag med næringa.
Det ligg moglegheiter for 16 000 årsverk fram mot 2040. Verdiskapinga er estimert til 27 milliardar. Det meste kan hamna i distrikta. Med grunnrenteskatt kan utviklinga bli stikk motsett. Tala kan bli reduserte til langt under halvparten.
Me i Småkraftforeininga er overraska. LO ser i liten grad kor øydeleggjande dette kan bli for arbeidsfolk i distrikta.
Kvar skal straumen koma frå?
Sentralmakta i Arbeidarpartiet er oppteken av å hindra tilpassingar og nedskaleringar. Men dette kan dei alt hindra med dagens regelverk. Det kan gjerast gjennom konsesjonsbehandlinga i NVE.
Me i Småkraftforeininga ser få spor av slik tilpassing når me går gjennom det som er bygd dei siste åra. Dersom det likevel har skjedd, har det ikkje skjedd utan at styresmaktene og NVE har akseptert det.
Kvifor ikkje heller fokusera på å sikra nok kraftproduksjon? Vindkraft på land mangla ofte lokal aksept. Havvind er dyrt og tek lang tid. Det same gjeld kjernekraft.
Småkraft kan byggjast no. Naturinngrepa per produserte straumeining er ofte lågare enn både solparkar og vindkraft. Dei siste åra har småkraftnæringa vore blant dei få som faktisk har bygd ut meir fornybar energi i Noreg.
Kvar skal straumen koma frå dei neste åra, dersom styresmaktene òg vil gjera det vanskeleg for småkrafta? Arbeidarpartiet kan ikkje snakka om billegare straum til industrien, og samstundes jubla for ein skatt som kveler det vesle som er att av utbygging. Det same gjeld LO.
Vårt råd er enkelt
Lytt til dykkar eigne ordførarar. Lytt til fagmiljøa. Lytt til finans og leverandørar som ser rekneskapen frå innsida. Og lytt til dei 226 som seier det same: Hald grensa på 10 000 kVA fast.
Høyringsrunden har gitt Arbeidarpartiet alle svara dei treng, og no kan dei leggja ballen om grunnrenteskatt på småkraft død, ein gong for alle.
Reguleringsplan andre forsøk, første behandling
Torsdag skal Formannskapet gjøre andre forsøk på å vedta en gyldig reguleringsplan for Ysterhagaen barnehage. Første forsøk ble forkastet av Statsforvalteren, etter klage fra brukere og pårørende til brukere ved Øverhagaen bosenter. Årsaken var at utearealet deres, skulle gjøres om til parkeringsplass for barnehagen.
Fylkesmannen konkluderte med at virkninger for Øverhagaen bosenter ikke har vært tilstrekkelig beskrevet, utredet og behandlet. I det nye forslaget, som skal opp til 1. gang behandling nå, er disse parkeringsplassene gjort om til grøntareal. Det vil si at det omstridte området fortsetter å se ut som i dag. Ellers gjøres ingen endringer i reguleringsplanen, i forhold til første forsøk.
I mellomtiden er den nye barnehagen bygd, og det er ventet at den står ferdig om kort tid.
Unicare og Høyre
I kampen for å opprettholde et godt rehabiliteringstilbud for kreftpasienter på Røros har også Høyre engasjert seg på Stortinget.
Fjell-Ljoms lesere har fått innblikk i hva Trøndelag Høyre sine representanter på Stortinget, Henrik Kierulf/ Mari Holm Lønseth har tatt tak i.
I Stortingets spørretime onsdag 3. desember stilte Henrik Kierulf flg spørsmål til helseminister Vestre: «Anbudsprosessen i Helse Midt-Norge har blitt kritisert for manglende forutsigbarhet og manglende åpenhet. Samtidig opplever viktige aktører med høy forskningsaktivitet at de får reduksjon eller tap av avtaler. Dette gjør at det oppstår usikkerhet om hvorvidt Helse Midt-Norge har tilstrekkelig innkjøpskompetanse. Hvordan vil statsråden forsikre seg om at Helse Midt-Norge har gjennomført en anbudsprosess som ikke bryter regelverket på vesentlige punkter, og som best ivaretar pasienthensyn, krav til kvalitet og effektiv ressursbruk?»
Svar og oppfølgingsspørsmål kan sees her:
Svaret fra helseministeren var, ikke uventet, ullent. Statsråden delte i hvert fall ikke bekymringen for at viktige tilbud nå står i fare for på forsvinne.
Ved kreftbehandling er det aldri snakk om at man ikke skal få den beste behandlingen i form av cellegift, stråling osv. Det ville vært etisk uforsvarlig. Men når den behandling er avsluttet, og man har behov for rehabilitering for å komme tilbake til et så normalt liv som mulig, skal man da ikke få det beste tilbudet, uavhengig om det er offentlige, ideelle eller private som er tilbydere?
Rehabiliteringstilbudet som er utviklet på Unicare Røros over 17 år, «Røros-modellen», er anerkjent i fagmiljøer langt utenfor Midt-Norge.
Den forskningsbaserte delen som et godt rehabiliteringstilbud er fundamentet for, synes ikke å være vektlagt ved tildelingen.
Vi i Høyre er glade for at SP og SV også har tatt tak i denne saken, og stilt spørsmål i Stortingets spørretime på lik linje med Høyre.
Ingen av partiene er fornøyde med de svar som har kommet fra helseministeren, og SP og SV sier de vil fremme et forslag i Stortinget for å sikre videre drift av kreftrehabiliteringen ved Unicare på Røros. Forslaget fra de to partiene må foreligge konkret før vi kan ta stillingen til det. Uansett vil Trøndelag Høyre sin representant Mari Holm Lønseth forfølge saken videre.
Høyre er positive til konkurranse blant frivillige, ideelle og private aktører for bl.a. å sikre at hver skattekrone gir best mulig helsegevinst. Over år har venstresida i norsk politikk prøvd å begrense private kommersielle aktører sin rolle i bl.a. helsevesen og barnehager. Både SP og SV har i sine partiprogrammer nedfelt at de vil øke innslaget av frivillige og ideelle aktører innen helse og omsorg på bekostning av privat kommersiell sektor. Er det mulig det er slike føringer vi ser et utslag av her?
Det er interessant, men også gledelig, at SP og SV i denne saken fraviker eget partiprogram, og står i front for å sikre en privat kommersiell aktørs deltagelse innen rehabilitering. Dette er i tråd med Høyres politikk.
Trøndelag Høyre har jobbet med denne saken siden slutten av november i fjor.
Vi mener drift ved Unicare Røros og Unicare Hysnes Fort bør bestå som før ut fra rent faglige kriterier.
Røros Høyre
Kjell Magnus Krog
Gruppeleder
Talte Naggas sak under markering
Under markeringen av Yemane-dagen i Trondheim i dag talt stortingsrepresentant Lars Haltbrekken Nagga Hailemichael sak. Nagga Hailemichael ble pågrepet ved sitt hjem i Høsøien 31 oktober 2024. Han lever nå på flukt i Kenya. Yemane-dagen markeres til minne om en annen asylsøker, som ble behandlet dårlig i Norge. Natt til 8. desember 2016 døde den papirløse asylsøkeren Yemane på asylmottak på Stord.
Yemane-dagen – Vi minnes Yemane Teferi som døde 8 januar 2016 etter 25 år på asylmottak
Hvert år minnes Yemane Teferi som døde 8. januar 2016 etter 25 år i passivitet på asylmottak som ureturnerbar asylsøker. Dagen er tilegnet ikke bare Yemane, men alle ureturnerbare asylsøkere som lever i tilsvarende fastlåste situasjoner.
I Trondheim var det i kveld arrangement i Vår Frues Kirke i Trondheim, der et femtitalls mennesker møtte opp. Deriblant biskopen i Nidaros. Lars Haltbrekken holdt appell for dagen. Under kan du lede Haltbrekkens appell.
Appell Yemane dagen
Hvorfor?
Hvorfor får ikke mennesker som har vært på flukt store deler av sitt liv, bli? Her?
Som har flyktet fra undertrykkelse, forfølgelse og grusomheter.
Som av den grunn ikke har papirer på hvor de kommer fra.
Som har vært i Norge i mange år.
Som har sittet på et asylmottak år etter år.
Som ikke har hatt mulighet til et verdig og godt liv, svært lenge.
Hvorfor? Hvorfor får ikke de bli?
Hvorfor kan vi ikke gi dem oppholdstillatelse?
Hvilken skade gjør det om de får bli?
Jeg skjønner det ikke. Jeg har prøvd. Men jeg klarer ikke. Å skjønne det.
I Herøy kirke sitter Suel Kassembo. Suel har bodd i Norge i over 20 år. Han har jobba her, han har vært en verdifull ressurs i sitt nærmiljø.
For to år siden frykta han for sitt liv og var redd han skulle bli henta av politiet og kasta ut av landet.
I fjor høst besøkte jeg Suel i kirka. Suel diska opp med kaker, is og kaffe. Jeg følte meg fattig i møte med Suel. Fattig fordi jeg ikke kunne love han noe. Kunne ikke love noe annet enn at jeg ville jobbe for hans sak.
Samtidig visste jeg at hans sak dessverre ikke er enestående. Det er flere slike saker rundt om i landet. Alle med sine grusomme historier og sin frykt.
Hvorfor er det så utrolig viktig for norske myndigheter å kaste ut mennesker som har vært her i over tyve år?
Stotingsrepresentanter fra Ap, Krf, Sp, Høyre og jeg sjøl har besøkt Suel. Alle med et sterkt ønske om å hjelpe han og sikre at han kan få bli.
Det finnes gode krefter i de fleste parti. Vi vil jobbe for at disse gode kreftene skal slå seg sammen og finne løsninger.
SV prøvde i budsjettforhandlingene i fjor høst å få på plass et amnesti for papirløse flyktninger som har vært her noen år. En engangsløsning. Dessverre var det ikke vilje hos to av de andre partiene vi forhandla med til å være med på en slik løsning. Selv om de hadde sagt noe annet i valgkampen.
Suel er som sagt ikke alene.
For et år siden ble en annen papirløs flyktning, Nagga Hailemichael som har bodd på Røros i 23 år kasta ut av Norge.
Jeg besøkte han på Trandum, på politiets interneringsleir der. Jeg besøkte han sammen tidligere biskop Tor. B Jørgensen.
Det var en kald lørdagsmorgen i november, sola hang lavt på himmelen når den tidligere biskopen i Sør Hålogaland og jeg gikk inn gitterporten på Trandum., for å møte Nagga og Mestwat, ei 65 år gammel kvinne som også har bodd i Norge i over 20 år.
Det ble to sterke møter. De fortalte begge sine historier. Om det å leve i uvisshet, i frykt.
I det vi gikk ut porten kom et fly rett over hodene våre og jeg husker jeg tenkte, jeg håper, håper at vi må få stanset disse utkastelsene. Det klarte vi ikke. Nagga ble kasta ut og lever i dag på flukt på det afrikanske kontinentet.
Jeg følte meg litt fattig i det jeg gikk ut igjen. Fattig fordi jeg ikke kunne love Nagga og Mestwat annet enn å gjøre det jeg kan for at de fortsatt skal få bli i dette landet. Dette landet som noen ganger er svært ugjestmildt.
Sola hang fortsatt lavt på himmelen i det vi gikk ut av gitterporten på Trandum.
Men den ga oss et slags håp. Et håp om at vi må klare å mobilisere for de som trenger vår solidaritet mest.
Og dere som er her i dag forsterker det håpet.
Vi har klart å stanse utkastelser før. Abbasi familien her i Trondheim ble for noe år siden forsøkt kasta ut. Men vi fikk stoppa det.
Derfor gir jeg aldri opp håpet!
Men jeg spør meg stadig: Hvorfor! Hvorfor er det så tvingende nødvendig for flertallet på Stortinget å kaste dem ut? Det kommer jeg aldri til å forstå.
Alliert i kampen for rehabilitering
SV og Senterpartiet kom dårlig overens da begge partiene ble invitert med i regjeringa av Arbeiderpartiet. Nå har de funnet sammen i kampen mot nedtrapping av rehabiliteringstilbudet. Sammen tar de to partiene saken til Stortinget.
Initiativtaker til dette samarbeidet kom fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).
Lars Haltbrekken har søkt etter allierte i Stortinget for å omgjøre Helse Midt-Norges anbudsrunde, der Unicare Røros Rehabilitering tapte. Hos Senterpartiet kom han til en åpen dør. Stortingsrepresentant Maren Grøthe (SV) har vært med å utforme saken som nå fremmes for Stortinget.
Selv om de to partiene kom til at forskjellen mellom dem var for stor til at de kunne sitte i samme regjering, har de hele tiden hatt samme syn på foretaksmodellen i helsesektoren i Norge. Det langsiktige målet er å skrinlegge helseforetakene, og organisere helse som en statlig offentlig virksomhet. Det handler på sikt om å ta den politiske makten over helsekronene tilbake.
På Unicare Røros i dag møtte stortingspolitikerne lokale politikere fra sine egne partier. De møtte ledelsen ved Unicare Røros og Unicare Helsefort. De møtte også ledelsen i Unicare Norge, som er hardt presset nå. Aktiviteten ved Unicare Røros står i fare for å krympe dramatisk, og Unicare Helsefort står i fare for å bli nedlagt.
Foto: Tore Østby
Har tro på å nå fram med klage
Daglig leder i Unicare Røros, Carina Øglænd har tro på å vinne fram med klage slik at rehabilitering av tidligere kreftsyke kan fortsette på Røros. Helse Midt-Norge valgte bort Unicare Røros i en anbudskonkurranse om rehabilitering. Helse Midt-Norge har valgt billigere løsninger og kortere rehabilitering.
Seks av de 14 foretakene som var med i anbudsrunden klager på anbudstildelingen. I dag besøkte stortingsrepresentantene Maren Grøthe (Sp) og Lars Haltbrekken (SV) Unicare Røros. De to partiene har sammen lagt fram et forslag for Stortinget om at fagmiljøene på Røros og i Indre Fosen skal sikres. Carina Øglænd setter stor pris på politikernes engasjement.