I dag, 16. februar er Røros Gym 3 år. Dagen er blitt markert med konkurranser, kake og smaksprøver. På jubileumsdagen fikk treningssenteret besøk av proff-utøver i bodyfitness/figure og gründeren av Vitality and Health, Mette Ulseth.????
Mette var coach for Elin Brandsfjell da hun tok NM-gull i fjor. Mette er imponert over treningssenteret som Elin har bygd opp på Røros.
Elin Brandsfjell og Røros Gym feiret med kake på treningssenteret i dag. Foto: Tove Østby
– Det viser jo litt den målrettetheten som Elin har, og som jeg ble kjent med under konkurransene. Når hun først setter seg et mål så går hun all in. Det har hun ikke bare gjort når hun skal på scenen, men med senteret også. Hun bestemmer seg og så fullfører hun. Jeg er veldig imponert, sier Mette Ulseth.
Mette synes det var spennende å komme på besøk til Røros Gym på 3-årsdagen.
https://vimeo.com/317684491
Bodyfitness/figure er en idrett som man kan drive med i mange år. Mette er snart 36 år gammel. Hun ble Europamester i Spania i 2013.
– Man blir aldri for gammel. Jeg ser at de beste er rundt 40 år. Det var faktisk en som sto på scenen her i Norge som var 70 år i fjor. Jeg tenker dette blir en livsstil. Men selvfølgelig er det andre prioriteringer som ofte kan kommer etterhvert. Det krever jo mye. Man må gå all inn og synes det er gøy. Det er bare å kjøre på, det er ikke noe aldersgrense. Man blir jo egentlig bedre og bedre jo eldre man blir. Det tar tid å bygge opp kropp og det er ikke gjort over natten, det krever dedikasjon og tålmodighet over flere år, sier Mette.
Hun legger til at når man har fått en bra ramme så krever det litt å holde den vedlike, og en ytterligere fremgang utover det så må man ta ett steg enda høyere opp enn det den vanlige mannen i gata gjør. Det blir tyngre og tyngre med årene, og muskelmassen går nedover så man må jobbe for å holde seg der.
For ordens skyld: Daglig leder i Røros Gym, Morten Homnes er salgskonsulent i Rørosnytt.
I dag fyller Remakjeden 40 år. På Rema Røros markeres det med kakefest med høye kaker. Kjøpmann Nils Martin Tidemann står selv for serveringen.
https://vimeo.com/317446878
REMA 1000 er en norsk franchisekjede med dagligvareforretninger som inngår i Reitangruppen. Den første butikken ble startet av forretningsmannen Odd Reitan i samarbeid med hans far Ole Reitan den 15. februar, 1979 på Bromstad i Trondheim.
Røros Flyservice og Rørosregionen Næringshage skal se på mulighetene for å utvikle flere tjenester knyttet til testing av autonome fly, også kalt droner. Prosjektet er delvis finansiert med midler fra InterReg. Målet er å avklare om det er mulig å etablere et luftrom som kan brukes som testarena i området/aksen Røros – Østersund.
– Dette er spennende, kjøretøyene må ta av og lande en plass, og dette har vi tenkt å ta oss av, sier daglig leder i RørosFlyservice Arve Engen.
Fra venstre: Frode Bakos, Bjørn Klevahaugen, Arve Engen, Hans Petter Kvikne og Gudbrand Rognes.
Et luftrom med mye ledig plass En mulighetsstudie gjennomført i 2017 og tidligere rapporter peker på at det er behov for slike områder. Luftrommet styres og administreres av Luftfartsverket og driftes av Avinor. Men på bakken må «noen» sørge for at de som vil bruke luftrommet klarer å benytte seg av det. Dette vil Røros Flyservice se nærmere på i dette forprosjektet. De siste årene har utviklingen innen elektrisk drevne fly og autonome fly blitt løftet høyt opp på dagsorden og en rekke både store og mindre produsenter som jobber med utvikling er høyaktuelle brukere av et slikt testområde. I dag foregår slik testing i tilknytning til produsentenes nærområde, men det er grunn til å tro at jo nærmere en kommer et ferdig produkt desto større er behov for å teste dette i så reelle omgivelser som mulig. Aktiviteten i luftrom rundt de større flyplassene er ofte preget av stor trafikk, men områdene mellom Trøndelag og Jämtland har en svært begrenset bruk.
Kan skape økt aktivitet i området Både Røros og Østersund har flyplasser med god infrastruktur og begge ønsker økt aktivitet av flere virksomheter rundt flyplassene. Samtidig må en også hensynta aktivitet som finnes i området fra før. I grensefjellene mellom Røros og Østersund er det samtidig flere vernede områder, nasjonalparker. Reindrift er en stor næring i området og det er også utstrakt turist- og friluftslivsvirksomhet.
– Forprosjektet skal også inneholde en risikovurdering av dette og det er avgjørende at aktivitetene som kan være aktuelle ikke forstyrrer verken reindrifta eller annen næringsvirksomhet, sier prosjektleder Hans Petter Kvikne i Rørosregionen Næringshage.
Mange samarbeidspartnere Et InterRegprosjekt skal ha samarbeidspartnere både i Sverige og i Norge. På Røros har Røros Flyservice, Røros Lufthavn, Rørosregionen Næringshage og Røros kommune gjennomført det første samarbeidsmøtet og blitt enige om de første arbeidsoppgavene. Trondheim kommune er med som partner og på svensk side er det Swedavia Østersund, Østersunds Kommun og flere foretak tilknyttet flyplassen i Østersund med i forprosjektet.
Våningshuset bortpå Moa skal rives og settes opp igjen som øvingsprosjekt for utdanning av håndverkere. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom venneforeningen Bortpå Moa, Rørosmuseet og Røros kommune. Boligen skal i ettertid ikke brukes som bolig, og det skal heller ikke innlegges vann- og avløp der.
Røros kommune mottok søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven i oktober i fjor. Loven åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen det gisdispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal også være klart større enn ulempene. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden.
Søknaden er innvilget, og Røros kommune legger vekt på at det vil det være samfunnsnyttig å utdanne snekkere som kan istandsette/gjenoppføre andre historiske bygninger. Ut fra en planfaglig arealmessig vurdering av tiltaket i forhold til konsekvensene tilknyttet dispensasjonssøknaden, vurderer kommunen ulempene klart mindre enn fordelene ved en gitt dispensasjon.
Nord for Brekken sentrum, ligger gården Moen. Gården er fra 1860-tallet. I den 34 kvm store stuen på gården ble det i løpet av to genrasjoner født 18 barn. I dag står gården tom, sist det bodde folk der var i 1984. Gården er et lite museum, det meste i stuen står slik som det ble forlatt på 1980-tallet. Brødsmulene lå på kjøkkenbenken.
Foto: Aage Aas
Moen ble bygd av Mathias Fastesen Lien og Olava Olsdatter Sandnes. Mathias var kromgruvearbeider ved Feragen. Mathias og Olava fikk tre barn, Randi, Ole og Berit. Familien bodde på Moa i rundt 20 år.
– Familien hadde 20 innholdsrike år på Moa, sier Anders Sakrisvoll til Rørosnytt.
Sønnen Ole tok over gården rundt 1890. Han var gift med Ragnhild Ingebrigtsdatter Stuedal, og bodde der med familien frem til 1910. Ole og Ragnhild fikk 13 barn, 3 av dem døde av bl.a. tuberkolose. På denne tiden bodde det 10 – 12 personer i den lille stuen. Og i det 13 kvm store fjøset var det 1-2 kyr og kanskje en sau. På gården var det en 7 mål stor innmark som ga mat til dyra.
Ole var en flink snekker, og han var smedlærer på skolen. Det hendte at Ole hadde høvelbenken i stuen, og Ragnhild hadde en vevstol som hun brukte til å lage stoff som ble brukt til klær.
Historien forteller at det alltid var rent og ordentlig i hjemmet til Ole og Ragnhild. Og at folk alltid var velkommen på besøk. Men i 1910 skjønte de at det var ingen fremtid for en så stor familie på Moen, og de fikk forpakning hos en gård i Stugudal. Huset på Moen ble stående tomt fra 1910 til 1918, da kom det en ny familie til dit.
Etter at familien Lien flyttet ble plassen overdratt til Per Nilsgård, som solgte den videre til Ane Margrethe Moen og Anders A. Stenvoll. Anders bodde her frem til 1980-tallet. Ane Margrethe og Anders fikk sju barn.
– Ane Margrethe var enestående til å holde huset i orden, sier Anders. Han legger til at familien hadde lite, men hadde nok til å ha det godt.
Anders var dagarbeider- og handelsmann. Han solgte et produkt, og det var parafin. Han var også fangst, fiske og jaktmann. Anders arbeidet også som veivokter, men han ønsket ikke gå etter klokken. Kona døde i 1972, og Anders døde i 1983.
Foto: Tove Østby
Gården er som et lite museum med minner om livet som ble levd der. Det meste står slik som det gjorde før Anders døde i 1983. I løpet av sin tid på Moa gjorde Anders noen moderniseringer, han fikk bl.a. lagt inn strøm og vedkomfyren ble skiftet ut med en elektrisk. Utenfor stuen var det en hage med rabarbra, potetåker, sukkererter. Rabarbraen vokser fortsatt opp om sommeren.
Nå er det Røros Museums- og historielag som eier Moen. Og det er etablert en venneforening som heter «Bortpå Moa – en venneforening, som jobber med prosjektet. Venneforeningen ønsker å ta vare på gårdsanlegget og bevare det mest mulig slik som det var mens det bodde folk der. Fjøset ble i fjor sommer satt opp igjen slik det var når de siste beboere forlot stedet. Nå er det stuen som skal restaureres, mest trolig av Uthusprosjektet. Det er tatt prøver og laget en repport om hva som må gjøres med huset. Venneforeningen jobber med å skaffe penger til egenandelen, noe har de og noe skal skaffes.
I 2011 ble det satt i gang et arbeid for å bevare bortpå Moa slik det står i dag. Formålet med å ta vare på plassen er å skape et levende sted for formidling av «mangesysleri» og nøysomhet. Gjennom nøysomhet og mangeartede arbeidsoppgaver greide de som bodde på plassen å skaffe seg nok utkomme til et godt liv. Elever ved Brekken skole har allerede vært på besøk på Moa, bl.a. på en slåttdag i høst.
Kilder: Tilstands- og tiltaksrapport fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret. Og intervju med Anders Sakrisvoll og Aage Aas.
Året russ kastet (nesten) alle hemninger, og ble belønnet med full sal og full jubel under premieren på årets russerevy i kveld. De fremmøtte fikk se en tettpakket forestilling, med stor spennvidde og en rekke gode skuespillerprestasjoner.
Revyen bærer tittelen Opprusning med den røde armé. Inspirasjon er hentet fra blant annet NATO-øvelsen Trident junkture og politiske begivenheter i inn og utland. Det manglet heller ikke på gode lærerparodier. Rørosnytts redaktør storkoste seg sammen med en fullsatt Falkbergetsal i kveld. Det er to muligheter til for de som ikke var der i kveld. De to siste forestillingene går i morgen kveld (fredag) og lørdag. Her er en bitte liten smakebit til inspirasjon:
Regjeringen har i dag gitt klarsignal for å starte mineralutvinning av kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. Det styrker mulighetene for ny gruvedrift også på våre trakter. Arbeidet er i gang, med å sette i gang gruvedrift i Hessjøfeltet.
Hessjøfeltet ligger i Hessdalen, sørvest i Holtålen kommune, på grensen til kommunene Os og Røros. Feltet ble påvist på 1970-tallet og utvinningsrettighetene disponeres av Hessjøgruva AS. Hessjøgruva AS, er et selskap heleid av Holtålen kommune, som jobber for å realisere verdiene i kobber- og sinkprosjekt Hessjøfeltet.
– Dagens vedtak styrker mulighetene for utvikling og nye arbeidsplasser i regionen, noe vi sårt trenger, sier Ordfører i Holtålen, Jan Håvard Refsethås. – Vår samarbeidsavtale med britiske NAML sikrer tilgang på geologisk kompetanse og andre finansieringskilder enn hva vi selv kan klare. Arbeidet med å etablere mineralutvinning er langsiktig og tidkrevende arbeid, sier styreleder Gudbrand Rognes i Hessjøgruva AS.
Det blir verdenspremierer på nye sanger fra Astrid Holøyen og Are Hembre, i Røros-kirka like etter at Rørosmartnan har hatt sin åpning nå på tirsdag. I konserten er Trond Hustad kapellmester for orkesteret, og Røros sangforening ledes av sin dirigent Lindsay Winfield-Chislett.
Astrid Holøyen
Astrid Holøyen (tidligere Sugaren) opptrer sammen med det nye sangstjerneskuddet Are Hembre fra Trondheim. Hembre har høstet fantastiske kritikker for sin store, varme stemme og opplever stor suksess til tross for sin unge alder.
Hembre vil presentere sangen, ‘Lullaby’ for aller første gang under tirsdagens konsert. Astrid Holøien fremfører også en helt fersk låt, ‘Forget me not’ og vil, i tillegg, synge ny-utsluppet, ‘Song of a lonely lullaby’, live for første gang.
Kapellmester Trond Hustad.
Begge artistene vil opptre både alene og sammen med Røros Sangforening og deres dirigent, Lindsay Winfield-Chislett. Trond Hustad, som i flere år var kapellmester på Elden, har også denne rollen under konserten. I orkesteret spiller Fredrik Nøss Høyem og Jonas Østbyhaug.
– De to guttas ferdigheter på gitarene er av høy kvalitet, sier Torfinn Rohde, leder i sangforeningen. Fra programmet ellers trekke Rohde fram Ola Bremnes «Grågåsa», Erik Byes «Vår beste dag» med Astrid som solist og Sinatra-låten «My Way» med Are i solistrollen.
– Koret, med solist Inge Breen vil også framføre «I surrender all». Konserten vil vare en time, og blir en stemningsfull start på Rørosmartnan 2019, sier Torfinn Rohde.
Det er februar – og det nærmer seg det tradisjonsrike Rørosmartnan på Røros. Det betyr at flere steder er folk på vei mot Røros, med hest og vogn eller slede – de såkalte «lasskjørerne». Trafikanter bør derfor være klar over at man kan treffe på lengre hestefølger langs veiene – her er noen tips til bilister som treffer på hest i trafikken.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender, Norges Rytterforbund
Lørdag 9. februar la medlemmene fra Hedmarken Lasskjørerforening ut på sin tur, med Atlungstad Brenneri som startsted. Målet lasskjørerne er Rørosmartnan 19.-23. februar, og fra Hedmarken vil seks-åtte ekvipasjer være på tur. Andre lag som er eller skal snart ut på tur er blant andre Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Dalarna Femund Forkörarförening, Fron lasskjørarlag, Föreningen Forbonden Klövsjö og Trøndelag kjørelag. Ulykker kan skje Rørosmartnan er målet for flere hestefølger, med startpunkter ulike steder i landet – og også i Sverige. I Sverige skjedde det i desember fjor en alvorlig ulykke med et lasskjørerfølge på vei til et julemarked. To personer, deriblant en kusk, samt en hest omkom i ulykken. Kunnskap om at slike hestefølger er ute på veiene – og hvordan man som bilist skal opptre er derfor svært viktig. Når man er bilist Som bilist er det viktig å være klar over at hester er fluktdyr og kan reagere svært fort. Hester kan bli stresset av kjøretøy, om de er små eller store. Det kan også være ting langs veien hesten kan skvette for – en plastpose, en fugl, en mørk flekk i veibanen. Når man som bilist ser hester langs veien, bør man tenke på dem som om de var en elg – med andre ord senke farten og kjøre forsiktig. En kollisjon mellom hest og bil kan både føre stor skade for alle involverte. Ser man en hest langs veien, så senk farten i god tid. Bråbremsing kan føre til at hesten skvetter. Ved passering, må man holde god avstand, minst to meter. Kjør sakte og rolig forbi. Anbefalt hastighet ved passering av hest er 25 km/t. Øk deretter farten forsiktig etter at du har passert. En brå aksellerasjon her kan medføre at hesten blir urolig – og det kan innebære en risiko dersom andre biler er på vei inn i det samme trafikkbildet. Lag minst mulig lyd i nærheten av hestene. Brå, høye lyder kan skremme hesten – bruk ikke bilhornet. Tenk også på at dersom du har en henger på bilen, kan lyder fra denne skremme hesten – dette er ikke lyder hester ellers er så vant til fra biler. Luftbremser på tyngre kjøretøy er også med på å hisse opp en hest unødvendig. Hester har et sterkt flokkinstinkt, blir en hest skremt og løper ut, er det stor sjanse for at flere vil følge med. Vis hensyn når du møter hest i trafikken og vil du lese mer om temaet er det mulig på nettsiden hestitrafikken.no
Forkjørerne beveger seg delvis langs trafikkert vei på vei til Rørosmartnan. Foto: Berit Morstad.
Stasjonsbygningen har en dårligere brannsikkerhet enn minimumskravene, og nå setter eieren av huset, Bane Nor eieindom, inn tiltak. Det skal installeres heldekkende automatisk sprinkleranlegg. Branncelleskiller i bygget skal utbedres, og det skal gjøres en utbedring på branncelleskillerdør- og vindusfelt. Ingen av tiltakene berører eksteriøret til stasjonen.
Det er firmaet Firesafe As, som har utarbeidet en brannteknisk tilstandsanalyse av bygningen, og foreslått tiltak for å bedre situasjonen.
Stasjonsbygningen er regulert til bevaring og ligger innfor Reguleringsplan for Tufta/ Nilsenhjørnet/ stasjonsområde. I reguleringsplanen står det blant annet at Røros stasjon og godshuset har arkitektonisk verdi, og skal bevares. Ved utbedring og tilbygg skal bebyggelsens karakter, eksteriør og materialbruk bevares.
Byantikvaren har vært på befaring i bygningen sammen med Bane Nor og Firesafe as og gjennomgått forslagene til brannsikringstiltak. Etter Byantikvarens vurdering er det tatt hensyn verneverdiene i bygningen ved utarbeidelse av forslag til tiltak. Byantikvaren vil derfor ikke motsette seg at det blir gitt tillatelse til de omsøkte tiltakene.
Oskar IIs vagspråk var «Broderfolkenes vel». Unionsoppløsningen var hans livs store nederlag, men han fikk åpne Røros stasjon i sin regjeringstid.
Kongevognen var en av de første vognene som rullet inn på Røros stasjon, da den sto ferdig i 1877. Kong Oskar den II av Sverige og Norge sto for den høytidelige åpningen. Dette skjedde mens unionen levde i beste velgående, sju år før innføringen av parlamentarismen, og ga selvstendighetstoget driv.
Slik så det ut da Røros stasjon hadde ankomsthall. Foto: Iver Olsen/Rørosmuseet
Helt frem til 1944, da tyskerne hadde bygd jernbane gjennom sentrum, lå stasjonen ved enden av en to km lang sidelinje fra Statene holdeplass. Sporene etter denne holdeplassen ble borte under rullebanen da flyplassen ble til. De 67 første årene rygget toget sørfra inn fra Statene. Den gang var det tak over jernbanelinjene i stasjonsområdet. I endene var det porter, som ble lukket slik at passasjerene kunne gå på og av toget i ly for vær og vind.
Røros Arbeiderparti har i kveld gjennomført sitt nominasjonsmøte før kommunevalget i høst. Det er mange nye navn på lista i forhold til for fire år siden, og bare seks av dem er renominert. Lista inneholder både arbeiderpartipolitikere som gjør comeback og politikere som har skiftet parti.
Arbeiderpartiet kumulerer fire personer, og tar dermed fullt grep om hvem som skal i Formannskapet. Ordførerkandidat er Isak V. Busch, og varaordførerkandidat er Hilde Fjorden. De andre kummulerte er John Anders Kokkvoll og Liv Hanne Tønset.
Arbeiderpartiet fikk inn 11 av 27 representanter i kommunestyret og 3 av de sju formannskapsrepresentantene ved valget i 2015. Her er kandidatene Arbeiderpartiet stiller med denne gangen:
