Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Spennende utbyggingsplaner for Autotomta

av

Ren Røros er klar for å starte reguleringsprosessen med å utvikle Autotomta til å bli en sentrumsnær park med boliger, kontorer og butikker, men ikke minst et møtested med variert tilbud for både fastboende, hyttefolk og turister. 

I disse dager leverer Ren Røros planene de har for fremtiden på Autotomta til Røros kommune. Det har vært en lang prosess med en historie som har pågått i nesten 20 år, men det siste halve året har det skjedd et viktig steg i prosessen for å få gjort noe med området.

– Dette er en fantastisk fin tomt, så det er for gæli at vi utnytter dette området så dårlig som det vi gjør nå i dag. Vi fant ut at vi måtte kjøre i gang igjen prosjektet og startet en ny utredning for hva vi kunne gjøre for å utvikle området for fremtiden, sier Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros.

Planene som de har landet på for Autotomta er at det skal bli en sentrumsnær park med boliger, kontorer og butikker – og ikke minst et røft sted der man kan få lokale produkter, lokal mat og lokal drikke. Det skal også bli et møtested med variert tilbud med vekt på natur og friluftsliv for både fastboende, hyttefolk og turister. Det nye navnet på området vil bli Autoparken.

Dette gamle bygget fra 1954 planlegges og rives, for å bli erstattet med et nytt næringsbygg. Foto: Anita Sivertsgård

Bygger på identiteten til Røros

Etter en arkitektkonkurranse har juryen som har valgt ut det beste utkastet bestått av;
Svein Kvam, prosjektleder og sekretær for juryen, Karl Knudsen AS; Hans Vintervold, Rørosbanken; Dag Øyen, Røros kommune; Ole Petter Bjørseth, Kjeldsberg Eiendom AS; Hege Ødegård, Johan Kjellmark AS; Per Martin Haugen, Røros Auto AS; Yama Meskinyar, Nylander; Aud Selboe, Ressurs; Kristin Bendixvold, Rørosregionen næringshage; Arnt Sollie, Ren Røros AS; Anita Løseth, Ren Røros AS valgt løsningen til arkitektene i Pir2.

Bidraget fra Pir2 bygger på identiteten til Røros, og det som er karakteristisk for Røros. Arkitekturen er funksjonell og spennende, med et tydelig framtidsrettet preg. Det uttrykker god bydelsutvikling arkitektur og aktivitetstilbud. 

– Pir2 har virkelig satt seg inn i Røros og kommet med en veldig spennende mulighetsstudie for tomta. Samtidig som arkitektene har laget sin studie for området har det blitt jobbet med et parallelløp som skal sikre at dette prosjektet er gjennomførbart. Vi har lagt vekt på løpende avstemming med kommunen for hva som er rammene og mulighetene vi har på området, så slik sett har det vært en god og dialog med kommunen hele veien, sier prosjektleder, Svein Kvam fra Karl Knutsen AS. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Autoparken café, som de ønsker skal ligge med utsikt mot Gjettjønna. Ill: PirII

Sentrumsnære leiligheter

I første runde kan det bli bygget fra 20 til 30 boliger i Autoparken. Hvis hele området blir tatt i bruk, kan det antall boliger bli minst det dobbelte. Dette siste er avhengig om Røros Auto og Bergstaden Elektro blir med på løsningen, som nå har kommet på bordet.

Det skal være variasjon av botilbud, men med vekt på sentrumsnære leiligheter. Det vurderes også mindre leiligheter rettet mot yngre folk, samt botilbud rett mot de som har behov for tilpasset og lett tilgjengelig bolig. Eldre kan også få et tilbud som det er å flytte til nye, vedlikeholdsfrie og sentrumsnære leiligheter. 

Går alt etter planen kan byggingen av boliger komme i gang om knappe to år. Det legges vekt på det spesielle som ligger i å være i nærheten til Gjettjønna. Området kan på sikt kobles sammen med Litj-Øra, hvor det planlagt nye 30 til 40 boliger.  

– En regulering for området forventes å ta et års tid, og så vil prosjektering og klargjøring kreve et halvårstid, så byggestart ser vi kanskje først i årsskiftet 2023-2024,  sier prosjektleder Svein Kvam.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Autoparken sett med utsikt ned mot Gjettjønna. Næringsbygget på høyreside er plassert der hvor det gamle røde bygget som inneholder Røros Gym ligger i dag. Ill: PirII

Næringsbygg

For å få plass til nye boliger vil dagens kontorer til Ren Røros bli revet. I planen er det et moderne kontorbygg som skal gi plass til Ren Røros, men også andre leietakere. Et bygg som skal ha butikker og andre tilbud på første plan. 

Ren Røros inviterer nå næringslivet til å gi innspill på hva det er mest behov for når det gjelder kontorplasser. I dag mangler Røros moderne kontorer, og tilbud for de som trenger kontor midlertidig. Det er et mål at dette skal bli et senter for fornying og utvikling av nye arbeidsplasser i regionen. Tilbudet om arealer som kan brukes av eksisterende bedrifter, nye innovative prosjekter og som kan tilbys de som trenger midlertidige lokaler eller et arbeidssted for hyttefolk.

Fakta

Hele området som nå reguleres er på rundt 25 mål. Av dette eier Ren Røros rundt halvparten. Røros Auto, som er invitert til å være med i prosjektet, eier rundt syv mål. 

Området eies av Ren Røros, Røros Auto, Bergstaden Elektro, Haugen/Grande, Haugen og Telwest. 

Reguleringsarbeidet vil gå fra sommer 2022 til sommer 2023. Tidligste byggestart årsskiftet 23/24.

Blåtimen: Slik man ser for seg at Autoparken kan være en av de mange flotte vinterdagene på Røros. Ill: PirII

Rørosmat: en eventyrlig utvikling

av

Ingulf Galåen gir seg som styreleder for Rørosmat etter snart 20 år.

Ingulf vokste opp på gården hjemme og kom inn i driften allerede da han var sju-åtte år gammel. Siden har han arbeidet hele livet med å utvikle Galåvolden Gård og Rørosmat.

– Fra jeg var femten år tok jeg over alt som har med økonomi og sånt hjemme. Pappa var flink å arbeide, men var ikke så flink med papir, så jeg kom inn og hjalp til på det feltet. Så gikk jeg landbruksskolen, og når jeg var ferdig der gikk jeg inn i formelt kompaniskap med foreldrene mine, forteller Ingulf.

Politisk aktiv

Ved siden av driften av gården, har Galåen vært involvert i flere verv og organisasjoner, og har i tillegg vært politisk aktiv.

– Ellers har jeg vært aktiv i politikk, både på kommuneplan og fylkesplan fra midten på 70-tallet til først på 90. Jeg har blant annet vært tillitsvalgt i Tine, Bondelaget og andre organisasjoner. Jeg har også vært engasjert i bygda, og var formann i samfunnshuset i over 20 år. Det har blitt en del verv i løpet av årene, ler Galåen.

Rørosmat

Rørosmat startet på slutten av 90-tallet og gikk da under navnet Mat i Fjellregionen. Galåen var først med som som nestleder, før han ble styreleder i 2003.

– Rørosmat har jo utviklet seg til noe helt annet enn vi greide å se for oss i starten. På 90-tallet så var det ikke vanlig med lokal mat. Det begynte å bli litt oppmerksomhet rundt det og fokus på det med miljø, men ellers så var det ikke sammenlignbart med i dag. Det har vært en enorm utvikling på oppmerksomhet om lokal mat. Det var jo veldig få lokalmatprodusenter da vi startet, mens i dag er det hundrevis, forteller Galåen.

Rørosmat har etterhvert vokst seg stort og gjort mye for merkevaren Røros og for lokalmat mer generelt. Mye har skjedd siden seks lokale produsenter gikk sammen for å lage det som etterhvert skulle bli hetende Rørosmat.

– Mat i Fjellregionen var det første regionale matmerket som ble laget i Norge, og det ble brukt som eksempel for andre distrikt på hvordan det kunne gjøres. Rørosmat har alltid vært den lokalmatsammenslutningen som har gått i bresjen og kommet lengst, forteller Galåen og legger til, – Det vi har bygget opp gjennom lokalmat har vært med å forsterke Røros som merkevare i vesentlig grad. I dag er lokalmat en viktig del av merkevaren Røros, og vi har tatt tittelen som lokalmathovedstaden, og den jobber vi hardt for å beholde.

Fra skurk til helt

For lokalmatprodusenter har det skjedd en enorm utvikling. Lokalmat har ikke alltid vært like populært, eller like enkelt å arbeide med, som det har blitt i dag.

– Det har vært en helt eventyrlig utvikling i forhold til hva vi så for oss da vi startet. På 80-tallet så følte vi som lokalmatprodusenter med direktelevering til butikker, veldig motarbeidet, og det var helt på tvers av det som var politikken fra myndighetene. Etterhvert har det snudd totalt, så jeg bruker å si at jeg gikk fra å føle meg som en skurk på 80-tallet, til å føle meg dyrket som en helt.

Med gården, Rørosmat, verv og organisasjonsvirksomhet, er det kanskje vanskelig å forestille seg at det blir så mye fritid på lokalmatgiganten, men noe får han tid til.

– Når jeg skal slappe av så må jeg bort fra gården, for der er det alltid et eller annet å holde på med. Jeg har ei bu innpå Fjellsjøen. Så har vi hytte på Hitra, og da drar jeg gjerne dit hvis jeg har mulighet til å ta fri litt lenger. Ellers så liker jeg å ta noen skikkelige ferieturer, for man må komme seg unna hvis man skal slappe av, avslutter Ingulf Galåen.

Pusser opp for en million

av

Frost Herre pusser opp lokalene. Rikke Lolk Norvik inviterer til åpningsfest i butikken over helga.

Butikksjef Rikke Lolk Norvik lover at alt skal gjøres om og byttes ut. Det eneste hun har tatt vare på er ett stativ. Over helga er det klart for nyåpning, og det feires med åpningsfest og noe å bite i.

Alt blir nytt

– Vi har jo hatt en veldig koselig og flott butikk, og mange synes det er noe spesielt med lokalet her. Det er lavt under taket, vi har tømmervegger, og vi har hatt litt sånn sære innredninger som har gjort det litt spesielt. Grunnen til at vi pusser opp nå er fordi mange av stativene begynner å bli skrantne. Vi har pleid å ha egne innredninger til egne merker, noe som vi går litt bort ifra nå, og da må vi ha ny innredning. Vi ønsker å få en rød tråd gjennom hele Frost, forklarer Rikke.

Miljøfokus

Rikke satser på at det blir et kjempeløft for butikken.

– Vi pusser opp for en million nå, så hvis det ikke blir et løft så vet ikke jeg, ler Lolk Norvik.

Nå blir det nye innredninger, og i en slik omfattende oppussingsprosess er det ofte mye som må kastes, men Rikke Lolk Norvik har passet på at alt blir gjort på en forsvarlig måte.

– Også er det artig at vi har fått solgt nesten all innredning. Jeg er jo opptatt av miljøet, selv om jeg driver klesbutikk. Så det at vi har klart å tømme butikken på den måten vi har gjort, og gitt nytt liv til gammelinnredning, det synes jeg er artig, sånn at vi kaster minimalt, avslutter Rikke.

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

av

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Styreendringer på Røros og nytt selskap i Brekken

av

Nylige endringer fra foretaksregisteret

Styreendringer på Optimus

Det har skjedd endringer i styret til Optimus AS. Styreleder er Hans Vintervold og nestleder er Ingrid Bendixvold. Styremedlemmer er Nieske Wierda som er ansattrepresentant. Per Erik Sandnes og Toril Gunbjørg Løvdal.

Nyregistrering i Brekken

Det er et nyregistrert aksjeselskap i Brekken. Selskapet skal drive grossistvirksomhet innen antikviteter. AS Iconic Trading by M. Daglig leder og styreleder er Marit Manfredsdotter og styremedlem er Nils Kåre Nesvold.

Husfliden AS på Røros 

Styreendringer: Styreleder er Brit Elin Svenning. Styremedlemmer er Unni Bye Wilhelmsen, Else Marit Steinstad Bakke og Kari Grotdal Brænd.

Ja til bilfri Bergmannsgate

av

Torbjørn Maaø fra Rørosbarn mener et bilfritt sentrum er framtida. Nå ønsker han at også Bergmannsgata skal være helårs gågate.

Formannskapet har bestemt at det skal være gågate i Kjerkgata året rundt, men hvorfor ikke gjøre det samme med Bergmannsgata, mener Torbjørn Maaø.

Den trivelige gata

– Det går mot et bilfritt sentrum. I alle sånne små eller litt større byer er deler av byene bilfrie. Det handler mer om trivselsfaktoren, at det allerede er Kjerkgata som er den trivelige gata på Røros. Historisk så er jo det her stor-gata sånn handelsmessig, og det var her det skjedde. Jeg hørte på radioen at de refererte til den koselige gata på Røros, og ikke gatene, ikke i flertall. Den får vi høre ganske ofte, sukker Maaø.

Mot bilfritt sentrum

Torbjørn forstår at det kan være upraktisk for dem som bor i gata, men mener det er mest ferieboliger der, og at beboerne han har snakket til er positive til gågate.

– Vi går jo mot et bilfritt sentrum uansett, så da må vi bare begynne å øve oss på det, og det kan vi gjøre på sommeren, tenker jeg. Jeg synes det er veldig positivt at det har blitt helårs gågate i Kjerkgata, og da bør vi følge etter i Bergmannsgata og, forklarer Maaø.

– tror du det er kontroversielt å mene det?

– Jeg tror egentlig ikke det. Det er noen bedrifter som ikke vil ha gågate, men stort sett tror jeg vi er enig om at vi ønsker bilfri Bergmannsgate. Vi som driver handelsvirksomhet på Røros ville nok tjent på at byområdet hadde vært bilfritt. 

Trygghet

– I fjor hadde vi en del situasjoner her med unger og biler, som ikke var bra. For det er såpass lite trafikk, at turistene kan tro at det er bilfritt. Da kan det plutselig bli sånn at ungene springer ut i gata, sier Torbjørn

Mangel på tiltak

– Jeg har sendt et brev til trafikkutvalget, og jeg har fått svar, at det ikke var noe som sto på planen i år, men de var enig i at det gikk mot et bilfritt sentrum før eller siden. De var dessverre ikke interessert i å gjøre noen tiltak allerede i sommer. Det synes jeg er trist egentlig, for vi burde ha kommet i gang nå, avslutter Maaø.

Inspirasjonsløft for næringslivet

av

I Storstuggu på mandag fikk næringslivet være med på seminar om innovasjon, med drevne foredragsholdere og nettverksbygging for bedrifter.

Kompetanseheving og inspirasjon var sentrale tema når næringslivet mandag fikk ta del i innovasjons-seminar på Storstuggu. Omkring hundre deltagere dukket opp i Falkbergetsalen.

Nye veier, nye mål

Nye veier, nye mål – Et seminar om innovasjon, var en øvelse i nettverksbygging, idémyldring og høyttenking for små og store bedrifter. Det er Rørosregionen Næringshage i samarbeid med Rørosklyngen, forskningsråd-prosjektet Benefit og Næringsforum i Fjellregionen som sto bak arrangementet.

Styreleder for Rørosklyngen, Ottar Tollan, og daglig leder i Rørosregionen Næringshage, Kristin Bendixvold, forteller om seminaret.

– Ved å gå sammen flere aktører så hadde vi jo mer ressurser til å slå litt mer på stortromma når det gjelder foredragsholdere. Få inn noen som kan gi oss et litt større perspektiv på innovasjon, forklarer Bendixvold.

– Jeg tror det var en veldig god miks av engasjerende foredrag og høy faglig kompetanse på foredragsholderne, som gjorde at vi både ble engasjert og motivert, men også fikk bra med faglig påfyll, poengterer Tollan.

Hvordan knekke innovasjonskoden

Konferansier for dagen var Sjur Dagestad, som har dype røtter i gründermiljøet og som har jobbet med bedriftsetablering, bedriftsutvikling og ledelse innen norsk næringsliv.

Dagestad holdt et oppløftende og treffende foredrag om innovasjon i praksis, hvor han gikk sømløst fra de konkrete eksemplene til den mer generelle kunnskapen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Konferansier og foredragsholder Sjur Dagestad. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Ved siden av Dagestad fikk vi se førsteklasses foredrag av Frank Piller og Frank Larsen.

Tyske Frank Piller er betraktet som en ledende ekspert innen utvikling av innovative forretningsmodeller. Med en tydelig entusiasme og levende kunnskapsglede fikk han formidlet innsikter i en kombinasjon av praktiske perspektiver og akademisk kunnskap. 

Frank Larsen, daglig leder i Klosser Innovasjon, forklarte om hvordan det å ha kjennskap til markedet er en forutsetning for innovasjon, og om hvordan innovasjonsprosesser kan finansieres. 

Styrken i å dele

Tollan og Bendixvold var fornøyd med arrangementet, og innrømmer at seminaret fristet til gjentagelse.

– Det som ga meg mest personlig, forklarer Tollan, er nok kanskje de nye tankene til Frank Piller rundt hvordan du skal utfordre og løse problemene dine ved å ta inn kompetanse fra andre bransjer, det er noe jeg kommer til å ta med meg videre.

– Man skal ikke glemme styrken i å dele erfaringer og kompetanse, og nå er vi hundre stykker som har sett og opplevd det samme, og da er det et godt grunnlag å bygge videre på der, konkluderer Bendixvold.

Anja er ny daglig leder for Rørosklyngen

av

Den nyoppretta stillingen som daglig leder for Rørosklyngen har nå blitt besatt av Anja Tjelflaat.

Anja Tjelflaat har tidligere jobbet som kultursjef, daglig leder, markedssjef, seksjonssjef og direktør. Nå har hun som den første fått jobben som daglig leder i Rørosklyngen, som er en 60 prosent stilling. Tjelflaat vil bytte på å bo og jobbe på Røros og i Trondheim.

Sterkt forhold til Røros

Anja har et sterkt forhold til Røros, og har vært her mange ganger i løpet av livet, nå er hun glad for å endelig kunne tilbringe mer tid her.

– Helt fra jeg var barn så har jeg vært jevnlig innom Røros. Jeg er oppvokst med grønlandshunder, og turliv med sledehunder, og da har jeg vært her på turer med bekjente som har hatt hund. I voksen alder har jeg besøkt Røros mer for rekreasjon. Jeg har alltid elsket Røros, og får en sånn god følelse av å være her, forteller Tjelflaat.

– Hva tror du vil bli dine hovedoppgaver i den nye stillingen?

– Vi har jo flere innovasjonssystemer her, med næringshage, næringsforum og Rørosklyngen, og da må vi finne ut hvordan klyngen skal utvikle seg framover, samtidig som vi fortsetter den kjempebra driften som er. Det er de to hovedoppgavene, også må vi jo passe på at det vi gjør utgjør en forskjell. Vi må prioritere riktig, og ha god dialog med de bedriftene som er med, forklarer Tjelflaat.

Perfekt match

Formålet med stillingen er å bidra til å øke konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen, og gjøre dem mer bærekraftige. Styreleder for Rørosklyngen, Ottar Tollan, forklarer hva som ligger til grunn for utlysningen av stillingen.

– Hovedsaken er å utvikle klyngesamarbeidet på Røros videre, og vi ser jo at mange slike klynger har lyktes med å skape merverdi og vekst gjennom å samarbeide. Det oppfatter jeg at vi har gjort i Rørosklynga og. Samtidig så ser vi det at hvis vi skal nå det neste nivået, så trenger vi ny kompetanse og ny energi, og mer dedikerte ressurser til å jobbe med klyngesamarbeidet, forklarer Tollan og legger til, – Da var vi jo så heldig at Anja søkte. Hun har et nettverk, og en mangslungen bakgrunn som gjør at jeg er sikker på at dette er en perfekt match.

Rørosklyngen er et nettverk av lokale industribedrifter med fokus på arbeid med masseprodusert skreddersøm. Rørosklyngen ble opprettet i 2018.

Ærespris til Røros’ ullkonge 

av

Han har bidratt til å gjøre norsk ull populært igjen. Nå blir han hyllet med Carsten-statuetten.

Prisen utdeles til personer som har gjort en særlig innsats for tekoindustrien, og sist den ble utdelt var i 2003.

En kjempe i tekstilindustrien

Bransjesjef i Teko, Kari Rømcke, omtaler Digernes som en kjempe innen norsk tekstilindustri og ullproduksjon.

– Arnstein har vært bindeleddet mellom tekoindustrien og produsentene i mange tiår, og innsatsen han har lagt ned i å utvikle norsk kvalitetsull har gitt flere aktører muligheten til å ta i bruk denne råvaren. Det er helt på sin plass at han får Carsten-statuetten, sier Rømcke.

Modernisering og utvikling

I hele sitt yrkesaktive liv har Arnstein Digernes arbeidet i tekstilindustrien, og i 1972 tok han over Rauma Ullvarefabrikk og bygget det om til et nytt, moderne spinneri. I samme periode, da Røros Tweed var nedleggingstruet, utviklet han bedriften til å bli et nytt og konkurransedyktig veveri.

– Dette er en av verdens mest konkurranseutsatte industrier, og i Norge har vi verdens høyeste lønnsnivå. For å lykkes må alt stemme: teknologi, råvarekvalitet, kompetanse og merkevarebygging. Vi er ikke sterkere enn det svakeste leddet, påpeker Digernes.

 Arnstein Digernes tok imot Carsten-statuetten i Oslo denne uken. På bildet flankeres han av Kari Rømcke i Teko og Tekos styreleder, Bjørn Aage Haugen fra Innsvik. Foto: Melissa Hegge

Dette er Carsten-statuetten:

  • En ærespris som gis til personer i eller utenfor tekoindustrien, som på en særlig måte har arbeidet for industriens beste.
  • Prisen har sitt utspring fra Direktør F.R. Mangschous Fond og Grosserer Fred T. Møllers og hustru fru Jenny Møllers Legat.
  • Kunstneren og billedhugger Thor Sandborg har laget statuettene.
  • Tidligere prisvinnere: Arne Rønning, Rolf Stranger, Carsten E. Rosenvinge, Teko, Per-Villars Nielsen, Anton Zeiner, Ole A. Hannisdal, Finn Einar Kvamme, Hans Strand og Jonas Hildre.
  • Prisen er oppkalt etter Carsten E. Rosenvinge, daværende direktør i Confeksjonsfabrikantenes Landsforbund.

150.000 til kultur: se hvem som får støtte

av

Røros kommune har bevilget 150.000 kroner til kulturelle arrangement og prosjekter.

På torsdag under formannskapsmøtet bevilget kommunen 150.500 til arrangementer, fritidskultur og prosjekter. 

Støtte til arrangementer

88.000 kroner ble bevilget til arrangementer.

Røros Folk Festival: 15.000 kroner.

Røros sangforening – sangerstevne: 4.500 kroner.

HEG IL – bueskytterstevner: 4.500 kroner.

Christianus Sextus – Eli Sjursdotter: 15.000 kroner.

Visit Røros – Julemarked: 7.500 kroner.

Røros Pride: 15.000 kroner.

NVIO Røros – Familieuke: 2.500 kroner.

Røros IL – Artut hele juli: 4.500 kroner.

Røros IL – Rørosbanken yngres cup: 4.500 kroner.

Litteraturfest Røros: 15.000 kroner.

Støtte til fritidskultur

34.500 kroner ble bevilget til fritidskulturmidler.

Nord-Østerdal symfoniorkester: 3.000 kroner.

Bergstaden tegneserieklubb: 4.000 kroner.

Aursunden Ungdomslag: 5.000 kroner.

Røros folkedanslag: 10.000 kroner.

Mat-helse-miljø-alliansen: 5.000 kroner.

Elensetra hestbeitelag: 0 kroner.

Støtte til prosjekter

28.000 kroner ble bevilget til prosjektstøtte.

Alf Wilhelm Lundberg, Akustiske landskap 2022: 4.000 kroner.

Agnieszka Foltyn og Per Stian Monsås, utstilling av tegninger og grafikk: 4.000 kroner.

Kunst og Kaos, kunstformidling for barn under utstillingen Slagg: 5.000 kroner.

Oda Isabella Smit Ødegaard, Komme hjem – en julekonsert: 5.000 kroner.

Rørosmuseet, Blanke ark – Rørosmuseets markering av Skeivt kulturår 2022: 5.000 kroner.

Rørosmuseet, verksted for barn og unge: 5.000 kroner.

Nasjonalparkstyret for Skarvan, Roltdalen og Sylan. Besøkssenter for verneområdene knyttet til forvaltningsknutepunktet ved 705-senteret i Tydal: 0 kroner.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.