Flyselskapet Air Leap har lagt ned all flytrafikk, og kjemper nå for å unngå konkurs. Det gjøres et forsøk på å omstrukturere selskapet, men nåværende eiere har gjort det klart at de ikke vil gå inn med mer penger. Dermed er det full stopp for rutefly mellom Røros og Oslo. Flyet som skulle kommet til Røros i ettermiddag, blir stående på bakken.
— Dette er veldig trist. Vi har drevet flyselskap i to år med pandemi, og som svensk selskap får vi ingen kompensasjon fra myndighetene. Kassen er tom, og våre eiere vil ikke gå inn med mer penger. Vi jobber for å få til en rekonstruksjon av selskapet, og kommer vi i land med det vil vi arbeide videre, sier Jon Melkerson i Air Leap til Rørosnytt.
Air Leap har informert Samferdselsdepartementet om det som har skjedd, og det kommer ikke til å gå flere fly denne uken. Om et rekonstruert selskap kan fortsette flyvninger på det anbudet som Air Leap vant, er uklart. Etter det Rørosnytt kjenner til er det få selskaper, som står klar til å overta. En mulighet kan være at Amapola, som har trafikkert Ørland – Røros – Oslo den siste tiden tar over. Akkurat nå finnes det ingen garantier for videre rutefly til og fra Røros.
Oi! Trøndersk Mat og Drikke har søkt Røros kommune om støtte til å kunne gjennomføre «Trøndersk Matfestival ‐ Et sted nær deg» 12.‐14.aug 2022. Oi! Trøndersk Mat og Drikke har søkt hver kommune i Trøndelag om kr 20.000,-.
-I år feirer vi Trondheim og Trøndelag som europeisk matregion. Dette året kan vi smykke oss med tittelen “European Region of Gastronomy,” og feiringens høydepunkt blir våre tre festivaler Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen i Trondheim 28.-30. juli 2022 og Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg 12.-14. august 2022, står det i søknadsbrevet til kommunene.
Startet i 2020
Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg ble “født” i 2020 da covid-19 satte en stopper for å samle store folkemengder i Trondheim sentrum. Næringa var i en vanskelig situasjon og Oi! Trøndersk Mat og Drikke ville gjerne skape den viktige salgsarenaen som festivalen er. Dette klarte de takket være interesse hos alle ordførerne i Trøndelag og en stor mobilisering i alle deres 12 samarbeidsregioner og samarbeidspartnere. Den første festivalen ble en suksess. Tilbakemeldingen fra alle aktørene var at den nye festivalen hadde kommet for å bli og de ble bedt om å videreføre Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg.
Aktivitetsnivået på fjorårets festival sammenlignet med 2020 viser nesten 100% økning fra 150 aktiviteter i 2020 til nært 300 i 2021. Interessen i både lokal, regional og nasjonal presse øker. Festivalen er en sterk omdømmebygger og den bidrar til å løfte fram produsenter og opplevelser lokalt.
Tilbakemelding
Oi! Trøndersk Mat og Drikke får tilbakemelding på at festivalens forretningsmodell er en sterk bidragsyter til lokal verdiskaping. Festivalen skaper nye salgsarena i kommunene, nye nettverk og samarbeid. Dette bidrar igjen til lokal utvikling og innovasjon for matopplevelser.
Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg, bygger en sterk matregion og nå inviterer vi for tredje gang til et samarbeid for å videreutvikle denne nye og spennende festivalen.
Støtte
I søknadsbrevet står det at to av de viktigste faktorene for å skape salgsarenaen Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg, er finansiering og mobilisering. For å kunne gjennomføre årets festival 12.-14. august 2022, søker vi om økonomisk støtte fra alle kommunene i Trøndelag.
Beløpet per kommune for å delta på Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg, er kr. 20.000. – eks.mva. Oi! krever ikke deltakeravgift av produsentene. Produsentene får delta gratis.
Årets gjennomføring legges til 12.-14.august, to uker etter Trøndersk Matfestival i Trondheim. Produsentene og serveringsteder med lokal mat inviterer hjem der mat og drikke produseres.
Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg er en unik arena for nye mat- og drikkeprodusenter som vil teste ut sine produkt på lokale marked eller fra sitt lokale produksjonssted.Festivalen gir en mulighet til å styrke samarbeidet mellom lokalmatprodusentene. Og matinteressert publikum lokalt, nasjonalt og internasjonalt får anledning til å bli bedre kjent med Trøndelag som matregion og opplevelsesdestinasjon basert på kortreiste smaker.
Magne Haugom flipper Soavas og pølser på grillen.
Foto: Tove Østby
Kronikk av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap)
Sola har snudd, og vi går mot lysere tider. Men, selv om det nylig kom noen lettelser i smittevernreglene, henger det fortsatt mørke skyer over reiselivsnæringen mange steder i landet.
De strenge, men høyst nødvendige smitteverntiltakene som ble innført i midten av desember bød nok en gang på store utfordringer for veldig mange. De snudde forventninger om en fin og hektisk førjulstid, til fortvilelse og håpløshet.
Nå er det nye året godt i gang, og for noen vil lettelsene og støtteordningene bidra til at de kommer seg gjennom nok en etappe i dette maratonløpet, som sant skal sies ingen vet hvor langt egentlig er.
Det er en trist og veldig fortvilet situasjon mange reiselivsbedrifter står i i dag. Meter’n, antalls- og skjenkebegrensninger er ikke akkurat noe som lager liv i denne næringa. Men, det at utesteder og spisesteder igjen kan åpne dørene, det er i alle fall noe. Og det betyr selvfølgelig mye for bunnlinja til de mange serveringsstedene rundt omkring i landet.
Ser vi tilbake på hvordan reiselivsnæringen har hatt det de to siste årene, kan det oppsummeres med to ord: Ekstremt og krevende. Ekstremt krevende.
Da landet stengte ned 13. mars 2020, ble Norge satt i en ekstraordinær situasjon. Norges Bank satt ned renten og innbetaling av formueskatten ble utsatt. Deretter kom det tiltak på rekke og rad for å redusere de negative effektene smitteverntiltakene medførte for bedriftene. 2020 ble et krevende år. Spesielt for reiselivsnæringen. Ingen reiste, alle holdt seg hjemme og mange torde ikke bevege seg andre steder enn til maks hytta eller til nød nærmeste familie.
Året 2021 ble litt bedre. I perioder ble det noen steder veldig bra. Mange hadde fått første vaksine og korona opplevdes litt mindre farlig. Vi kjente vår besøkelsestid og ferierte i Norge. Mange oppdaget landet vårt på nytt og sverget at de i fremtiden heller ville feriere i Norge, enn å reise utenlands. Aldri før har vi vel vist hvor høyt vi elsker dette landet. Ja, sommeren ble for noen bra, og høsten ble ikke så aller verst den heller. Gjestene strømmet til, og 2021 ble faktisk all time high for hotellovernattinger i november. Det sier noe om hvor mye vi setter pris på denne næringen. Hvor viktig den er. Og hvor klare vi står for å gjeninnta alle de fantastiske tilbudene reiselivsbransjen har å by på, så fort de får lov til å åpne dørene på vidt gap igjen. Det er godt å vite.
Men, for noen er nok dette en mager trøst. Det hjelper ikke alle de som tærer på de siste kreftene for å holde liv i livsverket sitt. Jeg skjønner at mange er veldig slitne nå etter snart to år med strenge smitteverntiltak, flere runder med nedstengning, og lite forutsigbarhet. Mange bedriftseiere er forståelig nok svært bekymret for sine ansatte og bruker mye av tiden sin på å holde motet oppe hos dem, samtidig som de forsøker å holde liv i bedriften sin. Denne utholdenheten står det stor respekt av.
I denne vanskelige tiden ønsker jeg å gå ut med en oppfordring til hele Norges befolkning om å støtte de som nok en gang er hardt rammet av tiltakene: Bedriftene som lever av å knytte oss sammen. De som skaper de gode møteplassene i små og store lokalsamfunn over hele landet. For det er de som er de første til å få røde tall når restriksjonene trer i kraft. Skal disse sosiale arenaene være der når samfunnet åpner opp igjen, er det nå vi må vise de hvor høyt vi setter pris på dem. Et besøk av deg kan gi virksomhetene i utelivsbransjen og kulturlivet akkurat den hjelpen de trenger for å komme seg gjennom denne svært utfordrende tiden.
Før pandemien var reiseliv en av verdens raskest voksende næringer, og Norge står høyt oppe på listen over land mange ønsker å besøke. Men, det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til hvordan pandemien vil påvirke reisemønsteret vårt fremover. Velstandsøkning og teknologiutvikling tilsier at veksten antas å fortsette det neste tiåret. Det er bra. Vi ønsker at folk fra alle verdens hjørner skal komme hit til Norge og oppleve alt det fantastiske vi har å by på. Samtidig vet vi at økning i antall reisende vil gi økt belastning på naturressurser, kulturminner og lokalsamfunn. For å bevare et reisemåls attraksjonsverdi og den lokale oppslutningen om reiseliv som næring er det derfor viktig at disse utfordringene, når tilstrømmingen av turister igjen kommer tilbake, håndteres på en god og forsvarlig måte.
Akkurat nå lever vi i en usikker tid. Men, vi skal komme oss gjennom dette, og vi skal komme oss gjennom dette på en måte som ivaretar mangfoldet av opplevelser over hele landet. Slik bidrar vi til å bevare levende byer og lokalsamfunn. Slik bidrar vi til å bevare det Norge vi vil ha.
Kommunedirektøren anbefaler at Solheim Pensjonat tildeles en prikk, etter at gjester ved serveringsstedet drakk medbrakt under et selskap 19. november i fjor. Securitas utførte skjenkekontroll på stedet, og har i sin rapport anført at noen av gjestene drakk medbrakt alkohol i forbindelse med et lukket lag.
Dette er et brudd på § 4-4 i den nasjonale alkoholforskriften som lyder: «Det må påses at gjestene kun nyter skjenket alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet.»
Ifølge alkoholforskriftens § 10-3 skal brudd på §4-4 føre til tildeling av én (1) prikk. Det krever minst 12 prikker innenfor en toårsperiode for at bevillingen kan inndras. Solheim pensjonat har ikke noen prikker fra tidligere.
Formannskapet behandler skjenkesaken i sitt møte torsdag. Til grunn for behandlingen ligger skjenkekontrollens rapport Solheim Pensjonat har ikke benyttet sin rett til å komme med en uttalelse i saken.
I dag ble det klart at Lillian Sandnes går inn i sitt andre år som martnasgeneral uten martna. Etter klare råd fra både Kriseledelsen og Kommuneoverlegen, vedtok Formannskapet enstemmig at det ikke skal være noen Rørosmartna i 2022.
De siste ukene har Martnasgeneralen sammen med de andre i Visit Røros gransket mulighetsrommet for å få til martna. De siste dagene har mye gått feil vei, med lasskjørere som har trukket seg, og det er økende smitte. Etter Formannskapet i dag var Lillian Sandnes klar på at hun er enig i Formannskapets vedtak.
I Røros kommune er det i 2021 en Gaselle-bedrift. Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. I år er Norge delt inn i fem regioner. I hver region kåres en vinner.
Kriterier for gasellebedrifter
Levert godkjente regnskaper
Minst doblet omsetningen over fire år
Omsetning på over en million kroner første år
Positivt samlet driftsreultat
Unngått fallende omsetning
Vært aksjeselskap
Røros Entreprenør AS er for andre året på rad blitt Gaselle-bedrift. Bedriften har 26 ansatte, og har en vekst de tre siste årene på 972.19%.
Amund Bromstad og Steinar Tamnes i Røros Entreprenør. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Med bakgrunn i smittesituasjonen og de vedvarende restriksjonene, finner vi i Arena Røros AS det hverken forsvarlig eller praktisk mulig å gjennomføre arrangementer i Teltet under kommende Rørosmartna. Det er veldig beklagelig at vi er nødt til å avlyse, både for alle våre gjester, Rørosmartnan og oss selv, men vi ser ingen annen mulighet.
Vi har hele tiden hatt en dialog med Martnaskomiteen, våre underleverandører, musikere og arbeidsstyrke der vi har sett på alle muligheter for å kunne gjennomføre i en eller annen form, men med fortsatt opprettholdelse av en del restriksjoner så klarer vi ikke å kunne avholde arrangementet.
Beslutningen ble tatt på et styremøte hos Arena Røros i går ettermiddag. TELTET er et serveringstelt med live-scene og en kapasitet på 450 sitteplasser, som settes opp i forbindelse med Rørosmartnan. Arrangør er Arena Røros AS som til hverdags drifter Aktivitetssenteret Rabalder.
Under Rørosmartnan i 2020 hadde Teltet 70 timer med live-musikk fordelt på 16 forskjellige musikere og litt over 10 000 besøkende. Vi håper å kunne komme sterkt tilbake i Rørosmartnan 2023.
– Vi er veldig fornøyde med at vi nå har fått på plass ti nye ladere for el-biler på hotellet. Stadig flere etterlyser lading, og nå kan vi gi et topp tilbud sammen med Ren Røros.
Det sier hotelldirektør Terje Lysholm på Røros Hotell. Han venter på at hotellet igjen kan åpne etter å vært nedstengt på grunn av korona siden før jul. Før det kunne det komme titalls henvendelser om lading fra kundene hver dag. Lysholm vurderte ulike alternativer for å dekke dette behovet. Det endte med et ja til tilbudet fra Ren Røros.
– Vi har hatt en god dialog med Ren Røros som vi jo samarbeider med fra før. Den avtalen vi kom fram til er god for begge parter. Vi har arealet og Ren Røros driver tilbudet.
Ti ladere
Hotellet har hatt fire ladere til nå, som ikke alltid har fungert optimalt. Det er uansett ikke nok når ni av ti nye biler er elektriske. Mange av kundene kommer med el-bil fra Trondheims-området og er avhengig av lading. Lysholm sier de kan vurdere flere ladere hvis etterspørselen er der. Etter hvert kan det også være aktuelt med superladere. Det er etterspørselen som avgjør det, anlegget er klarlagt for utvidelse.
– Røros Hotell er, og skal være, et miljøfyrtårn som legger vekt på bærekraft og klimakutt. Dette er bare et av mange tiltak for å spare energi og kutte utslipp. Vi setter oss nye mål hvert år.
Et av tiltakene er å utnytte varmen fra anlegg for frysing og kjøling. Det reduserer både energiforbruket og forbruket av vann. Hotellet ser også på anlegg for varmegjenvinning.
Handler lokalt
– Bygningsmassen vår er ikke ideel for energieffektivitet, men vi flere piloter vi ser på sammen med Ren Røros. Vi må alltid bli bedre på bærekraft og effektiv bruk av energien. Det er viktig for oss som eiere og driver, og det er viktig for våre kunder.
Lysholm er også opptatt av å handle lokalt. I «normalåret» 2019 ble hele 57 prosent av varer og tjenester handlet fra bedrifter i Røros-regionen.
– Det er viktig at vi framsnakker hverandre, og bruker hverandres tjenester. Det er det som styrker næringslivet i regionen.
Hurtig prosjekt
Utbyggingen av ladestasjonen på Røros Hotell er gjennomført på et. Det er installert ti ladere med vekselstrøm (AC-ladere) med maksimum effekt på 22,5 kilowatt.
Laderne er av merket Zaptec og er tilgjengelige for hotellets kunder og øvrig befolkning. Det er ikke hurtigladere, men samtidig flere ganger kraftigere enn vanlige ladere hjemme. Det vil bare ta en og en halv time å lade nok til en tur fra Røros til Trondheim.
Røros E-verk Nett har i tillegg installert en egen trafo som betjener de ti ladene med 310 kilowatt effekt. Ren Røros eier også laderne i Ålen og på Rema på Røros, men disse drives av et annet selskap.
Godt samarbeid
Arbeidet med dette prosjektet er et godt eksempel på det gode samarbeidet både mellom Røros Hotell og Ren Røros, og også samarbeidet internt i Ren Røros mellom innovasjonsavdelingen, strømselskapet, nettselskapet og El-Service.
Innovasjon: Dette prosjektet er et godt eksempel på innovasjon og bærekraft i praksis i et samarbeid mellom Ren Røros og Røros Hotell, sier Børge Stafne, direktør for innovasjon og forretningsutvikling. Foto: Ren Røros Frontal / Kurt Näslund.
Det sier Børge Stafne, direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Ren Røros.
– Innovasjon er å møte kundebehov med nye løsninger. I dette tilfellet har vi sett på hvordan vi kan møte hotellgjestenes behov for en velfungerende ladeløsning, samtidig som hotellpersonalet ikke belastes unødvendig. Løsning er en hybrid mellom lading hjemme og lading på stasjoner. Vi sørger for drift, vedlikehold og betalingsløsning på hotellets eiendom.
Innovasjon og bærekraft
Stafne sier det er viktig å sette brukerne i sentrum når transportsektoren skal elektrifiseres. Det er en nødvendig del av det grønne skiftet for å nå klimamålene som er satt.
– Vi skal bidra til å nå målene med å hjelpe kunder til bærekraft i praksis. Dette prosjektet vil gi oss god innsikt og erfaring som vi drar nytte av i vår videre forretningsutvikling. På ladestasjonene på hotellet er det mulighet for å styre effekten slik at vi kan unngå samtidig høy belastning i nettet. Bedre utnyttelse kan redusere felleskapets nett-utgifter, noe som er en viktig oppgave for oss.
Så legger han til:
– Vi er veldig glade for at det i regionen finnes aktører som er offensive og vil teste og bruke nye løsninger. Røros Hotell er et eksempel på det. Sammen klarer vi mer enn hver enkelt av oss gjør alene.
Torsdag åpner ny restaurant i restauranthuset ved Domus. Navnet på restauranten er Bari Restaurant og Pizzeria. Det er Bilal Güclu som skal drive restauranten, og alt blir nytt. Det blir ny meny, nye medarbeidere og nytt interiør er på plass.
– Vi vil bli en aktiv aktør i lokalsamfunnet. For å markere det, gir vi hele dagsomsetningen fra åpningsdagen (eks MVA) til Røros IL. Vi vil bli værende på Røros, og vi vil bidra i lokalsamfunnet når vi kan, sier Bilal Güclu til Rørosnytt.
Han er spent på mottakelsen restauranten får på Røros både på åpningsdagen torsdag, og senere.
Bilal Güclu intervjuet av Tore Østby
Bilal Güclü har drevet Renas mest populære spisested, Milano i mange år.
Nytt gulvteppe og nye møbler er på plass.
Foto: Tore Østby
Etter planen skal det ikke vare lenge, men inntil Air Leap har et nytt fly på på plass, er det flyselskapet Amapola, som frakter passasjerene mellom Røros og Oslo. Dermed har vi fått en gjesteopptreden av et vaskeekte svensk familiedynasti i reiselivet på Røros. Det dreier seg om et industrikonsern og en familie med en spektakulær historie.
Air Leap kom i trøbbel på Rørosruta, da det ble innført nye regler for friksjon i forhold til rullebanelengde og vekt på flyet. Flytypen Saab 340, som Air Leap vant anbudet på å skulle frakte flypassasjerer mellom Røros og Oslo, kom dårlig ut etter at de nye kravene ble innført. Gjentatte ganger måte flypassasjerer med billetter, frakt og bagasje settes igjen på bakken, og ved ett tilfelle måtte flyet snu ved Narbuvoll, fordi flyet ikke fikk lande på Røros med den vekten det tok av med fra Gardermoen.
Fra og med 3 januar startet Amapola flyvninger mellom Røros og Oslo med sine Fokker 50. Det er en flytype, som er godt egnet på grunn av stort vingespenn, og svært gode landingsegenskaper også på glatt rullebane. Så langt er passasjerene godt fornøyde med de nye flyene, men det er en del misnøye fordi Røros nå er redusert til en mellomlanding på flyruta Oslo – Ørland.
– Amapola er en god løsning på kort sikt for de problemene som har oppstått i forbindelse med innføringen av det nye regelverket for rapportering av rullebanens vintertilstand. Vi jobber med en langsiktig løsning som vi håper å kunne ha på plass første halvår 2022, sier Jon Melkersson, daglig leder i Air Leap.
Flyselskapet Amapola ble etablert i 2004. De nye selskapet fikk oppdraget med å ta hånd om det svenske postvesenets behov for flyfrakt. Selskapet har senere tatt over DHL sin flyfrakt mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Trondheim lufthavn Værnes. Fra 2018 har Amapola drevet passasjerflytrafikk i Sverige. Oslo – Røros Ørland er selskapets første passasjer-rute i Norge.
Skjermdump fra https://www.salengroup.se
Amapola er 100% eid av Salénia Air Cargo AB. Saléna kalles også Westindiaconsernerna, fordi mye av virksomheten deres er i en annen verdensdel. Salénia er 100 % eid av Staffan og Erik Salen. Det dreier seg om et mer enn 100 år gammelt familiedynasti. Det blir sagt at den eneste røde tråden i Salénbrødrenes virksomhet, er at det ikke finnes noen rød tråd.
I følge en jubileumsartikkel om familieimperiet i det svenske bladet Dagens Industri, publisert på hundreårsdagen i 2015, driver selskapet med seilbåter, bananimport, eu de cologne, bryggeri, skifabrikk, flyselskap, fast eiendom og rådgiving til næringslivet, for å nevne noe.
Salénforetakene ble grunnlagt i 1915 av Sven Salén. 1985 delte sønnene hans virksomheten mellom seg, og i dag er det tredje generasjon som holder det gående. Familiedynastiet har i årenes løp investert i 150 forskjellige virksomheter.
Skjermdum fra https://www.salengroup.se/
Sven Salén ble født i 1890, og var litt av en karakter. Han var den yngste av tre barn i familien, og ble forretningsmann, etter først å ha jobbet i Gøteborg Handelsbank. I 1915 satset han innen rederinæringen. Utenom forretningen gjorde han seg bemerket innen tidlig motorsport, og hadde en periode verdensrekorden i lengdehopp med motorsykkel. Han var også en pioner innen alpin idrett, der utfor var hans gren.
I likhet med Norges kongefamilien, drev han med seiling, og tok i 1927 gull i Oyster Bayseilasen i New York, og ble da rikskjendis i Sverige på grunn av den bragden. I 1936 tiok han bronse i seiling for Sverige under OL i Berlin. OL i Berlin var Hitlers store fest. I 1934 fikk Ingeniør Ferdinand Porsche i oppdrag av Adolf Hitler å konstruere en bil for folket, en tysk folkevogn. Likheten mellom Nazitysklands forferdelige despot og vår mann stopper der, men Sven Salén gjorde noe av det samme med seilbåter, og lanserte folkbåten. Det finnes fortsatt 4000 folkebåter i Norden.
Sven Salén hadde mange berømte venner. Sveriges store sanghelter Evert Taube og Jussi Bjørling var blant dem. Jussi Bjørling, som kanskje er mest kjent for sin fantastiske versjon av O Helga natt, sang inn en LP med viser skrevet av Svend Salén. Sven Salen grunnla Svensk Visearkiv, som familien Salén drev på egen regning fram til svenske staten tok over i 1970.
Sven Salén døde 29. oktober 1969. Nå er det hans barnebarn som sørger for passasjertrafikk mellom Røros og Oslo hver dag.
