Politikk

Høyre har tillit til, og tror på deg

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Mona Waldahl Slettum 

Høyres verdisyn bygger på at vi er ulike mennesker med ulike behov, men at alle skal ha lik mulighet til å lykkes i livet. Derfor er skole og utdanning viktig for Høyre.

Alle mennesker har et ønske om å kunne stå på egne ben, være uavhengige og leve egne liv på egne premisser. For Høyre er dette et grunnleggende politisk prinsipp og speiler vår tilnærming til velferdssamfunnet. Høyre ønsker en sterk, men begrenset statsmakt, som sikrer folk grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Utover det mener vi det er opp til den enkelte å best organisere sin hverdag. Like muligheter betyr ikke at resultatet blir likt for alle.

Venstresiden lover gratis SFO, gratis barnehage, gratis tannhelsetjenester for visse aldersgrupper osv. . Men ikke alle innbyggeren i Norge har behov for disse tjenestene. Hva med de som ikke har barn, hva med de eldre?

For oss er skattelette også velferd. Da får den enkelte bruke pengene på det de har behov for.

Høyre har tillit til , og tro på at hver enkelt av oss best kan disponere de midler man har til rådighet, ikke staten. 

Tilsvarende ønsker vi å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, slik at man kan få den behandling man har behov for der man ønsker, uten å stå i offentlig helsekø. Samarbeid mellom det offentlige og private aktører, som har kapasitet, må være til det beste for pasienten. Det er vanskelig å skjønne noe annet.

Skatt har mange sider, men vi har ønsket å sette fokus på den forskjellbehandling som gjelder skatt på formue for norske kontra utenlandske eiere, hvor norske eiere skattlegges, men ikke utenlandske. I tillegg risikerer man å betale formuesskatt, selv om bedriften ikke tjener penger. Derfor mener vi at formuesskatt på det som kalles arbeidene kapital, må vekk.

Oljeutvinningen vil på et aller annet tidspunkt ta slutt, og da må vi ha en industri som er konkurransedyktig og innovativ. Velferdsstaten ønsker vi å videreføre til kommende generasjoner. Det er ikke slik at skattelegging og bruk av oljepenger i det uendelige vil kunne finansiere velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Derfor må vi ha et skatteregime som gjør at også investorer og grundere forblir i Norge.

Til de som hevder at Høyre kun tenker på de som er «rikest»,  har vi et skatteløfte som sier at ingen med årsinntekt under kr 150.00,- skal betale skatt.

Jo lengre ut på venstresida vi kommer i politikken, jo større lovnader gis, uten å tenke på finansiering og at vi må skape noe for å ha noe å fordele. Alt kan ikke tas fra de som betegnes som de «rikeste». De flykter landet.

Høyre er opptatt av at vi må skape før vi kan dele; så før vi kan høste. Verdier skapes i bedrifter, av eiere og de som arbeider i bedriften. Derfor må vi ha en næringsvennlig og konkurransedyktig skattepolitikk, som bidrar til å sikre velferden for oss alle. Det finnes ikke noe økonomisk system som har løftet flere ut av fattigdom raskere enn markedsøkonomien. 

Skal vi få mere til fordeling må verdiene skapes før de blir brukt.

Hvordan finansierer Høyre sine lovnader:

  • Vi mener at skattekutt vil gi vekst og større inntekter til staten
  • Vi vil effektivisere offentlig sektor
  • Vi vil være mer restriktive på å gi statlige subsidier
  • Vi vil ha mer målrettede velferdsordninger

Uansett må du stemme ved årets valg. Det skylder du deg  selv og dine medborgere. Oppsluttingen i valg styrker demokratiet, som i verdenssammenheng er på vikende front. Din stemme teller. Selv om du og vi, ikke får gjennomslag i alle saker fordi vi må samarbeide, er du med på å sette en retning for samfunnsutviklingen. Du stemmer på politikk og verdigrunnlag, ikke på personer.

En stemme til Høyre, er en stemme for at hver og en av oss skal kunne ta egne selvstendige valg.

Røros Høyre

Kjell Magnus Krog 

Mona Waldahl Slettum 

Mulig vending for kirkelånet

av

Etter valget kommer nye koster inn på Stortinget. Det er mange på Røros som håper dette skal åpne nye muligheter for at staten tar kirkelånet, kanskje særlig siden den ene kosten heter Isak V. Busch. Om det blir slik gjenstår å se.

I 2024 etablerte Regjeringen et fond fo restaurering av kirkebygg på 10 milliarder kroner. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg. I denne sammenhengen blir 72 millioner i Bergstadens Ziir ikke så mye. Riksantikvar Hanna Geiran har liten tro på at fondet vil ta gamle regninger.

(Saken fortsetter under TV-vinduet)

Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby

Hanna Geiran uttaler seg om saken ut fra retningslinjene som er satt for fondet til kirkebygg. I politikken er det slik at alle vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet. Det er fullt mulig å endre reglene, eller gjøre et unntak for Bergstadens Ziir.

Om Regjeringen foreslår at finansieringen av restaureringen Bergstadens Ziir gjennom en regelendring, eller at det gjøres et unntak, så henger saken på støtte fra andre partier. Alle toppolitikerne i alle partier som Rørosnytt har intervjuet siden 2013, har vært tydelig på at Bergstadens Ziir er et nasjonalmonument og et statlig ansvar. Den siste som uttalte seg om dette var SVs leder Kjersti Bergstø. SV har vært Arbeiderpartiets viktigste støtteparti de siste budsjettforhandlingene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)

Kjersti Bergstø intervjuet av Tore Østby.

Kirkelånet har i årene som er gått kostet mye for Røros kommune. Det er store renteutgifter knyttet til lånet. Dette lånet er en del av kommunes samlede langsiktige gjeld. Det er betalt avdrag i flere år, men den samlede gjelden er fortsatt 72 millioner kroner høyere enn den ville vært om Staten hadde tatt sitt ansvar slik det ble lovet.

– «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken, som sto ferdig i 1784, bærer navnet med rette der den troner majestetisk over trehusene. Riksantikvaren regner kirken som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den er en av landets største med sine 1 600 sitteplasser, skriver Norsk Kulturarv.

Historien om kirkelånet startet i mai 2004. Tårnet i Røros kirke skulle restaureres. Det ble satt opp et 30 meter høyt stillas ved tårnet. Det er første gangen på 220 år at det er et stillas utenpå kirken og over 40 år siden sist det ble gjennomført et stort restaureringsarbeid på Bergstaden Ziir. Dette ble blant annet markert ved at Nea Radio hadde direktesending ved Engelen Gabriel, der artikkelforfatteren var programleder.

Det var stor utsikt fra tårnet, men ingen så da kostnadene som var på vei. I forbindelse med arbeidet på kirken ble det gjennomført en undersøkelse, som avdekket at Bergstadens Ziir hadde omfattende råteskader i gulvet. Riksantikvaren gikk inn med 300 000 kroner til undersøkelser av byggets tilstand. Samme år og året før ble det brukt 2,3 millioner i statlige midler til restaurering av vinduene i kirken. Det var etablert praksis at restaurering av nasjonalmonumentet Bergstadens Ziir var et statlig ansvar. Det var en viktig grunn til at lokalpolitikerne sa ja til å ta opp lånet staten skulle betale renter og avdrag på. Ingen så for seg at Staten skulle gå fra dette ansvaret, selv om det i 2004, kom signaler om at Riksantikvaren og Staten ville fraskrive seg dette ansvaret. Da sa Riksantikvaren at Røros kommune må være forberedt på å ta et større ansvar for kirkebygget framover: 

– Røros kommune må jobbe meget seriøst på andre områder for å skaffe finansiering, sa Harald Ibenholt som var sjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon til Arbeidets Rett 29. September 2004.

Undersøkelsene som ble gjort, avslørte store råteskader i bærende konstruksjon. De nederste bjelkene var råtnet bort, og deler av kirken, blant annet kongelosjen, hang i overbygget. Det ble etter hvert mer og mer klart at det hastet veldig å redde Bergstadens Ziir fra kollaps.

Høsten 2008 ble Bergstadens Ziir stengt for omfattende restaurering. Arbeidet pågikk i 2 år og i desember 2010 ble kirken gjenåpnet. Da hadde redningsaksjonen kostet 72 millioner kroner.

I august 2007 var daværende Kirke- og kulturminister Trond Giske på Røros, og i kirken fortalte han media, og folk som var i kirken at  Bergstaden får 72 millioner kroner til restaurering av Røros kirke. Pengene er et lån og staten betaler rentene. Dermed er kirken, som lenge har vært i forfall, sikret full rehabilitering, sier kirke- og kulturminister Trond Giske.

Trond Giske Foto: Tore Østby

I tillegg gikk Miljøverndepartementet i 2008 inn med 3 millioner kroner til det første låneavdraget på tre millioner kroner for kommunen.

– Hvordan tilbakebetalingen deretter skal foregå må vi bli enige om, men det er viktig at arbeidet med kirka starter så fort som mulig, sier Giske.

Kommunestyret i Røros hastebehandlet saken, og sa ja til å ta opp et lån på 72 millioner kroner. De trodde da at dette var et proforma lån, og at staten skulle ta både renter og avdrag. Det viste seg å ikke slå til. Etter hvert ble både renter og avdrag Røros kommunes ansvar, og det har kommunen bare tidvis vært i stand til å bære.

Nå har Staten en ny mulighet til å gjøre det som alle er enige om er det rette i denne saken.

Røros 21. august 2025. Foto: Tove Østby

Vil kjempe for snøscooterløype i Røros

av

Uavhengig kommunestyrerepresentant Stein Petter Haugen varsler omkamp om snøscooterløype i Røros. I flere år har det vært arbeidet for en slik løype. Det er utarbeidet forslag til trasé, og det er innhentet tillatelser fra grunneiere. Nå vil Stein Petter Haugen ha de andre politikerne i kommunestyret med seg på å gi grønt lys til prosjektet.

Stein Petter Haugen

Tre av nabokommunene til Røros har etablert scooterløyper for fornøyelseskjøring. Det er Tydal, Holtålen og Härjedalen. I alle de tre kommunene er det stor aktivitet i løypene. Deler av reiselivet mener det er store muligheter med et løypetilbud på Røros.

Det har også vært stort engasjement mot snøscooterløyper på Røros. Det har kommet reaksjoner fra reindriftsnæringen, skifolk og miljøvernorganisasjoner. Det har også vært sagt i debatten at en snøscooterløype kan svekke statusen som verdensarv. De som har engasjert seg for snøscooterløype sier den vil bli lagt slik at den ikke påvirker verdensarvstatusen

Vedtak om nedleggelse

av

Formannskapet vedtok i sitt møte i går, at Glåmos skole skal legges ned fra første januar 2026. Nedleggelsen har sammenheng med den økonomiske situasjonen. Det er imidlertid kraftig nedgang i elevtallet som gjør at Glåmos skole vedtas nedlagt nå, og at det skjer midt i et skoleår.

Elevtallet ved Glåmos skole har det siste halvåret blitt redusert svært mye. Fra august 2025 er det 10 elever totalt.

Formannskapet har vedtatt å legge saken om skolestruktur i Røros kommune ut på høring i seks uker, fra 22.08.2025 til 03.10.2025. Dermed er det duket for ny kamp for å redde skolen i Glåmos. Glåmossamfunnet har flere ganger tidligere mobilisert, og fått med seg politikerne på å la skolen leve.

I vedtaket fra Formannskapet heter det at kommunedirektøren bes sørge for gode og involverende prosesser for å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø.

Bruker ministerbesøk bevisst

av

8. september er det stortingsvalg i Norge, og da blir det avgjort om Isak V Busch (Ap) blir stortingsrepresentant. I valgkampen har sentrale politikere funnet veien til Røros.

Onsdag var energiminister Terje Aasland på Røros for å gi Isak V Busch drahjelp i valgkampen. Dette gir også Isak V Busch, som fortsatt er på jobb som ordfører, gode muligheter til å fremme saker som er viktige for Røros.

Energiminister på besøk ga også ordføreren en gylden mulighet.

Isak V Busch bruker mulighetene som byr seg, til å fremme Rørossaker i valgkampen.

Nytt ministerbesøk på Røros

av

Energiminister Terje Aasland er på Røros for å gi Isak V Busch drahjelp i valgkampen. I forbindelse med dette har Isak V Busch hatt samtaler med ministeren om strømsituasjonen på Røros, med svak linjekapasitet. Elektrifisering av Rørosbanen og Ren Røros sine utbyggingsplaner har også vært tema.

Terje Aasland om inn i regjeringen i mars 2022. Han har sittet på Stortinget som representant fra Telemark siden 2005. Aasland har bakgrunn som energimontør og tillitsvalgt i fagbevegelsen. Fra 1982 til 1994 var han lærling og senere energimontør ved Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap.

På Røros fikk han et møte med både folk og historie.

Terje Aasland intervjuet av Tore Østby

Reagerer på nye kutt

av

Varaordfører Christian Elgaaen reagerer på nye kutt i kollektivtilbudet på Røros.

– Jeg ser med overraskelse at AtB nå gjør flere endringer i bestillingstransporten i Røros kommune enn vi var forespeilet. Tidene er kuttet, som vi prøvde å stoppe før sommeren. Men nå ser vi at områdene i Røros som er tilgjengelige for bestillingstransport er kraftig redusert. Dette er virkelig ikke greit. Blant annet er Brekken, Aursunden og Rugldalen nå helt ute av tilbudet, ifølge kartet, sier Christian Elgaaen.

Det er ikke bare rutetilbudet det er varslet endringer for.

I Røros har vi de siste årene fått et godt og populært tilbud om bestillingstransport, brukt til og fra både jobb og fritidsaktiviteter. Nå ser vi dessverre en gradvis reduksjon. Det liker jeg svært dårlig, sier Christian Elgaaen.

Det kan fortsatt være en mulighet for at endringene blir stoppet. En ekstrabevilgning fra staten kan være løsningen, og fylkespolitikerne sitter med nøkkelen.

– Jeg vet fylkesutvalget i Trøndelag til uka skal behandle bruken av nye bevilgninger, som Stortinget har gitt til samferdsel. Da har de muligheten til å reversere kuttene AtB har gjort. 

Fellesskolen må være felles

av

Av Isak V Busch

Alle barn skal ha like muligheter – uavhengig av hvor de bor, hvem foreldrene er, eller hva slags bakgrunn de har. Det gjør noe med et samfunn når direktørsønnen deler pult med datteren til industriarbeideren. En sterk, offentlig fellesskole bygger samhold, forståelse og tillit. Det er en av de viktigste investeringene vi gjør for framtida.

Arbeiderpartiet vil styrke denne fellesskolen. Vi vil ha mindre skjermbruk og bedre tilgang på fysiske bøker. Mer praktisk læring og mer aktive skoledager – fordi barna våre trenger det, og lærerne våre ber om det. 

Høyres svar på skolens utfordringer er blant annet å gjøre skoledagen enda lengre. Som pappa til en 2.-klassing vet jeg at skoledagen allerede er lang nok for mange av de minste. Det de trenger er mer tid til å være barn – til lek, aktivitet og praktisk læring. En skolestarter i høst vil gå to år lengre på skolen enn jeg selv gjorde, og resultatene har ikke blitt bedre av det. Da er det feil medisin å gjøre mer av det som beviselig ikke har fungert.

FRPs forslag om nivådeling i fag kan i praksis bli en A- og B-skole. Barn er ikke dumme – de merker det godt hvis de stadig plasseres på det lavere nivået. Hva gjør det med selvbildet til en 8-åring som strever med matte, men kanskje er en racer til å snekre? Slike løsninger risikerer å forsterke utenforskap og svekke troen på egne evner.

Dette rimer dårlig med FRPs bekymring for ungdomskriminalitet og rekruttering til dårlige miljøer. Det er nettopp de sårbare ungdommene – de som strever med både skole og selvbilde – som er lettest å trekke inn i feil miljøer. En god fellesskole er vårt viktigste verktøy for å forebygge utenforskap.

Jeg har selv hatt gleden av å stå i klasserom på alle trinn – fra 1. klasse til VG3. Lærerne jeg har vært kollega med brenner for jobben sin, og gjør hver dag sitt beste for å løfte elevene sine. Det disse lærerne trenger, er ikke flere politiske pekefingre. De trenger tillit. Hvor mange av oss har sterke meninger om hvordan en kirurg skal operere, eller hvordan en bilmekaniker skal gjøre jobben sin? Det er på tide at vi lar lærerne få være lærere.

Det beste vi kan gjøre for skolen er å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati. Gi lærerne støtteapparatet de trenger, og la dem bruke tiden sin på det de faktisk kan og som betyr mest: undervisning, relasjoner og faglig utvikling.

Vi trenger en skole som bygger mennesker – ikke bare karakterer. En skole der alle barn får muligheten til å lykkes, uansett utgangspunkt. En skole der fellesskapet står sterkt, og der ingen blir stående alene.

Isak V Busch, 3. kandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag. 

Klar for regjeringsmakt

av

Partileder Kjersti Bergstø vil ha SV inn i regjering. Etter valget for fire år siden trakk SV seg fra forhandlingene tidlig i prosessen. Det gjorde hun i intervju med Rørosnytt etter en omvisning i Bergstadens Ziir i dag.

SV møtte sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sonderingsmøte på Hurdalsjøen hotell. 29. september forlot SV forhandlingene og sjekket ut av hotellet. I intervju med Rørosnytt i dag er Kjersti Bergstø klokkeklar på at nå vil SV inn i Regjering.

Kirsti Bergstø intervjuet av Tore Østby

For fire år siden dannet Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjering. 30. januar i år kunngjorde Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum at Senterpartiet trakk seg ut av regjeringen. Konflikten med Arbeiderpartiet rundt EU-direktiver lå til grunn for avgjørelsen. Etter det ble det bestemt at Arbeiderpartiet skulle regjere alene frem til valget. Hvert år i perioden har SV fått gjennomslag for mange av sine saker både i de ordinære statsbudsjettene og i revidert statsbudsjett.

Nå er det jevnt mellom de to blokkene i norsk politikk, og det er usikkert om det blir et rødgrønt flertall denne gangen. Om det skulle bli det, er SV og Kirsti Bergstø klar til å forhandle om regjeringssamarbeid.

Stemme nr 32 er avlagt

av

Årets stortingsvalg er første mulighet for mange til å stemme. Andre har lang erfaring i nettopp det. Eystein Ryen har avlagt forhåndsstemme til stortingsvalget i Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. Han har nå avlagt sin stemme i 30 valg og to folkeavstemninger.

Eystein tilhører en stor årgang og en stor velgergruppe. Krigen av over og glede og optimisme rådde. Rett etter krigen kom en historisk babyboom. Nå nærmer de første etterkrigsbarna seg 80 år. Eystein ble født litt før den store bølgen.

Eystein Ryen har vært sentral i dansemiljøet på Røros. Høydepunktet i dansekarrieren sier han er en tur med folkedanslaget til Bagdad.

Han har sett statsministere og ordførere komme og gå. Nå er han blant dem som allerede har avlagt sin stemme til Stortingsvalget 2025.

Eystein Ryen intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.