Politikk

Dagens kommunestyremøte er i gang, og det er ventet at møtet vil bli preget av kommunens svært vanskelige økonomi. Til møtet er det mange forfall, og mange vararepresentanter møter. Da møtet startet var 26 representanter på plass, og møtet er vedtaksført. I ett fulltallig kommunestyremøte sitter 27 representanter.

Reidun Roland startet møtet med å kritisere sen innkallelse.

Med en så omfattende saksliste trenger vi mer enn fire dager på å sette seg inn i sakene. Det skal gjøres mange viktige vedtak i dagens møte, sa Reidun Roland i kommunestyret.

– Innkallingen er i tråd med regelverket som gjelder i kommunen. Ordfører Isak V. Busch uttrykte forståelse for innspillet på Roland, og sa at det vil bli sett på om det er mulig å sende ut de mest omfattende sakene litt tidligere.

Nå er møtet i gang, med en presentasjon av Optimus AS, ved daglig leder Kristin Fredheim.

Under kan du lese saklisten for dagens møte.

Den økonomiske situasjonen i Røros kommune tilspisser seg. Torsdag skal kommunestyret ta stilling til om kommunens driftskreditt skal økes til 60 millioner kroner. Kommunen har i dag en driftskreditt på 30 millioner kroner. En del av bildet er at Røros kommune har brukt mange millioner kroner, som er låneopptak til prosjekter som ikke er gjennomført, til drift. Reelt sett mangler Røros kommune 140 millioner kroner på å være i balanse på likviditet. Dette går fram i sakspapirene som følger forslaget om å utvide driftskreditten:

«Både positive premieavvik pensjon og merforbruk belaster kommunens likviditet. Ved utgangen av 2023 var akkumulert merforbruk i underkant av 40 millioner kroner, og akkumulert premieavvik ca 100 millioner kroner. Dette betyr at vi “mangler” 140 millioner kroner i likviditet, mens driftskreditt per dato er på kun 30 millioner kroner. Grunnen til at dette ikke har gitt oss betalingsproblemer i 2023, er at det i 2023 ble vedtatt og lånefinansiert store investeringer. Mange av disse kostnadene ble ikke realisert i 2023, men blir flyttet til 2024. Dette har ført til at de ubrukte lånemidlene har fungert som en likviditetsreserve gjennom 2023. Denne reserven finnes ikke lengre, og når investeringene nå gjennomføres, er driftslikviditeten på et kritisk lavt nivå. I prinsippet er det behov for å styrke likviditeten med de manglende 140 millioner kronene, men dette er et behov som vil dukke opp over noe tid, så det kortsiktige behovet er lavere. For å sikre at kommunen er betalingsdyktig i de kommende månedene, bes det i denne tertialrapporten om at kommunedirektøren får fullmakt til å øke driftskreditt med 30 millioner kroner, til totalt 60 millioner kroner.«

Det kan se ut som Røros kommune har havnet nærmest bunnløs gjeld. Dette er resultatet av politiske vedtak som er gjort over år, og de fleste av dem er i tråd med administrasjonens innstilling. Statens praksis med såkalt 90% finansiering er også en del av bildet. Kommunene har fått stadig flere oppgaver, og som regel følger det ikke med nok penger. Det er lagt inn et effektiviseringskrav hele veien, uten at det er skissert hvordan denne effektiviseringen skal foregå. Nå er en rekke norske kommuner kommet i et økonomisk uføre, og ROBEK står foran en stor medlemsøkning. 

Det har skjedd samtidig som staten har bygd opp et enormt oljefond, der verdien nå utgjør 3 millioner kroner til hver, om dette vonde ble delt på innbyggerne. Tilbakeholdenheten på å bruke oljepenger har vært begrunnet med frykt for inflasjon. Overforbruket i kommunene har allerede skjedd, og bidraget til inflasjon som følge av det, har allerede skjedd. 

Torsdag kommer kommunestyret i Røros til å vedta en rekke tiltak. De kommer ikke til å strekke til. En stadig større andel av kommunebudsjettet går til å betale renter, og rentene på driftskreditt er de høyeste. Her er innstillingen fra Formannskapet:

1. Kommunestyret tar tertialrapporten til orientering og støtter kommunaldirektørens skisserte tiltak som ligger bak den fremlagte rapporten som viser et prognostisert merforbruk på 16, 3 millioner kroner.
2. Kommunestyret støtter kommunedirektøren sin vurdering av at de skisserte tiltakene for ytterligere innsparing som medfører omfattende reduksjon av tjenester i kommunen må vurderes politisk før de eventuelt kan vedtas og settes i verk. Merforbruket må dermed inntil dette er gjort, dekkes inn gjennom andre tiltak og reduksjoner.
3. Kommunestyret ber kommunedirektøren sørge for at ansettelser og anskaffelser i hele driftsorganisasjonen ut året begrenses til det som er nødvendig for å sikre drift for ytterligere å redusere merforbruket ut over de tiltakene som allerede er beskrevet i tertialrapporten.

a. For ansettelser

1. Kommunedirektøren skal vurdere behov for nyansettelser i hvertenkelt tilfelle.
2. Eksisterende kapasitet og kompetanse skal brukes på en mest mulig fleksibel og hensiktsmessig måte og disponering av denne skal alltid vurderes før nyansettelser godkjennes.
3. i forbindelse med månedlig rapportering av lønnskostnader til formannskapet skal kommunedirektøren også informere om nytilsettinger som er unngått i perioden på grunn av punktene nevnt over.

4. Fra og med 2. tertials rapport skal kommunedirektøren rapportere månedlig til Formannskapet på følgende:
   1. Lønnskostnader i hele organisasjonen, fordelt per virksomhet.
   2. Kjøp av vikartjenester i virksomhetsområdet helse og omsorg, fordelt per virksomhet.
5. Kommunestyret ber kommunedirektøren gjøre nødvendige tilsettinger for oppfyllelse av krav i Opplæringsloven på alle skoler i Røros kommune.
6. Kommunestyret ser den alvorlige økonomiske situasjonen kommunen står i, og vil aktivt bidra til at budsjettmål for året i størst mulig grad blir nådd.
7. Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å sikre en økning av kommunens driftskreditt med 30 millioner kroner. Ny kredittramme vil da bli 60 millioner kroner. Kommunedirektøren bes gjøre nødvendige tiltak for å sikre at det til enhver tid finnes tilstrekkelig likviditet tilgjengelig for å sikre at kommunen kan oppfylle sine økonomiske forpliktelser.
8. investeringsprosjekter som ble vedtatt for 2023 men som ved utgangen av året var ubenyttet flyttes til investeringsbudsjett for 2024. Samlet utgjør denne bevilgningen kroner 130 405 493 inklusive mva. Flyttingen av tiltakene skal ikke medføre endringer i kommunens låneopptak.

Følgende forslag til nye poster i investeringsbudsjettet for 2024 vedtas. Kommunedirektøren gis fullmakt til å oppta nytt investeringslån på totalt kroner 5 030 000,- for å dekke netto investeringskostnader. Låneopptaket skal gjøres i henhold til kommunens finansreglement.

I løpet av helga ble en ny undergang bygd på Glåmos, som gjør slutt på et stort sikkerhetshull, og som også betyr et nytt stort hull i kommunens pengelommer. Før denne undergangen ble laget, var fire husstander og 22 hytter i en uholdbar situasjon på brannsikkerhet. 

Den gamle undergangen på stedet var for smal til at brannbiler kunne komme igjennom. En overgang finnes litt lengre nord, men det er ikke fremført vei til denne overgangen. Ved en brann ovenfor toglinjen, før den nye undergangen kom, ville ikke brannbiler kunne komme fram. Slik har det vært i mange år, og bare flaks har hindret en brannskandale i dette området.

Når dette ble løst med en undergang, har det gått fort i svingene. Bane NOR hadde et ansvar som jernbaneeier, og kommunen hadde et ansvar fordi det er tillatt bygging i området uten at tilgang for brannbiler var på plass. Samtaler mellom Røros kommune og Bane NOR endte med enighet om å dele regninga.

I framsyn for 2023 ligger fem millioner til undergangen inne. Det året skjedde det ingenting, og i tilsvarende plan for 2024 ligger det ikke inne penger til prosjektet. Dermed kommer finansieringen opp i kommunestyret i forbindelse med fremlegging av årets første tertialrapport. Kommunestyret kommer trolig til å vedta å videreføre budsjett punktet fra 2023 i sitt møte 20. juni, 10 dager før kommunen skrives inn på ROBEK-lista. Statsforvalteren ville trolig godkjent et slikt vedtak også etter at kommunen kommer på ROBEK, siden dette lå inne i budsjettet for 2023.

Hvor mye dette vil koste Røros kommune er ikke kjent enda. Det er antydet en kostnadsramme på 10 millioner kroner, og da blir regninga til kommunen fem millioner kroner. Det er antydet at kostnaden blir noe høyere, uten at det er tallfestet noe sted. Sakspapirene til møtet 20. juni, er ikke lagt ut enda.

I denne saken er det også utredet en annen løsning. Det er at det bygges vei i overkant av jernbanelinja fram til Glåmos stasjon og tre andre traseer. I følge utredningen ville et av veialternativene kostet om lag 3,1 millioner kroner.

I kveld kommer kommunestyret på Røros til å gjøre et vedtak, som betyr mye for Glåmos. Enten får Glåmos skole leve videre, eller så er det slutt når elevene får sommerferie om noen dager. Skolen, som det forrige kommunestyret fredet til 2027, kan bli vedtatt nedlagt av det nye kommunestyret i kveld.

I saken blir det enda mer tydelig at administrasjonen i Røros kommune har et sterkt ønske om å legge ned Glåmos skole. Dette går tydelig fram av kommunedirektørens utredning i denne runden, og utredninger gjennomført i tidligere perioder. Dette er kommunedirektørens innstilling i kveld:

1. Glåmos skole legges ned fra august 2024
2. Elevene ved Glåmos skole overflyttes til Røros skole, der det bygges en trygg, positiv
   og felles skolekultur. Administrasjon, ansatte, FAU og foreldre/foresatte må bidra til
   bygging av felles skolekultur
3. Kommunedirektøren påser at overgangen blir så bra som mulig for alle elever.
4. Videre bruk av Glåmos skole tas inn som en del av den årlige gjennomgangen av
   eiendomsporteføljen, i likhet med andre eiendommer som vurderes.

Punkt 2 og 3 er i realiteten ikke vedtakspunkter, men innsalg av nedleggelse. Kommunedirektøren har i kraft av sin stilling ansvar for en trygg og positiv skolekultur. Det er ikke noe som kommer som en følge av nedleggelse av Glåmos skole. Nedleggelsen skyldes ikke at Glåmos skole mangler en trygg og positiv skolestruktur.

Bakgrunnen for ønsket om å legge ned Glåmos skole er todelt. Det ene er en tro på at samling av ressursene vil styrke Røros skole. Det andre er en sterk tro på at nedleggelsen vil bedre kommuneøkonomien.

Det finnes imidlertid ikke belegg for å si at skoler automatisk blir bedre av at de blir større. Det er heller ikke klart at den økonomiske effekten av skolenedleggelse i Glåmos blir positiv for Røros kommune. Dette er ikke fullstendig utredet. Hvis ressursene fra Glåmos skole overføres til Røros skole, vil det ikke bli noen spareeffekt. Hvis lærere sies opp, blir det ingen skolefaglig styrking, men flere elever i klassene.

En svært avgjørende faktor for kommuneøkonomi med dagens inntektssystem, er antall skolebarn. Mange skolebarn gir store overføringer fra staten. Få skolebarn fører kommunene inn i et økonomisk uføre. I løpet av kort tid kan Røros kommune ha gjort to store grep, som slår negativt ut for kommuneøkonomien. Unntaket for boplikt ved arv, gjør det umulig for mange småbarnsfamilier å få seg bolig i sentrum, og nedleggelse av Glåmos skole kan føre til at småbarnsfamilier ikke vil bo der. Det kan bli krevende for kommuneøkonomien å leve av gode ambassadører.

Stig Arvid Leinum (Rødt) etterlyser en klar holdning til sosial dumping fra Røros kommune. Første april tok det danske flyselskapet DAT over flyruta mellom Røros og Oslo. I mars ble det kjent at DATer under etterforskning for sosial dumping. STig Arvid Leinum fremmer en interpellasjon om dette i kveldens kommunesyremøte:

– Vi har igjennom media blitt kjent med at flyselskapet DAT bedriver sosial dumping ved å
benytte seg av ansatte i selskap som er registrerte på Malta og Kypros. Dette er i strid med de nasjonale reglene og Luftfartstilsynet har slått fast at dette er i strid med
norsk lov.

Likevel pågår dette fortsatt. LO-klubbene på Aker Solutions vedtok 19.04.24 boikott av DATs
flyruter Stord-Oslo, Florø-Oslo og Røros-Oslo inntil ulovlig forhold opphører.
Røros kommune har klare bestemmelser om seriøsitet og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet i sitt innkjøpsreglement datert nov. 2020 (Punkt 2.5).

Rødt Røros er kjent med at DAT har overlevert dokumentasjon til Luftfarttilsynet, og at det
pågår en sak hos dem. Alikevel er det 2 måneder siden saken ble først kjent, og i all den tid
foreligger det ingen informasjon om endring av DAT’s praksis.

Etter Rødt Røros sitt syn kan ikke Røros Kommune kjøpe tjenester hos DAT og samtidig ivareta
kommunens egne bestemmelser.

Vi har følgende spørsmål til ordførerer:

• Er ordfører enig i at DAT sin behanding av ansatte er akseptabel?
• Hvilke kommunale virkemiddel kan benyttes ovenfor DAT for å følge innkjøpsreglementet?
• Hvilke tiltak mener ordførerer kan iverksettes for å få slutt på DAT sin sosiale dumping?