Et sterkt lag opprettholder fritidsfondet i 2026

Fritidsfondet har utviklet seg til en godt etablert og mye benyttet ordning i kommunen. Også i 2026 kan barn og unge som har behov for det søke om å få dekket kontingent og deltakeravgift i fritidsaktiviteter. Ren Røros og Rørosbanken er med på laget sammen med Røros kommune for å styrke fritidsfondet.

– Det er viktig for oss i Ren Røros å være en aktiv støttespiller i lokalsamfunnet, sier Olav Vehusheia. – Vi synes det er veldig fint å kunne støtte aktiviteter for barn og unge. Vi ønsker ikke at deltagelse i fritidsaktiviteter skal være avhengig av foreldrenes økonomi. Fritidsfondet gjør det mulig for barn fra familier som har en anstrengt økonomi å delta i organisert fritidsaktivitet på lik linje med andre barn og unge.

Rørosbanken sier seg enig i dette. – Vi støtter fritidsfondet fordi økonomisk inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter er avgjørende for å skape gode oppvekstvilkår og robust trivsel.

Videre forklarer Tone Hammer at det også er et ansvar banken har som lokal sparebank. – Banken er hovedsakelig eid av samfunnet på Røros, og med det følger et ansvar for å bidra til at dette samfunnet blir et bedre sted å være. I en tid der vi vet at én av fem unge står i fare for å falle utenfor fellesskapet som idretten eller andre fritidsaktiviteter gir – på grunn av økonomi, enten det gjelder kontingenter eller utstyr – er det viktig for banken å kunne bidra og ta et slikt samfunnsansvar i praksis.

 Det vi mener er spesielt fint med fritidsfondet, er at det er bygget en struktur for rettferdig og anonym fordeling som holdes utenfor selve laget eller klubben. Et sted hvor midler kan gis i det stille ved behov, uten at andre trenger å kjenne til det.

Hammer håper vi en dag kommer dit at vi ikke trenger å ta stilling til problematikken rundt enkeltpersoners økonomiske evne til deltakelse. At det kan bygges bærekraftige strukturer rundt deltakelse i fritidsaktiviteter som tar for seg total kostnad og fordelingen av denne på en annen måte enn i dag. – Vi vet jo hvor mye utenforskap i dag koster det norske samfunnet. Men, inntil vi har andre løsninger på plass er det godt å vite at Røros har et fritidsfond hvor en slik omfordeling av midler kan finne sted.

Ordfører Sadmira Buljubasic støtter opp om at dette er et tilbud som virkelig betyr noe. – Ordningen bidrar til at ingen faller utenfor, siden fritidsfondet sørger for at alle barn og unge kan delta i aktivitetene de ønsker uten at økonomi setter grenser. Med dette skaper vi et inkluderende og lett tilgjengelig tilbud for alle.

Hva dekker fritidsfondet, og hvordan søker du?

Fritidsfondet i Røros kommune dekker medlemskontingent og deltakeravgift for én fritidsaktivitet per halvår per barn. Dette inkluderer både idrettsaktiviteter og kulturaktiviteter. Alle barn og unge opp til og med 18 år som er bosatt i kommunen kan søke. Støtte gis så lenge det er midler tilgjengelig.

Avviser at det er gjort ulovlig batterikjøp

Interim konsernsjef i Ren Røros Anne Strømmen Lycke avviser at Ren Røros har gjort noe ulovlig innkjøp av batteri, slik Fjell-Ljom (Lenke til sak som krever abonnement). Batteriet er innkjøpt og skal driftes av firmaet Batteri AS. Ren Røros undersøker nå om innkjøp av grensesnitt mellom batteriet og høyspentlinja skulle vært ute på anbud. Det er Batteri AS som har gjort dette kjøpet også, men etter det Rørosnytt forstår, Viermie som skal drifte. Viermie er som monopolist i sitt område pliktig til å legge innkjøp over 100.000,- kroner ut på anbud.

Innkjøpet av grensesnittet undersøkes nå nærmere, og Ren Røros har engasjert anbudseksperter for å se på det. Anne Strømmen Lycke sier det ikke er noen tvil om at selve batterikjøpet er lovlig.

Anne Strømmen Lycke intervjuet av Tore Østby

Rørosnytt er kjent med at det er pågående oppsigelsessaker, som Arbeidet Rett har omtalt i dag. Rørosnytt velger å ikke gå inn i det nå, siden det dreier seg om pågående og kanskje uavklarte personalsaker, og av hensyn til personvern.

Denne saken omhandler flere selskaper.

Ren Røros Batteri AS har kjøpt inn og skal drive selve batteriet som skal noteres på Røros. Selskapet er heleid av Ren Røros. Dette selskapet er ikke monopolist i området, og dermed ikke pålagt å utlyse innkjøp på anbud.

Viermie AS leverer strøm til alle abonnentene i Rørosområdet. Selskapet er 100% eid av Ren Røros. Strømnettet ble skilt ut i et eget AS på grunn av at strømabonnentene skal se tydelig på strømregningen at de som krever inn nettleie ikke er samme aktør som de som selger strømmen. Viermie har ansvaret for levering av strøm til batteriet, og fra batteriet til kundene når vanlig strømleveranse stopper opp. Viermie er som monopolist i sitt område pliktig til å legge innkjøp over 100.000,- kroner ut på anbud.

Ren Røros

Ren Røros er videreføringen av Røros E-verk. Dette ble opprinnelig etablert av private aktører, men da Stortinget vedtok krav om offentlig eierskap, kom Røros kommune inn som eier. Nå har Røros kommune 66,871% av aksjene i selskapet, mens resten av aksjene har private eiere. Ren Røros har eierskap i flere firmaer. Se oversikt nederst i saken.

Batteriet

Batteriet, som er kjøpt inn, skal etter planen komme i drift i høst. Industribatteriet vil ha en kapasitet på 5 MW/12 MWh, som tilsvarer strømforbruket til 3000 husstander – hele Røros kommune – i nesten to timer. Batteriet blir det største av sitt slag i Norge og rettes mot industrikunder.

Ren Røros har kjøpt tomt til batteriet fra Jan Tamnes i Stamphusveien. Nå pågår byggesaksbehandling i kommunen. Batterihuset kommer trolig til å bli Europas største. Nå er likevel innkjøpsprosesser en større snakkes enn det store batteriet.

Her kommer flere ladestasjoner

Circle K Norge AS planlegger etablering av ladeanlegg for kjøretøy med elektrisk drift i Havsjøveien. I det samme området har både Tesla og Mer etablert ladestasjoner. Den nye ladestasjonen vil styrke området rundt Coop Extra som et ladesentrum i Røros.

Ladestasjon Mer Foto: Tore Østby

Den nye ladestasjonen vil bestå av særskilt oppmerkede oppstillingsplasser med tilhørende ladeenhet. Videre vil det være behov for separat nettstasjon.

Ved nærmere presisering i et rundskriv fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er slike ladeanlegg vurdert som fritatt fra søknadsplikt. Nettstasjonen tilknyttet anlegget leveres av det lokale nettselskapet med anleggskonsesjon og vil også være fritatt for søknadsplikt.

Det er heller ikke krav om nabovarsling for tiltak fritatt for søknadsplikt. Dersom tiltaket er i strid med plan vil vilkår for søknadsfritak være at det gis dispensasjon fra evt. krav i plan, slik som formål og byggegrense.

Tesla har mange ladestasjoner ved Coop Extra. Foto: Tore Østby

– Ved gjennomgang av aktuelle planer for det konkrete området har vi kommet fram til at ladeanlegget ikke er strid med plan og således vurdert tiltaket som fritatt for søknadsplikt. Da det kan være forhold som vi har oversett finner vi det likevel riktig å orientere kommunen om tiltaket og anmoder om snarlig tilbakemelding om eventuell søknadsplikt. I så fall vil det bli fremmet søknad om dispensasjon eller fullstendig søknad av ansvarlig søker. Dersom vi ikke har hørt noe innen 4 uker fra dags dato vil tiltaket bli igangsatt, heter det i brev fra tiltakshaveren til Røros kommune.

Her er ladestasjonen tegnet inn i plankartet.

Mister kommunal støtte

Holtålen kommune gjør det klart at det er uaktuelt å fortsette å støtte et verdensarvsenter på Røros. Driften av senteret har vært et spleiselag mellomTrøndelag og Innlandet fylkeskommuner og de fem kommunene Røros, Holtålen, Os, Engerdal og Tolga. En avtale om dette over flere år, går ut etter 2026.

Holtålen kommune sin økonomiske situasjon, er en del av beslutningen som er tatt om at det ikke er aktuelt for Holtålen kommune å inngå ny avtale om driftstilskudd til Verdensarvsenteret. Brevet er en oppfølging av vedtaket som ble gjort i kommunestyret i Holtålen den 10. desember 2025. Holtålen kommune mener driftsansvaret for et Verdensarvsenter ligger til staten.

Da verdensarvsenteret kom på plass i 2016 var det et krav fra Norsk institutt for kulturminneforskning at regionale og lokale aktører skulle stille opp med 40 prosent i driftstilskudd. Det utløste 60 prosent statlig finansiering. I kjølvannet av det ble det inngått en avtale om bidrag fra kommunene: Engerdal kr 68 355, Holtålen kr 85 019, Os kr 83 297, Røros kr 167 744 og Tolga kr 75 585. Totalt kr 480 000. Det er uklart hva som blir konsekvensen av at Holtålen nå trekker seg fra videre finansiering.

I 2026 fordeler Riksantikvaren 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene. 14,7 millioner kroner av dette går til verdensarv på Røros.

Planer om ladestasjon for El-bil

Stiftelsen Solskinnshytta planlegger å etablere 2 eller 3 ladestasjoner for elbil i området ved Olavsgruva. I forbindelse med dette har de sent en forespørsel til Røros kommune om flere avklaringer.

Stiftelsen vil vite hvem som er grunneier for området, og hvilke tillatelser som kreves for nedgraving av kabel og etablering av frittstående ladestolper.

Eksisterende bygg (Solskinnshytta) kan ikke benyttes til montering på fasade, og Stiftelsen Solskinnshytta kartlegger andre muligheter. Sentralt i dette er å avklare om tiltaket berører reguleringsplan eller kulturminnevern.

Med ladestasjoner på plass vil El-bileiere kunne lade bilen mens de får omvisning i gruva.

Solskinnshytta ble satt opp som arbeidsbrakke for arbeiderne i Olavsgruva.

Mobilisering for inkluderende arbeidsliv

9. april inviterer JobLearn og Rørosregionen Næringshage, i samarbeid med NAV, til frokostmøte i Fondahuset på Røros. Tema for dagen er inkluderende arbeidsliv. Målet for frokostmøtet er å nå både private, kommunale og statlige virksomheter. Arrangørene ønsker å gi økt forståelse og kunnskap om utenforskap og å skape et engasjement for å inkludere de som faller utenfor et aktivt yrkesliv.

Det vil bli presentasjoner, panelsamtale, og rom for diskusjon mellom innleggsholdere og publikum. Anne Kristin Vie, næringskoordinator i Røros kommune, skal lede møtet. Virksomhetene Optimus, Norbit og Vy vil komme og dele av sine erfaringer.

Spydspiss i næringsutvikling

Anne Kristin Vie er godt i gang i stillingen som næringskoordiantor i Røros kommune. Hun har fokus på næringsutvikling i hverdagen. Hun vil trolig bli målt på antall vellykkede nyetableringer, men hun har like stort fokus på bedriftene som finnes fra før.

Hun tenker at næringsutvikling også skjer i de eksisterende bedriftene, og sier Rørosbedriftene er langt framme på det. Hun trekker fram bedriftenes omstillingsevne og stadig utvikling av nye produkter. Hun er spesielt imponert over skreddersømproduksjonen som skjer i flere fabrikker på Røros.

Nylig var hun på omvisning hos Røros Produkter sammen med Røros formannskap. Rolf Schjølberg fortalte om bedriftens historie og hvordan produktutvikling har foregått gjennom årene. Deretter ble det omvisning i fabrikken. Vie ser Røros Produkter som en spydspiss i utvikling av nye arbeidsplasser, og ser Ingen grunn til at det ikke skal fortsette slik.

Røros produkter har markert seg med ekstrem evne til omstilling. Da Covid slo inn, falt etterspørselen etter de fleste produkter som en sten. Da la Røros Produkter om til produksjon av spritdispensere, og holdt omsetningen og aktiviteten oppe.

Røros produkter har i likhet med andre Rørosfabrikker satset på skreddersøm. Det produseres flere varianter samtidig, og en instruks følger med hvert produkt. I noen tilfeller er det kundene selv, som bestemmer hvordan deres produkt skal se ut.

Tilbakekalles på grunn av mulig forurensning

Jonassen og Co AS tilbakekaller glutenfri grøt MOMA Cranberry & Raisin Porridge (70 g, instant, kopp med lokk) fra Storbritannia på grunn av mulig forurensning fra mus. Det går fram av en pressemelding fra Mattilsynet.

Produktet er solgt i COOP og NorgesGruppens dagligvarebutikker og i nettbutikken Allergikost.no (allergikost.no).

Importøren ber forbrukere om å returnere produktet til butikken der det er kjøpt. Kunder i nettbutikken er kontaktet direkte.ProduktnavnMOMA Cranberry & Raisin PorridgeVirksomhet som kaller tilbake varenJonassen & Co AS, DrammenProduksjonsvirksomhetMOMA Foods, StorbritanniaImportørJonassen & Co AS, DrammenHoldbarhetsdato

Best før

  • 20.08.2026
  • 20.10.2026
  • 15.12.2026
  • 15.01.2027

Opprinnelsesland: Storbritannia – Vekt/pakningsstørrelse: 70 g

De ansatte kastet ut i ny usikkerhet

Etter at Stortinger vedtok å annullere en anbudsrunde om kreftrehabilitering på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, kunne de ansatte puste lettet ut. Nå har Helseminister Christian Vestre varslet at Regjeringen ikke vil etterkomme vedtaket, og frykten for nedleggelser er tilbake for fullt. 

Etter at de nye anbudene etter planen skulle trått i kraft, har rehabilitering fortsatt på alle de tre stedene. Det skjer fordi det har kommet flere klager på gjennomføringen av anbudsrunden. Flere av anbyderne reagerer på at vilkårene for tildeling er endret etter at anbudsfristen gikk ut. De klagene er ikke behandlet. Da Stortinget vedtok at anbudene skulle annulleres stoppet også behandlingen av klagene opp.

I dag kom Helseminister Christian Vestre med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan se ut som helseministeren har kommet til at vedtaket i Stortinget var ulovlig. Siste ord om dette er neppe sagt. 

Bildet viser to kvinner, Carina Ødegård Øglænd og Hilde Gaebpie, i en samtale. De sitter i en lys rom med store vinduer som gir utsikt til et snødekt landskap. Carina Ødegård Øglænd er iført en beige genser og holder en brun sylinderformet gjenstand med teksten "Bukkefoten" synlig. Hilde Gaebpie har på seg en mørk jakke og et rødt og hvitt skjerf. Begge ser engasjert ut i samtalen. Innredningen antyder at de befinner seg i et offentlig rom eller en kafé. 📷
Carina Ødegård Øglænd fikk blomster av Hilde Gaebpie, da saken ble vunnet i Stortinget.
Foto: Tore Østby

Så langt er det uklart om om rehabilitering skal fortsette hos de tre som tapte anbudsrunden. Trolig vil klageprosessen bli videreført. Utfallet av det kan bli at anbudsrunden blir kjent ugyldig, så den kan komme enda en tverrvending i denne saken.

– Jeg er skuffet. Jeg er skuffet over at de ikke skiller mellom Helse Midt og helse sør-øst. I Helse Sør-Øst er det skrevet kontrakter. I Helse Midt er ikke kontraktene skrevet enda. Det er en stor forskjell, som overses. Jeg er bekymret for de ansatte. Vi vet at hvis tildelingen står er redusert antall arbeidsplasser konsekvensen, sier daglig leder ved Unicare Røros Carina Øglænd til Rørosnytt.

For de ansatte ved alle helseforetakene dette gjelder, har hele prosessen vært en stor belastning. Slik er de for alle de ansatte som jobber for bedrifter som med jevne mellomrom skal gjennom anbudsrunder. Dette gjøre det vanskelig å etablere familie eller holde familien sammen eller kjøpe seg hus. Dette fører til flytting av barn mellom skoler og mellom barnehager. Fagmiljøer bygges opp og rives ned hele tiden. Det kan synes som en åpenbar konsekvens at dette rammer pasientene.

Selger eiendom kjøper aksjer

Røros kommune har i kveld vedtatt å kjøpe Røros Vekst sine aksjer i Verket Røros. Kjøpet finansieres med penger fra salg av kommunale eiendommer. Dette betyr at Røros kommune øker sin eierandel i Verket. Salget av Røros Vekst sine aksjer i Verket skjer for å sikre Røros Vekst en likviditet som gjør at selskapet unngår konkurs, og gjennomfører en styrt avvikling. Videre drift er utelukket, og styret har vedtatt å gå for styrt avvikling.

Beslutningen om kjøp av aksjene i Verket Røros ble tatt etter at partiene hadde vært i gruppemøter. Flere av politikere sa at de manglet mye informasjon de trengte for ta en riktig beslutning.

Høyre, Venstre og Senterpartiet fremmet forslag om å utsette saken, for å få en ny vurdering. Kommunedirektøren konfererte da med sine medarbeidere, for å klargjøre om de hadde mulighet til å få fram mer informasjon. Konklusjonen ble at de ikke hadde mulighet til å ta det oppdraget. Da ba Kjell Magnus Krog (H) om nytt gruppemøte.

Etter det ble utsettelsesforslaget opprettholdt, men kommunedirektøren fikk i oppdrag å be styret i Røros Vekst legge fram mer informasjon Utsettelsesforslaget falt med 12 mot 15 stemmer.

Røros Vekst ble etablert i 1991. Selskapet driver med utleie av egen og leid eiendom. Røros vekst eier industrilokalene som Røros Dører og vinduer. Røros kommune eier 44,9% av aksjene i Røros Vekst. De andre eierne er Rørosbanken, Ren Røros og Johan Kjellmark.

Til slutt ble det vedtatt at kommunedirektøren bes gjennomføre kjøp av aksjene som eies av Røros Vekst AS i Verket Røros AS for en samlet kjøpesum på 550 000 kroner. Kjøpet dekkes ved bruk av fritt investeringsfond. Årets investeringsbudsjett oppdateres tilsvarende.

Kjøp av aksjer krever disponering av kroner 550 000 av kommunens frie investeringsmidler. Dette er midler som kommer fra salg av eiendom. Midlene kan alternativt brukes til å gjennomføre andre investeringer eller å redusere låneopptak på andre investeringer. Beløpet vurderes som såpass begrenset at en disponering til kjøp av aksjer i denne saken ikke i betydelig grad påvirker kommunens investeringsbudsjett.