Næringsliv

Det meste har gått som planlagt under byggingen av Coop Extra i Gjøsvika. Tak og vegger er på plass og huset er ferdig isolert. Vinduer er også satt inn. Plassen er asfaltert, og ladestasjon for El-biler er også på plass. Ytterkledningen kommer noe senere enn ønskelig, men prosjektleder for bygget, Henrik Blekken, tror på at bygget skal stå ferdig til avtalt dato.

I går og i dag har betongbygget kommet på plass, og her var Johan Kjellmark AS inne som betongleverandør. Til gulvet har det gått med oppunder 150 kubikkmeter betong.

Ni store helseorganisasjoner har engasjert seg for å få do på bussene mellom Røros og Trondheim. Dermed får fungerende ordfører Christian Elgaaen tung støtte i sitt engasjement i saken.

– Denne saken er fortsatt ikke løst, og min tydelige oppfordring til AtB og Trøndelag fylkeskommune er at toalettene må gjøres tilgjengelig for passasjerene under hele bussturen så fort som mulig. Dette har jeg formidlet flere ganger i høst. Det er bra, men samtidig alvorlig, at ni pasient- og brukerorganisasjoner retter slik sterk kritikk mot AtB. Nå må denne uverdige praksisen ta slutt, sier fungerende ordfører Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Her er brevet fra de ni organisasjonene:

Angående stengte toaletter på busser som kjører langdistanse

Bak dette brevet står ni pasient- og brukerorganisasjoner. Vi har gått sammen i en felles koalisjon fordi vi alle representerer personer som blir diskriminert på grunn av stengte eller manglende toaletter på busser som kjører langdistanse.

Selskapet AtB, som administrerer kollektivtrafikken i Trøndelag, startet høsten 2021 en ny praksis for bruk av toaletter på sine langdistansebusser. Praksisen innebærer et forbud mot å bruke toalettene mens bussene kjører. Flere av AtB sine ruter varer over 3 timer.

Den toalettrengende må nå be bussjåføren stanse bussen, og sjåføren må deretter prøve å finne et egnet sted å stoppe som ikke er til hindrer for annen trafikk. Først når bussen har stanset, kan toalettdøra åpnes og passasjeren gå inn på toalettet. Bussen må så stå i ro og alle øvrige passasjerer må vente til personen er ferdig på toalettet.

Dette er en uverdig praksis som gjør busstilbudet helt utilgjengelig for svært mange mennesker, som på grunn av kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, er avhengig av hyppig og/eller umiddelbar tilgang til toaletter. Mange i denne gruppen kan ikke vente på at bussen stopper når behovet melder seg. Mange i denne gruppen må også gå ofte på toalettet i løpet av en dag, og et busstopp ved hvert toalettbesøk er ikke gjennomførbart. Vi mener derfor praksisen er diskriminerende. Alle mennesker vil opplagt føle på ubehaget ved å be bussen stoppe for å gå på toalettet, og praksisen til AtB har derfor konsekvenser for hele befolkningen. Ingen ville akseptert stengte toaletter på tog eller fly, og dette bør vi heller ikke akseptere på buss.

AtB begrunner sin praksis med bekymring for trafikksikkerheten. Dette til tross for at det ifølge Trøndelags fylkesordfører, Tore O. Sandvik, ikke er registrert noen ulykker knyttet til toalettbruk i buss i fart i Trøndelag. Ifølge Sandvik er det i Norge for øvrig kun registrert én ulykke knyttet til en slik situasjon, tilbake i 2003 . Det har kjørt mange busser siden 2003, og risikoen for trafikkulykker mens man sitter på toalettet i en buss må derfor anses som svært liten.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer har vært i kontakt med forskerne Anja Fleten Nielsen og Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt. Begge er kritiske til AtB sin praksis, og mener universell utforming og diskrimineringshensyn må veie tyngre enn trafikksikkerhetshensyn.

AtB begrunner også sin praksis med at det er påbudt å bruke setebelte av sittende i bussen. Lovverket virker imidlertid ikke å være tydelig når det gjelder toalettbruk. I en interpellasjon i Trøndelag fylkesting tidligere i år, skriver fylkesordføreren at staten ikke har lover eller forskrifter som eksplisitt beskriver toalettbruk i buss i fart, og at lovverket ikke gir klare svar. Det som derimot er klart, er at vi har en diskrimineringslov som forbyr direkte eller indirekte forskjellsbehandling av personer på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer har sendt ut en undersøkelse til en rekke kollektivselskaper. Organisasjonen har så langt ikke funnet andre selskaper enn AtB som opererer med stengte toaletter under kjøring. Snarere tvert imot. Alle selskapene som har svart så langt, svarer at de holder sine toaletter åpne under kjøring, dersom de har toaletter om bord. Dette samsvarer også med Samferdselsdepartementets egne erfaringer, som har bekreftet til oss at heller ikke departementet kjenner til andre selskaper enn AtB som stenger sine toaletter.

Videre kan vi opplyse om at vi har vært i kontakt med tillitsvalgt i Fellesforbundet og sjåfør i VY Buss, Stein Kåre Holden, som forteller at også sjåførene mener AtB sin praksis er problematisk. Holden forteller om flere uverdige episoder. Blant annet har passasjerer følt seg totalt ydmyket fordi de har måtte be bussen stoppe svært mange ganger underveis, og dermed også forsinket bussen. Holden forteller også om episoder hvor passasjerer har blitt stengt inne på toalettet fordi de har gått inn mens bussen har stått i ro, og toalettdøra låser seg når bussen begynner å kjøre. Dette er en uholdbar situasjon og AtB sin praksis må opphøre.

Den 9. desember publiserte Nettavisen en sak om AtB sin praksis. I saken finner man en uformell spørreundersøkelse hvor leseren blir spurt om AtB burde endre på sin toalettpraksis. Så langt har 5146 svart, og hele 94 % svarer «Ja, den nåværende praksisen er diskriminerende». Selv om dette er en uhøytidelig undersøkelse, viser dette at nesten hele befolkningen mener AtB sin praksis er problematisk. Dette vil ramme folk flest.

AtB sin praksis utelukker buss som transportmiddel for en enorm gruppe mennesker, og dette kan vi ikke akseptere. Regjeringen har et mål om at flere skal velge kollektive og klimavennlige transportformer. Norge har et mål om at samfunnet skal være universelt utformet hvor alle kan delta. Og Norges befolkning har rett til ikke å bli diskriminert. Vi ber deg i kraft av din stilling om å gjøre noe med denne saken, og sørge for at befolkningen sikres tilgang til toaletter på alle AtBs busser som kjører langdistanse.

Med vennlig hilsen

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) Kontakt: Mads Johansson, generalsekretær, mads.johansson@lmfnorge.no Norilco Kontakt: Jacqueline B. Mikula, kommunikasjonsrådgiver, jacqueline@norilco.no Prostatakreftforeningen Kontakt: Dag Utnes, nestleder, dagutnes@gmail.com Spondyloartrittforbundet Norge Kontakt: Lillann Wermskog, leder, lillann@spafo.no Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) Kontakt: Ingrid Njerve, nestleder, ingrid.njerve@lars.no Blærekreftforeningen Kontakt: Anita Eik Roald, daglig leder, blaerekreftforeningen@gmail.com HivNorge Kontakt: Anne-Karin Kolstad, generalsekretær, anne-karin.kolstad@hivnorge.no NOFUS (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens) Kontakt: Anita Hansen, styreleder, post@nofus.no Norges Fibromyalgi Forbund Kontakt: Elisabeth Wiken Thomassen, forbundsleder, leder@fibromyalgi.no

Etter innstramming av tiltakene mot spredning av covid 19 har nesten alle ansatte i hotellene på Røros fått varsel om permittering. Skjenkestopp og minimalisering av sosial omgang gjøre at det ikke blir grunnlag for å holde barer åpne, og det kan også gå mot sterkt redusert åpningstid i restauranter.

Årsaken til at permisjonsvarsel er sendt ut nå, er at det ikke har kommet noen avklaring på om det vil bli gitt lønnskompensasjon. Hvordan kompensasjonsordningene blir, blir ikke klart før etter stortingsbehandling i januar.

Om ordninger med lønnskompensasjon kommer på plass, vil trolig mange av permitteringene ikke bli satt ut i live. Slik det ser ut nå, sitter det langt inne. Bergstadens Hotel vil ikke stenge dørene, men hotellet vil, som ved tidligere nedstenging av samfunnet, holde åpent.

Her er de tiltakene Regjeringen har varslet:

• Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
• Rett til dagpenger til ledige og permitterte, uavhengig av hvor lenge de har mottatt ytelsen
• Perioden for AAP-mottakere som er avklart for arbeid
• Forhøyet dagpengesats på 80 prosent kompensasjon for den delen av dagpengene som er under 3 ganger grunnbeløpet
• Særreglene med dagpenger for lærlinger
• En ledig kan jobbe opp til 60 prosent av vanlig arbeidstid før dagpengene bortfaller, mot normalt 50 prosent

Tiltak som gjeninnføres er:   

• Dagpengeretten for personer som har lav opptjening i 2021 sikres ved at kravet til tidligere inntekt for å få dagpenger settes ned fra 1,5 G til 0,75 G siste 12 måneder, eventuelt fra 3 G til 2,25 G siste 36 måneder
• Kravet om at man må ha minst 50 prosent redusert arbeidstid for å få dagpenger lempes på, slik at man også har rett på dagpenger dersom man kun får arbeidstiden redusert med 40 prosent
• Ordningen med dagpenger til lærlinger åpnes for nye tilfeller
• Regjeringen vil sikre at Nav er i stand til å håndtere eventuelt økte henvendelser. Derfor forlenges hjemmelen til å forskuttere dagpenger ved behov

– En del av de bransjene som opplever begrensninger er restaurant og service, der vi vet at det er mange i deltidsstillinger og små stillingsbrøker. Vi vil ikke at de skal gå ut i ingenting, derfor senker vi inntektskravet for å få dagpenger, sier statsråden.

– Foreløpig gjelder disse tiltakene ut februar. Vi vurderer fortløpende om det trengs flere tiltak og har tett kontakt med partene i arbeidslivet om dette, sier Tajik.  

I tillegg vil regjeringen åpne for unntak for aktivitetskrav for kvalifiseringsprogrammet og sosialstønad i tilfeller der covid19-pandemien gjør det vanskelig å gjennomføre aktivitetene.

Regjeringen har besluttet å gjeninnføre garantiordningen for banklån til bedrifter. Tiltaket må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Dette hjelper trolig lite mot permitteringer. Det er lite aktuelt for de fleste bedrifter å lånefinansiere løøsutgifter.