Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Endret innstilling fra valgkomiteen

av

Valgkomiteen for generalforsamlingen i Ren Røros har endret sin innstilling. Avtroppende interim konsernsjef Anne Strømmen Lycke er byttet ut med Ottar Tollan, som rykker opp fra varaplass.

I forbindelse med endringen har Valgkomiteen sendt ut denne uttalelsen:

Valgkomiteen understreker at arbeidet i komiteen er gjort med mål om å sikre en best mulig sammensetning av styret, med riktig kompetanse og god representasjon i en krevende og omskiftelig tid.

Men på bakgrunn av ulike henvendelser til komiteen og den siste tids uro rundt selskapet har valgkomiteen vurdert vår innstilling på nytt.

Anne Strømmen Lycke har gjort en stor innsats for selskapet både som styremedlem og konstituert konsernsjef. I samråd med henne er en kommet fram til at det beste for selskapet nå er at hun ikke går tilbake til styret for en ny periode. Valgkomiteen fremmer derfor en endret innstilling til generalforsamlingen.

Valgkomiteen håper samtidig at konsernet kan nyttiggjøre seg Anne Strømmen Lycke sin spisskompetanse på andre måter enn som ordinært styremedlem.

Ny innstilling fra valgkomiteen til Generalforsamling i
Ren Røros AS 19.05.2026.

Valgkomiteen har bestått av Ingulf Galåen leder, Hans Vintervold, Siri Gellein, Jan Kurås
og Bjørg H Skjerdingstad. Komiteen har hatt møter med administrasjonen, styreleder,
Røros kommune og A-aksjonærene. Samtlige øvrige styremedlemmer er intervjuet på
telefon. Dessuten er styrets egenevaluering gjennomgått.


Komiteen fremmer følgende innstilling:
Styremedlemmer:
Lars Stenvold Wiik gjenvalg for 2 år
Bente Malmo ny for 2 år
Ottar Tollan ny som fast for 2 år
Styremedlemmene Guri Heggem, Thor Lien og Vegard Aune er ikke på valg.


Styreleder: Lars Stenvold Wiik gjenvalg for 1 år
Nestleder: Vegard Aune gjenvalg for 1 år
Varemedlemmer:

Første varamedlem: Aina Midthjell Reppe ny som 1. varamedlem for 1 år

Andre varamedlem: Idun Østgård ny for 1 år

Tredje varamedlem: Magnus Guldal gjenvalg for 1 år

Komiteen anbefaler at det etableres en praksis med at 1. varamedlem innkalles fast til
styremøtene.
Siri Gellein er på valg i valgkomiteen som medlem for B-aksjonærene.
Etter innstilling fra kommunestyret foreslåes Sadmira Buljubasic valgt som medlem av
valgkomiteen for 3 år.
Jan Kurås og Bjørg Helene Skjerdingstad er på valg i valgkomiteen som medlemmer for
A-aksjonærene.
For å komme på tur med bestemmelsen i vedtektene foreslåes et medlem valgt for 2 år
og et medlem for 3 år. Etter drøftinger med representanter for A-aksjonærene foreslåes
følgende valgt:
Bjørg Hele Skjerdingstad gjenvalg for 3 år
Henrik Grønn ny for 2 år
Ingulf Galåen foreslåes gjenvalgt som leder i valgkomiteen for 1år.

Ordførerallianse for nattparkert fly

av

Ordfører Sadmira Buljubasic vil ha med seg ordførerne i nabokommunene på et skriv til departementet med krav om nattparkert fly på Røros. En ny anbudsrunde er i gang, og utlysningsteksten i anbudskonkurransen vekker bekymring i et stort område.

Nattparkert fly er avgjørende for regulariteten på flyruta. Det er ofte tåke på flyplassen fra morgenen, som letter etter noen timer. Tåken er ikke til hinder for å ta av, men skaper problemer ved landing. I perioder uten nattparkert fly på Røros har veldig mange avganger blitt innstilt.

Buljubasic er glad for at Avinor oppgraderer Røros Lufthavn for 100 millioner kroner, og det gir fin inspirasjon til kampen for nattparkert fly.

Langpendler til Næringshagen

av

Torleik Svelle begynte som rådgiver i Næringshagen første mars. Han jobbet med politikk på Stortinget og i Regjering før kjærligheten dro ham til Rendalen. Han flytter inn i eget hus sammen med kjæresten i dag. Dermed langpendler han mellom Rendalen og Røros.

30 år gamle Torleik Svelle har rukket å skaffe seg bred politisk erfaring. Fra 2019 – 2022 var han leder i Senterungdommen. Da ble han hentet inn som rådgiver for daværende justisminister Emilie Enger Mehl. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering har han jobbet med media og kommiunikasjon på Stortinget.

Torleik Svelle sier han kom fort inn og ble tatt veldig godt imot i Næringshagen, og gleder seg til å engasjere seg for næringslivet i Rørosregionen. Han beskriver perioden som politisk rådgiver for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl som svært lærerik og hektisk.

Torleik Svelle intervjuet av Tore Østby

Akkurat nå er næringslivet i Rørosregionen svært opptattav det som skjer på Røros Lufthavn. Flyplassen oppgraderes for 100 millioner kroner samtidig som utlysningsteksten i anbudsrunden som starter nå, ikke har noe krav om nattparkert fly. Slik Torleik Svelle ser det, er flyruta kritisk viktig for næringslivet i Rørosregionen.

Torleik Svelle intervjuet av Tore Østby

Forlater kommunestyret og Røros

av

Uavhengig representant Stein Petter Haugen har søkt fritak fra kommunestyret og alle sin verv i Røros kommune. Bakgrunnen for det er flytting ut av kommunen.

– Dette har vært en prosess som har pågått over noe tid og som overhodet ikke har vært noen lett prosess eller en avgjørelse som er tatt over natta, Sier Stein Petter Haugen.

Grunnen til flyttingen er at Stein Petter Haugen har en sønn bosatt i Meråker Kommune som han ønsker å komme nærmere, følge opp og tilbringe mere tid sammen med. 

Stein Petter Haugen ble valgt inn i kommunestyret på Senterpartiets liste. Han brøt med Senterpartiet etter hvert, på grunn av misnøye med partiets opptreden i regjering. Etter det har han vært uavhengig representant. Som lokalpolitiker har han vært meget aktiv og markert seg i mange saker. Mest oppmerksomhet fikk kanskje hans initiativ for å ta opp igjen saken om snøscooterløype på Røros.

Vil kjempe for snøscooterløype i Røros

Nattparkert fly betyr mye

av

I vår region er værforholdene varierende og kan til tider være krevende, spesielt om vinteren. Nettopp derfor er et nattparkert fly så viktig. Når flyet står klart på bakken fra morgenen av, øker sjansen for at avgangen faktisk går. Det gir forutsigbarhet for både næringsliv, pendlere og tilreisende. Det reduserer risikoen for at hele reisedagen faller bort på grunn av forsinkelser eller i verste fall kanselleringer. Det handler ikke om at det skal være lettvint, det handler om forutsigbarhet og politiske prioriteringer. Politiske prioriteringer som får direkte konsekvenser for reiselivet, arbeidsplasser, utvikling og bosetting.

Nattparkert fly er ikke luksus, men en del av en nødvendig infrastruktur! Et nattparkert fly gjør regionen enkelt tilgjengelig for tilreisende som kan koordinere videre flyvinger fra en stor internasjonal flyplass som Gardermoen. Når turister kan slippe å måtte reise fra regionen en dag før for å rekke et fly øker verdiskapningen og mulighetene innad i reiselivet. Det gir oss et større grunnlag for å kunne markedsføre regionen for som lett tilgjengelig.

Politikere som ønsker vekst, arbeidsplasser og levende lokalsamfunn, må forstå at et nattparkert fly ikke er uvesentlig i transportpolitikken. Det er et strategisk grep som påvirker alt fra rekruttering, investeringer og regional utvikling. Å sikre dette tilbudet er satse på distriktene og ta ansvar for framtida.

Sadmira Buljubasic, ordfører (AP)

Elin Louise Silderen Tamnes , leder AP Røros

Rørosrein AS avvikler kjøttproduksjon og satser på koia

av

Pressemelding fra Rørosrein

Rørosrein as vil i løpet av våren – sommeren 26 avvikle kjøttproduksjonen slik bedriften har drevet denne fram til i dag. Vi opplever dette som en av de mest vanskelige avgjørelser vi har tatt og er utrolig lei for dette.

Krevende drift

Det har virkelig vært mange oppturer og en svært givende jobb å drifte Rørosrein, men det er også en krevende bransje, som også har sin pris. Bedriften fikk virkelig kjenne på de store utfordringene etter corona-pandemien, da mye inntekt gikk tapt uten noen form for kompensasjon. Bedriften har fått kjenne på utfordringen ved å være liten og ikke kunne dra nytte av stordriftsfordeler. Det er en svært krevende kostnadsside og en uendelig mengde offentlige krav ved matproduksjon som ikke står i stil med de inntekter man som liten bedrift innhenter. Konkurransen om priser er svært krevende i en tid da alle kostnader øker uten at man kan ta ut disse kostnadene i pris ut til kunde. Bedriften har fått kjenne på prispresset de store kjedene opererer med, spesielt i dagligvarebransjen og har ikke kunne konkurrere med de større reinkjøttprodusentene. I tillegg til krevede driftsforhold er også helseutfordringer en medvirkende årsak til at vi nå har besluttet at videre drift slik den fremstår i dag er vanskelig.

Produksjonslokalene er meget bra, og det jobbes med en løsning for utleie av lokalene som inneholder store produksjonsrom, kjølerom og fryselager

Drift i koia

Vi viderefører driften i gåetien, er glad for at vi har flotte og svært dyktige medarbeidere som tar vare på gjestene. Det er et ønske om videre utvikling av dette konseptet.

Formidling av sørsamiske mattradisjoner og kultur

De samiske mattradisjonene og den fantastiske smaken på reinkjøtt er det mange som har fått oppleve i koia/gåetien. Her har visjonen vært å servere reinsdyrkjøtt slik vi spiser det selv, og det vært en arena for å utforske reinsdyrkjøtt i ulike varianter. En gjestebok full av gode ord og opplevelser forteller om store opplevelser for den enkelt gjest, og fantastisk vertskap nevnes hver gang i boka. I tillegg til smaken av reinkjøtt og samiske mattradisjoner, har vi også vært svært opptatt av å formidle om den sørsamiske reindrifta og historien i rørosområdet. Det er mange gjester som har fått større innsikt og forståelse, og mange har fått gleden av å oppleve rein på nært hold.

Rørosrein AS​​​​​​​​​

Rørosrein AS, som ble etablert i 2010, har hatt som visjon fra start å drive nedskjæring, foredling og salg av reinkjøtt i høy kvalitet. Bedriften drives av to sørsamiske familier med tilhørighet til Rørosområdet, og som har reindrift som livsvirke. Vi startet bedriften sammen, jeg Eva Nordfjell, min mann Magne Eggen Haugom, og min bror Knut Tørresdal. Gjennom bedriften har vi drevet med formidling av sørsamisk kultur og historie og hatt servering av reinsdyrkjøtt i koia/gåetien. Bedriften har også drevet med aktiviteter og opplevelser med reinsdyr.

Prisbelønt kvalitet

Rørosrein har helt fra oppstart hatt fokus på kvalitet innen alle områder, og det har med tida blitt utmerkelser og priser. Vi vant Det Norske Måltid i 2013 i kategorien «årets kjøtt» med flatbiff av reinsdyr kalv. I 2015 kom vi til finalen i kategorien «årets kjøtt» med ytrefilet av reinsdyr kalv, og i 2017 vant vi igjen for «årets kjøtt» med Rørosviddas Perle. I 2020 var vi også i finalen med pinnekjøtt av rein. Bedriften har blitt utnevnt til årets reinkjøttformidler, har fått Norsk spesialitetsmerke for 4 produkter, og fått både sølv og gull i NM kjøttprodukter. Vi er stolte over å ha vært med å løfte frem reinsdyrkjøtt nasjonalt, og fremme kvalitet på reinsdyrkjøtt over hele landet.

Stor takk til våre samarbeidspartnere

Vi vil takke alle som har vært involvert i bedriften for alt Rørosrein AS har oppnådd. Vi vil takke alle våre fantastiske kunder som har vært trofast gjennom alle år. Vi vil takke alle våre samarbeidspartnere, som det ikke har vært mulig å drive bedrift uten. Sist, men ikke minst – alle våre gode ansatte og medarbeidere gjennom flere år. Alle har gjort en fantastisk innsats, har hatt, og har fortsatt svært høy kompetanse i det dere driver med.

Landet med 100 millioner i bagasjen

av

I dag landet DAT sitt rutefly på Røros lufthavn med konsernsjef i Avinor Abraham Foss ombord. Han kom for første gang til Røros, og når han endelig kom, kom han med både penger og gode nyheter. Til sommeren skal det gjøres et stort arbeid på flyplassen, som gjør det mer behagelig å lande. Oppgraderingen koster om lag 100 millioner kroner. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Abraham Foss intervjuet av Tore Østby

Det meste av asfalten som ligger på Røros Lufthavn har ligget der i 33 år. Det er riktignok gjort noe utbedringer underveis, og det er lagt ned nye dreneringsrør rundt flyplassen. Asfalten har blitt herjet med av vær og vind, og gått opp og ned med tælen. Det har resultat i sprekker og stor slitasje på dekket.

I tillegg til utskifting av asfalten, skal det også monteres nye landingslys. Arbeidet vil ta om lag sju uker, og flyplassen blir stengt i hele feriemåneden juli. Arbeidet som må gjøres gir best resultat når det er god temperatur og tørt. Statistisk er juli faktas den måneden i året at flyruta har færrest passasjerer.

Linn Kristin Blix Norbeck skal lede oppgraderingen av Røros Lufthavn Hun jobber for Sveco Norge AS, som er innleid til oppgaven av Avinor. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Linn Kristin Blix Norbeck intervjuet av Tore Østby

Lufthavnsjef på Røros Gudbrand Rognes gleder seg til arbeidet er gjort, og «nye» Røros lufthavn tas i bruk. Lufthavnsjefen sier han hadde gledet seg til at sjefen skulle komme på besøk.

Gudbrand Rognes intervjuet av Tore Østby
Næringskoordinator i Røros kommune Anne Kristin Vie, Torleik Svelle Røroregionen Næringshage, Prosjektleder Linn Kristin Blix Norbeck, Konserndirektør divisjon regionale og lokale lufthavner Anders Kirsebom, ordfører Sadmira Buljubasic og lufthavnsjef Gudbrand Rognes presenterte planene om oppgradering av RørosLufthavn i Næringshagen i dag.
Foto: Tore Østby

Nå skal Røros få besøksstrategi

av

I kveld starter arbeidet med å utvikle en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune i Utvalg for kultur og samfunnsutvikling. Dette er eneste sak på dagsorden. Komiteen skal komme med et forslag, som legges fram for kommunestyret. De siste årene har flere av Norges største destinasjoner utviklet en besøksstrategi, nå kommer Røros etter.

Kummunedirektøren fremmer saken uten innstilling. De tre utvalgene i Røros kommune består av kommunerepresentanter, som ikke sitter i Formannskapet. Utvalgenes funksjon er å utrede saker for kommunestyret og på oppdrag fra kommunestyret.

Rammene for en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune er definert på samme måte som lignende besøksstrategier for andre destinasjoner.

– Planen har et mål om å sikre en bærekraftig og styrt, bærekraftig utvikling av reiselivet, som ivaretar verdensarvverdiene knyttet til Røros bergstad og Circumferensen, samtidig som den bidrar til lokal verdiskaping og gode opplevelser for både innbyggere og besøkende. Strategien skal gi tydelige mål for besøksutviklingen, bidra til bedre sesongmessig og geografisk fordeling av besøkende, og sikre bred involvering av relevante aktører og lokalsamfunn, skriver kommiunedirektøren i saksforberedelsen til møtet.

Kravet om en besøksplan kommer også fra sentralt hold. Innskrivningen på UNESCO sin verdensarvliste, forplikter kommunen til å forvalte området med et langsiktig og helhetlig perspektiv. Lofoten, som også er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, kartlegger slitasjen turismen medfører.

Reiseliv en av de viktigste næringene i kommunen, med et økende antall besøkende. Turismen bidrar til økt lokal verdiskaping. Både Femundløpet og Rørosmartnan/Julemarked Røros har fått verdiskaping kartlagt.

Økt turisme gir økt slitasje på natur- og kulturmiljø, press på veier og parkering, og det fører med seg interessekonflikter mellom brukergrupper. Det er store sesongsvingninger med en god del sesongarbeid

Besøksstrategien skal sikre bærekraftig utvikling i tråd med nasjonale mål, ivaretar verdensarvverdier og samiske interesser. En slik plan skal også gi økt forutsigbarhet for både næringsliv og forvaltning.

Komiteen har et omfattende arbeid foran seg, og det er ikke klarlagt enda når planen kommer opp i kommunestyret.

Mimring på jubileumsdagen

av

Onsdag 22. april feiret Visit Røros og Østerdalen sitt 100-årsjubileum. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge. På en 100-årsdag er det tid for å mimre litt. Tre av dem som brukte dagen til å mimre var Lillian Sandnes, Odd Sletten og May Lisebeth Hamland. Dagen ble feiret i Reiselivets hus der turistinformasjonen har holdt til i mange år. 

Kontor

Odd Sletten har jobbet hos turistinformasjonen tidligere. Han holdt også tale på 100-årsmarkeringen. Odd Sletten jobbet hos turistinformasjonen fra 1994 – 1998. Først jobbet han på plan og prosjektavdelingen, deretter var han markedssjef i noen år. Den gang var navnet Røros Reiselivslag. 

Under intervjuet med Rørosnytt sto Odd Sletten omtrent i det gamle kontoret sitt, som i dag ser helt annerledes ut. 

– Det har skjedd mye på veldig mange områder i Røros i løpet av de 30 årene som har gått, sier Odd Sletten. 

Han synes man har fått veldig mye bedre grep på å løfte verdiene og ikke minst få tak på verdensarv. Odd Sletten jobber i dag som verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, og følger ekstra mye med på verdensarven. 

– Men jeg tror nok man har sett liksom hvor tette koblinger det er mellom verdensarvverdiene og utviklingen av reiselivet. Og også forsåvidt opp mot martnan, som da jobber med den immaterielle delen av kulturarven, sier Odd Sletten. 

Martnasgeneralen

Lillian Sandnes startet hos Destinasjon Røros 17. januar i 2000. Da var hun yngst. I dag er hun eldst på huset. Hun minnes at det var rått og brutalt å starte i jobben. Hun ble hivd inn i martnasarbeidet med martnan 2000. Hennes første oppgave var å starte med martnasprogrammet. En måned før martnan skulle arrangeres. 

– Det var mye kontinuitet allerede da, men det har skjedd veldig mye. Jeg har vært med på opp- og nedturer i løpet av de 26 årene. Hiver meg på det Odd sa at det har skjedd mye og vi har løftet oss sammen. Det er vel det som jeg synes er artig, at du klarer å koordinere og så at vi løfter og jobber sammen. Samhandling er et stikkord for meg, sier Lillian Sandnes. 

Samarbeid

Både Rørosmuseet og verdensarvkoordinatoren er gode samarbeidspartnere med Visit Røros og Østerdalen. May Lisbeth Hamland er avdelingsleder og planleggingskoordinator hos Rørosmuseet. Gardinene som de fikk laget mens hun jobbet på Turistkontoret henger fortsatt oppe i huset. Hun jobbet der fra 1991 – 2000. 

– Jeg jobber mye med det samme som jeg gjorde på Turistkontoret. Turistkontoret hadde en litt annen rolle da enn det har nå. Det var før man kunne søke opp alt på sosiale medier. Da var det ordentlig informasjonsoppgaver vi gjorde. Og vi hadde ansvar for turistkontor på stasjonen på Tolga, togstasjonen på Os og om sommeren var det åpent turistkontor på Eafossen. Her var det åpent hele året. Vi hadde ansvaret for alle omvisninger og guider. Den jobben har vi nå på Rørosmuseet. Så ja, litt av det samme. Som Lillian sier; vi er jo en samarbeidspartner med alle egentlig i forhold til reiselivet, sier May Lisbeth Hamland. 

Det er tydelig at det henger sammen på Røros. Odd Sletten har vært direktør for Rørosmuseet i ca ni år før han ble verdensarvkoordinator. 

100 år 

– Det er overraskende at de startet et reiselivslag allerede for 100 år siden. Det sier noe om vyene de hadde for denne karrige plassen. Dem var fremoverlent den gangen også som vi håper vi fortsatt er. I hvertfall så er det det vi jobber for. Se fremover og legge til rette. For reiselivsnæringen på Røros er egentlig ei stor næring, sier Lillian Sandnes. 

I sin jubileumstale refererte Odd Sletten til Fjell-Ljom fra 1957 som skrev at reiselivsselskapet allerede da hadde 115 medlemmer. Avisa siterer fra stiftelsen i 1926 og da snakker man om at Røros ikke har noe reiseliv, men kan få. 

– Jeg tror det med vyer og ambisjoner er helt sikkert det man har mest av i 26. Og så har det jo vist seg at de ambisjonene de slo til etter hvert. Det skjedde mye både utover på 1900-tallet og nå i de senere årene, sier Sletten. 

Odd Sletten forteller at det var ikke mange turister på Røros i starten til Turistforeningen. Ut ifra avisene kan man lese at det ikke var stor turisttrafikk på Røros på 1920-tallet. Det er dårlige tider og man leter veldig etter nye næringer. Det er nødsarbeid og det er virkelig en vanskelig periode på Røros. Det er nok mer en ståpåvilje til å få til noe nytt og prøve å finne nye veier å gå, enn at det er et stort behov for en organisasjon for å ivareta den eksisterende turismen, for den er nok ikke her på det tidspunktet. 

Det sies at Henrik Grønn som var redaktør i Dovre var initiativtaker til Røros Turistforening. Det hadde også vært en turistforening på slutten av 1800-tallet som hadde blitt nedlagt. Det som skjedde i 1926 omtales som en restart. 

Ambisjoner

Odd Sletten kan ikke tenke seg at de så for seg hva dette skulle bli på sikt. 

– Man hadde ambisjoner og det hadde faktisk også Riksantikvaren. Vi ser at når Riksantikvaren jobber videre på Røros så snakker de også om turismen og reiselivet som noe av det Røros bør kunne satse på, sier Odd Sletten. 

Marnasgeneral Lillian Sandnes er glad for reiselivet. 

– Martnan er også en stor del av reiselivet på Røros, og den samhandlingen vi har ellers i året den er gull verdt. Så at vi løfter martnan sammen og. Der også satser vi på kulturarven som verdi, det er jo det vi har vært tydelig på hele veien. At vi kom oss på statsbudsjettet for to år siden er aldeles utrolig og et resultat av det tenker jeg er i samhandling med Røros kommune. Så her er det bare å brette opp ermene og se fremover for vi må følge med i tiden, både Røros som reiselivsdestinasjon og martnan spesielt å. Vi er en del av verdensbilde. Stolt historie, spennende fremtid, sier Sandnes.

Ønsker tett dialog om Fosen-reinens beiteområder

av

Femundløpet AS var om tett dialog og ønsker å samarbeide i forbindelse med at rein fra Fosen flyttes til regionen. Flyttingen av rein kommer som et plaster på såret til reindriftssamer som ble skadeildene på grunn av utbygging av vindmøller på Fosen.

Rein på beite. Foto: Tore Østby

Femundløpet AS ønsker å bidra konstruktivt i prosessen og ber om at konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til de betydelige verdiene som idretten, friluftslivet og reiselivet representerer i regionen.

Det er i overkant av 2000 rein tilhørende Fosen Njaarke sijte som skal flyttes fra Fosen, slik at de får vinterbeiteområder i områdene ved Håmmålsfjelle-Sålekinna i Os og Tolga kommuner. Dermed kommer de også inn i området der traseen for Femundløpet går. Regjeringen vil bruke om lag 100 millionar kroner på å flytte Fosen-reinen til Østerdalen Nå er flytteplanene ute på høring.

Foto: Tove Østby

Femundløpet har langsiktige avtaler med grunneiere/grunneierlag om bruk av det aktuelle utredningsområdet til løpets gjennomføring som løpstrase. Områdene benyttes også aktivt av hundekjørere som har bosatt seg i regionen, og er essensielle for trening, rekruttering og videre utvikling av sporten.

Femundløpet AS mener det er en reell risiko for at etablering av sperregjerder i området kan få betydelige konsekvenser for både gjennomføringen av Femundløpet og for treningsaktiviteten til hundekjørere i regionen.

Ifølge Femundløpet AS er den kontinuerlige bruken av området for hundekjøring er avgjørende for å opprettholde og styrke regionens posisjon som et senter for denne idretten.

Særlig er Femundløpet AS opptatt av konsekvensene for etablerte løypetraseer og vil at aktiv bruk av området blir grundig vurdert. Om konklusjonen blir at det finnes nye løypetraseer vil Femundløpet ha et ord med i laget.

– Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog og samarbeid for å sikre at alle hensyn blir ivaretatt på en best mulig måte, heter det i Femundløpet AS sin høringsuttalelse.