Julemarkedet ruller videre, og i dag har noen nye utstillere kommet til. Det er begrenset hvor mange utstillere det er plass til med gjeldende smittevernregler. Derfor er det en del utskiftinger halvveis.
Både på Røros og i Norge forøvrig, er det stor spredening av covid 19 for tiden. Det skaper bekymring, men så langt er det ikke aktuelt å avslutte julemarkedet før det er ferdig, 12. desember.
Julemarkedsgeneral Lillian Sandnes sier Julemarkedet uansett vil forholde seg til nasjonale og lokale smittevernråd og regler.
Frem til 18. desember står julegavetreet til organisasjonen, En hjelpende hånd, Fjellregionen hos Rørosbarn i Bergmannsgata. På veggen inne i butikken henger det rundt 30 ønskehjerter, der det står et ønske til de som trenger noe. Man kan ta med seg et hjerte, få tak i det som står på hjertet, pakke det inn, og levere gaven i butikken. Gaven blir lagt under juletreet som står i butikkvinduet. Ønskehjertet festes på pakken, slik at organisasjonen vet hva som er inni pakken. Det er også mulighet til å legge egne gave-påfunn under treet. Ved stengetid den 18. desember kommer Tyra Gullikstad Klokkervold, og henter gavene for fordeling til de som skal få dem.
-Vi håper hver person får ett ønsker oppfylt. Det er veldig synd dersom det henger igjen ett hjerte før jul, sier Tyra Gullikstad Klokkervold i organisasjonen En hjelpende hånd, Fjellregionen. Hun legge til at dersom man ikke fysisk får til å komme i butikken å hente hjerte, så kan hun ta bilde av hjertene og sende. Dersom det er noe som det ønskes å bidra med så kan hun ordne det.
Treet har vært hos Rørosbarn i en uke, og gavene begynte å komme under treet fort. Det er Tyra og Linn glade for.
Tyra Gullikstad Klokkervold og Linn Ydse Høsøien ble intervjuet av Tove Østby
Organisasjonen har god erfaring med julegavetre. Alle ønsker har blitt oppfylt tidligere år. Dette er første året En hjelpende hånd, Fjellregionen har julegavetre på Røros. I tillegg til Røros er det i år tre på Tynset og Alvdal.
Handlevogn
Fra 1. desember ble det i de fleste dagligvarebutikkene i regionen satt fram ei handlevogn, der folk kan handle og legge en donasjon oppi. Det kan for eksempel være vaskemiddel eller tørrvarer. Det må gjerne være noe som har litt holdbarhet. Handlevognene står fremme til 18. desember. Da blir alt tatt inn for sortering, fordeling og utlevering. En hjelpende hånd, Fjellregionen har god erfaring med handlevognene før jul.
-Dersom du har lyst ti å gi ferske varer, send meg ei melding så kan jeg komme å hendte det den 18. eller 19. i stedet for at det legges i ei vogn tidlig i desember. For da blir det dårlig før vi henter det. Det er litt synd, sier Tyra. I handlevognene bør det ligge ting med holdbarhet. Organisasjonen ønsker ferskvarer, men har begrenset med lagringsplass til mat som krever et kjøleskap eller en fryser. Man kan ta kontakt med organisasjonen om at man ønsker å kjøpe inn fersk mat ,så kan de hente det like før utleveringen, eller man kan overføre en sum til kontoen til organisasjonen og skrive hva for varer det er til.
-Da får vi litt fersk mat også, det er litt synd å bare sitte med hermetikk, sier Tyra.
-Folk er veldig flinke og generøse. Det mangler ikke på det, sier Linn Ydse Høsøien i En hjelpende hånd, Fjellregionen. Hun legger til at dersom noen vet at de trenger hjelp, så må de si fra nå.
Til jul i fjor hjalp organisasjonen 30 husstander, både familier og enslige. De tror ikke at det blir færre i år.
-Vi prøver å ordne en kasse til hver husstand med for eksempel middag til jul, og andre ting som vi får inn. Må fordele når vi ser hva som har kommet inn, sier Linn.
Organisasjonen har bedt alle matvarebutikker, og blant annet Europris om sponsing, og hjelp til de julepakkene som skal ordnes. Tyra sier at det er stor gavemildhet i hele Fjellregionen. Hun legger til at det er veldig stort behov for hjelp nå før jul. På Facebook-siden til organisasjonen ligger det saker ute, men det er mange som bare har bedt om hjelp til mat på juleaften og en gave. De ligger ikke ute, men blir dekt igjennom alt det andre som organisasjonen gjør.
Organisasjonen, En hjelpende hånd, Fjellregionen, hjelper folk i alle aldre, alle yrkesgrupper og alle faser i livet. De hjelper til med blant annet handling, noen å prate med, hjelp til klær, mat og nødhjelp.
Tradisjon tro blir det julegavetre på Domus, i perioden 4.-12.desember. Julegavetreet er et samarbeid mellom Røros Frivilligsentral, NAV og Flyktningetjenesten.
For at riktig person skal få riktig gave, må julegaver merkes med følgende: Hva som er i pakken. Alder/størrelse og kjønn gaven passer til. Eks. «Genser størrelse 152» eller «konfekteske, alle».
På grunn av smittevernhensyn blir det ikke satt fram utstyr til merking av julegavene enda. Behovet er størst for barn i alderen 1-18 år.
Etter ett års pause er det igjen Julemarked på Røros, frem til 12 desember vil bergstadens sjarmerende handlegater krydres med trivelige markedsboder og tradisjonsrike førjulsaktiviteter.
Selve markedsområdet er flyttet til nedre del av sentrum der arrangøren har tilrettelagt for mindre klynger med boder og romslige arenaer for trivsel og hygge med julepyntede områder, benker og bålpanner tilknyttet utsalgene.
-De erfaringene vi gjorde i fjor når vi tilrettela for Jul på Røros har vi tatt med oss i planleggingen for markedet i år. Dette var noe både tilreisende og ikke minst lokalbefolkningen satte stor pris på sier arrangementsansvarlig Lillian Sandnes. Hun legger til at det er viktig for dem å skape trygge rammer, og med økende smittetrend er de glade for at de har tatt disse grepene. Ved å utvide fra fire til tolv dager håper Julemarked Røros på jevnt besøk alle dager. Du som bor her og har anledning må gjerne ta turen en annen dag enn lørdag.
Vi har et tett og godt samarbeid med Røros kommune som følger smittesituasjonen nøye, og vi følger hele tiden lokale og nasjonale anbefalinger og tiltak, sier Lillian.
Tilreisende anbefales å følge de smittevernreglene som gjelder på sitt hjemsted. Julemarked Røros anbefaler å følge nasjonale råd om å bruke munnbind på butikker, der det ikke er mulig å holde avstand. De vil også minne om å ha rene hender og god hostehygiene, og dersom du ikke er frisk blir du hjemme.
-Med dette ønsker vi velkommen til et trygt og stemningsfullt Julemarked Røros, sier Sandnes.
Julemarked Røros 2021 på åpningsdagen. Foto: Tove Østby
I den muntlige spørretimen i Stortinget i dag, stilte Venstres stortingsrepresentant Gunhild Berge Stang spørsmål til Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) om bortfall av distribusjonsstønad. En regelendringen fører til at Rørosmeieriets kostnader øker med 8 millioner kroner. Her kan du se og høre Gunhild Berge Stang sine spørsmål, og Sandra Borch sine svar i Stortingets spørretime i dag:
Uttalelse fra Rørosmeieriet:
– Med forbehold om at vi ikke kjenner mer til utformingen av en slik ordning, så vil jeg si at fordelen med et bunnfradrag er at det er en kjent mekanisme. Riktig utformet så vil det gjøre det enklere for ev. nye aktører og mindre aktører som oss og kunne virke som et konkurransefremmende tiltak lik det Q har hatt frem til nå. Det bunnfradraget de snakker om kan jo omfatte alt fra den størrelsen Q var på da de mistet distribusjonstilskuddet og nedover, og kan slik sett oppveie for frafallet av distribusjonstilskuddet. Q er jo ganske mye større enn oss. Vi foredler ca 16 mill. liter melk, Q ca 120-130 mill. liter mens Tine ligger på ca 1200 mill. liter.
Ordningen som dette handler om, Prisutjevningsordningen, er laget for å balansere totalmarkedet, og jo mindre du er, jo skjevere vil du risikere å komme ut iom at du ikke vil ha mulighet til å ha produktspekteret som vil gi balanse.
Vi er veldig positive til at noen har foreslått en løsning som kan være et utgangspunkt for en løsningsorientert debatt videre. Vi tenker også at dette vil være i tråd med Hurdalserklæringa, ref. Stimulere til auka produksjon og omsetnad av lokalmat og -drikke og økologisk mat. og muliggjøre at flere enn oss tar steget opp i mellomstor liga. Det er helt klart en sammenheng mellom vår størrelse og det at vi har det høyeste avgiftstrykket per liter mjølk av alle i ordninga.
I dag åpnet Julemarkedet Røros 2021. I 12 dager skal Røros være fylt av førjulsstemning. Fungerende ordfører Christian Elgaaen åpnet årets julemarked under åpningsseremonien kl 14 i dag.
I dag var representanter fra Galåen Samdrift, Ren Røros og Røros kommune samlet foran storskjermen på Galåvolden gård. Klp offentliggjorde vinnerne av fremtidsprisen 2021, og tredjeplassen gikk til trekløveret.
Juryen hadde valgt ut tre tiltak som ble presentert på KLP Kommunekonferanse på Lillehammer i dag. Kunngjøringen av vinnerne ble direktesendt på TV.
Prosjektet i Galåen går ut på at lokal og fornybar energi brukes for å hente nitrogen fra lufta med hjelp av en maskin. Nitrogenet tilføres kumøkka som gjør at næringsstoff ikke går tapt. Nitrogentap i jorda truer matproduksjonen på sikt.
Alle kommuner og fylkeskommuner kunne nominere egne tiltak, prosjekter eller løsninger som bidrar til å skape en bærekraftig fremtid. Tiltaket måtte kunne knyttes til minst et av FNs bærekraftsmål.
En jury med representanter fra et bredt utvalg av fagområder har kåret en første-, andre- og tredjeplass. Førsteplassen mottar 250 000 kr, andreplassen 150 000 kr og tredjeplassen på 100 000 kr gikk til Røros.
Disse satt i juryen
Kari Nessa Nordtun, ordfører i Stavanger
Tor Peder Lohne, ordfører i Drangedal
Bettina Husebø, professor Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB
Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for Forskning, innovasjon og digitalisering i KS
Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLP
Gro Myking, konserndirektør kommunikasjon og marked i KLP
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har tildelt Ren Røros og prosjektet ReNeo tredjepris i KLPs fremtidspris for 2021. Begrunnelsen er at tiltaket kutter klimautslipp i landbruket på en måte som «gjør en forskjell».
Sammen med hederen får Ren Røros 100.000 kroner fra KLP. Nå har selskapet bestemt at de gir pengene til Røros kommune for å bidra til satsing på innovasjon og «bærekraft i praksis» i Røros-regionen. I tillegg vil Ren Røros bidra ekstra med 50.000 kroner til samme formål.
Administrerende direktør Arnt Sollie i Ren Røros sier at han er stolt over at det som startet som et «møkkaprosjekt» igjen har fått en annerkjennelse med en pris med betydelig tyngde. Han framhever samarbeidet med bøndene i Galåen Samdrift og Galåvolden Gård, der den første piloten er testet med stor suksess i år. Han viser også til samarbeidet med N2 Applied, og at selskapet ReNeo nå er etablert.
Dette er en pris som gis for spenstig innovasjon med vekt på bærekraft og løsninger for Distrikts-Norge. Det er akkurat det vi i Ren Røros skal bidra til. Det er bakgrunnen for at vi gir 150.000 kroner til kommunen slik at det kan stimulere til mer innovasjon i regionen. Ordfører Christian Elgaaen var svært glad for at kommunen får ekstra midler til innovasjon og næringsutvikling.
Vi gleder over prisen til et konkret prosjekt som kutter klimautslipp samtidig som vi tar vare på matproduksjonen. ReNeo har et stort potensial for å rulles ut i hele landbruket. Vi tror dette kan være en stimulans også for andre kommuner.
Gjøre en forskjell Det var ordfører Isak Veierud Busch som sendte inn forslaget om pris til det som fikk prosjektnavnet «Bøndene kutter klimautslipp». Formålet med KLPs fremtidspris er å finne tiltak, eller prosjekter, i kommunene som kan bidra til å løse de storesamfunnsutfordringene.
Det er lett etter tiltak som «gjør en forskjell», og som kan inspirere flere kommuner til handling og endring. Juryen begrunner tredjeprisen til Ren Røros/ReNeo med at det er et prosjekt som kan ha en betydelig effekt for å redusere klimautslipp i landbruket. Juryen mener at dette er et viktig prosjekt, med stor innovasjonsgrad.
Flere samarbeidspartnere og støttespillere er involvert, i tillegg til kommunen selv som har gått inn på investeringssiden gjennom energiselskapet. Klimakutt og fornybart
Thomas Wiik Tønnesen utdelte prisen på vegne av KLP. Han understreket at tiltaket kan ha avgjørende betydning for landbruket og dermed også for Distrikts-Norge fremover.
I dette tiltaket ser KLP kommunens rolle som samfunnsutvikler og som tilrettelegger for lokal verdiskaping gjennom Ren Røros og Galåen Samdrift. Juryen beskriver prosjektet der lokal og fornybar energi brukes for å hente nitrogen fra lufta med hjelp av en maskin. Nitrogenet tilføres kumøkka som gjør at næringsstoff ikke går tapt. Langt på vei kan dette gjøre bonden selvforsynt med gjødsel. I prosessen tas klimautslipp fra møkka, som CO2 og metan, bort. Samlet er KLPs vurdering rundt fremtidsprisen at prosjektet «Bøndene kutter klimautslipp» fortjener en tredjeplass.
Fra i dag er to bussavganger fra Røros til Trondheim og to avganger fra Trondheim borte fra ATBs bussruter. Til nå har det gått buss fa Røros til Trondheim klokken 10.35 og 12.05. Nå er begge disse avgangene lagt ned. Det samme gjelder de to avgangene fra Trondheim til Røros klokken 07.45 og 11.45.
De tre avgangene som fortsatt skal gå, er gjennomgående til Trondheim, slik at det ikke lengre blir bussbytte på Støren på noen av avgangene, som går fra Røros klokken 06.20, 08.10 og 16.50.
På lørdager blir det nå også gjennomgående ruter til Trondheim, og like mange avganger som i dag. Den siste bussen til Trondheim på lørdager har til nå gått klokken 13.40. Etter det nye ruteoppsettet skal den siste bussen nå gå allerede klokken 11.20. På søndager er det ingen endringer i forhold til før.
Lufthavnsjef Røros lufthavn/Operativ leder AFIS, Gudbrand Rognes, er fortvilet over alle problemene på flyruta mellom Røros og Oslo. I det siste har passasjerer med billett ikke fått være med flyet, selv om det har vært ledige seter. Ved en anledning gjorde flyet fra Oslo til Røros vendereis over Narjordet. og passasjerer kom seg ikke til Røros før dagen etter. Årsaken til denne hendelsen er noe uklar. Rørosnytt har bragt klarhet i at det ikke var endringer i landingsforholdene etter avgang fra Gardermoen.
Rognes er klar på at problemene ikke skyldes vanskelige værforhold.
– Været har ikke vært verre enn normalt 625 meter over havet på denne årstiden, sier Rognes til Rørosnytt.
Problemene skyldes at flyet som brukes på ruta ikke oppfyller kravene som stilles i regelverket når det er snødekt rullebane. Rullebanelengden som kreves for denne flytypen vinterstid, setter vektbegrensninger.
12. august kom nytt regelverk fra luftfartsmyndighetene (GRF) ICA startet arbeidet med dette regelverket 2008, og formålet er å standardisere rapportering og gjøre flyoperasjoner sikrere. Regelverket er strenger enn det som ble brukt tidligere.
Flyoperatøren Air Leap har valgt en Saab 340 for å løse oppdraget og vunnet anbudskonkurranse med det. Anbudsrunden gjelder fram til 31. mars 2024, og det kommer nok mange dager med snødekt rullebane før anbudsperioden er over. Nå har Samferdselsdepartementet uttrykt misnøye med det Air Leap leverer, i forhold til kriteriene i anbudsrunden.
I kriteriene står det at det skal være 12 ukentlige avganger, med 33 seters fly for å tilfredstille produksjonskravet satt av departementet.
– Air Leap har valgt å fly ruta med flytypen Saab 340, og flytypen har i kontraktsperioden vist seg å ha begrensninger på vekt både under sommer og vinterforhold. Så finnes det en løsning for lufthavna med stor grad av vinteroperasjoner SPWR (Specialy prepaired Winterrunway). Denne funksjonen ville kunne avhjulpet noen av de utfordringene vi har sett i høst, men ikke alle. Myndighetene krever at flyselskapet som flyr på Røros altså Air Leap må levere bremsefriksjon rapportert av flyet til Avinor på Røros. Air Leap opplyser at de ikke kan avlevere de nevnte flydata, og det er grunnen til at Røros lufthavn ikke kan påberope seg SPWR, sier Rognes.
Disse problemene kan ikke løses med Saab 340. Det bekrefter også VD i Air Leap Jon Melkerson i intervju med Rørosnytt.
– Avinor er eid av Samferdselsdepartementet, og vårt oppdrag er å drive lufthavna på Røros sikkert, stabilt og på en kostnadseffektiv måte. Vi skal sørge den til enhver tid valgte flyoperatør i tillegg til alle andre som måtte ønske å bruke Røros lufthavn i flytrafikken. Vi ønsker ikke å polemisere med Air Leap i media, men derimot prøve å gjøre jobben vår best mulig. Situasjonen slik den er nå oppfatter vi som svært beklagelig, og vi har jobbet med problemstillingen i samarbeid med vår eier Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet for å løse vårt oppdrag best mulig. Det store engasjementet knyttet til flyrute og flyplass tar vi som et veldig positivt tegn for fremtiden. Flyplassen vil være et viktig virkemiddel for regionen i fremtiden, sier Gudbrand Rognes.
