Unicare tar Helse Midt-Norge til retten

Unicare ber Trøndelag tingrett om å forby Helse Midt-Norge RHF å inngå kontrakter i den omstridte anbudskonkurransen for behandlingstilbud innen spesialisert rehabilitering.

På vegne av selskapet sendte Advokatfirmaet Thommessen fredag en begjæring om midlertidig forføyning. Hvis retten tar begjæringen til følge, vil HMN ikke kunne inngå kontrakter før saken er endelig prøvet i rettssystemet.

– Vi hadde håpet i det lengste at vi skulle unngå å komme hit. Men på tross av alle alvorlige feil og mangler som er avdekket i gjennomføringen av konkurransen, har Helse Midt-Norge hardnakket avvist å avlyse konkurransen. Derfor ser vi ingen annen vei enn å prøve saken i rettssystemet, sier administrerende direktør Knut Øversjøen i Unicare

Han mener alvorligheten i saken understrekes av at også Stortinget i februar påla regjeringen å foreta avlysning, et pålegg regjeringen den gangen valgte ikke å følge.

– Det er beklagelig, aller mest for pasientene som får et redusert og dårligere tilbud dersom konkurransen gjennomføres. Deretter for det offentlige som bruker sine budsjetter på en lite effektiv måte. Og til slutt for ansatte ved velfungerende rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge som nå risikerer at arbeidsplassene deres forsvinner, sier Øversjøen.

I begjæringen peker Unicare på flere alvorlige feil som er begått i anskaffelsesprosessen.

HMN har brutt loven ved ikke å gjøre leverandørene kjent med hvilke forhold de ville vektlegge. Tilbyderne fikk aldri vite at HMN ville vektlegge pris 70 prosent og kvalitet kun 30 prosent. Tvert imot ga HMN konsekvent inntrykk av at kvalitet var avgjørende, fremgår det av begjæringen. Dette viste seg å ikke stemme.

Unicare mener også at HMN ikke gjennomførte reelle forhandlinger med tilbyderne. I stedet fikk de en knapp og misvisende veiledning om forholdet mellom pris, kvalitet og lengden på behandlingen. Tilbyderne spurte gjentatte ganger om avklaring, men fikk aldri dette fra HMN.

Ifølge begjæringen har også evalueringen vært vilkårlig. På flere leveranseområder fikk Unicare beste vurdering, men ble likevel ikke valgt som leverandør. I disse tilfellene har HMN vist til «lokalitet» som avgjørende betydning, uten at dette er begrunnet i konkurransegrunnlaget.

– Prosessen har ikke bare vært uforutsigbar og uprofesjonell. Den har også vært gjennomført i strid med lov- og regelverk. Det virker som om Helse Midt-Norge i prosessen til nå har nektet å ta dette innover seg, sier advokat Wenche Sædal hos Thommessen, som fører saken for Unicare.

HMN har allerede utsatt kontraktsinngåelse flere ganger siden de fattet beslutning om den omstridte tildelingen i november i fjor, og den foreløpig siste karensfristen går ut ved midnatt til tirsdag kommende uke. Da kunne HMN i teorien startet signering av kontrakter.

Unicare ber derfor tingretten stoppe kontraktinngåelser inntil saken er avgjort i retten. Det primære standpunktet for Unicare er at HMN har rett og plikt til å avlyse den pågående konkurransen. Subsidiært anfører Unicare at HMN plikter å omgjøre tildelingsbeslutningen og gjenåpne forhandlingene.

– Konkurranse er sunt, og man må tåle å tape noen ganger, så sant lover og regler er fullt. Det har ikke skjedd i denne saken. Ved å smøre tilbudet tynt utover bidrar Helse Midt-Norge til å bygge ned sterke fagmiljøer og redusere kvaliteten på tjenestene. Måten det er gjort på, er ikke lovlig. Konsekvensen er at pasienter i regionen får et dårligere tilbud enn de behøver, og et tilbud som ikke harmonerer med det man har i andre helseregioner. Dette er i strid med prinsippet om et likeverdig behandlingstilbud, sier Øversjøen.

En butikk for skattejakt

Torsdag åpnet Bruktbutikken Røros Redd Barna. Den aller første ideen ble sådd i slutten av januar i år. Lokallaget Redd Barna Røros ble stiftet i slutten av april. De hadde ingen tanker for Redd Barna i første omgang, men startet med å ta en tur til Tynset for der er det en bruktbutikk de hadde hørt om som er veldig fin. 

– Når vi var der og så på den og når vi kjørte hjem så fant vi ut at det kanskje ikke er så dumt å ha en organisasjon i ryggen. Så vi fant ut at vi ringer Redd Barna vi også og spør, og det var en veldig artig telefon å ta for de lo nesten da jeg spurte og sa hva vi var ute etter. Butikken på Tynset har gått veldig bra. Den har bidratt med  store summer til Redd Barna de siste par årene ihvertfall. De har drevet i mange, mange år, sier leder for Redd Barna Røros, Borghild Krog. 

Bruktbutikk

Redd Barna har syslet med tanken om at kanskje bruktbutikk er noe å satse på som inntektskilde til deres arbeid. De var med umiddelbart da spørsmålet om bruktbutikk på Røros kom. Dermed var det veldig enkelt for Redd Barna Røros. 

Alle varene som er i bruktbutikken er varer som de har tatt imot. Det er donasjoner. Før butikken ble åpnet fikk de inn veldig mye fint. 

– Alle som kommer med varer gir uttrykk for at de føler det er veldig ok når de samtidig vet at de bidrar til Redd Barna sitt arbeid. Vi får, vi har ingen utgifter på varer. Vi selger for en billig penge. Her er det ikke dyrt. Vi har noen skatter som er priset litt opp, men vi har masse priser på 10, 20, 30,40, 50, 60 kroner og oppover, sier Borghild Krog. 

Foto: Tove Østby

Det er meningen at man skal kunne komme til butikken og finne noen skatter innimellom. Det kan være noe som er ekstra verdifullt som også er priset veldig lavt innimellom. 

– Vi har bygd opp butikken vår på en slik måte at den er litt som en skattejakt-butikk. Vi har ikke alle drikkeglass på en plass. Vi har blandet litt innimellom slik at det skal bli spennende for folk å finne noen ting. Butikken på Tynset er fire ganger så stor tenker jeg. De har et helt annet utvalg, blant annet store møbler som vi ikke har plass til og kan ha. Det vil si at nå har Redd Barna en stor butikk på Tynset og en liten en på Røros, sier Krog. 

Dugnad

Alt overskudd fra butikken går direkte til Redd Barna. Alle som er med å jobbe i butikken jobber på dugnad. 

– Vi har holdt på i noen uker nå og vi tenkte ikke på å begynne å skrive noen timer. Det hadde jo vært artig å ha oversikt over hvor mange timer som er lagt ned, for vi har vært opptil 7 og 8 damer i butikken hver dag. Vi har jobbet ihvertfall helstilling helt siden 1. mai når vi tok over lokalet her. Og vi har jobbet fulle dager, fra tidlig morgen til sein kveld. Folk vi møter på gata spør om å få bli med. Det kunne de tenkt seg, Borghild Krog. 

Utenom de seks som står i bresjen for prosjektet er de 35 damer som har lyst til å være med. De frivillige er delt inn i fem grupper som får ansvaret femte hver uke med en gruppeleder som tar ansvaret for at det er nok folk i butikken. Krog tror det blir en grei løsning. Det blir mindre å gjøre for de som leder prosjektet også nå når butikken er åpnet og kommet i gang. 

Borghild Krog er overrasket over hvor mange frivillige som har meldt seg på kort tid. Det er like før sommeren starter for fullt og mange skal kanskje reise bort, men når noen reiser bort er det andre som stiller opp. 

Startkapital

På åpningsdagen hadde butikken besøk av banksjef i Sparebank 1 Midt-Norge, Eivind Langseth, som hadde med en sjekk på 60 000 kroner. Miljøfondet i FIAS ga også 60 000 kroner til butikken på åpningsdagen. I tillegg er det flere som har gitt startkapital til bruktbutikken. 

Banksjef i Sparebank 1 SMN, Eivind Langseth hadde med sjekk på åpningsdagen. Foto: Tove Østby

– Vi var heldig. Vi fikk en god startkapital. Det har hjulpet slik at vi kunne skaffe litt butikkinteriør slik at vi fikk til en fin butikk. Det tror jeg blir lagt merke til. Borghild Krog. Hun legger til at det ikke hadde blitt noe av dette prosjektet uten gaver og varer som har kommet inn. 

– Hjertelig tusen takk til alle som har bidratt enten med jobbing eller med startkapital eller med lokale eller det meste. Og alle som vil være med å jobbe. Hjertelig tusen takk til alle som stiller, sier Borghild Krog.

Innfører bøtelegging fra 1. juli

Grunneiere, Røros kommune og Røros Parkering setter en stopper for gratis parkering i Tufta. På Røros er det parkering forbudt alle steder der det ikke er skiltet parkering. I Tufta er det ikke skiltet parkering. Over tid har det blitt slik at mange parkerer der, uten å betale parkeringsavgift, og uten andre konsekvenser av noe slag.

Nå skal det bli slutt på dette, og Røros Parkering skal patruljere området. De som parkerer her de nærmeste dagene får et gult ark på vindusruta, med oppfordring pm å finne en annen parkeringsplass. Fra første juli vil de som parkerer der risikere å få parkeringsbot på 660,- kroner.

Teknisk sjef i Røros kommune, Dag Øyen, og de andre initiativtakerne er spent på hvordan publikum vil reagere på tiltaket

Dag Øyen intervjuet av Tore Østby

Det er Røros Parkering som skal håndheve parkeringsforbudet også i Tufta. Daglig leder i Røros Parkering Jon Ander Kokkvoll er også spent på mottakelsen, både fra befolkningen generelt, og ikke minst fra de som blir bøtelagt.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby

Som all regulering av parkering som ikke er på kommunalt område, er det en privatrettslig avtale med grunneierne som ligger til grunn. Grunneier Kjell Magnus Krog har tro på at parkeringsordningen kan være starten på en forbedring av Tuftaområdet.

Kjell Magnus Krog intervjuet av Tore Østby

Pressekonferanse med historisk sus

Striden om konsesjonskraft mellom Ren Røros AS og Røros kommune har blitt saken som har gått og gått, men aldri kom til retten. I dag signerte styreleder i Ren Røros Lars Stenvold Wik og ordfører Sadmira Buljubasic en uoppsigelig avtale, som bestemmer hvor skapet skal stå for all ettertid. I TV-vinduet under kan du se hele den historiske pressekonferansen.

Historisk pressekonferansen

Avtalen som nå er inngått mellom Ren Røros AS og Røros kommune, kom på plass fordi begge parter ønsket en avklaring. Partene havnet i denne situasjonen, fordi det ble bestemt at alle norske E-verk skulle ha offentlig eierskap.

Røros E-verk var et av de de første e-verkene som ble etablert i Norge. Kraftproduksjon startet allerede i 1897, og da i regi av Røros kobberverk. Det handlet fra starten om å elektrifisere gruvedriften.

2. juni i 1912 ble E-verket stiftet som et andelslag, som besto av alle huseiere som var abonnenter på lys og kraft. Fra starten var e-verket 100% privateid. I 1976 ble Røros Elektrisitetsverk AS etablert. Da var det 2000 andelseiere som fikk en A-aksje à kroner 50 hver, og tilsvarende fikk Røros kommune 2000 aksjer à kroner 50. Det kommunale eierskapet var fra da 50%.

I 1986 ble den kommunale eierandelen økt til 67%, og det skjedde av tvingende nødvendighet for videre drift. Konsesjonen selskapet fikk for å drive Kuråsfossen kraftverk ble gitt i 1936, og var tidsbegrenset. Stortinget hadde i 1985 vedtatt at en betingelse for tidsubegrenset konsesjon skulle være ⅔ offentlig eie.

Røros kommune betalte aldri kontant for sine eierandeler, men en del av avtalen var at Røros E-verk selv skulle disponere konsesjonskraften. Slik har praksisen vært siden. Konsesjonskraften er en del av inntektene fra kraftsalg, som tilfaller kommunene der naturressursene er utnyttet.

I alle årene som har gått siden, har Røros kommune ikke tjent penger på sin konsesjonskraft slik andre kraftkommuner, som for eksempel Tydal kommune har gjort. Inntektene kommune sa fra seg, viste seg på grunn av prisutviklingen, å bli betydelige beløp.

Det er sagt og skrevet mye om kommunens store tap på denne ordningen, men det er aldri beregnet nøyaktig. En del av bildet er at kommunen fikk aksjene uten å betale for dem, og at Røros kommune, som ⅔ av aksjene har fått utbetalt utbytte av selskapets overskudd, og vunnet på verdistigningen i selskapet.

Avtalen som har kommet på plass nå, kommer som resultat av at begge partene ønsket en løsning på en langvarig og energitappende konflikt. Det skjedde etter et initiativ fra tidligere ordfører Isak V. Busch, som har forhandlet på vegne av kommunen sammen med Kjell Magnus Krog (H).

Arkitektene bak den endelige løsningen er partenes advokater. Røros kommunes advokat i prosessen har vært Ulf Larsen fra advokatfirmaet Lund og co.

Advokat Ulf Larsen intervjuet av Tore Østby

Om avtalen er god eller ikke, vil det trolig være forskjellige meninger om hos begge parter. Utgangspunktet var at Røros kommune ville ha alle konsesjonsinntektene, og utgangspunktet for Ren Røros AS var å beholde alle konsesjonsinntektene fremover, slik avtalen som opphørte i dag slo fast.

Den nye avtalen bestemmer at for gamle utbygginger beholde Ren Røros AS disposisjonsretten, og for nyere og fremtidige utbygginger, får kommunen konsesjonsinntektene. Trolig vil riktig beskrivelse av resultatet bli omtrent som følger. Ingen av partene er helt fornøyd. Noen på begge sider av konfliktaksen vil noen være svært misfornøyd. Et mindretall i kommunestyret stemte i dag for å avvise forhandlingsresultatet. Noen av de private eierne er, etter det Rørosnytt kjenner til, heller ikke fornøyd.

Kommuneledelsen og ledelsen i Ren Røros er nok lettet over at en gammel slitsom konflikt er parkert. Det var god stemning under den høytidelige signeringen i dag.

Lars Stenvold Wik og Sadmira Buljubasic har signert avtalen. Dermed kommer ikke saken opp for domstolen. Hva den historiske dommen over avtalen blir, gjenstår å se.

Redd Barna-butikken åpnet

I formiddag åpnet bruktbutikken Røros Redd Barna i Kjerkgata 25. Før butikken ble åpnet for kunder var de som hadde bidratt slik at prosjektet med butikken ble en realitet invitert til kaffe og kake. Butikken drives av engasjerte frivillige og overskudd fra butikken går til Redd Barnas arbeid for barns rettigheter.

Ideen

Røros Redd Barna er den andre bruktbutikken som Redd Barna har. Den første butikken ligger på Tynset. Prosjektet med butikken på Røros startet i slutten av januar i år, da var det fire damer som satt å drakk kaffe og ideen om bruktbutikk på Røros ble kastet frem over kaffekoppene. Tre måneder senere hadde de en god startkapital, butikklokale og avtale med Redd Barna. 

Fire damer har blitt til seks damer som har et definert ansvar i prosjektet. De fire opprinnelige utgjør styret i lokallaget til Redd Barna Røros, som ble stiftet i april i år. Borghild Krog er leder. Tove Ødegård og Berit Kristin Sevatdal er butikkansvarlige. I tillegg til de seks damene er det 35 damer som har signert frivilligkontrakt med Redd Barna. Alle ønsker å være med å jobbe i butikken og holde den oppe i 3,5 dager i uken. 

– Det er veldig artig. Dette har vært et prosjekt som har vært bare helt magisk. Vi har fått til på kort tid en fin butikk synes vi selv. En variert og spennende butikk å gå i fordi vi har hatt så veldig mye velvilje og mange folk har kommet med mye fine varer, sier en av de to butikkansvarlige, Tove Ødegård. 

Skattejakt

Det er nesten en liten skattejakt å gå inne i butikken. Man kan finne fine og varierte ting over hele butikken. I et område for kjøkkenutstyr er det blant annet syltpresse, service, kaffemaskiner og juicepresse. Det er også blant annet kommet inn motorsykkelhjelmer og hansker til motorsykkel. 

Skattejakt. Foto: Tove Østby

På åpningsdagen var butikken fylt opp med varer, og mer varer har damene på lager som skal ut i butikken når det tømmes i hyllene. Det har vært en jevn strøm av varer inn siden det ble kjent at butikken skulle komme. Det tas fortsatt imot varer. Dersom man har noe man ønsker å gi til butikken kan man komme til butikken på tirsdager mellom klokken 11 – 13, da er det varemottak. Det tas også imot varer når butikken er åpen på torsdag, fredag og lørdag. Dersom man kommer innom butikken som kunde kan man også ta med ting som man ønsker å gi til butikken. Damene er glade for alt de får. 

Medhjelpere

Tove Ødegård skal ha med seg mange gode medhjelpere. Det er frivillige i grupper som skal jobbe i butikken. Mellom 30 og 40 damer har meldt seg. De skal jobbe i butikkgrupper på 6,7 og 8 personer i hver gruppe. Hver femte uke skal de ha ansvar for aktivitet i butikken den uken sammen med de som har jobbet frem prosjektet. 

Fra lærer til butikksjef

Tove Ødegård er tidligere lærer ved Røros skole. Hun hadde ingen planer om å bli butikksjef når hun ble pensjonist. 

– Nei, det var ikke i heltetatt med med i mine tanker, men ideen var der og jeg ble spurt, da var det ingen tvil, dette hadde jeg veldig lyst til å være med på, sier Tove Ødegård. 

Ukene etter at butikk-prosjektet startet har vært hektiske og slitsomme, men det har aller mest vært gøy, trivelig og artig. 

– En natt hadde jeg så mange ideer at jeg måtte stå opp og skrive ei liste før jeg fikk sove. Det liksom dette med å organisere og innrede, det har vært veldig spennende. Og det er masse trivelig folk. Selv jeg som er Rørosing og har bodd her, er store deler av livet er blitt kjent med nye folk. Så det har også gjort inntrykk og vært veldig hyggelig. Plutselig sier du hei til noen flere. Mange trivelige pratestunder i butikken, sier Ødegård. 

Det er like før sommersesongen starter og det blir mange turister og lokalbefolkning som kommer til å gå forbi butikken i Kjerkgata. Det gleder butikkdriverne seg til. 

Klart for åpning av butikk. Foto: Tove Østby

Krass kritikk av kommunens håndtering av batterisaken

Jon Anders Kokkvoll (uavhengig representant) kom i dagens kommunestyre med krass kritikk av Røros kommunes håndtering av batterisaken. Dette skjedde i et begrunnet spørsmål. Kokkvoll ønsket å fremme en interpellasjon om saken, men den bli ikke innsendt innen vedtatt frist for interpellasjoner.

Kokkvoll stilte spørsmål om både saksbehandling og kommunens informasjon knyttet til saken.

– Etter mitt, og flere andres syn er det fortsatt behov for avklaringer, særlig knyttet til åpenhet og informasjon i behandlingen av byggesaken for batterianlegget til Ren Røros i Stamphusveien. Søknaden ble mottatt 29. april 2026, og vedtak om dispensasjon og byggetillatelse ble fattet allerede dagen etter. Dette er en relativt kort behandlingstid for en sak som i ettertid har vist seg å ha et betydelig risiko omfang sett i et brann- og forurensnings perspektiv, sa kokkvoll i begrunnelsen for dagens spørsmål.

Kokkvoll kom med flere påstander som antyder skittent spill. Han la til grunn

– at tiltaket er i strid med reguleringsplan

– at det ikke forelå ROS-analyse ved behandlingstidspunktet

– at tiltaket er plassert i tiltaksklasse 1-mindre bygg

– at kommunen i stor grad har lagt tiltakshavers vurderinger til grunn
I tillegg ble naboene varslet om det som ble omtalt som «oppføring av garasje for et
batterianlegg». For mange vil dette fremstå som et mindre tiltak. Pressemeldingen fra Ren Røros oppga ikke info om hvilke type batteri som skulle benyttes. Ren Røros har nylig opplyst offentlig at batteriet er et Litium Jernfosfat på 5 MW, det største i sitt slag i Norge.

Ordfører Sadmira Buljubasic sa i sitt svar at byggherre hadde klargjort at tiltaket ikke er i samsvar med gjeldende reguleringsplan, at tiltakshaver har søkt om, og fått innvilget dispensasjon.

Når det gjelder Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS), er det byggherrens ansvar. ROS er ikke knyttet til byggesaksbehandlingen. Klassifiseringen som mindre bygg er knyttet til størrelsen på byggetm og at det ikke skal oppholde seg folk i bygningen.

Kokkvoll kritiserte kommunen for svært mangelfull informasjon, som blant annet har skapt forvirring rundt hva slags batteri som installeres, og brannsikring.

Ordfører Sadmira Buljubasic sa at informasjonsansvaret ligger på tiltakshaver Ren Røros.


Han ber om svar på følgende:

  1. Hvordan vurderer kommunen informasjonsgrunnlaget som ble gitt til naboer i denne
    saken?
  2. Mener kommunen at nabovarselet ga et tilstrekkelig og dekkende bilde av tiltakets art og
    omfang?
  3. Hvordan vil kommunen sikre bedre åpenhet og tydeligere informasjon i lignende saker
    fremover?
  4. Burde det etter kommunens vurdering vært stilt krav om ROS-analyse og bredere varsling
    før vedtak ble fattet?
  5. Hvordan vil kommunen bidra til å skape trygghet og tillit hos berørte naboer i den videre
    oppfølgingen av saken?
    Avslutning
    Denne saken understreker betydningen av åpenhet, grundighet og god informasjon i plan- og
    byggesaker, særlig når tiltak kan oppfattes som komplekse eller innebærer potensielle
    risikoforhold.
    For å sikre tillit til kommunens beslutninger er det viktig at både prosess og
    informasjonsgrunnlag oppleves som tydelige og etterprøvbare.
    Jeg anmoder om at byggetillatelsen tilbakekalles for å innhente faglige uttalelser og en
    risikoanalyse og saksbehandles etter tiltaksklasse 2. Likeså at søker pålegges å sende
    nytt nabovarsel med reell og etterspurt informasjon.

Sommerkafé i historiske Thomasgaarden

I sommer skal Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum ha sommerkafé i Thomasgaarden. Kafedriverne har tro på at sommeren blir veldig bra. De håper at det kommer mye folk. Det kan være en utfordring at Thomasgaarden har vært stengt et par år, men de håper at folk begynner å gå på Thomasgaarden igjen.

Thomasgaarden er medlem i Røros Handelsstand, og andre medlemmer er flinke til å anbefale Thomasgaarden. Det er Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum veldig takknemlig for. 

Åpningsdag

Sommerens første åpningsdag var lørdag 6. juni. En del rørosinger tok turen innom, og det var utdrikkingslag på loftet. 

– Vi begynte forsiktig, men da går det bare en vei og det er oppover, sier Anne Hellen Westum. 

Meny

Kafédamene har en tradisjonell meny i sommer med Røroshakk og rømmegrøt. Dette er retter som det går veldig mye av. Rømmegrøten er populær og bestilles fra Rørosmeieriet. På menyen er det også nystekte vaffler og masse kaker. Kanskje blir det også vaffler med rømmegrøt. For tiden er det populært med vaffler og grøt på Vestlandet. Kjøkkenet på Thomasgaarden er ikke så stort, så Thomasgaarden blir aldri en ala cart restaurant. 

Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum har god erfaring med å være kaféverter på Thomasgaarden om sommeren. 

– Det føles nesten som at man er litt hjemme når man er på jobb. At man nesten får besøk hjemme. Og så har vi ikke noe stress greier, for det er en ro i huset så når folk kommer inn senker de skuldrene, sier Anne Lise Hansen Aspaas. 

De to kafévertene synes det er gørr trivelig å jobbe på Thomasgaarden. Et fint sted å jobbe før man blir pensjonist. 

– Vi elsker jo å være her og det å ha tid til å snakke med gjestene, kanskje ta en kaffe med dem, sier Anne Lise Hansen Aspaas. 

Dyrevennlig

For noen år tilbake bestemte Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum at Thomasgaarden skulle være dyrevennlig. Folk må gjerne ha hund inne, men de som sitter i kafeen allerede blir spurt om det er allergier. Det blir selvsagt tatt hensyn til det. Bakgården er åpen for hund hele tiden. Og det er bestandig gratis godis til hundene på peishyllen. Det er også drikke til hundene. Mange som er ute å går tur med hunden sin setter pris på at de slipper å sette igjen hunden ute mens de tar en kaffekopp på Thomasgaarden. 

– Vi er vannvittig glad i hunder. Så det er bare et pluss hos oss, sier Anne Lise Aspaas Hansen. 

Andre dyr er også velkommen på Thomasgaarden. En gang hadde de besøk av hønene til naboen. I bakgården er det et ekorn som legger seg i vinduet på stabburet. 

Fontene

Det er lange kafétradisjoner i Thomagaarden. Anne Hellen Westum minnes at da hun var ung var det fontene i det ene rommet som det er kafé i dag. Det var også et selvspillende orgel. Og det var mulighet til å kjøpe Thomasgaard-vaffelen. Det var utedo. Kjøkkenet var omtrent der som toalettet er nå. 

– Det var innmari kunstnerisk her. Det har det vært hele veien, Anne Hellen Westum. 

I andre etasjen er det utstilling av Ela og Henry sine produkter. Det er også en del nede i første etasje. Andre etasjen tilhører også kafeen. Der er det plass til 20 – 25 personer.

 Anne Hellen Westum hadde ikke i tankene da hun var ung at hun skulle jobbe i Thomasgården en dag. 

– Dette var en litt fremmed verden. Alt det Ela laget var ikke vanlig for meg som var vant til strikket sokker og kofter. Hun laget jo slike vannvittige kunstneriske ting.  Bare det at det sto en fontene her med en spring som det rant vann ut av, som det ikke kom vann inn. Det var et litt mystisk sted. Jeg bodde på Os og måtte ta motorvogna. Og det var jo en lang reise. Så vi var ikke her så ofte. Det er litt enklere nå da, sier Anne Hellen Westum. 

Thomasgaarden kafe har sitteplasser til 75 personer. I tillegg er det mulighet til å sitte ute i bakgården. 

Myk start

Thomasgaarden sin sommerkafé åpnet sist lørdag. Det blir en myk start i juni før de skal ha åpent hver dag i juli og første halvdel av august. Fra midten av august og utover blir det åpent fra onsdager og ut uken. 

Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum leier Thomasgaarden i sesonger. Når de ikke er der er det fullt mulig å leie lokalene og ha med seg ting selv eller snakke med Anne Lise Hansen Aspaas og Anne Hellen Westum, så kan de stille opp på servering eller levering av mat, for de har også catering. 

Anne Lise og Anne Hellen skal ha åpent ut september, så åpner de ikke igjen før i desember. Men dersom noen er interessert i julebord i november så tar de gjerne imot det. 

– Det er ikke noe stress å ringe og bestille hele året, sier Anne Lise Hansen Aspaas. 

Utsikt

Anne Lise  og Anne Hellen tror det blir veldig morsomt å drive sommerkafé i Thomsgaarden i sommer også. De gleder seg veldig. 

– Og så får vi krysse fingrene og håpe at det blir litt bra vær, sier Anne Lise Hansen Aspaas. Anne Hellen Westum legger til at det som er fordelen med å drive sommerkafé på Røros, er at dersom det er litt dårlig vær vil folk inn. Da kommer de på kafé. Kafédriverne ønsker seg en god sommer, men også litt regn slik at folk kommer inn. 

Når det er fint vær vil folk gjerne sitte i bakgården. 

– Det er Røros vakreste utsikt fra bakgården. Vi er naboen til kirken, sier Anne Hellen Westum. 

Visdomsord 

I gamle dager kunne man gå på utedo og lese gamle aviser og filmplakater på veggene. På toalettet  i Thomasgaarden er det visdomsord på veggen. Anne Lise og Anne Hellen vil ikke røpe hva visdomsordene sier. 

Dersom folk lurer på om det er åpent på Thomasgaarden så er det åpent når det norske flagget henger oppe utenfor. 

Anne Hellen Westum og Anne Lise Hansen Aspaas sammen med hunden Bella i bakgården til Thomasgaarden. Foto: Tove Østby

Femudbussen kjører hver dag i sommer

Sommeren 2025 gikk det buss fra Røros sentrum til Synnervika bare på helgedager. I år skal det gå buss hver dag. Femundbussen er tilbake for fullt. Tradisjonen tro er det Per Matti Svendsen som er sjåfør på årets første avgang 13. juni.

Svendsen er kjent for å ha et stort hjerte både for busskjøring og Femunden. Derfor kommer han tilbake fra pensjonistene rekker denne dagen. Per Matti Svendsen var tidligere teamleder for Vy i Støren og på Røros. Nåværende teamleder Tommy Holden er svært fornøyd med at Femundsbåten kommer tilbake for fullt.

Tommy Holden intervjuet av Tore Østby

Våren, sommeren og høsten 2026 går Femund II i rute på Norges nest største naturlige innsjø. Fæmund II legger ut fra kai i Synnervika hver morgen kl 09.00. Bussen går fra Røros stasjon klokken 08.15. Båten gjør flere stopp underveis på rundturen og det er mulig å ta seg en vandretur i vente på retur. Ombord finnes det kiosk med lokale matretter, vafler, kaffe, brus og øl.

Dampskipselskapet Fæmund så dagens lys i 1886. Året etter kjøpte selskapet et treskip, som ble døpt “Fæmund”. I 1904, ett år før Norge brøt med Sverige, besluttet selskapet å kjøpe ytterligere et skip, et dampdrevet jernskip, som var 82 fot langt og 6 fot dyptgående. Båten ble døpt “Fæmund II”, og det heter den fortsatt.

Skipet ble fraktet i deler fra Trondheim med jernbane til Røros. Derfra med hest ut til Synnervika der skipet ble klinket sammen. Båten sto ferdig våren 1905, så skipet har trafikkert Femunden hver eneste sesong så lenge det konstitusjonelle monarkiet Norge har eksistert.

Kreativ aften med fargerike hjerter

Pridemåneden juni har nettopp startet. Røros Pride har ikke de store arrangementene med parade, men holder seg til de små hverdagsarrangementene. 

– Vi tenker at det er like viktig å være synlig året rundt, sier leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes. 

Kreativ aften

Den 12. juni har Røros Pride en kreativ aften i samarbeid med Thomasgaarden. Røros Pride har hatt slike aftener før og de har vært veldig vellykkede.Et sosialt møtepunkt både for skeive og alle vennligsinnede.

Hør intervju med leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes om Kreativ aften.

Hjerter

Denne gangen tilbyr de strikking av små hjerter i alle slags farger. Røros Pride stiller med garn, strikkepinner og vatt. Alle som har lyst til å strikke et hjerte skal få til det i løpet av kvelden. Det er lov å være kreativ på andre måter også, eller bare sosial.

– Folk kan gjøre akkurat det de vil på Kreativ aften. Ha med seg om det er brodering, strikking eller hekling. Vi bruker å tilby en aktivitet og i år er det rett og slett å strikke hjerter i alle verdens farger, sier leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes. Han legger til at de har oppskrift og flere drevne stikkere som møter opp og som kan hjelpe til å forklare. 

Hjerte ble valgt fordi det er et sterkt symbol og med mange forskjellige farger. 

– Alt etter hvilken farge du velger så kan det hjertet bety akkurat det du vil for deg. Det kan være så mangt. Det er individuelt, sier Stuenes. 

Røros Pride har hatt Kreativ aften før, og det er populært. De har knyttet armbånd med pridefarger. Det har vært en runde med geriljabrodering. Kreativ aften er et sosialt treff like mye som det kreative. Det er lov til å komme kun for å være sosial også for den som ønsker det. Denne gangen er det ingen påmelding. Arrangørene satser på at de har nok garn og strikkepinner til alle som dukker opp. 

Thomasgaarden

Det er ikke første gangen driveren av Thomasgaarden, Anne Lise Hansen Aspaas, har besøk av Røros Pride. For fire-fem år siden hadde Røros Pride det første arrangementet der. Røros Pride har også vært på besøk hos Anne Lise mens hun jobbet på Rørosvidda. 

– Nå er vi heldigvis her igjen, og vi gleder oss stort, sier Anne Lise Hansen Aspaas. Hun har tro på at aftenen blir kanonbra. 

Bjarne Brøndbo først ut i nytt dinnershow

Sommeren er like rundt hjørnet, men Røros Hotell har også høsten i tankene. Lørdag 5. september inviterer hotellet til en sjelden kombinasjon av historiefortelling, musikk og en nøye sammensatt femretters middag i Falkbergetsalen på Storstuggu. Det er Bjarne Brøndbo som får æren av å åpne konseptet Chef´s table live hos Røros Hotell.

Hør intervju med salgssjef Kim Nyrønning og hotellsjef Lena Lindgren.

– Det blir god stemning, fine historier, mye humor, femretters middag, lysekroner og runde bord så det blir god stemning. Det gleder vi oss til skikkelig, sier salgssjef hos Røros Hotell, Kim Nyrønning.

Bjarne Brøndbo med D.D.E. har preget norsk musikkliv i tiår, og i personlig format kommer Bjarne til Røros for å dele historier fra et innholdsrikt liv både privat og som artist. Kvelden avsluttes med konsert. 

Røros Hotell håper at dinnershowet med Bjarne Brøndbo blir det første av flere.

– Vi håper veldig mange tar turen innom storstua våres. Så håper vi på mange forskjellige artister fremover i tiden, sier Nyrønning.

Menyen «Lang vei nord»

Røros Hotell sin kjøkkensjef har komponert en meny som følger en rute fra fjellet og setrene rundt Røros, gjennom skogene i Namdalen, og helt ut til Namdalskysten. Inspirasjonen er hentet fra det nordtrønderske kjøkkenet, bygget på råvarer som alltid har vært der og en matkultur der ingenting ble til overs. 

– Dette er noe som vi gleder oss veldig til. Og ikke minst å få videreutvikle det. Dette er bare starten, sier hotellsjef Lena Lindgren.