Flere industribedrifter på Røros er bekymret for flyruta mellom Røros og Oslo. Nå har arbeidsgiverorganisasjonen Norsk industri skrevet brev til samferdselsministeren, der de ber om at de tar grep og sørger for at flyruta kan operere med god regularitet og kapasitet. Norsk Industri er en norsk arbeidsgiverorganisasjon for industrien i Norge og største landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Norsk Industri organiserer all fastlandsindustri i Norge, utenom næringsmiddelindustrien.
Air Leap på Røros.
Foto: Tore Østby
– Vi krever med dette at Samferdselsministeren tar grep og sørger for at flyruta kan operere med god regularitet og kapasitet. Norsk Industri har mottatt flere bekymringsmeldinger fra medlemsbedriftene på Røros og i Fjellregionen. Industrien i regionen sysselsetter mange mennesker og har meget stor betydning for annet arbeids- og samfunnsliv. Mange av bedriftene eksporter til hele verden og alle er sterkt konkurranseutsatt, og det er meget viktig for distriktet at bedriftene og øvrig samfunnsliv kan ha en effektiv kommunikasjon, skriverNorsk industri i brevet til samferdselsministeren, som er underskrevet av bransjesjef Egil Sundet og administrerende direktør Stein Lier-Hansen.
Organisasjonen skriver at flytilbudet til og fra Røros har de siste årene blitt vesentlig dårligere, og at passasjertallet er redusert med over 50 %. Air Leap, som trafikkerer ruten nå, tok over like etter at pandemien hadde slått til. Norsk industri skriver i brevet, at det er andre faktorer har virket inn.
– Dette skyldes dels korona, men mest etter det vi erfarer dårlige leveranser fra flyselskapet som har ruten. Vi må si at det er overraskende at den norske vinteren ikke er tatt høyde for, slik media rapporterer om. Ruta trenger fortsatt god rotasjon med morgen og ettermiddags/kveldsflyvninger.
Organisasjonen mener problemene med flyruta kan få store konsekvenser for Røros.
– Slik situasjonen er og har utviklet seg til den siste tiden, fører det til betydelige og alvorlige merkostnader for samfunnet, bedriftene og enkeltpersonene gjennom betydelig økt tidsbruk, dårligere kontakt med kundene, dyrere billetter, tapte møter mv. På sikt vil dette true industrien og næringslivet i regionen, og en slik utvikling er ikke bra for distriktene i Norge, heter det i brevet til Samferdselsministeren.
Folketellingen fra 1701 viser at det dengang var tre skreddere på Røros. Det var Erich Nielszen (26), Axell Schrædder (45) og Morten Pedersen (68).
I folketellingslisten fra 1801 er det nevnt skredderske Kari Saxedtr. Gudal (26), som var del av en håndverkerfamilie. I tillegg er skredderne Erik Olsen (46), Ole Pedersen Moe (35), Christen Christensen Haugen (28), og Ole Pedersen Røste (41) nevnt.
Skredder Lars Larsen Haas (45) drev som skredder på Bakkene. I Djupdalen var skredderske Gjertrud Ditlevsdatter (31), og Ane Margrethe Evensdatter (22) var skredderske i Rugldalen.
Viktig fag
Skredderhåndverket var også i gamle dager et viktig fag. Det omfattet både dame- og herresøm, senere ble de to grenene skilt fra hverandre. På Røros kom det kvinner inn i herreskredderfaget også.
Amerika
Den første Amerikafareren fra Røros var Kjeld Pedersen Rønne, han var skredder. Kjeld utvandret i 1851. Han var født i Løten. Lars Lillehagen drev skredderhåndverket på Røros i en årrekke, han var født i Stange. Skredder Andreas Iversen Leinan kom fra Leinstranda. I lengre tid fungerte han som kirketjener.
Hoffskredder
Blant de mer kjente skredderne i andre halvdel av 1800-tallet nevner Rørosboka Sven Andersson. Han var en høyt ansett finskredder. Sven var født i Sverige, og hadde blant annet vært med å sy for Kong Oskar II, og andre ved hoffet i Stockholm før han kom til Bergstaden. Skredder Andersson hadde gård i Bergmannsgata vis a vis Direktørgården, og drev et større verksted. Sven døde i 1898, 71 år gammel.
To andre som hadde skredderforetninger i lengre tid var Lars Larsen (1843 – 1915), og Simen Randklev (1853 – 1935). Olava Jamt som var født Solli (1854 – 1928), gikk i skredderlære hos Andersson. Etterpå drev hun sin egen forretning i rundt 40 år. Katrine Hartz som var født i 1945, drev også skredderverksted i mange år.
O. Hokstad og M. Fosland, og skredderske Ingrid Kverneng er nevnt i Rørosboka som skreddere på Røros i slutten av 1890-årene. Konfeksjonsindustrien endret forholdene mye innen skredderfaget, likevel ble ikke de dyktige fagfolkene overflødige.
De mannlige skredderne ble etterhvert fåtallige i Bergstaden, av kvinnene var det flere utøvere i faget. M. Mikkelsen som var født i 1877 startet egen skredderforretning i 1904. Dette var samme året som han var utlært i faget på Røros. I 1913 – 14 jobbet han i Oslo, senere jobbet han igjen i Bergstaden.
Skredderforretninger
Ivar Feragen som var født i 1887, han var utlært i 1906. Fra 1913 og i en rekke år fremover var han bestyrer av kjøpmann Skanckes skredderforretning. Senere tok han over forretningen og drev den videre for egen regning.
Peder Hamland som var født i 1892 drev skredderforretning i Bergstaden fra 1921. Han kom fra Nærøy. Læretiden tok Peder i Namdalen. Før han kom til Røros jobbet han i Namsos, Steinkjer, Levanger, Rjukan og Trondheim. I tillegg er det flere skreddere som har jobbet i Bergstaden i lengre og kortere perioder.
Kjøpmann Engzelius drev også skredderverksted i en del år. Der var det Tore Gåsbakk som var bestyrer. I Brekken drev Magnus Strickert skredderforretning. Etter 2. verdenskrig ble Røros konfeksjonsfabrikk startet opp.
Omreisende
En av de omreisende skredderskene som holdt ut lengst var Kjerstine Kjelsberg. Hun sydde blant annet den gamle mannlige rørosdrakten. Som de fleste kvinnelige skredderne drev Kjerstine både med herre- og damesøm. Maren Lien var også skredder i Bergstaden i flere år. Rørosboka nevner også syerkene Lusie Bjørnås og Johanne Selboe.
Systue
Marie Kjelsberg ledet i mange år Engzelius systue, og Skanckes systue ble bestyrt av Johanna Wintervold, som senere drev den for egen regning.
Da håndverksloven ble innført i 1937 ble flere kvinnelige skreddere og syersker godkjent som selvstendig drivende: Marie Brynhildsvoll, Johanne Graftås, Ellen Haden, Marie Haugseth, Lusie Henningsgård, Klara Kojan, Petra E. Selboe, Marie Skancke, Bergljot Soli, Olava Solli, Hanna Stensås, Karen Svensk, Bergljot Tørres, Ingebjørg Tørres, Magna Vordahl, Pauline Waldahl, Soveig P. Ødegård, Elisabet Øverhaug, Karen Øverhaug oh Petronille Ås. Senere kom Martha Andresen hjem fra Oslo, og drev med damesøm i Bergstaden.
En viktig del av skredderhistorien på Røros er Husfliden Røros i Bergmannsgata, som ble etablert på 1930-tallet av Iver Tønseth. I 2003 kjøpte Rørosdraktstuggu og Husfliden Gjøvik Husfliden Røros. Tønseth la da ned, og Draktstuggu flyttet dit. Etter det har butikken og Rørosdraktstuggu blitt driftet i lag. De tidligere driverne laget også drakter, Bergstadbunaden og Grafferbunad. Dagens drivere har Rørosdrakta og Haltdalsdrakta.
Kilde: Rørosboka bind 1, kapittel » Handverk, husflid og industri» av Olav Kvikne
Husflidsbutikk siden 1930-talet. I dag er det Britt Elin Svenning, Anette Rasmussen Halsan og May Dagmar Svendsen som jobber i butikken. Foto: Tove Østby
Fadi Zidan kom til Norge fra Syria for seks år siden. I dag bor han med familien sin på Røros, og driver eget skredderverksted i Kjerkgata. Han har lang erfaring som skredder. Han jobbet som skredder 20 år i Syria før han kom til Norge. Fadi ble skredder fordi han likte yrket, det gjør han fortsatt.
Skredderverkstedet
Fadi startet skredderverkstedet i Bergmannsgata i mai 2020, midt under pandemien. På åpningsdagen hadde han med seg en symaskin fra hjemme. En hjemme-symaskin som ikke var laget for en skredderbutikk. Han leide to – tre meter i et kjellerlokale. Det var korte åpningstid i starten, for eksempel fra 9 – 12.
– Jeg tok med meg symaskinen og en saks, og gikk til butikken min. Jeg begynte på null. Nå har jeg mange maskiner, dameklær og andre forskjellige ting, sier Fadi Zidan.
Han hadde en del kunder på Røros fra før. Mange kjente han fordi at hadde sydd hos Røros Frivilligsentral. Men den første måneden ble det ikke mye inntekt. Andre måneden ble det mer, og tredje måneden ble det mer og mer, så Fadi fikk raskt mange oppdrag. Etterhvert har han blant annet kjøpt ny symaskin og skomaskin. Etter at han flyttet til Kjerkgata har han hatt mye kunder, og får gode tilbakemeldinger fra kundene sine, som igjen anbefaler han til andre. I tillegg til kundene fra Røros har Fadi nå også kunder fra Oslo, Trondheim og Tynset.
I skredderverkstedet sitt tar Fadi blant annet imot klær, sko og utstyr til reparasjon, han syr også på bestilling, for eksempel dressjakker og kjoler. Fadi er også skomaker, og har et eget rom til dette i verkstedet. I tillegg sliper han kniver, og trekker litt møbler. I butikken har Fadi dameklær, som han kjøpte da en butikk på Røros ble lagt ned. Da åpnet han en avdeling med dameklær.
Fadi har tidligere jobbet hos Flokk, men da koronapandemien kom ble han uten jobb.
– Jeg tenkte hva skal jeg gjøre på Røros?, sier Fadi.
Han bestemte seg for å åpne skredderverksted for å se om det fungerte eller ikke. Det har fungert veldig bra. Etterhvert flyttet han til et større butikklokale i Kjerkgata. Der trives han veldig godt.
Miljøet
Fadi er glad for at folk tenker på miljøet, og kommer til han med ødelagte klær istedenfor å kaste.
– Mange folk komme til meg. Det er veldig bra for miljøet å ikke kaste, sier Fadi.
Fadi har mange spennende oppdrag, blant annet trekk bil og traktorseter.
– Alt som bruker skinn eller stoff kan jeg hjelpe til med, sier skredderen.
Borgstuggu i Proviantskrivergården er et unikt tømmerhus midt i Bergstaden Røros. Gårdsanlegget skrives seg tilbake fra 1797. Borgstuggu er et separat tømmerhus, som ligger i gårdsrommet.
Tradisjonelt i Norge, var borgstue brukt til innlosjering/tjenerstue på storgårdene. Eier av Proviantskrivergården, Maren Todal, sier man ikke helt sikkert kan si hva tømmerhuset ble brukt til. Det som er helt sikkert, er at det er et hus som har tatt imot folk opp igjennom tiden. Borgstuggu i Proviantskrivergården er den eneste bevarte av sitt slag som er igjen på Røros.
-Det gjør at det er spesielt artig å ønske folk velkommen hit, både vår familie, gjester, venner og tilreisende, sier Maren Todal.
Pensjonat
På slutten av 1800-tallet var det pensjonat, særlig for middelskoleelever, i våningshuset i Proviantskrivergården. Det ble drevet av døtrene etter Knud Olsen, den siste proviantskriveren som bodde i gården. Det har også vært hotell for overdireksjonens medlemmer, som var på besøk på Røros på 1800-tallet. I gården har det dermed vært ei lang linje med pensjonat virksomhet.
Nå er det Maren og hennes samboer Jostein, som tar imot overnattingsgjester i Borgstuggu. De har startet selskapet Sti, og drevet det gjennom sin første sommersesong.
Sti
Sti er et lite nisjeselskap innenfor reiselivsbransjen, der de jobber mot stisyklisten. De tilbyr sykkelverksted, Jostein er sykkelreparatør, og tar imot terrengsykler for reparasjon og vedlikehold. Både Maren og Jostein er sertifiserte terrengsykkel guider på nivå en og to. Jostein har nivå to som er et hakk over nivå en. De guider besøkende på de naturlige stiene rundt om på Røros, og legger opp turer for dem. I tillegg tilbyr Sti overnatting i Borgstuggu.
Sti ble etablert i juni i år. Maren er godt fornøyd med den første sommeren.
-Det har vært helt perfekt. Vi har jo faste jobber begge to, og dette var sommerferien vår. Så det var ikke noe ønske om å overarbeide oss, for dette prosjektet skal gi energi og ikke ta. Vi har hatt fint besøk av flotte stisyklister som liker det samme som vi gjør. Jeg er rett og slett blitt overrasket og overveldet over at vi har møtt markedet så godt. Så har vi leid ut til overnatting her, og det har også hatt jevnt trykk. Og sykkelverkstedet også, akkurat passe. Det er så fint, sier Maren. I høst har hun begynt å jobbe en dag mindre i den vanlige jobben sin, for å ha litt mer tid til Sti. På sikt skal hun kanskje jobbe enda litt mer med Sti. Men det skal isåfall skje gradvis, Sti er ikke et prosjekt de har det travelt med.
-Borgstuggu ligger bookbar på Airbnb og vi venter gjester som kommer for adventstid på Røros. Vi ønsker særlig velkommen til tilreisende som tar med seg kite, ski eller fatbike – gjennom Sti ønsker vi å inspirere folk til å komme seg ut året rundt, sier Maren.
Julen
I julen tenner de opp i den store peisen i Borgstuggu. På lille julaften blir det servert rømmegrøt, det er blitt en tradisjon.
-Røros er en drømmeplass å feire jul på, både for oss som bor her, men også dersom man tar imot gjester. Huset er nesten julete i seg selv, uten noe pynt, men med litt pynt så har du den klassiske norske julen på plass, sier Todal.
Borgstuggu i Proviantskrivergården. Foto: Maren Todal / Sti AS.
14 år gammel startet Camilla Borgos (18) bedriften Borgos Design. Camilla har Asperger. Hun ønsket åpenhet rundt diagnosen, og startet derfor bloggen «En aspergers perspektiv». Hennes store interesse i livet er hund.
– Psykiskhelse er noe som folk ofte føler en skam over, og vil holde skjult. Selvtilliten dropper litt av å føle at man er utenfor samfunnet, eller litt annerledes. Det er ingen som er annerledes fordi at alle er så ulike. Den biten der har vært litt utfordrende for mange, derfor ville jeg være åpen med mine problemer. Jeg vil være ganske ærlig om aspergeren min, for å synliggjøre at det er ikke et problem å ha diagnosen. Men det går an bruke den for det den er verdt, og jobbe med de problemene som hører med, sier Camilla Borgos.
Store folkemengder
Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autismespekteret, som går på sosiale utfordringer. Camilla har utfordringer med å være i store folkemengder, og snakke med folk hun ikke kjenner godt. Det kan hun kjenne er ubehagelig, fordi hun ikke helt vet hva hun skal si. Slik vil Camilla beskrive diagnosen i korte trekk:
– Folk har en sånn automatikk i hjernen, som på en måte gir en pekepinn på hva du kan si – høflighetsnormer og sånn. Men det var jeg nødt til å lære meg helt på egenhånd, sier Camilla. Hun legger til at folk med aspergers ofte har en stor glede av å være alene, og slippe og være med folk i det hele tatt. Det handler nok litt om at man ikke helt vet hvordan man skal kommunisere, og da kan det fort bli ubehagelig. Folk med aspergers har også en medfødt intelligens, som er veldig nyttig, dersom man får til å bruke den til å bli smart på egen diagnose. Man har også egne innsnevret felt med interesse hvor man kan absolutt alt. Så er det andre ting som man ikke bryr seg om, der kan man da kan ingenting. Det er enten eller.
Camilla har inntrykk av at folk ikke kjenner til aspergers. Hun tror folk har en formening om hva autisme er. Camilla har lært seg å leve med Aspergers. Hos BUP fikk hun mye hjelp med å forstå seg selv. Hun fikk filosofiske spørsmål som fikk henne til å tenke. Det gjorde at hun satte seg litt inn i seg selv, og begynte å vekke en interesse for psykisk helse og for sin egen diagnose. Da hun hadde klart det var det bare å dure på. Da ville hun plutselig finne ut alt, blant annet om hvordan ting fungerte.
– I dag kan jeg forklare veldig godt hva som foregår oppi hodet mitt i den og den situasjonen. Selv om jeg ikke helt klarer å håndtere det helt enda, og stoppe det, kan jeg forklare i ettertid hvorfor detble sånn. Jeg bruker også det i ettertid, til å gå gjennom og analysere og prøve å bli bedre, og prøve å få problemene ut av verden på et tidspunkt. Det er slik jeg har brukt metodene mine gjennom hele veien, etter at jeg fikk hjelp etter utredningen, sier Camilla. Hun føler at hun kjenner seg selv på veldig store plan. Det synes hun er veldig behagelig.
Tilbakemeldinger
Camilla har fått mange positive tilbakemeldinger på bloggen, og mye støtte. Hun synes det er viktig med åpenhet rundt aspergers, fordi det er en litt usynlig diagnose. Man trenger ikke å se at en person har aspergers. Mange er ganske høytfungerende. Men det er visse trekk, som gjør at man kan virke litt spesiell i andres syn. Camilla vil si at det er viktig å være åpen om det, fordi at dersom man ikke føler en skam selv, så vil ikke andre se på det som en uting heller. Så fort man begynner å føle en skam på det selv, gjør det at man ikke blir åpen.
Da Camilla startet bloggen skrev hun en helhetlig introduksjon om «alt» mellom himmel og jord. Litt det som falt henne inn der og da. I ettertid har hun ventet over flere perioder, så har hun skrevet dersom det hadde skjedd noen ting, eller en oversikt over den hele perioden, som forklarer hvordan hun ser på det som har skjedd. Hvordan hun reagerer. Hva hun egentlig føler inni seg, og hva hun da uttrykte med de følelsene. Om hun uttrykte akkurat dem eller om hun la på et filter. Slik at leseren ser mer innsiden av hvordan hun har hatt det i den reelle situasjonen som oppsto der.
Personvern
Camilla er opptatt av å passe på personvernet. I en situasjon er det flere personer involvert. Det er med folk hun har problemer, derfor er hun oppmerksom på at ikke skal være mulig å gjenkjenne personen. Det skal ikke være så åpenlyst.
– Jeg legger ikke skyld på noen. Det er mer slik at det skjedde, og jeg reagerte slik. Så det ikke blir angrep mot noen eller at noen blir uthengt, sier Camilla.
Møte med andre mennesker er et av Camilla sine problemer. Hun sliter med å holde øyekontakt. Dette gjelder både øyekontakt med andre mennesker, og å se inn i kamera. Hun himler med øynene, for å prøve å finne andre ting å se på. Hun klarer ikke å lese kroppsspråk til andre folk. Kroppsspråket er mye av kommunikasjonen mellom folk.
– Jeg mister jo mye der da. Det gjør at jeg blir usikker. Jeg trenger ordene ganske konkret. Når man snakker med folk som ikke trenger det, så blir det veldig vanskelig, for de glemmer at jeg trenger faktisk å ha ordene svart på hvitt. Dersom ikke, skjønner jeg det ikke ordentlig, og da kan det bli mye misforståelser. De misforståelsene er en ganske stor del av hverdagen min med mange folk. Det tar mye krefter av meg, og jeg skal analysere og forstå, og liksom forholde meg til alle. Jeg trives jo best med meg og mitt, fordi det er forutsigbart og det er trygt, sier Camilla.
For å klare seg i samfunnet har Camilla trent på å møte mennesker. Da hun startet opp egen bedrift, var det mye kundebehandling inne i bildet. Til å begynne med var det utfordrende fordi hun ikke hadde kommet så godt inn i kommunikasjon.
– Kundene ringer meg jo, og jeg hater telefonsamtaler, men jeg må jo ta dem. Det er jo slik verden fungerer. Det er en trening i seg selv, å stå i det, få med seg det som blir sagt og svare på det på rett måte. Jeg er veldig opptatt av at kommunikasjonen min skal være riktig. Det handler om det å bare hoppe litt i det, når man skal treffe nye folk, eller treffer folk generelt. At man møter folk, og ikke bare finner unnskyldninger og blir sittende inne. Det kan jeg tenke meg at det er en del som gjør, sier Camilla.
Det gjør mye for Camilla at hun har fått tankegangen om å hoppe ut i ting. Hun setter seg selv i utfordrende situasjoner, og blir flinkere.
Bedrift
I fire år har Camilla Borgos drevet bedriften Borgos Design. Bakgrunn for bedriften er hennes interesse for å ha personlig utstyr til egen hund. I den tiden hun startet opp Borgos Design, hadde hun en liten Amerikansk cocker spaniel som het Leo. Camilla minnes at hun satt å så på prisene hos de som nå er hennes konkurrenter. Hun hadde lyst til å bestille ting, men synes at det var dyrt. Hun bestemte seg for å lage selv og se hvordan det gikk. Hun startet med enkel sying. Hun prøvde å forme produktet og finne ut av ting. På den tiden broderte hun bare halsbånd.
– Det kom ikke så mye produksjon ut av det, for det tok sin tid, sier Camilla. Hun kjøpte seg maskin for konfirmasjonspengene. Da ble det litt fart på produksjonen. Maskina streiket i vår, så nå er det blitt to nye maskiner. Ei maskin broderer og ei syr. Camilla merker at i løpet av de fire årene, har produksjonen økt kraftig, og kundeomfanget er veldig stort. Folk vet om henne fra hele Norge. Det er også kommet spørsmål fra Sverige og de skandinaviske landene.
Camilla har opprettet en hjemmeside for bedriften, det er der all informasjonen ligger blant annet bestillingsskjema. Det ble lange bestillingslister mens maskinen var ødelagt.
Ayla
Camilla har gått to år på Skjetlein Videregående skole. Der gikk hun naturbruk, og hest, og hovslager. I høst flyttet hun hjem til Røros, og driver bedriften sin fra jenterommet. I fire år har Camilla hatt hunden Ayla, som er med Camilla rundt over alt.
Camilla og Ayla trener og konkurrerer. Etterhvert er planen at Ayla skal få valper.
– Hun er et veldig godt eksemplar av rasen, sier Camilla.
Ayla har gode egenskaper i agility. I følge Camilla skjønner Ayla små ting som en hund normalt ikke skal ha skjønt. Hun har en forståelse som gjør at det er enkelt å gå feilfritt uansett hvor vanskelig banen er. Så lenge Camilla fører riktig går Ayla rett. Da er det bare tiden det står på. I agility går det på feil først, og så tiden. Dermed blir det gode vinnersjanser for Camilla og Ayla. Alle konkurranse de to gode vennene har deltatt i, har endt med pallplass.
I tillegg til blogg, hund og bedrift går Camilla påbygg på nettet, som hun skal fullføre over to år. Planen er også å ta noen fag ved Røros Videregående skole. Etterhvert er planen at det skal bli veterinærstudiet.
Første oktober ble Linus Wallin restaurantansvarlig for Peder Hiort Mathus. Linus har jobbet hos Bergstadens Hotel i to år, blant annet som servitør og bartender. Opprinnelig kommer Linus fra Karlstad i Vermland. I år gleder han seg til igjen å kunne feire julen i Sverige.
– Jeg er en liten bit hjemmefra, men det er ikke så langt hjemmefra, sier Linus Wallin.
At det ble Røros Linus flyttet til er tilfeldig. Han fikk jobben gjennom en bekjent som spurte om han ville komme hit å jobbe gjennom sommeren. Linus som er utdannet rørlegger synes det hørtes spennende ut å gjøre noe annet.
– Jeg trivdes så godt at jeg ville bli. Planen var ikke å bli så lenge, men så fant jeg ei norsk dame og så ble det en baby på kjøpet, så da ble det på heltid, sier Linus. Som legger til at nå blir han på Røros.
Første møte
Bergstadens Hotel var Linus sitt første møte med hotellbransjen. Hos Peder Hiort Mathus treffer man Linus som servitør. Restauranten har tre fast ansatte, i tillegg er det en del ekstrahjelper som trår til når de trengs.
Sverige
Etter ei lang tid i Norge, har Linus planer om å feire julen i Sverige i år. Julemessig er det ikke stor forskjell på norsk og svensk jul, men det er stor forskjell matmessig. Linus sin julemat er svenske hjemmelagede kjøttboller, juleskinke, Janssons fristelse og morens mat. Han gleder seg til å komme hjem i julen.
Populær
Peder Hiort Mathus er en populær restaurant i Bergstaden med mye på menyen. I forbindelse med julen serveres det juletallerken. Det er mange som kommer til restauranten, både turister og fastboende.
Historie
I restauranten er det mye historie, fra Røros, gruvene og folket. Det mye gammel verktøy som viser gruvehistorien.
-Det er mye historie her, dersom man er interessert i historie, sier Linus. Han får ofte spørsmål om Røroshistorien. Restauranten har også navn etter en viktig person for Røros, Peder Hiort som var født i 1715, og døde i 1789. Han var direktør for Røros Kobberverk fra 1772 og frem til han døde.
Direktørbolig
Restauranten er i det den gamle direktørboligen. Det gjør den enda litt mer spesiell. Linus tror at noen av gjestene kommer nettopp på grunn av historien. Noen kommer inn i restauranten bare for å se hvordan den ser ut.
Hotellsjef Christoffer Laugen kom med en skikkelig julegave til alle ansatte ved Bergstadens Hotell. Permitteringsvarsel er trukket tilbake, og alle ansatte møter på jobb 4. januar. I likhet med mange andre i reiselivsbransjen, sendte Bergstadens hotell ut permitteringsvarsel, da Regjeringen innførte nye strenge smittebegrensningstiltak.
Siden da har Regjeringen kommet med kompensasjonsordninger, rettet mot å unngå permitteringsordninger. Det er mye diskusjon om disse tiltakene er gode nok, men Bergstadens Hotel har nå bestemt seg for å trekke tilbake permitteringsvarsel.
Det meste har gått som planlagt under byggingen av Coop Extra i Gjøsvika. Tak og vegger er på plass og huset er ferdig isolert. Vinduer er også satt inn. Plassen er asfaltert, og ladestasjon for El-biler er også på plass. Ytterkledningen kommer noe senere enn ønskelig, men prosjektleder for bygget, Henrik Blekken, tror på at bygget skal stå ferdig til avtalt dato.
I går og i dag har betongbygget kommet på plass, og her var Johan Kjellmark AS inne som betongleverandør. Til gulvet har det gått med oppunder 150 kubikkmeter betong.
Røros E-verk har besluttet å utsette innføringen av en ny modell for nettleie. Bakgrunnen for dette er høye priser på strømmen, og at Stortinget vil vente med å øke regninga for å få strømmen levert.
Det er konkurranse om strømkundene, og markedet avgjør prisnivået sammen med tilgang på strøm. Åpning av rettledninger til Europa, har gjort at salg av strøm ut av landet har skutt fart. Prisnivået i Europa er rekordhøyt på grunn av mangel på strøm der. Dermed har prisene gått i været i Norge, selv om det i utgangspunktet er relativt rikelig tilgang på strøm her.
Nettleien er den delen av strømregningen som kundene uansett betaler til sin lokale strømleverandør, som har bygd ut nettet i nærområdet. Planen var å innføre en ny modell for nettleien, med høyere priser når det brukes mest strø. Målsetningen med det var å få ned strømforbruket og flate ut forbruket gjennom døgnet. Argumentet for å gjøre dette er miljørelatert.
I lys av situasjonen har Stortinget utsatt forskriftsendringen som skulle pålegge alle nettselskap i Norge å endre nettleien fra 1.1.2022.. Nå følger nettselskapene , og også Røros E-verk opp med å utsette den nye nettleiemodellen.
– Forskriftsendringen som skulle innføres 1. januar 2022 pålegger nettselskaper å innføre ny nettleie for strømkunder med årsforbruk under 100.000 kWh. Nå har imidlertid det politiske flertall på Stortinget snudd i tolvte time og bestemt seg for å utsette endring i nettleiemodellen.
Røros E-verk Nett AS utsetter tidspunkt for innføring i tråd med dette. Det innebærer at kunder, inn til videre, fortsatt vil betale nettleie med en modell med fastledd og energiledd, heter det i en pressemelding fra Røros E-verk.
Hessjøgruva AS, som er heleid av Holtålen kommune, besitter en utvinningsrett i det kjente Hessjøfeltet sørvest i kommunen. Covid-fasen har vært begrensende også for utvikling av mineralressurser og samarbeid over landegrenser. Men, Hessjøgruva kan nå annonsere at vi er i ferd med å lande en intensjonsavtale med Capella Minerals Norway AS. Selskapet er registrert i Oslo og er et datterselskap av kanadiske Capella Minerals Limited. – Det er verdt å nevne at selskapet allerede har lokalt ansatte i dalføret, med kompetanse og kunnskap om lokale forhold, sier styreleder Gudbrand Rognes i Hessjøgruva AS.
Foto: Gudbrand Rognes
– Vi trenger tilgang på geologikompetanse og kapital for å bringe Hessjøprosjektet videre. En intensjonsavtale med konkrete milepæler er et viktig skritt fremover for selskapet vårt, uttaler styret i Hessjøgruva AS
– Hessjøgruva inneholder viktige ressurser av kobber, sink og kobolt. Dette er metaller som brukes blant annet i batterier og elektriske biler. Behovet for kobber øker stadig på global skala som et resultat av skiftet til en renere energikilde, og Hessjøgruva har potensialet til å bli en viktig leverandør av kobber på det norske markedet, sier Eric Roth, CEO i Capella Minerals Limited. «
