Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Magisk førjulstid

av

Det var mange både små og store som møtte opp på årets julegrantenning på Røros i ettermiddag. Dette er en hyggelig tradisjon som samler både innbyggere og besøkene til tenning av julegrana i Bergmannsgata.

Rikke Lolk Norvik sto for musikkinnslagene. Det var taler ved leder i Røros Handelsstands Forening, Sigrid M. Jansen, og styreleder i Ren Røros Lars Stenvold Wik. Før grana ble tent var det nedtelling fra 10, og etter at grana lyste opp gata i blåtimen var det gang rundt juletreet. Og selvsagt kom nisser med poser til de minste.

Snart skøytebane i Nilsenhjørneparken. Foto: Tove Østby

Sammen med Røros kommune pynter Røros Handelsstands Forening til jul i Røros sentrum hvert år. I år har de pyntet ekstra mye. Det andre juletreet i sentrum står i år nederst i Kjerkgata, slik det gjør i «Hjem til jul». Snart blir det skøytebane i Nilsenhjørneparken.

– Vi gjør dette for å skape lys i mørketiden, og for å spre varme og glede for alle av oss som bor her fast, for alle dere som har hytte her, og for alle andre som besøker Røros nå i førjulstiden, sa Sigrid M. Jansen til publikum under julegrantenningen.

Julegrantenninga er et gratis arrangement i regi av Røros Handelsstands Forening i nært samarbeid med Røros kommune, som også leverer begge de to store juletrærne i Røros sentrum.

Tenning av julegrana markerer starten på Jul på Røros og viser at Røros er magisk i førjulstiden. Jul på Røros er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Handelsstands Forening, Huseierforeningen for Røros sentrum, Røros kommune, og tre viktige samarbeidspartnere: Rørosbanken, NEAS og Ren Røros. Jul på Røros startet i dag og varer frem til nyttårsaften.

– Det er litt slik at julen og mørketiden oppunder jul den kan være viktig, både for å få gjort unna julegavene men den kan også være tung for mange. Jeg tror at det vi gjør i dag, det å tenne litt lys det gir både muligheter, det skaper samhold og ikke minst det skaper øyeblikk som blir viktig å ta med videre. I dag når vi tenner julegrana så er det ikke tvil om det at den minner oss både på hvor mye vi setter pris på den varmen og det fellesskapet som vi har oppå fjellet. Det skaper håp. Men gir også muligheter for at folk både kan se seg rundt, se på naboen, ta et lite ekstra hils, gi litt ekstra oppmerksomhet til de som trenger det. For det er utrolig viktig, ikke minst for de som får den hilsen, som kanskje virkelig trenger det. Det gjelder både arbeidskollega, medlev på skolen, noen som er med på håndballaget eller fotballaget. Støtt opp om hverandre ikke minst nå oppunder jul, sa Lars Stenvold Wik blant annet i sin tale under julegrantenningen.

Som i Hjem til jul står juletreet nederst i Kjerkgata. Foto: Tove Østby

Fra toll til bank

av

Veronika Lundemo Ler ble kjent som en svært lovende håndballspiller, og hun ble innkalt på landslagssamlinger i ung alder. Senere har hun stoppet smuglere ved grensen. 

Nå har hun forlatt tolletaten og startet som kunderådgiver i Sparebank 1 SMN Røros. Hun er godt i gang med nye oppgaver på det nye laget.

Veronika Lundemo Ler intervjuet av Tore Østby

Sparebank 1 SMN er Midt-Norges ledende finanskonsern og har privatpersoner og bedrifter som kunder. Finanskonsernet driver bank, regnskapsbyrå og eiendomsmegling. Hovedkontoret ligger i Trondheim, og konsernet har omtrent 1740 ansatte. Banken har eksistert i 202 år. Sparebank 1 åpnet kontor på Røros høsten 2001.

Kraftbyrden kan flyttes til byene

av

Av Oda Therese Gipling, Daglig leder i Norsk Fjernvarme 

Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh i følge bransjen selv. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i ferdig rasert natur og dermed skåne urørt natur.

De neste fire årene må regjering og Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene. 

Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert i over 70 byer og tettsteder, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ville høstet 100 prosent flertall på stortinget denne perioden. Det er akkurat her regjeringen kunne startet. Dessverre viser regjeringen det motsatte av en fjernvarmesatsing i forslag til statsbudsjett. Her straffes fjernvarmebransjen hardt økonomisk.

Hvorfor regjeringen ikke ønsker å benytte fjernvarmen eller sikre bransjen, er et åpent spørsmål for både Stortinget og riksrevisjonen å gripe fatt i. Norge klarer seg ikke uten de 8 TWhene fornybar energi som fjernvarmen leverer.     

En halv milliard i inntektstap for fjernvarmebransjen i 2026

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer et inntektstap på om lag en halv milliard kroner for fjernvarmebransjen neste år. Dette kommer på toppen av krevende rammevilkår og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg på om lag 800 millioner kroner i 2026.

Kuttet i el-avgiften som regjeringen foreslår, vil – dersom det ikke kompenseres – føre til tap av fjernvarme over hele landet. Bransjen har lenge etterlyst konkurransedyktige rammevilkår for å sikre drift og utvikling. Nå ber vi om at bransjen får kompensasjon for å sikre fjernvarmens rolle i å avlaste kraftnettet og levere samfunnskritisk energi til norske husholdninger og bedrifter.

Regjeringen har null energipolitiske ambisjoner der de kunne fått til mest, raskest.  

Fjernvarmen er den eneste energisatsingen som er bestevenn med samtlige politiske partier. Energiminister Aasland kunne dermed gjort store grep innen fjernvarmesatsingen og høstet stor applaus fra både opposisjon og samarbeidspartier på dette energifeltet. 

Likevel styrer regjeringen mot å legge ned fjernvarmesatsingen, fremfor å bygge den opp.

En ny rapport fra Enova viser hvordan Norge kan frigjøre  21 TWh ved at større bygninger i sentrale strøk tar i bruk fjernvarme til oppvarming. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming av bygningsmassen. Her utgjør fjernvarmen en viktig del av beredskapen ved at fjernvarme i bakken tar ned risikoen på de kaldeste dagene. Likevel er fjernvarmen så godt som uutnyttet i Norge. Og slik vil det fortsette om dagens regjering ikke tar grep eller blir overkjørt at et sterkt storting.

Et dystert bilde med forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjett for 2026 gir et dystert bilde av både manglende energikunnskap og satsing inn mot neste stortingsperiode. I et intervju med E24 den 5. september var energiministeren tydelig på at regjeringen ville ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen for å kompensere de 500 millionene som fjernvarme bransjen blir tynget med i statsbudsjettet opp mot kutt i el-avgiften. Fjernvarmeprisene er lovregulert til å ligge under strømprisen og bransjen har derfor ikke økonomiske muskler til å følge el-avgiftskuttet på egenhånd. Løftet til Aasland ser nå ut til å være nok en glemt lovnad i statsbudsjett for 2026 og vil koste bransjen nærmere en halv milliard. Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Og dette haster.

Fjernvarme er en god løsning
Så lenge Norge skal redusere avhengigheten av olje og gass, må vi lene oss på strøm og fjernvarme. Vi må balansere energibruken bedre ved å flytte mer av oppvarmingen fra kraftnettet til fjernvarmenettet. Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet. I en tid hvor det vi trenger først er mer kapasitet i kraftnettet, så tynger vi det unødvendig med å redusere fjernvarmebruken, framfor å øke den. Eller doble den som bransjen selv peker på. 

Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge (NO4), der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Fjernvarmebransjen kan ikke kompensere kundene sine tilsvarende fire milliarder kroner – om lag 500 millioner for vår del av markedet. Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre. 

Skal det skje noe med energisatsingen denne stortingsperioden, så kan ikke regjeringen starte med å legge ned fjernvarmebruken i alle Norges byer og tettsteder.

Gålavolden Gård vinner landbrukspris

av

Matprodusenten fra Røros er årets vinner av bedriftsutviklingsprisen for Trøndelag.
Galåvolden Gård drives i dag av 9. og 10. generasjon Galåen. I mer enn 20 år har
vinneren tilbudt lokalmat med særpreg. Vinneren har vært en synlig aktør på regionale,
nasjonale og internasjonale matarrangement. Produktene fra Galåvolden Gård er
tilgjengelig i dagligvare- og spesialbutikker over hele landet, og brukes i restauranter og
andre proffkjøkken.

Juryleder og regiondirektør i Innovasjon Norge, Vigdis Harsvik, er imponert over
prisvinnerens arbeid:

– Galåvolden Gård har en sterk posisjon i det norske lokalmatmiljøet. Bedriften har
arbeidet målrettet og langsiktig, er både tradisjonell og moderne, og har siden
starten vært svært utviklingsorientert. Vi kan ikke få fullrost årets vinner nok, sier
Harsvik.
Prisvinneren selv forteller at det har vært en reise med eventyrlig utvikling de siste årene:

– Vi er stolte og takknemlige over å bli tildelt Bygdeutviklingsprisen for Trøndelag iSiden vi startet med lokalt eggsalg i 1976 og foredling i 2002, har gården
vært gjennom en eventyrlig utvikling, sier daglig leder Rune Krogh.

Prisvinneren forteller at de håper at utviklingen kan fortsette også i fremtiden:

Den samla virksomheten tilknyttet gården omfatter nå 2 enkeltpersonforetak med eggproduksjon, Galåen Samdrift DA med mjølk og kjøttproduksjon og Galåvolden Gård AS med foredling og salg av produkter. Samla omsetter virksomhetene for omtrent 40 mill og sysselsetter 19 årsverk. Det er vi godt fornøyde med, men innrømmer at vi fortsatt har planer for ytterligere utvikling.

    Lokalmat med særpreg
    I tillegg til egen råvare, benytter vinneren råvarer og biprodukt fra andre lokale
    matprodusenter i sin stadige produktutvikling. Utover utviklingen av nye, moderne
    produkt, har vinneren også dykket langt ned i Norges mathistorie. I samarbeid med TINE
    er det gjort et omfattende arbeid for å gjenskape Rausjødalsosten. Rausjødalsosten er
    en håndverksost som bygger på en oppskrift fra 1856. Osten er en hyllest til Norges
    første samvirkemeieri, Rausjødalen Setermeieri, – som regnes som TINEs opprinnelse.


    Vinneren har et tosifret antall produkt som har oppnådd merket Spesialitet. De fleste
    kan finne en favoritt fra Galåvolden Gård, det være seg innen kategorien ost, is eller
    dessert.

    Bedriftsutviklingsprisen i landbruket

    Innovasjon Norge deler hvert år ut bedriftsutviklingsprisen i landbruket på oppdrag fra
    Landbruks- og matdepartementet. Det er en bedrifts- og næringsutviklingspris for de
    som har etablert en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets
    ressurser. Hvert år blir det kåret en vinner i hvert fylke som får 50 000 kroner. De
    fylkesvise vinnerne kjemper deretter om den nasjonale prisen på 250 000 kroner.

    Senterpartiet har fått nok av kuttforslagene i rovviltpolitikken

    av

    Leserinnlegg av Geir Pollestad og Maren Grøthe

    I sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet å øke støtten til tiltak mot rovdyr med hele 30 millioner kroner.
    Det betyr at paritet ikke bare retter opp Arbeiderpartiets kutt på 20 millioner, de foreslår i tillegg mer kraft til forebygging og skadefelling.
    Partiet mener det er helt nødvendig for å nå mål om mindre konflikt, bedre vern av beitedyr og en politikk som faktisk fungerer for folk i rovdyrutsatte områder.

    – Mange lokalsamfunn lever med rovdyr tett innpå seg, og for bønder og reineiere betyr hver beitesesong konstant uro og frykt for store tap. Det er en direkte trussel mot norsk matproduksjon. Vi må sørge for at det settes inn praktiske og effektive tiltak som faktisk virker – og vi må gjøre det nå. Derfor foreslår vi å styrke denne posten kraftig, sier Senterpartiets Maren Grøthe i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

    Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson i Senterpartiet er helt enig med sin kollega, og understreker at situasjonen er kritisk. Han viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår å sette av 5 millioner kroner til målrettet uttak av jerv i områder der bestanden er over målet som Stortinget har satt. Det er nettopp disse områdene som rammes hardest, med store tap av beitedyr til jerv. Partiet vil også styrke Statens naturoppsyn (SNO) med 5 millioner kroner øremerket bestandsovervåkning. Partiet mener det er et stort behov for mer presise tall på hvor mange jerv som faktisk finnes for å få kontroll på situasjonen.

    – Skal vi ha en forvaltning som følger opp rovviltforliket og ivaretar reindrift- og beitenæring, må vi basere oss på oppdatert og presis kunnskap. Bedre overvåkning og mulighet for flere og raskere uttak er helt nødvendig, forteller Maren Grøthe.

    Geir Pollestad mener Arbeiderpartiet viser bekymringsverdig liten vilje til å løse problematikken og manglende forståelse for den situasjonen mange næringsdrivende står i.

    – Nok er nok! Vi kan ikke akseptere at bønder og reineiere lever i konstant frykt for å miste dyra sine. Når jervebestanden skyter over målet, må vi handle – ikke bare prate, og i alle fall ikke kutte i forvaltninga, slik Arbeiderpartiet vil. Derfor prioriterer vi penger til målrettet uttak og bedre overvåkning, det handler om å få kontroll og sikre trygghet for dem som står midt i rovdyrproblemene, sier Geir Pollestad.

    Med disse tiltakene ønsker Senterpartiet å bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig rovviltforvaltning, der hensynet til folk, dyr og næringer i distriktene blir bedre ivaretatt.

    – Rovviltforliket må følges opp i den faktiske forvaltningen av rovvilt. I dag ligger vi konsekvent over bestandsmålet, slik kan det ikke fortsette avslutter Grøthe.

    Halvparten velger Norgespris

    av

    Over halvparten av fastboende og nesten like mange hytteeiere i nettselskapet Viermie sitt område i Røros og nord i Os kommune har valgt Norgespris. 

    Viermie forsyner totalt om lag 5800 nettkunder, fordelt på 3000 husholdninger og 2800 fritidsboliger. Av disse har 1300 husholdningskunder og 1500 hyttekunder valgt Norgespris.

    – Mange ønsker forutsigbarheten som Norgespris gir, spesielt hytteeiere som ikke får strømstøtte. Samtidig ser vi at endel fastboende er avventende til å velge Norgespris til de ser hvordan strømprisene utvikler seg, sier nettsjef Lars Hofstad. 

    Norgespris er en statlig fastprisavtale på strøm på 50 øre per kWt inkludert moms, som bestilles gjennom Elhub. Det er nettselskapene som fakturerer for nettleie, og enten strømstøtte eller Norgespris, ut fra hva kunden selv har valgt. Norgespris mottas via justeringer på nettleiefakturaen fra nettselskapet, ikke strømleverandøren. Kunden betaler fortsatt påslag og eventuelt fastbeløp til sin strømleverandør. 

    Sånn fungerer Norgespris:

    • Du betaler markedsprisen til strømselskapet akkurat som før, med påslag og eventuelt fastbeløp.
    • Nettselskapet justerer fakturaen din opp eller ned, slik at du i praksis ender med å betale den faste prisen (50 øre per kWh inkl. mva).

    Eksempel:

    • Hvis strømprisen i en time er 80 øre, betaler du 80 øre til strømselskapet i tillegg til påslag og eventuelt fastbeløp.
    • Du får 30 øre tilbake på nettleiefakturaen.
    • Dermed har du betalt 50 øre, altså Norgespris, før påslag og eventuelt fastbeløp.

    Det samme skjer motsatt vei:

    • Hvis markedsprisen er lavere enn Norgespris, f.eks. 40 øre, betaler du 40 øre til strømselskapet, men da legger nettselskapet på 10 øre på fakturaen.
    • Dermed ender du opp med 50 øre totalt også når prisen er lavere.

    Nettselskapet justerer regningen slik at du får Norgespris. Derfor kan du i praksis få én høy regning du må betale og deretter en minusregning hvor du får penger tilbake.

    Hvilket strømselskap du bruker kan du velge selv, men nettselskapet får du automatisk basert på hvor i landet du bor eller hvor hytta er. Nettselskapet på Røros, Viermie, har gjennomfakturering med Ren Røros Strøm, Midt Energi, Fortum Strøm, NTE Marked, Fjordkraft og Trøndelagkraft.

    1. og 2. plass til Stensaas

    av

    I helga ble årets NM i rakfisk arrangert hos Vauldalen. I en pressemelding skriver arrangøren at dette ble ei fantastisk helg med 135 til bords på lørdagens bankett, blant dem var flere av leverandørene på plass.

    I år var det 17 som konkurrerte og de har hatt leverandører fra nord til sør, det er veldig fint å se at de prater godt sammen og utveksler sin faglige kompetanse selv om det er en konkurranse. Første NM i Rakfisk ble holdt i 2005 og siden da har Vauldalen møtt veldig mange dyktige produsenter og avholdt 19 kjempe trivelig rakfisklag. 

    Her er resultatene fra årets NM i Rakfisk.

    Villfisk klassen.

    1. Skavhaug
    2. Lågaros Rakørret 
    3. Hardangervidda, Leni

    Oppdretts klassen.

    1. Stensaas filet
    2. Stensaas hel 
    3. Sæterstad gård
    God stemning på årets NM i rakfisk. Foto: Privat

    “Sprudle” – ny barnedag med full fart og gratis moro

    av

    Søndag 9. november går startskuddet for Sprudle barnedag, et helt nytt arrangement for barn og familier i Rørosregionen. Arrangementet er et samarbeid mellom NEAS og Røros IL, og byr på en dag fylt med aktivitet, lek og læring – helt gratis og åpent for alle. Samtidig arrangerer Røros IL årets byttedag av sportsutstyr hvor brukt utstyr kan videreføres til andre. Byttedagen er i samarbeid med Rørosbanken.

    Sprudle barnedag finner sted i turnhallen i Verket Røros fra kl. 13.00 til 16.00. Her blir det
    boblefotball, hinderløyper, fotballdarts, spill og ansiktsmaling – og selvfølgelig masse
    latter og moro for både store og små. For de som vil ta det litt roligere, blir det egne soner
    med spill og kreative aktiviteter.

    – Vi ønsker å skape et arrangement hvor sunn og morsom aktivitet står i sentrum,
    sier Unn Nymoen i NEAS. Samarbeidet med lokalidretten har vært avgjørende. Da
    de luftet ideen for Røros IL, fikk de umiddelbart ja. Nå gleder de seg til å skape et
    energisk lyspunkt i høstmørket for små og store. Røros IL stiller med hinderløype og gleder seg til å bidra til fysisk aktivitet og mestring for barna.

    Klare til å arrangere Sprudledag og Byttedag. Foto: Tove Østby

    – Det skal bli artig å være med denne dagen. Vi tar med oss masse fin aktivitet som
    barna kan boltre seg med. For å skape den ultimate dagen i Verket kjører vi byttedag samtidig med Sprudle. Da kan hele familien kose seg med barnedagen – og få byttet sportsutstyret i samme slengen. Å ha med NEAS på laget bidrar til at dette blir en knalldag i Verket, sier Freyja Siv Berger i Røros IL.

    Et viktig mål med Sprudle er å inspirere barn og unge til å prøve nye aktiviteter – og
    kanskje finne nye interesser eller idretter de ønsker å fortsette med.

    Hvem vet – kanskje vi sår et frø til et framtidig fotball- eller turntalent? legger
    Berger til. Selvsagt blir det også plass til litt ekstra kos. I tillegg til aktivitetene serveres det gratis popcorn og saft – og i anledning farsdagen byr NEAS på gratis farsdagskake til alle fedre
    som tar turen innom.

    Dette blir skikkelig stas. Vi ønsker å lage en dag som sprudler av glede, energi og
    fellesskap – for hele familien, sier Nymoen.

    Ta med masse energi og et stort smil – vi lover action, latter og gode øyeblikk for
    hele familien. Kom som dere er – og dra hjem med gode minner og kanskje en
    oppgradering av skiutstyret, er oppfordringen fra arrangørene.

    To utflytta rørosinger presentert i koia

    av

    Torsdag 30. Oktober kveld inviterte Rørosrein sine samarbeidspartnere til visningskveld  Hagakoia. Rørosrein ønsket å gi sine samarbeidspartnere en opplevelse av det bedriften tilbyr – en kveld der de fikk kjenne på stemningen, smake på maten og oppleve det Rørosrein er stolte av å dele med sine gjester.

    Kvelden startet med servering av varm gløgg rundt bålpannen. Etterpå var det lassokasting for gjestene før de tok turen inn i Hagakoia. På visningskvelden ble to nye ansatte presentert for gjestene. To utflytta rørosinger.

    Nye ansatte

    Rørosrein sin nye kokk, Milda Bach Moen, sto for kveldens tastingmeny, med nye retter som blir en del av neste års meny. Gjestene fikk servert to forretter, en hovedrett og to desserter. Det var blant annet brissel på hjemmelaget ristet toast, med syltet rødløk, allehånde tyttebær og en eplebassert saus til forrett. Rørosviddas Perle (mørbrad) med ovnsbakte grønnsaker, potet og en jevnet skysaus som hovedrett. Og tyttebærmuffins med pisket rørosrømme og trollkrem til dessert. 

    Nyansatt kokk hos Rørosrein, Milda Bach Moen. Foto: Tove Østby

    Milda begynte å jobbe hos Rørosrein i september. Hun er opprinnelig Rørosing og militærbarn som flyttet rundt omkring i landet. Milda har vært 25 år i Canada. Hun møtte mannen sin i Stavanger mens hun jobbet der. Hun har tre barn og er nå glad for å ha flyttet tilbake til fjellet.

    – Å få lov til å komme og jobbe her med alle de fantastiske råvarene som finnes og få lov til å være med å utvikle litt nye ting og se at folk faktisk synes at det er bra, det er veldig givende, sier Milda Bach Moen.  

    I forbindelse med den nye menyen forteller Milda at det må prøves nye ting innimellom. Hun har kanskje et litt annet perspektiv siden hun har vært borte i så mange år. Hun lyst til å prøve litt nytt for å se. 

    – Rein er så allsidig. Vi glemmer liksom av det litt av og til. Når jeg da får lov til å leke meg med dette og prøve nye ting og nye ting virker, da er det gøy, sier Milda Bach Moen. 

    Silje Feragen er også nyansatt hos Rørosrein. Silje er født og oppvokst på Røros. Hun har utdannelse fra reiseliv og har jobbet innen reiseliv hele livet. Blant annet har hun  jobbet hos Røros Hotell. Flyttet til Oslo og jobbet der. Nå har Silje flyttet hjem til Røros og begynt å jobbe hos Rørosrein som administrasjonsleder med hovedoppgave koia. 

    Silje Feragen var godt fornøyd med visningskvelden. 

    – Det var en kjempefin og begivenhetsrik kveld, sier Silje Feragen. 

    Underholdning

    I løpet av kvelden var det underholdningsinnslag med Maajja-Krihke Bransfjell og Milla Meerke Bransfjell som joiket. Kvelden ble avsluttet med gode historier og felespill av Magne Haugom. 

    Gjestene var både mette og fornøyde når de gikk ut døren. Silje Feragen forteller at det var fine tilbakemeldinger både på maten, stemningen, atmosfæren og hva de har fått til. 

    – Det er godt å høre da. Vi er et ganske nytt team, ihvertfall jeg og Milda, vi er helt nye her. Så det at vi har fått i land denne kvelden det har vært veldig trivelig og at det var fornøyde gjester, sier Silje Feragen. Nå går det mot julebordsesong i koia. 

    Generalbesøk

    En av torsdagens gjester var Lillian Sandnes som er martnasgeneral og julemarkedsgeneral. Sandnes var meget fornøyd med kvelden. 

    – Jeg er helt overveldet. Snakk om å levere over forventning. Det er så artig for oss som selger Røros at vi får lov til å oppleve slikt selv. Det blir så mye enklere å selge og så blir vi så stolte. Det de serverer her både i mat, musikk og det de sier det mener de fra hele seg. Det er så gjennomført fra A til Å, sier Lillian Sandnes. 

    Lillian Sandnes sier hun har anbefalt Hagakoia for gjester som kommer til Røros tidligere også, men hun kommer i hvertfall til å gjøre det etter visningskvelden. Det er mye enklere å selge inn når man har opplevd det selv. 

    – Tenk at i gangavstand fra sentrum så har du slike unike opplevelser. Det samspillet vi har på Røros betyr alt, sier Sandnes. Det er slike kvelder som visningskvelden som skaper minner og som gjør at gjester kommer tilbake til Røros. Man selger ikke bare ei seng, man selger hele opplevelsen. 

    For ordens skyld artikkelforfatter Tove Østby har noen ganger arbeidet som servitør i koia. 

    Kaffen kokes over bålet. Foto: Tove Østby

    Viktig moral formidlet i en trivelig innpakning

    av

    SommerRohde med sin forestilling «Nissen som mistet trua på seg sjøl» har fått samarbeidsavtale med Ren Røros, som støtter forestillingen i tre år, i 2025, 2026 og 2027. Ren Røros går inn med kr 15 000 pr år. Det gir muligheten til litt langsiktig arbeid slik at SommerRohde får mer ro over planleggingen. De kan bruke tid og energi til å utvikle skuespillet frem mot 10-årsjubileet i 2027. 

    Støtten fra Ren Røros betyr mye for SommerRohde. Det skaper en sikkerhet for dem, både for administrasjonen og muligheten til å tenke litt langsiktig. Manuset kan også videreutvikles. 

    – Vi er veldig, veldig takknemlig for støtten vi får. Vi drives kun av sponsorer og samarbeidspartnere, sier Karianna Sommerro i SommerRohde. 

    SommerRohde har fått med to nye skuespillere til å spille barnerollene i årets produksjon av Nissen som mistet trua på seg sjøl. I helga var det øvingshelg i Rasmusgården. 

    Bakgård

    Marked- og kommunikasjonssjef hos Ren Røros, Monica Hägglund Langen sier at forestillingen Nissen som mistet trua på seg sjøl er et veldig fint tilskudd til kulturlivet på Røros. Det er bra at det skjer noe gjennom hele året med litt forskjellig størrelse. Det er positivt at de har holdt på i så mange år, og i tillegg involverer barneskuespillerne. 

    SommerRohde har fått samarbeidsavtale med Ren Røros. Foto: Tove Østby

    – Det er kjempefint at det er flere som får være med å stå på en scene og kjenne på den gleden. Og så er det veldig fint det at hele Røros brukes. Slik som når de åpner bakgården til Rasmusgården, den som vanligvis leies ut gjennom Fortidsminneforeningen og ikke er så godt kjent blant rørosingene, så er jo det også et positivt tilskudd da, sier Monica Hägglund Langen. Hun legger til at Ren Røros også er positive til at det er skoleforestillinger slik at alle lokale skoleelever også får muligheten til å se forestillingen. 

    – Det er en viktig historie med inkludering, det å ha trua på seg sjøl og raushet. Å være åpen for at vi er forskjellige og at det er ok. Historien er også veldig viktig for oss i Ren Røros. Det er en viktig moral som formidles her, men med en veldig trivelig innpakking, sier Monica Hägglund Langen. 

    Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

    Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.