+ Nei til fradeling av driftsenhet

I formannskapet i dag ble det nei på søknaden om deling av driftsenheten med matrikkelenheter gbnr.132/189 (Billehaugen), 132/190 (Baalivolden) og ½ ideell andel av 132/368 (Mølnarvollen) beliggende i Hitterdalen.

Formålet med fradelingen er at Mølnarvollen skal komme på Elfrid Foss` eierhånd i tråd med tingrettens dom, herunder at eiendommen skal få en bruksstruktur som gjør det mulig
å utnytte arealressursene til landbruksformål samt muliggjøre bosetting.

Elfrid Foss er født i 1927, og mener tatt alderen i betraktning, at det ikke vil være aktuelt å
påbegynne noen form for drift på Mølnarvollen. Planen er derfor at hennes barnebarn,
Einar Kristian Foss, skal overta eiendommen og bosette seg der. Han har et ønske om å
drive gården og har lagt planer for aktiv landbruksdrift. I den forbindelse vises det til en
driftsplan (datert 13.01.2020) som vurderer potensialet og tjenligheten for drift av
eiendommen.

Ikke realistiske planer

Planene som søker hadde for den fradelte enheten virket ikke realistisk ut fra vurderingene til landbrukssjef i kommunen Berit Bugten Østbyhaug.

– Planen for bruket etter fradelingen er veldig teoretisk. Tilliten er veldig svekket til at dette er en realistisk plan som lar seg gjennomføre. Det er ikke landbruksfaglig grunnlag for å kunne drive etter fradelingen slik vi ser det, sa Østbyhaug.

Innstillingen til saken fikk støtte fra de fleste av poltikerne i formannskapet i dag.

– Så lenge det ikke foreligger realisme i planene så har jeg ikke noe problem å støtte innstillingen. Jeg ser jo at husene kan ikke tas i bruk slik de foreligger nå. Deling av slike eiendommer bør ikke skje, sa Guri Heggem (Sp).

Hvis fradlingen ble gjennomført ville begge eiendommene komme under odelsgrensen og da ville man kunne få to fritidseiendommer i stedet for et aktivt bruk. Siden det ikke er pålagt boplikt ved overdragelse av eiendom i nær slekt. Dette aspektet veide tungt for formannskapet.

– Jeg har stor sympati med alle synspunkt som er fremmet i formannskapet her i dag. Man risikerer å slakte et bruk og kan ende opp med to fritidseiendommer i kommunen i stedet, sa ordfører Isak Busch 

Figur 1: Nibios gårdskart for hele driftsenheten med markslag som viser brukets matrikkelenheter med arealgrunnlag og
markslag for dyrkamark og produktiv skog. Gult og oransje viser dyrkamark. Grønt viser produktiv skog. Rød skravur viser
dyrkbar mark.

Innstilling:
Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 12 avslår Røros kommune søknad som gjelder deling av driftsenhet, der ½ ideell andel av gbnr. 132/368 (Mølnarvollen) søkes fradelt fradriftsenheten med driftssenter GID 132/189.

Begrunnelse ligger i hensynet til vern av arealressursene og muligheter for landbruksdrift nå og i fremtiden. Omsøkt fradeling vil ikke medføre en drifts- og miljømessig gunstig løsning og vil ytterligere svekke dagens bruk/tilstand og bosettingshensynet i området.

Sameiepartene oppfordres til å rydde opp i eierforholdet med hensyn til vern av brukets arealressurser og den eier- og bruksstruktur som er mest gagnlig for forvaltning av fast
eiendom.

Innstillingen ble vedtatt mot en stemme som tilhørte Rob Veldhuis (H). Han mener at kommunen bør være positiv til slike initiativ.

– Bosetting og utvikling i slike type områder er viktig. Kommunens omdømme er viktig også. Er vi en ja eller nei kommune. Man bør være positiv til noen som vil gjøre noe, sa Veldhuis.

+ Klage avvist og sendt til Statsforvalteren

I planutvalgsmøtet i dag ble klagen på dispensasjonen fra byggegrensa til Hålelva for et tilbygg i Osloveien 40 avvist og sendt til Statsforvalteren for en endelig avgjørelse.

Saken gjelder klage på avslag om dispensasjon fra regulert byggegrense mot Håelva for oppføring av tilbygg. Tilbygget har vært et fast innslag i planutvalgsmøter de siste årene og det er den femte gangen (!) man har saken oppe til behandling.

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen sa at tiltakshaver hadde muligheten til å bygge et tilbygg som ville blitt godkjent, men av ulike årsaker ikke hadde grepet muligheten.

– Tiltakshaver er gitt et mulighetsrom men har ikke tatt det mulighetsrommet i denne saken, sa Øyen.

NVE og Statsforvalter uenig

Problemet for tiltakshaver i denne saken er at NVE har varlset at de vil påklage et vedtak der byggegrensen mot Håelva blir brutt. Statsforvalteren i Trøndelag har også signalisert og rådgitt kommunen til å avslå klagen.

– Det går prinsipp i disse sakene. Regional myndighet overkjører lokal myndighet. Statsforvalteren har gitt faglig råd om å avslå dispensasjon og NVE er hard på grensa til elva og mener fortsatt at det kan gi presedens, sa Guri Heggem i sin oppsummering av saken.

– Håpet at det vi vedtok tidligere i saken ble stående, men vi må følge innstillingen selv om det ikke er det vi ønsker i saken, sa ordfører Isak Busch.

Administrasjonen ga delvis avslag på søknad om dispensasjon den 16.10.2019. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver ved brev mottatt den 06.11.2019. Utvalget for plansaker tok klagen til følge, og gav dispensasjon på vilkår den 16.04.2020.

Vedtaket av 16.04.2020 ble påklaget av NVE ved brev datert den 20.05.2020. Kommunen tok ikke klagen til følge, og oversendte saken til Fylkesmannen for endelig behandling. Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak av 16.04.2020.          

Klagen fra tiltakshaver mottatt den 06.11.2019, kom derfor til behandling i utvalget for plansaker på nytt.

Her vil Bygger´n Røros sette opp tilbygg. Illustrasjon: Skjembilde fra sakspapirene.

Kommunedirektørens innstilling:
Det foreligger ikke nye momenter i saken som tilsier en endring av vedtaket. Klage tas ikke
til følge, og vedtak av 16.10.2019 opprettholdes. Saken oversendes Statsforvalteren for
endelig avgjørelse.

Rob Veldhuis (H) stemte mot innstillingen av prinsipp. Resten av planutvalgets medlemmer stemte for.

– Jeg er klar over utfordringene og føringene i regelverket, men jeg ut fra prinsipp stemte i mot avslag til dispensasjon. Det er tuftet på at jeg tidligere har uttalt meg om at man bør kunne få inn skjønn i slike typer saker, og ikke være ‘paragrafrytter’. Alle som kjenner og har sett området burde forstå at innsigelsene holder ikke vann, selv om sektormyndighetene har ‘loven’ på sin side og der bør det med skjønnet komme inn, mener jeg, sa Veldhuis.

Saken blir dermed oversendt Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

+ Klart for Beserkdager

I morgen, torsdag 22. april starter ett av Røros Handelsstand sine årlige arrangement, Beserkdagene. Årets Beserk er ganske likt slik det har vært tidligere år. Det kjøres et salgsarrangement der det er forskjellige tilbud i butikkene.

Beserk går over tre dager, torsdag, fredag og lørdag. Leder for Røros Handelsstand forteller at de har vært litt i tvil om de skulle gjennomføre eller ikke gjennomføre i vår, på grunn av koronasitasjonen.

– Vi har stått litt på vent. Men vi har rett og slett fått kjørt oss så mye gjennom hele denne koronaperioden med restriksjoner. Hele handelstanden har vært utrolig dyktig på å gjøre tiltak, slik at vi fant ut at vi har ganske god kontroll. Alle har ansvar for sin egen butikk. Hvor mange som får lov til å være inne i lokalet til enhver tid. Det har vi nå gjennomført i lang, lang tid og tror at det skal gå bra i helga også, sier Rikke.

Under Beserk kan man finne gode tilbud tredje dagen også, men ofte er tilbudene bestemt på forhånd, og det er de varene som butikken har. For eksempel har Frost tilbud og en viss mengde utvalg.

– Da er det første mann til mølla rett og slett. Og så er det slik alltid i sentrum her, at lørdagen det er da det er travlest. Så også koronamessig så anbefaler vi folk å komme tidlig. Ta seg en tur på torsdag, det er både smart i forhold til smittevern og for sin egen del dersom du vil kapre de beste tilbudene for deg selv, sier handelstandslederen.

Rikke oppfordrer folk til å holde avstand selv om det er tilbud, og følge smittrevernsrådene.

+ Tilbyr omlegg av dekk og felg

RS Servicesenter utvider virksomheten med å kunne tilby omlegg av dekk og felg. De har fått inn en ny maskin som gir dem denne muligheten og den kompletterer de eksisterende tjenestene de leverer sier daglig leder Morten Homnes.

–  Med denne maskinen kan vi ta av den gamle slitte gummien og legge på ny gummi på eksisterende felger og avbalansere etterpå. Vi får en del forespørsler etter dekk når vi driver bilverksted og vi ser jo at det kommer inn en del bilder med slitte dekk også, og da er det greit for oss å kunne tilby den tjenesten, sier Homnes til Rørosnytt.

RS Servicesenter har en avtale med Norgesdekk som gjør at de kan skaffe kvalitetsdekk til konkurransedyktige priser. De kombinerer omlegging av dekk og felg med dekkhotell slik at de lagrer både sommer- og vinterdekk alt etter sesongen. Homnes sier at kundene deres i stor grad etterspør denne tjenesten.

– Vi leverer en del tjenester som de andre bilverkstedene ikke har med montering av solfilm og folie pluss tuningservicen vår. Det gjør at våre en kunder er ikke helt lik en gjennomsnittlig verkstedkunde, og de etterspør omlegging av dekk og felg. Vi har hatt en god del etterspørsel etter dekk nå og denne maskinen gjør at vi kan gjøre mer på egenhånd og ikke være avhengige av andre for å gi kundene våre det tilbudet og de tjenestene som de ønsker, forteller Homnes. 

+ Åpner hotellet 1. juni

Hotelldirektør Terje Lysholm på Røros Hotell tror på en fin sommer for reiselivsnæringen på Røros, og har planlagt å åpne hotellet sitt den første juni.

– Vi har satt første juni som utgangspunkt for å åpne hotellet igjen. Dette skjer med forbehold om at regjeringens plan for gjenåpning ikke blir endret. Ut fra slik det var i fjor sommer kan det virke som aktiviteten kommer til å ta seg opp igjen i starten av juni, sier Lysholm til Rørosnytt. 

Da de nye restriksjonene ble lagt fram 23. mars, stengte Røros hotell bad og velværeavdeling og lekeland dagen etter. Etter palmehelgen blir hele hotellet stengt. Håpet om ei god påske etter stor pågang fra påsketurister ble knust av reisebegrensningene som ble innført. 

Kan bli en god sommer

Lysholm er imidlertid optimist og sier at det ser ut som sommeren i år kan bli lik den som var i fjor, med mange norske turister på ferie i eget land. 

– Det fungerte bra for oss på Røros i fjor sommer. Selv om det var rolig noen dager i juni så tok det seg bra opp ganske raskt. Det ser ut til at det er lagt opp til mye reising nasjonalt i år også. Jeg har tro på at de reisende setter Røros på kartet også i år og at vi får en fin sommer for reiselivsnæringen, sier Lysholm.

Fra å ha vært spådd til å bli en helsvart sommer landet reiselivsnæringen på Røros på føttene i juni, og til tider svømte de under en hektisk juli i fjor sommer. Totalt landet man på over 50 000 gjestedøgn. Vi får håpe på en lik turiststrøm i år også.

+ Tilbygg opp til behandling for femte gang

Utvalg for plansaker skal på torsdag behandle klagen fra Bygger´n Røros på avslag fra dispensasjon fra byggegrensen mot Håelva, for et tilbygg i Osloveien 40.

Saken gjelder klage på avslag om dispensasjon fra regulert byggegrense mot Håelva for oppføring av tilbygg. Tilbygget har vært et fast innslag i planutvalgsmøter de siste årene og det er den femte gangen (!) man har saken oppe til behandling.

Den omsøkte utvidelsen kommer som følge av at Bergstaden Trelast AS har tatt over butikken til Røros Flis AS (Varmefag) i Tollef Bredals vei 7 og ønsker å samlokalisere dette i Osloveien 40.

Administrasjonen ga delvis avslag på søknad om dispensasjon den 16.10.2019. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver ved brev mottatt den 06.11.2019. Utvalget for plansaker tok klagen til følge, og gav dispensasjon på vilkår den 16.04.2020.

Vedtaket av 16.04.2020 ble påklaget av NVE ved brev datert den 20.05.2020. Kommunen tok ikke klagen til følge, og oversendte saken til Fylkesmannen for endelig behandling. Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak av 16.04.2020.               

Klagen fra tiltakshaver mottatt den 06.11.2019, må derfor behandles av utvalget for plansaker på nytt.

Ny dokumentasjon

I følge sakspapirene det sendt inn tilleggsdokumentasjon til saken den 4. mars. Det er sendt inn:

  • en «løs plan for omlegging» av det offentlige VA-anlegget( “den løse planen” det henvises til er utformet av kommunen selv, ikke tiltakshaver.  Jour. anmerkning)
  • flere forslag til alternativ plassering av tilbygget
  • forslag til avbøtende tiltak

– Det ene forslaget til alternativ plassering av tilbygget (alternativ 2) er ikke avhengig av dispensasjon. Det er videre tilstrekkelig muligheter for parkering på eiendommen uten innenfor byggegrensen, og uten at det er nødvendig å legge om offentlig ledningsnett. I brev av 29.03.2021 opplyser søker at det ikke er ønskelig at kommunen behandler alternativ plassering, sier saksbehandler Benjamin Hicks i papirene til møtet.    

Kommunedirektørens konklusjon

– Som konklusjon, og under henvisning til det ovenstående, anbefaler kommunedirektøren å opprettholde vedtaket av 16.10.2019. Kommunedirektøren kan ikke se at det foreligger nye momenter i saken som tilsier en endring av vedtaket. Klagen har derfor ikke ført frem. Saken oversendes Statsforvalteren for endelig avgjørelse, heter det i konklusjonen i sakspapirene.

Hvis planutvalget godtar klagen fra tiltakshaver så har NVE signalisert at de kommer til å påklage vedtaket. De er redd for at saken kan skape presedens.

(Merknad: Vi har blitt opplyst om at tilbygget til Vianor ble satt opp orginalt i 1994 og at de bare etterisolerte bygget med ny panel og isolasjon i vinter. Dermed bortfalt deler av argumentasjonen i denne artikkelen og det som står her nå er en ny versjon. )

+ Klær står Ida Marie sitt hjerte nær

Ida Marie Lee-Sinagra er daglig leder hos Grønt skifte – Røros i Kjerkagata. Hun kommer opprinnelig fra Sarpsborg, men hun har ikke bodd der på lenge. Ida Marie har blant annet bodd på Røros, i Australia, Kenya og Tyskland. Hun startet i jobben hos Grønt skifte – Røros like over nyttår.

Se videoportrett med Ida Marie Lee-Sinagra:

https://vimeo.com/538612775

+ Skjebnetid for Rørosbanen

De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.

Green cargo kjører noen ganger tømmer på Solørbanen og Rørosbanen. Foto: Tove Østby

Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.

Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.

Green cargo får med seg noen pinner. Foto: Tove Østby

Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.

  • Tog 413 Røros-Trondheim S med avgang kl. 07:02 er innstilt lørdager
  • Tog 417 Røros-Trondheim S med avgang kl. 16:30 er innstilt lørdager
  • Tog 418 Trondheim S-Røros med avgang kl. 20:43 er innstilt søndager

Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.

Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.

Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.

En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….

https://vimeo.com/538280323
Et godstog får med seg en del varer. Video: Tore Østby

+ Smitte hos grensependler bekreftet

Grensependeleren som testet positivt i en hurtigtest på grensen 15. april, testet også positivt i påfølgende PCR-test analysert i laboratorium. På grunn av smitteutviklingen i Sverige ble rutinene for testing på Vauldalen skjerpet inn av kommunesadministrasjonen og krisestaben. i Røros kommune.

En grensependler testet positivt rett etter at kommunen skjerpet testregimet etter et møte i krisestaben. Alle arbeidstakere i det aktuelle firmaet ble satt i karantene. Nå testes alle pendlere med hurtigtest på vei inn til Røros hver morgen. Positive tester følges opp med PCR-test som analyseres i laboratorium, men tiltak settes inn umiddelbart etter positiv hurtigtest.

Det er ingen ting som tyder på at dette smittetilfeller har ført til noen smittespredning til Røros.

+ Gjennomslag for utvidet rett til barnehage

Høyres gruppeleder Rob Veldhuis har akkurat nå fått med seg et enstemmig Trøndelag Høyre på en resolusjon om å utvide retten til barnehageplass. Behandlingen i Fylkesårsmøtet startet med at Rob Veldhuis innledet om resolusjonsforslaget med overskriften Barnehageplass til alle, og når de trenger det. Bakgrunnen for forslaget er at retten til barnehageplass er knyttet til et gitt tidspunkt i løpet av året. Dermed vil barna som kommer med i køen etter den datoen risikere å måtte vente et helt år på plass. Overføringene fra Staten er knyttet til antallet som får denne rettigheten.

Noen kommuner, og blant dem Røros, har gitt en utvidet rettighet, og disse kommunene må da punge ut for de som kommer til mellom opptakstidspunktene selv. Dette var uten tvil fylkesårsmøtet dyreste resolusjon, og på forhånd var det ventet debatt om forslaget. Debatt ble det, men alle som tok ordet kom med varm støtte til Rob Veldhuis og Røros Høyre, og forslaget ble enstemmig vedtatt.