I årets første maitog på Røros var det blant annet fokus på matsikkerhet. Tore Evavold fra Bonde og småbrukarlaget holdt tale for dagen. Han sa i talen, at småbrukere er en naturlig del av arbeiderbevegelsen, og at matprodusenter deler arbeidernes kamp.
Her Kan du lese Evavolds tale på dagen – 1. maiappell 2025 – Røros Bonde- og Småbrukarlag:
Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen!
1. mai er dagen for arbeidsfolk. For dem som står på. For dem som holder hjulene i gang – og ikke slår av klokka fire på ettermiddagen. Også vi som kjenner lukta av fjøs bedre enn lukta av parkeringskjeller og kaffemaskin – vi som kan forskjellen på rundball og rundsnakk.
Her i Røros jobber vi med noe av det mest grunnleggende som finnes: Vi produserer mat. Vi tar vare på jorda. Vi holder liv i bygdene. Og vi gjør det med stolthet.
Det finnes en egen stolthet i det å være bonde. Å vite at det du gjør, betyr noe. At du hver dag bidrar til at andre har noe å leve av. Men – stolthet betaler ikke regninger. Stolthet holder ikke hjulene i gang alene. Og det er grenser for hvor lenge vi skal måtte bruke den som valuta.
Landbruket handler ikke bare om mat og produksjon. Det handler om folk. Om dugnader, møteplasser, hjelpsomhet. Vi er en del av lokalsamfunnet – og det sosiale limet som holder bygda sammen. Når bonden gir seg, mister bygda ikke bare matproduksjon. Den mister folk, aktivitet – og framtidstro. Det kan vi ikke tillate.
Vi trenger flere bønder – ikke færre. Flere som kan ta vare på matjorda og utmarka. Flere som kan bruke ressursene – ikke la dem gro igjen. Et levende landbruk betyr at verdiene spres – ikke samles på færre hender. Bærekraftig bruk av ressursene krever folk på bakken – i fjøset, på jordet, i utmarka.
Landbruket er ikke bare grunnlaget for mat. Det er også en nøkkel til bærekraft. Vi tenker ikke bare på høstens avling. Vi tenker på neste generasjon. Vi lager mat i et evighetsperspektiv – med respekt for jorda, for dyra, og for kretsløpet vi alle er en del av. Et levende landbruk er ikke et klimaproblem. Det er en del av løsningen.
Vi snakker mye om beredskap nå. Men hva er vel mer grunnleggende enn evnen til å lage vår egen mat? Beredskap handler ikke bare om at fjøset er fullt i dag. Det handler om at vi har innsatsfaktorene på plass – jord, dyr og såfrø vi trenger for å holde hjulene i gang. I dag gjør avhengigheten av import – både av fôrråvarer og teknologi – landbruket sårbart. Det hjelper lite med fine produksjonstall nå, hvis vi mangler både bønder, mat og jord holdt godt i hevd når det virkelig gjelder.
Norge har et ansvar. Vi må bruke det vi har – jord, beite og kunnskap – til å brødfø oss selv. Vi kan ikke lene oss på import, og kjøpe maten fra dem som trenger den mest. Norge er et gressland. Vi kan ikke dyrke alt, men vi kan bruke gras til mat – via dyra. Melk og kjøtt basert på fjellbeite – ikke soya vi må hente fra andre. Velstand må ikke bli en unnskyldning for å svikte både vårt ansvar – og andres behov.
For uten mat – ingen beredskap. Uten bønder – ingen mat. Så enkelt. Så grunnleggende. Og så altfor lett å overse.
Vi bønder tar ansvar. Vi står opp før de fleste. Vi legger oss senere enn de fleste. Vi driver på når det regner, snør – eller alt skjer samtidig. Og likevel behandles inntektene våre som om vi driver med hobby. Som om småbruk i fjellbygdene er koselig – men ikke viktig.
Og inntektsforskjellene er fortsatt for store internt i næringen. De som bruker beite- og utmarksressurser, som bygger maten vår på naturens egne fornybare grunnlag – de henger fortsatt langt etter på inntektssida. Særlig sau og ammekuproduksjon står igjen med for lite, selv om de gir mye. Skal vi ha liv i bygdene, må vi ha rettferdig fordeling mellom landbruksproduksjonene våre.
Ikke pyntet på. Ikke flikket til. Ikke hentet fra regneark langt unna både fjøs og virkelighet.
Ærlige tall gir ærlige forhandlinger. Ærlige tall gir rettferdig politikk. Ærlige tall gir framtid for norsk landbruk.
Vi tar ansvar for matproduksjon, natur, fellesskap og beredskap. Nå må samfunnet ta ansvar for oss.
Uten bonden – ingen mat. Uten mat – ingen beredskap. Uten beredskap – ingen trygghet.
Vi er beredskapen. Vi er framtida. Og vi krever – ÆRLIGE TALL!
Takk for oppmerksomheten – og gratulerer med dagen!
Hovedtaler i Årets første mai-arrangement i Sangerhuset på Røros i dag, Hanne Moe Bjørnbet, hadde fokus på situasjonen i verden, og muligheten til å få en Rørosing på Stortinget. Krigen i Ukraina og folkemordet på Gazastripen fikk mye plass i talen. Verden polariseres, og det kan påvirke valget også i Norge. I denne valgkampen er Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hovedkonkurrentene om statsministerposten.
Hanne Moen Bjørnbet er gruppeleder for Arbeiderpartiet på fylkestinget i Trøndelag. Hun ble møtt av mye folk og en veldig stor kake i dag.
Hanne Moe Bjørnbet intervjuet av Tore Østby
Under kan du lese Hanne Moe Bjørnbets tale til de som feiret første mai i Sangerhuset i dag:
Gratulerer med dagen
Tusen takk for invitasjonen til å få komme hit til Røros og feire dagen sammen med dere.
Man blir ærbødig, føler seg litt liten, og samtidig som en del av noe stort, når man ser fanene som henger rundt oss her.
Jeg har ofte sagt i 1. mai-talene mine at vi kjenner på historiens sus på denne dagen. Da gjerne i litt overført betydning. Men her på Røros kjenner vi det bokstavelig.
Lukker vi øynene og tenker oss 350 år tilbake i tid, så er det nesten så vi kan høre lyden av sinte arbeidere jekke og løfte tømmerstokkene i arrestlokalet Mørkstuggu, rett oppi gata her, fra hverandre, for å få fri Spell-Ola. Han var fengsla av verksledelsen, som ble skremt av at han hadde gått til kongen i København for å klage over at arbeiderne ikke hadde fått lønna de hadde krav på. De demontere laftekassen, i stedet for å bryte opp hengelåsen som var preget med kongens segl. Og kongens segl hadde de respekt for, det ville de ikke ødelegge, etter som kongen hadde gitt mehold til arbeidernes krav om betaling.
Sjøl danskekongen skjønte at det ikke var lurt å legge seg ut med en samla arbeiderklasse.
Og det er det også mange som har fått skjønne etterpå.
For historiens sus her, det er suset fra et av de aller første eksemplene i Norge på arbeiderorganisering.
Men historia om Spell-Ola er ikkje bare historie.
Det er et hav av forskjell på verden for 350 år siden og verden nå. Men det å være menneske er i bunn og grunn det samme. Det de var opptatt av, arbeiderne som samla seg på isen på Hittersjøen den gangen. Arbeiderne som samla seg på isen i Sulis 237 år senere. Alle som har stått opp og tatt viktige kamper i historien til bevegelsen vår. Det er trygghet. Trygghet for seg og sine. For mat på bordet, tak over hodet.
Og selv om premissene er helt annerledes, så er den kampen like aktuell for oss i dag.
Økonomisk trygghet i dag
Ja, kanskje mer aktuell enn på lenge.
Når folk i Norge nå blir spurt om hva de tenker om fremtida, så ser vi at de er mer utrygge både på vegne av seg selv og familien sin.
Flere enn før må ta vanskelige avgjørelser i hverdagen fordi økonomien rett og slett ikke strekker til. Høye renter og høye matpriser gjør at flere enn før er bekymra for om de har nok mat på bordet og kan betale for tak over hodet.
Og uroen for egen økonomi henger tett sammen med at verden har blitt mer urolig og uforutsigbar. Og det bekymrer også mange.
Ukraina
I går var jeg på besøk til min farmor – på 95-årsdagen hennes. Farmor er opptatt av det som skjer i Ukraina. Det er vi jo mange som er. Men for henne har det en ekstra dimensjon – hun vet hva det handler om. De barndomsminnene som nå skapes i Ukraina, ligner på hennes.
Farmor tilbrakte deler av barndommen sin på Steinkjer, som ble bomba sønder og sammen under krigen.
For farmor er det barndomsminner.
For min generasjon er det historier fortalt på besteforeldrefang.
Men jeg tror verken farmor sin generasjon, min generasjon, eller genrasjonene i mellom oss hadde trodd at dette igjen skulle utspille seg i Europa.
Det har gått over tre år siden vi første gangen så de uvirkelige bildene fra Russlands fullskala invasjon i Ukraina.
Ukraina kjemper for landet sitt og friheten sin mot et brutalt og aggresivt Russland. Alternativet deres til å kjempe er ikke fred, men ufrihet, og at Ukraina slutter å eksistere.
Og for alle oss andre betyr det en farligere verden. Hvor små land ikke får bestemme over sine egne grenser, sine egne allianser.
Den britiske avisa the telegraph lanserte en annonsekampanje denne uka.
«Ever heard of Riga, Tallin or Vilnius?”
«If we abandon Kyiv, you will»
Tillater vi det som skjer i Ukraina, kan andre være neste i rekken.
Derfor må vi fortsette å støtte Ukraina, uansett hvor lang tid det tar.
Det handler om vår trygghet, og det handler det om hvilken verden våre barn, barnebarn og oldebarn skal arve og vokse opp i.
Gaza
I skyggen av Trump, EU, Russland, Ukraina – stormaktspolitikken
Så utspiller det seg en katastrofe i Gaza. Antall drepte er så høyt, ødeleggelsene så enorme at det er vanskelig å ta inn over seg.
Så jeg har lyst til å dele en personlig historie med dere.
Tidlig på 2000-tallet så reiste jeg til Gaza med AUF, og hadde kurs for vår palestinske søsterorganisasjon.
Så, noen år etterpå kom Facebook. Verden ble mindre. Folk lette opp gamle klassekamerater.
En av venneforespørslene jeg fikk var fra Samy – en ung mann fra Gaza, som deltok på kurset vi holdt.
Vi hadde sporadisk kontakt, sendte en bursdagshilsen innimellom.
Før jul 2023- 2,5 mnd etter Hamas sitt brutale angrep på Israel kom ei melding fra Samy.
En dypt fortvila melding, en bønn om hjelp fra en pappa til fire barn, fanga i et helvete. Og et raseri. Mot Israel ja. Men også mot Hamas. Han var ikke i tvil om at de visste hva de satte i gang med sitt brutale angrep 7. oktober, da de drepte og tok hundrevis av Israelere som gisler. For Samy og alle andre som levde på Gaza-stripen, betød Hamas sitt angrep, og Israel sin respons at livene deres ble lagt i grus.
Det tok meg lang tid å svare på den meldinga. Samme hvordan jeg prøvde å uttrykke å uttrykke meg så føltes ordene hule og verdiløse.
Og da jeg endelig fikk sendt et svar, og han svarte meg tilbake, var det nærmest han som trøsta meg. Og forsikra om at all støtte og omtanke var verdifull. At det hjalp å vite at noen der ute visste hva som foregikk, at de ikke var glemt.
Det er dårlig nett på Gaza – oppdateringene sjeldne. Men jeg har fått med meg at huset ikke finnes lenger, familien bor i telt. Overleppa sydd pga granatsplint. Tann trukket uten bedøvelse. Alle barna rammet av Hepatitt B. Teltleiren herja av storm i januar. Broren hans drept i et missilangrep nå i april.
Da skrev han følgende ord:
«Til dem som fortsatt har luksusen med trygghet
Vær så snill, ikke bli vant til at vi dør
Husk at bak hvert tall er et ansikt, en historie, en stemme, en drøm, akkurat som din.
Takk for alle som har sendt hilsener. Ordene deres betyr noe. Solidariteten deres gir oss styrke.»
Få ting får meg til å føle en sånn maktesløshet, som det som skjer i Palestina.
Og det fortvilende er at også verdenssamfunnet virker maktesløse
Den norske regjeringa har gått langt. Vi har gått foran og anerkjent Palestina. Vi bruker sterke ord, senest i FN i går – hvor vi gikk langt i å kalle det folkemord.
Mange kjenner nok på at man burde gå enda lenger.
Samtidig prøver vi å utrette noe som hjelper. Lønn til palestinsk offentlige ansatte. Humanitær hjelp
Å balansere på den tynne linja er det beste vi kan gjøre nå. Være så tøffe og tydelig som vi bare kan – samtidig som vi fortsatt er i posisjon til å nå palestinerne med hjelp og med støtte.
Og når bildene fra Gaza fyller oss med fortvilelse, og kanskje også resignasjon – la oss huske Samy sine ord. «ordene deres betyr noe» «solidariteten gir oss styrke». Når ordene og solidariteten er det vi har. La oss i alle fall bruke dét i fullt monn.
Urolige tider krever trygg styring
Verden har ikke vært mer ustabil og uforutsigbar siden 2. verdenskrig.
Og i urolige tider er det ekstra viktig med trygg styring.
Jeg vet ikke med dere, men jeg er veldig glad for at det var Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg som representerte Norge i det hvite hus i forrige uke, og ikke Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud.
Valgkamp
I den tida vi er inne i nå, så er det viktig hvem som representerer oss i verden, men dette valget handler om så mye mer enn det.
Vi står nå mellom en regjering ledet av Arbeiderpartiet – og en regjering ledet av Fremskrittspartiet.
Det blir en regjering med tyngdepunkt til høyre for Høyre, der Fremskrittspartiet vil bruke 34 milliarder kroner på å fjerne formuesskatten.
Det er altså like mye som det koster å drifte alle videregående skoler i landet.
Vi forstår at det går ikke an å gjøre et sånt grep, uten at det merkes.
I ei tid hvor folk kjenner på utrygghet, og mange strever med økononomien, så er det altså sterke krefter som trekker i retning av økte forskjeller. Som vil flytte makt fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne og gjøre arbeidshverdagen utrygg for mange. Som ikke bygge ut velferden fordi de prioriterer skattekutt til de som har mest fra før.
Vi har en bedre løsning.
Vårt svar er trygg økonomi for vanlige folk. Få ned renta og prisveksten, sørge for at folk får bedre råd.
Om du jobber i industrien, eller i det offentlige, om du er bonde eller pensjonist – det handler om det samme, du skal ha trygghet for at du kan betale regningene dine.
Skape flere arbeidsplasser, sørge for at flere kommer seg i arbeid.
Et tryggere arbeidsliv – ikke mer utrygt.
Vi må rydde MER i arbeidslivet, ikke mindre
Bygge velferdsstaten videre, ikke plukke den ned.
Gratis SFO og lavere barnehagepriser, viktig for økonomien til folk, men også for at alle skal kunne delta i fellesskapet.
Vi har økt barnetrygda – færre fattige barn!
Satsing på tannhelse, mye takket være SV.
Høyre mener mange kan betale tannlegeregningene sine selv. Ja, mange kan det, men mange kan det ikke.
Sykelønn – barnehagelærer utsetter seg for smitte, vs en som kan sitte på hjemmekontor
Det er mye som står på spill.
Og hvis vi er i tvil om hvem som vil tjene på at Frp og Høyresida kommer til makta, så kan vi se på hvem som nå hjelper dem for å komme dit. Høyrepartiene får drahjelp fra PR-byrås milliardærfinansierte annonsekampanjer og strategiske mediecaser, aggressive influensere og anonyme fenomener som Aksjon for borgerlig valgseier – en økonomisk bidragsyter til Frp.
Det kommer til å kreve mye av oss å stå imot dette. Men vi kan klare det.
Vi har det som sjøl danskekongen ikke kunne stå mot – krafta i en samla arbeiderbevegelse.
I tillegg til alle politiske grunner
Så må jeg nevne at vi nå, med Isak Busch, for første gang på mange, mange år kan få en fast møtende rørosing på Stortinget.
En solid representant for Røros, fjellregionen og Trøndelag.
Avslutning
1. mai er en dag hvor vi hedrer de kjempene vi står på skuldrene til.
De som sto opp mot urettferdighet. Som skjønte at solidaritet og fellesskap var helt avgjørende, selv om de hadde lite
De som turte å drømme om en annen verden
Nettopp det med drømmen skal vi holde fast ved i et tid hvor mange føler bekymring, håpløshet og resignasjon.
Det har aldri vært lett
Ikke for Spell-Ola som gikk til Danmark for å kreve si rettmessige betaling
Ikke for de som kjempa for 8-timersdagen
For de som sto opp mot fascismen i Spania, og etter hvert i resten av Europa og Norge
De som gjenreiste landet etter krigen
De som bygde velferdsstaten med alle ordningene vi nyter godt av i dag. Det kom ikke uten kamp.
Vi er ikke bevegelsen for de lette oppgavene, men for de tøffe kampene. Og i de tøffe kampene skal man aldri undervurdere krafta i fellesskap og samhold.
Nok en gang, gratulerer med dagen, og tusen takk for oppmerksomheten.
Det var stor oppslutning om årets første maitog på Røros. Mange deltok på markeringene. Dagen startet med gratis frokost på Bergstadens Hotel. Etter frokosten var det taler og bekransninger på Øvre Kirkegård. Talere her i år var Vegar Dahl og Tabita Berglund.
Markeringen på Nilsenhjørnet ble leder Astrid Reistad. Det hele startet med arbeidersanger ved Andreas Sandnes og appeller ved Ane Noer Korssjøen, Charlotte Elisabeth Hicks og Tore Evavold.
Etter appellene gikk Røros Janitsjarorkester i spissen for et folksomt demonstrasjonstog fra Nilsenhjørnet til Sangerhuset.
I sangerhuset var det Christian Elgåen som ledet arrangementet. Årets hovedtaler var Hanne Moe Bjørnbet. Hun er gruppeleder for Arbeiderpartiet på fylkestinget i Trøndelag. Stig-Arvid Leinum fra Rødt, og Jon Are Dal fra SV holdt dagens andre appeller i Sangerhuset.
Under årets første maiarrangement på Røros var hovedfokus på krigen i Ukraina og folkemordet som pågår på Gazastripen. Det var også lokale paroler i toget, som «Elektrifiser Rørosbanen», og «Styrk norsk matproduksjon».
Fremst i toget gikk Christer Tronsmed, Arne Drøyvollsmo og Røros Janitsjar.
Foto: Tore ØstbyHovedtaler Hanne Moe Bjørnbet
Foto: Tore ØstbyAstrid Reistad ledet arrangemnetet på Nilsenhjørnet.
Foto: Tore ØstbyAndreas Sandnes dri i gang allangefmentet på Nilsenhjørnet med arb eiders anger.
Foto: Tore ØstbyStig-Arvid Leinum på talerstolen i Sangerhuset
Foto: Tore Østby
Russen sørget for at ordfører Isak V. Busch fikk en bøtte med isvann tømt over seg, som resultat av et veddemål med et meget godt formål.
Ordfører i Røros, Isak V. Busch, varaordfører i Røros, Christian Elgaaen og ordfører i Holtålen, Jan Arild Sivertsgård sa ja til isbøtteutfordring for å bidra til inntekter til kreftforeningen. Avtalen var at de tre skulle få en isbøtte over seg om Russen ved Røros vgs klarte å samle inn 86.000,- kroner eller mer til kreftforeningen. Resultatet ble cirka 105 000 kr til Kreftforeningen, og isbøttedusj for de folkevalgte.
I dag startet Senterpartiet valgkampen med en rekke markeringer over hele landet. På Røros stilte Trøndelag Sp sin leder og 2. kandidat på stortingslisten til valget i 2025, Ole Herman Sveian på stand sammen med Gudbrand Rognes og Kristoffer Nepås Tamnes.
I det fine været var det ikke så mye folk ute i Kjerkgata i dag. Menneskene på Senterpartiets stand fikk dermed tid til å gjøre en handel med Jon Indset fra Lions Club, som også var ute for å treffe rørosinger i dag.
På programmet i dag står også feiring av Senterpartiets tredjekandidat i Sør-Trøndelag valgkrets, Guri Heggem, som har rundtallsbursdag i dag. I innslaget over kan man se en av gavene hun får i den forbindelsen.
Dette er Senterpartiets liste i Sør-Trøndelag valgkrets til stortingsvalget i høst.
Neste uke er det 1. mai, arbeiderbevegelsens dag. 1. mai på Røros arrangeres i fellesskap av LO Røros/Holtålen, Røros Ap og Røros SV. Om Yr treffer med sitt varsel, kan årets 1.maifeiring på Røros bli den varmeste så langt. Det er meldt 16 grader i skyggen.
Dagen starter med gratis frokost på Bergstadens Hotel. Dette ble godt tatt imot i fjor. Mange liker å starte 1. mai med felles frokost, og det å være i lag er viktig for oss. Videre blir det taler og bekransninger på Øvre Kirkegård. Talere her i år er Vegar Dahl og Tabita Berglund.
Senere på dagen blir det samling på Nilsenhjørnet med musikk og appeller, før det blir 1. mai-tog. Røros Janitsjarorkester spiller på Nilsenhjørnet og i toget.
Hovedarrangementet etter toget foregår i år i Sangerhuset. Hovedtaler er Hanne Moe Bjørnbet, gruppeleder for Arbeiderpartiet på fylkestinget i Trøndelag. I Sangerhuset blir det også appeller, allsang og servering.
Det internasjonale perspektivet er alltid viktig på 1. mai, og både krigen i Ukraina og situasjonen i Palestina vil naturlig være i fokus. 1. mai-komiteen oppfordrer alle til å støtte Norsk Folkehjelps 1. mai-aksjon, som i år handler om bevegelsene i verden som jobber for rettferdighet og demokrati.
Noen av de lokale parolene i år er «Full lønn ved sykdom», «Elektrifiser Rørosbanen», «Styrk norsk matproduksjon» og «Solidaritet med Ukraina».
– Vi håper mange vil delta på arrangementene. 1. mai er en viktig dag for å markere og løfte fram viktige saker for arbeidstakere. I år har dagen også en ekstra betydning på grunn av stortingsvalget i høst, der vi sammen jobber for en sterk venstreside. Alle er hjertelig velkomne til feiring av 1. mai, sier komiteleder for 1. mai-arrangementet på Røros, Christian Elgåen (SV) til Rørosnytt.
Planprogram for kommunedelplan for naturmangfold (KDP NM) har vært på høring og utlagt til offentlig ettersyn. Det reviderte planprogrammet blir nå lagt frem for politisk sluttbehandling. Planprogrammet legger føringer for utarbeidelse av KDP NM som har som hovedmålsetting å bidra til å stanse tapet av naturmangfold i Røros kommune.
Høringsfristen gikk ut 30 januar 2025, og det kom inn 6 merknader.
I planstrategien for 2024-2027 som ble vedtatt av kommunestyret 30.5.2024 er det vedtatt at Røros kommune skal utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold med vedtaksår 2026. Vi har søkt og fått tilsagn om midler fra Miljødirektoratet til arbeidet. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan med prosessregler etter plan- og bygningsloven og skal være vedtatt senest 31.3.2026.
Kommunestyret vedtok i møte 21.11.2024, sak 116/24, å sende forslag til planprogram for kommunedelplan naturmangfold ut på høring og utlegging til offentlig ettersyn, sammen med varsel om oppstart av planarbeid.
Planprogrammet ble sendt på offentlig høring 5.12.2024, med frist for innspill 30.01.2025. Planprogrammet ble lagt ut på kommunens hjemmeside, facebookside, i servicetorget. Høringen ble også annonsert i lokalavisen. Innen fristen kom det inn 6 uttalelser. Disse var fra Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune, Naturvernforbundet i Røros og Holtålen, Bane Nor, Mattilsynet og Sametinget.
Kommunestyret sa i kveld med 15 mot 12 stemmer nei til utbygging av nye hytter i Mattislia hytteområde i Djupsjølia. Det skjedde etter en intens debatt der motstridende konklusjon preget debatten. Det var også motstridende syn innad i Arbeiderpartiet.
Kjell Magnus Krog (H) og Mona Slettum (H) gikk inn for å støtte utbygging av hytteområdet i Mattislia. De la vekt på forutsigbarhet for utbyggere, og at området står som utbyggingsområde for hytter i arealplanen for området.
Hilde Danielsen (SV) reagerte sterkt på at konsultasjonsplikten til Sametinget ikke var overholdt. Hun gjorde klart at hun ville stemme nei til et nytt hyttefelt i Mattislia.
– Det er summen av all utbygging som truer reindrifta, sa Hilde Danielsen i kommunestyret.
Stein Petter Haugen(Uavhengig) argumentert også sterk mot å tillate ny hyttebygging. Han mener det er på tide å si nei til flere hyttefelt, og sa at kommende slekter ikke vil takke oss for at vi bygde ned naturområder med hytter. Per Arne Gjelsvik (V) sa i kommunestyret at utbygging her vil være skadelig for flere naturtyper, elgtrekking, fuglehekking og reindrifta.
Kristoffer Tamnes (Sp) støttet i likhet med Høyre utbygging av hytter i Mattislia, og han la vekt på at utbyggingen ville gitt positive ringvirkninger for Røros kommune. Han reagerte på at det blir sagt nei ved sluttbehandlingen, etter at utbygger har brukt mye penger på prosjektet.
Røros kommune mottok forslag til reguleringsplan for Mattislia hytteområde. Planforslaget er utarbeidet av Feste Nordøst AS på vegne av grunneier, Inge Aspaas. Saken ble lagt ut på offentlig høring og ettersyn den 13.09.2024, sak 24/647-14. Planen har ligget på offentlig høring frem til 04.11.2024.
Saken har mottatt totalt 13 innspill, hvorav åtte kommer fra private aktører, naboer og foreninger. Innspillene dreier seg i hovedsak om høyde og utnyttelse. Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2021, avsatt til fritidsbebyggelse.
Planforslaget er i tråd med overordnede planer, og legger til rette for utvidelse av et eksisterende område for fritidsbebyggelse. Dette er 2. gangs behandling, der utvalg for plansaker skal gjøre sin innstilling til kommunestyrets sluttvedtak. Kommunedirektøren mener at planforslaget samsvarer med kommunens overordnede planer, og anbefaler at planforslaget vedtas. Hun fikk støtte fra flertallet i Planutvalget, men den anbefalingen fulgte flertallet av politikerne i kommunestyret ikke.
305 kommuner får til sammen midler til å kjøpe inn utstyr for å gjøre skolen mer praktisk og variert. 157 197,- kroner er tildelt Røros kommune. Utstyret som kjøpes inn skal bidra til at elevene opplever mestring og læring.
Arkivfoto: Tore Østby
– Tilbakemeldingene er at dette er midler som treffer veldig bra, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Ifølge Kunnskapsdepartementet mangler lærere ofte utstyr eller arenaer til å kunne få til en mer praktisk læring i alle fag.
Utstyrspotten kan gå til å kjøpe inn utstyrspakker, inventar og apparater til for eksempel laboratorier, musikkrom, skolekjøkken og ulike verksteder, eller til fysisk aktivitet og tur- og friluftsaktiviteter.
Tilskuddet kan også gå til å ruste opp uteområdene slik at man kan ha uteskole, eller til å etablere en moderne medielab, et Newton-rom eller til skolehager.
– Skal elevene våre lære mer og bedre må de være motivert. Det gjør vi ved å legge til rette for at skolene kan ha mer praktisk og variert undervisning i alle fag, sier Nordtun.
Kreative prosjekter
Det er andre år på rad at regjeringen deler ut penger til en slik utstyrspott. I fjor fikk 328 kommuner tilskudd på 127 millioner kroner til dette.
I år deles 160 millioner kroner ut til kommunene i et øremerket tilskudd fordelt etter elevtall. Kommuner med rundt 1000 elever får i underkant av 500.000 kroner i tilskudd. De aller minste kommunene vil være garantert et minstebeløp på 10.000 kroner.
I søknaden til Utdanningsdirektoratet har kommunene beskrevet hvordan de ønsker å bruke tilskuddet.
Rælingen kommune i Akershus vil blant annet bruke midler på en skolehage slik at de kan dyrke egen mat som kan brukes i mat- og helsefaget. Skjervøy kommune i Troms ønsker nytt utstyr til skolebåten kommunen har. I Vinje i Telemark vil de gjøre om en tidligere prestegård til en opplæringsarena der elever kan komme flere ganger i året og få praktisk undervisning i alle fag.
– Jeg gleder meg til å se resultatene på skolene i tiden framover, sier Nordtun.
