Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Vi sikrer en flyvedyktig luftfart i hele landet

av

leserinnlegg av Knut Arild Hareide:

Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte. 

Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.

Vi har blant annet:

  • innført fritak for en rekke avgifter,
  • sørget for statlige kjøp for å sikre et minimumstilbud,
  • gitt merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT-ordningen),
  • støttet Avinor
  • støttet ikke-statlige flyplasser
  • og gitt inntil 6 milliarder kroner i statlige lånegarantier.

Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.

Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.

Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.

Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.

Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf)

+ Samarbeider med Fadi

av

Edel Design i Bergmannsgata samarbeider med Fadis skredderverksted i «Det grønne huset» i Kjerkata. Edel Design har fått sydd sin første skinnbukse hos Fadi. Ideen om skinnbuksa har ligget i idé-mappa til Edel Design lenge, og i høst ble det altså en realitet. Fadi har skinnsøm-maskin i verkstedet sitt.

– Det er så flott at Røros har fått sin egen skredder og skomaker igjen! Og det er veldig artig å samarbeide med dyktige folk, sier gründer og daglig leder for Edel Design, Edel Urstad.

Edel Urstad. Foto: Edel Design AS
Edel Design samarbeider med Fadis skredderverksted. Foto: Edel Design AS

+ Overraskelse til Kommunedirektøren

av

I dag fikk kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås overraskende besøk av to blomsterbud fra reiselivet. Styreleder i Destinasjon Røros Hans Vintervold og reiselivssjef Tove Martens kom med blomster i en stor kurv. Rørosnytt oppdaget toppledelsen i reiselivet ute i bakgården, og da kom kameraet og spørsmålene fram.

Blomsteroverraskelse til Kommunedirektøren. Video: Tore Østby

Rørosbanken inn i tett banksamarbeid

av

Pressemelding fra Haltdalen Sparebank og RørosBanken

Haltdalen Sparebank og RørosBanken inngår stor og viktig avtale som reduserer kostnadene og styrker bankenes konkurransekraft.

Sparebank og RørosBanken har sammen med de andre bankene i Eika Alliansen inngått en avtale med IT-leverandøren TietoEvry. Avtalen vil bidra til reduserte kostnader for banken samtidig som den vil styrke bankens konkurransekraft ved at den teknologiske utviklingskraften for bankene blir styrket.

– Som lokalbanker tar vi kundenes forventinger på alvor og vi opplever at kundene har stadig større forventninger til våre digitale løsninger og tjenester. Samtidig opplever vi at kundene etterspør lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning og service. For å levere på kundenes forventinger er det helt nødvendig med konkurransedyktige IT-løsninger som både er kostnadseffektive og fremtidsrettete, sier adm. banksjef Even Kokkvoll i RørosBanken og adm. banksjef i Haltdalen Sparebank Berit Aune. 

– Avtalen med TietoEvry vil i sum redusere kostnadene, øke utviklingskraften og dermed forbedre konkurransekraften til Haltdalen Sparebank og RørosBanken sammen med de andre bankene i Eika Alliansen. Dette vil styrke våre muligheter til å fortsatt være en positiv drivkraft for vekst og utvikling for våre kunder, ansatte, eiere og våre lokalsamfunn, understreker Berit Aune og Even Kokkvoll. 

Byttet av bankens kjernebankløsning er planlagt gjennomført innen 2022/2023.  En viktig forutsetning for at bankene i Eika Alliansen skulle inngå avtalen har vært at man inntil videre beholder flere av dagens kunde og rådgiverløsninger – også etter bytte av leverandør. Kundene i Haltdalen Sparebank og RørosBanken vil derfor i liten grad bli berørt, samtidig som bedriftskundene kan forvente tilgang til bedre løsninger.  Vi skal være like lokalt til stede for kundene og lokalsamfunnet som tidligere påpeker Even Kokkvoll og Berit Aune.

Med denne avtalen tilpasser lokalbankene i Eika seg nye krav og forventninger, og avtalen vil sikre vår evne til å fortsette og være en attraktiv arbeidsplass og bidragsyter lokalt.  Avtalen vil ikke påvirke stillinger eller ansettelsesforhold i banken. 

RørosBankens Næringsfond har bidratt med 2,3 mill kroner i 2020

av

Pressemelding fra RørosBankens Næringsfond

Året 2020 har vært et spesielt år for oss alle, ikke bare på Røros. 

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse koronatider og derfor har fondet bidratt med ekstra midler for å hjelpe lokalt næringsliv igjennom tøffe tider. Til sammen har fondet i 2020 tildelt 2,3 millioner kroner og av dette er 1,1 millioner kroner «koronastøtte». Totalt er 48 søknader behandlet og det er langt flere enn tidligere år.

Siste tildeling i år ble gjort i dag der styret bevilget kr 300.000 kroner til Rørosbarn som etablerer seg i gata. Rørosbarn er godt etablert i sosiale medier og har en stor følgerskare. Nå åpner gründer Nina Maaø-Ruden butikken Rørosbarn i Leighgården i Bergmannsgata. I tillegg flytter de nettbutikken sin dit. Styret i Næringsfondet mener dette har stor betydning for gata og for Røros som handelssted og reiselivsdestinasjon.

Rørosbarn er den andre etableringen i gata som får tilskudd fra Næringsfondet etter den nye ordningen. For å stimulere til mer aktivitet i gata er det opprettet en ny støtteordning med følgene betingelser:

  • Etableringen må være innenfor verneverdig bebyggelse (gata)
  • Det forutsettes av nødvendige forsikringer, pensjonsordning og betalingsløsninger etableres.
  • Bedriften får et rente og avdragsfritt lån på inntil kr 300.000,- som omgjøres til tilskudd etter tre år hvis bedriften fortsatt har drift og  minimum 25% bokført egenkapital. 

Under styremøte 25. november ble 8 søkere tildelt støtte. Det var Glåmos Mineralvann, Godtfolk, Form til fjells, Forbonde og lasskjørerunionen, Storwartz leirskole, Vauldalen handel og hestebruksmuseum, House of Hunters og Rørosgård og Kvernengan løypeforening. Totalt bevilget beløp var da kr 385.000.

Vi tror ikke koronasituasjonen er over og at det også for neste år kan være behov for støtte til næringslivet. RørosBanken Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør også i 2021.

+ Full grensekontroll på Vauldalen

av

I en pressemelding fra politiet på Røros sier de at grensekontrollen foregår for fullt og at forsvaret fremdeles bistår i det døgnkontinuerlige arbeidet.

– Grensekontrollen på FV31 Vauldalen, pågår fremdeles for fullt. Forsvaret bistår politiet i kontrollen som nå er døgnkontinuerlig, og samtlige biler som kommer inn til Norge blir stanset og kontrollert. I Jul- og Nyttårshelga blir kontrollvirksomheten stort sett på samme nivå som den er i dag, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård fra politiet i en pressemelding.

Unsgård sier også at det er hovedsaklig pendlere og annen næringstrafikk som passerer grensen i disse dagene og at det ikke er stor trafikk.

HV forlot grensa 15. mai. Nå er soldatene tilbake for å bistå politiet i grensekontrollen. Arkivfoto.

– De strenge innreisereglene fra Sverige har medført at det er svært få kjøretøy som passerer grensen. Det er i all hovedsak pendlertrafikk og annen næringstrafikk. Likevel er det noe trafikk av borgere som har lovlig adgang til Norge, men som blir satt i hjemmekarantene. Det har også forekommet bortvisninger av borgere som ikke fyller vilkårene for å komme inn til Norge, fortsetter Unsgård.

Han sier at de forventer mer trafikk ut av Norge på grunn av pendlere som skal hjem til jul.

– Politiet forventer nå et forhøyet trafikktrykk ut av Norge, av pendlere som skal hjem til jul. På nyåret vil ha fokus på pendlere som kommer tilbake, og håper de følger råd og tilbud om testing slik at de slipper å sitte i karantene før de kan gjenoppta arbeidet, avslutter han.

+ Det blir toaletter på langdistansebussene

av

Nå er det klart at det blir toaletter på 340en mellom Røros og Trondheim. Det vakte reaksjoner da det ble kjent at disse bussene skulle gå uten toaletter tidligere i høst. Nå klargjør ATB at det likevel blir toaletter på alle langdistansebussene.

– Vi anbefalte en annen løsning, da vi mente at det ville gi større forutsigbarhet og være bedre for de reisende å stoppe ved offentlige toaletter. Når vi har fått så mange tilbakemeldinger om at de reisende heller ønsker toalett på bussen, velger vi å etterkomme det ønsket, sier Adm. Direktør for AtB Janne Solli til Rørosnytt.

Foreløpig er det besluttet at disse fem strekningene skal ha busser med toaletter:

  • Røros – Trondheim
  • Frøya – Trondheim
  • Osen – Trondheim
  • Namsos – Levanger
  • Sandstad – Dyrøy
  • Trafikksikkerhet er svært viktig for AtB. Samtidig er det avgjørende for oss at kundenes behov kan hensyntas så langt som mulig.– Sammen med operatørselskapene vil vi nå utarbeide en best mulig praksis for hvordan toalettene kan brukes om bord, slik at trafikksikkerheten blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, sier Janne Sollie adm. direktør i AtB.Setebelter er påbudt å bruke på bussklasse III når bussen er i bevegelse. Vi vil nå etablere praksis for bruk av toalettene og informere godt om dette, slik at vi både ivaretar trafikksikkerheten og gjør reisen mest mulig forutsigbar for våre kunder.

+ På nåler i smittefri sone

av

Det er mange som er og har vært bekymret for at Covid 19 skulle spre seg til Røros under Jul på Røros i desember. Fortsatt er det ikke registrert smittespredning på Røros, selv om det i perioder har vært mye folk i gatene. Særlig de to lørdagene hittil i desember har det vært folksomt i gatene. Det har også vært smittede mennesker innom, uten at det er registrert ny lokal smitte.

Smittekartet viser at Røros er omgitt av smittefrie kommuner.

Langs svenskegrensa fra og med Meråker til og med Åmot er det nå ingen smittede. I Tolga, Tynset og Trysil er det registrert en med smitte i hver av kommunene. Få innbyggere gjør at Tolga er markert med en nokså dramatisk farge.

I oversikten nå er gamle smittetilfeller tatt ut. I løpet av pandemien er det påvist smitte hos to personer på Røros.

Mellom to smittesoner

Både på vestsiden og østsiden av det smittefrie beltet ligger det kommuner med en del smitte. Sør-Fron og Nord-Fron stikker seg ut med til sammen 108 smittetilfeller, noe som tilsvarer 1.300 smittetilfeller/100.000 innbyggere.

På østsiden står det fortsatt verre til. I flere av kommunene langs grensen på svensk side, har det vært mye smitte under hele pandemien. Fortsatt har alle grensekommunene på svensk side mye mer smitte enn Fronskommunene.

Malung har 50 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 2900 smittede/100.000 innbyggere. Åre har 334 smittetilfeller tilsvarende 2850/100.000 innbyggere i den samme perioden. Härjedalen, som i hele perioden har hatt mindre smitte enn nabokommunene i Sverige, har 18 smittede de siste 14 dagene som er registrert, og det tilsvarer 1.580/100.000 innbyggere.

Det er mange spekulasjoner om årsakene til den enorme forskjellen, og hvorfor det er et belte med svært lite smitte i vårt området. Det kan for Røros sin del ikke forklares med lite reiser inn og ut. Her har det under det meste av pandemien kommet mye besøkende utenfra. Hyttefolket har brukt sine hytter i Røros flittig. og det har også vært mye pendling hit fra flere land med mye smitte. Mye av dette skyldes trolig tidlig nedstenging i pandemiens aller første fase, men det meste av tiden har Røros fulgt nasjonale retningslinjer.

I pandemiens første måneder gikk diskusjonen høyt om flokkimmunitet ville inntre, og får spredningen til å stoppe opp. Erfaringene viser at mye smitte i områder, har hatt motsatt effekt. Mye smitte ser ut til å ha skapt en stor smittebase, som hele tiden medfører nye utbrudd. Den største forskjellen mellom Norge og Sverige ligger i måten pandemien ble møtt helt i starten.

Det spekuleres også i at kobber i jorden har hatt en beskyttende effekt. Undersøkelser har riktignok vist av Covid 19 har kortere levetid på kobber, enn på andre overflater. Trolig er det de lokale smitteverntiltakene som har størst betydning. Null smittespredning over så lang tid er en stor fjær i hatten til butikkdrivere og andre, som står for de daglige smitteverntiltakene. Skal nullsmitte holde seg fram mot massevaksinering er på plass, er det viktig at smittevernarbeidet ikke blir slappere.

+ Butikk siden 1889

av

I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Butikksjef for vinnerbutikken er Ingunn Klemmetvoll Nilsgård. Hun er født og oppvokst på Glåmos. Ingunn begynte som butikksjef for Coop Marked Glåmos i 1996, men hun har jobbet i butikken siden august 1988. Da Ingunn var ferdig med videregående skole var det ledig et vikariat på butikken. Hun fikk jobben og fikk dermed en fot innenfor, siden har hun vært der. 

– Jeg trivdes kjempegodt, sier Ingunn. Hun liker kontakten med kundene. 

Butikksjef

Etter 12 år ble Ingunn butikksjef. Hun som hadde hatt jobben tidligere ble pensjonist, og Ingunn ble spurt om å ta over. Butikken har hele tiden tatt små skritt fremover, men etter at butikken ble påbygd i 2017, ble det tatt noen store skritt. Da ble butikken fornyet. 

Ingunn er glad for at Glåmosingene er flinke til å bruke butikken sin. I tillegg er hyttefolket flinke til å bruke Coop Marked Glåmos. 

Jensvold Forbruksforening

Bygget som butikken er i nå, ble tatt i bruk julen 1978. Tidligere var butikken litt lenger bort. Butikken på Glåmos har ei lang historie, helt tilbake til 1800-tallet. I dag er den en av de eldste butikkene som drives. Butikken startet som Jensvold Forbruksforening. Ingunn sin tippoldefar, Iver O. Kuraas var med å starte Jensvold Forbruksforening 13. april 1889. Butikken har blant annet vært i lokhuset på stasjonen. 

Kaffekrok

I dag har butikken fire ansatte, i tillegg har de vikarer og sesongmedarbeidere. Butikken er en dagligvarebutikk, men den har også en populær kaffekrok. I butikken er det Tipping, og Coop Marked Glåmos er en avdeling til Røros Apotek med medisinutsalg. Lokalmatdisken med fryst lokalmat er populær, spesielt for hyttefolket. 

Ved utbyggingen i 2017 ble det bygd en kaffekrok, som er blitt veldig populæ. Det er blitt en sosial møteplass i bygda. Et kundetoalett kom også på plass ved utbyggingen. 

Julehandel

Fordi Coop Marked Glåmos er en dagligvarebutikk merker de ikke julehandelen før like innpå jul. Det er ikke så mye julegavehandel. Søndag før julaften er det som regel søndagsåpent. Da er det også en del hyttefolk som kommer innom siden det er langhelg. Ønsket om ei hvit jul er stor, og i Glåmos-området er det store muligheter for det. Derfor er det mange som feirer julen på hytta. 

Det er mange som er innom i førjulstiden i forbindelse med at butikken har Post i butikk. Det er mange pakker og julekort som skal sendes og tas imot. Særlig antall pakker øker fra år til år. Butikken tar også imot pakker for Post Nor, som kundene henter der. 

Kåring

I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Hvert år kårer Coop Marked-kjeden den beste av de beste blant landets 187 butikker. Kriteriene favner alt fra kundeopplevelse, de ansattes prestasjoner, omsetningsutvikling og lønnsomhet. 

– Vi er stolt av å bli kåret til årets butikk. Det var artut. Det er veldig stas. Klapp på skuldra, og motiverende for å fortsette, sier Ingunn. At butikken vant denne prisen tror hun har mye med trivsel og samarbeid mellom de ansatte å gjøre. 

– De er et supert team å ha med seg. Vi tøyser og tuller og har det arti. Vi gleder oss til å gå på arbeid, sier butikksjefen. De ansatte prøver å tilfredsstille kundene så godt de kan, og strekker seg etter å få til det som blir etterspurt, og hjelpe dem med det meste. Ingunn tror at butikken er veldig viktig for bygda. 

– Skole, barnehage og butikk er det som holder bygda sammen. Det er limet, sier Ingunn. 

Den gamle butikken som var før dagens butikk. Foto: Privat
Astrid V. Mortensen, Ingunn Klemmetvold Nilsgård, Rita Jensvold og Siri Ertzås. Foto: Hege Anita Tronsmo.

+ Dårlig tidspunkt å selge slakteriet

av

I kommunestyremøtet i kveld ble det lansert et endringsforslag fra Arbeiderpartiet og Røroslista om å komme tilbake til spørsmålet om eierskapet i slakteriet i 2021.

– Det er dårlig timing og til og med nesten dårlig forretningsskikk å gjøre dette nå. På vegne av Røros Ap og Røroslista lanserer jeg et endringsforslag der vi skal komme tilbake til eierskapsspørsmålet i 2021. Det vil være den forsvarlige holdningen vi skal ha til eierskapet i denne emisjonen, sa Oskar Tørres Lindstad.

Bakgrunn

Røros kommune er medeier i Røros Slakteri AS. Det er avholdt ekstraordinær generalforsamling i selskapet der det ble besluttet å gjennomføre en rettet emisjon. Protokollen og informasjon om emisjonen ligger vedlagt. Røros kommune har mottatt informasjon om kapitalforhøyelsen sammen med en beskrivelse av bakgrunnen for denne.

Røros kommune eier i dag knapt 10 % av aksjene i Røros Slakteri AS og er selskapets største eier. Emisjonen i Røros Slakteri som Røros kommune er invitert til å bli med på og som er beskrevet ovenfor, betyr at kommunen vil måtte kjøpe 175 av de nye aksjene som selskapet legger ut for å opprettholde eierandelen. Dette vil koste kommunen kr 700 000. Denne summen vil måtte finansieres gjennom overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet da kommunen ikke har frie investeringsmidler som ikke allerede er bundet opp i vedtatte investeringer.

Sett i lys av budsjett og økonomiplan som kommunedirektøren har fremlagt for formannskap og kommunestyre, er det viktig å sette disse vurderingene opp imot hverandre. Det er fortsatt mulig for kommunen å stå som eier i selskapet uten å bli med på emisjonen. Det vil bety at kommunens eierandel totalt sett går ned.

Røros Slakteri har behov for eiere som sammen gir selskapet den farten det har behov for – både for en langsiktig strategisk utvikling og for utvikling av samarbeidet med leverandørene slik at markedsandelen kan økes. Og ikke minst trenger selskapet eiere som også har mulighet for å være med å bidra til en bedre økonomisk situasjon.

Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri AS. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som helt nødvendig å anbefale at Røros kommune ikke blir med på emisjonen i Røros Slakteri AS og videre at Røros kommune selger seg ut av selskapet. Samtidig anbefales det sterkt å gå i dialog med ledelsen i Røros Slakteri og ta den tiden som trengs for å legge til rette for en god prosess slik at selskapet totalt sett kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.

Vedtak/innstilling:

  1. Røros kommune takker nei til emisjonen med tegningsfrist 20.1.2021 i Røros Slakteri AS.
  2. Røros kommune ved kommunestyrets eierrepresentant informerer Røros Slakteri AS om at kommunen ønsker å tre ut av eierskapet med bakgrunn i at selskapet opererer i et direkte konkurranseutsatt marked.
  3. Kommunedirektøren får i oppdrag å gå i dialog med styret i Røros Slakteri om hvordan Røros kommune best kan avhende sine aksjer i selskapet slik at selskapet kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.
  4. Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag å komme tilbake til kommunestyret med en egen sak om salg av aksjene i Røros Slakteri AS. Kommunestyret ber om at sakes fremmes så snart det finnes en aktuell kjøper for kommunens aksjer og senest den 31.12.2021.

Endringsforslaget ble vedtatt mot ni stemmer og gjaldt punkt to, tre og fire med et nytt punkt to.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.