Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Mats har kontroll

av

Mats Haugen er utstilleransvarlig under Rørosmartnan. Han har også ansvaret for logistikken i martnasgatene. I det ligger kontakt med alle samarbeidspartnerne og koordinering av arbeidet med å legge til rette for en vellykket martna. Det er mange detaljer å passe, men Mats Haugen sier arrangøren har kontroll på det hele.

Mats Haugen intervjuet av Tore Østby

Martnasgeneral Lillian Sandnes sier mye forenkles gjennom at Femundløpet arrangeres uke før Rørosmartnan. Hun trekker fram at huseiere og forretninger i sentrum vil få bare en stenging å forholde seg til, men hun sier 14 dager i strekk kan bli heftig for noen.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

14 dager med store arrangementer

av

De kommende ukene arrangeres både Femundløpet og Rørosmartnan. Dermed blir det 14 dagers storarrangement på Røros. Arrangementene legger beslag på sentrum fra 10. til 23. februar. Det medfører endringer i trafikk, parkering og praktiske forhold. Femundløpet og Rørosmartnan har gått ut med varsel om det som påvirker sentrumsgatene.

Tirsdag 10. februar

• Kjerkgata stenges for trafikk fra kl. 12:00, til og med mandag 23. Februar kl 16:00

Onsdag 11. februar

• Kjerkgata fortsatt stengt for biltrafikk

• Bergmannsgata stengt for biltrafikk – oppstalling F650

• Start F650 i Kjerkgata kl. 16:00

• Fjell-Ljom-lekan i Kjerkgata fra kl 17:30-19:00

Torsdag 12. februar

• Kjerkgata fortsatt stengt for biltrafikk

• Bergmannsgata, Peder Hiorts gate fortsatt stengt for biltrafikk

• Start Fjunior kl 15:30 og F450 kl 16:00 i Kjerkgata, opprydding fra kl. 18:00 og utover

kvelden

• Start for øvrige klasser i Femundsløpet foregår på Moan, målgang på Øra for alle

klasser

Fredag 13. februar

• Bergmannsgata, Kjerkgata, Peder Hiorts Gate og Tufta stenges for trafikk fra kl. 07:00

• Opprigg til Rørosmartnan fra kl. 07:00, dvs mye lastebiler og mannskap samt kran og

hjullaster, vis hensyn og hold god avstand.

• Mulig med innkjøring til eiendommer etter 18:00 (gjelder fredag, lørdag og søndag)

Lørdag 14. februar – Mandag 16. februar

• Sentrumsgatene fortsatt stengt

• Opprigg og rigging for utstillere pågår mandag fra 09:00 dvs mye biler og folk.

Tirsdag 17. februar – Mandag 23. Februar

• Mulig med vareleveranse før 10:00 hele uken

• Innkjøring til sentrum fra rundkjøringen stenges fra kl. 10:00 til 13:00

• Rørosmartnan starter. Sentrumsgatene fortsatt stengt til mandag 23. februar

• Publikum henvises til publikumsparkeringene, shuttlebuss går mellom Verket og

sentrum hele uken

• Ekstra renovasjon og søppelhåndtering samt ekstra toaletter er satt ut i sentrum

• Ekstra vakthold fra politi, brannvesen og vektere

Kjemper for stortingsflertall for Unicare nå

av

Lars Haltbrekken (Sp) og Maren Grøthe (Sp) har fått med seg flere støttespiller i kampen for å få stortingsflertallet med seg på å berge kreftrehabiliteringen ved Unicare Røros. De har fått med seg Lill Hariett Sandaune (Frp) på «påvirkningslaget». Nå mangler det fire stemmer på å sikre flertall i Stortinget. Dersom enkeltrepresentanter fra andre parti eller MDG eller Høyre stemmer for representantforslaget fra Haltbrekken og Grøthe vil Uncare Røros sin kreftrehabilitering etter alt og dømme være reddet.

Så langt er det klart at SV, Sp, Frp, Rødt og KrF vil stemmer for et vedtak som sikrer fortsatt kreftrehabilitering ved Unicare Røros.

Helse Midt-Norge har strøket Unicare Røros fra sin liste over rehabiliteringssteder etter siste anbudsrunde. Det kan synes som billigere løsninger er prioritert foran det beste.

I komiteen støttet SV, Sp Rødt og KrF et forslag om å legge ned anbudsordningen. De fire partier foreslår at Stortinget ber «regjeringa skjerme arbeidsretta rehabilitering mot anbod, og sørge for at noverande ideelle fagmiljø får forlengt kontraktar basert på kvalitet». Dette forslaget må få flertall for at det skal få direkte innvirkning på å redde tilbudet om kreftrehabilitering ved Uncare Røros.

– Anbudssystemet er en katastrofe i disse sakene. Vi står nå i fare for å rasere gode og viktige fagmiljø innenfor rehabilitering av folk som har vært alvorlig syke. Men det er håp om at vi både kan bli kvitt anbudssystemet og beholdt de viktige rehabiliteringstilbudene på Røros og Fosen. Men da trenger vi enten MDGeller Høyre sine stemmer i Stortinget, sier Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Saken behandles i Stortinget 5. februar.

Bygging er viktig for hotellet

av

Dagens formannskapsmøte hadde to saker på dagsorden, med stor betydning for Røros Hotell. Først var det en søknad om å bygge boliger i Amneushagaen, og rett etterpå en søknad om å bygge hytter i An-Magritts vei. Begge sakene ble presentert med en innstilling fra kommunedirektøren, som var annerledes enn hotelldirektør Terje Lysholm ønsket.

Kommunedirektøren innstilte på ja til sluttbehandling av reguleringsplanen i området, som betyr grønt lys for boligbygging, men nei til utbyggerens ønske om at 1/3 av boligene skulle være fritidsboliger. Kjell Magnus Krog (H) og Per arne Gjelsvik (V) gikk inn for å åpne for fritidsboliger, men de andre partiene sa nei.

Kommunedirektøren hadde innstilt på full stopp i planene om fritidsbebyggelse i An-Magritts vei. Der kom flertallet i formannskapet til motsatt konklusjon. Dermed var hotelldirektøren relativt fornøyd med vedtakene.

Terje Lysholm intervjuet av Tore Østby

Begge sakene avgjøres endelig i kommunestyret. Vedtakene kommer kanskje også til å bli vurdert av Statsforvalteren. Det er Kjellmark som er byggherre både for hyttefeltet og boligfeltet. Tomtene ligger på Røros Hotells eiendom.

Sikret flertall for hyttefelt

av

Kommunedirektøren ba politikerne si nei til hyttebygging i An-Magritts vei. Kommunedirektøren konkluderte med at prosjektet er vesentlig i strid med kommunens overordnede målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedirektøren advarte mot at et ja vil lede til en utvikling som legger ytterligere press på de få arealene som er igjen til å drive boligbygging og stedsutvikling.

Henrik Grønn foreslo i formannskapet i dag at kommunen skal si ja. Grønn håper utbyggingen skal være til hjelp for Røros hotell.

Henrik Grønn intervjuet av Tore Østby

Saken sluttbehandles i kommunestyret.

Grønt lys for hytter i An-Magrittveien

av

Flertallet i formannskapet vil stoppe hyttebyggin i An-Magrittsveien på Røros. Kommuneadministrasjonen har vedtatt å stoppe prosjektet. Begrunnelsen for beslutningen var at formålet med reguleringen, å legge til rette for bygging av fritidsbebyggelse, er i strid med kommunedelplan for Røros sentrum og arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel.

I Formannskapet foreslo Henrik Grønn å si ja til bygging av fritidsboliger i dette området. Forslaget fra Grønn ble vedtatt med fem mot to stemmer. Kjell Magnus Krog (H) og Christian Elgaaen (SV) stemte for kommunedirektørens instilling om å stoppe prosjektet.

Saken avgjøres endelig i kommunestyret.

Ja til boligbygging i Amneushagaen

av

Formannskapet sa i dag enstemmig ja til bygging av boliger i Amneushagaen. Opposisjonen ba om et gruppemøte for å ta stilling til et tilleggsforslag fra Kjell Magnus Krog om å tillate at en tredjedel av boligene reguleres som fritidsboliger. Da ble tilleggsforslaget forkastet med fem mot to stemmer.

Reguleringsplanforslaget for Amneushagaen er utarbeidet av On arkitekter og ingeniører AS
som plankonsulent på vegne av Aune Utvikling AS. Planens formål er å legge til rette for
bygging av 60 – 75 enheter til boligbebyggelse. Planområdet ligger på Røros Hotell Eiendom
AS sine eiendommer ved Amneusgjellan og Jamtveien.

Utbyggingen i Amneushagen er viktig for byggenæringen, som er inne i utfordrende tider med liten aktivitet. Det nye boligfeltet ligger gunstig til med nærhet til barnehage, skole og butikker.

Grunnrenteskatt på småkraft: Arbeidarpartiet mot røkla!

av

Kronikk av Lars Emil Berge, styreleder i Småkraftforeninga

Regjeringa bad om innspel til forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Svaret vart overveldande: Nær 98 prosent av høyringssvara seier nei. Arbeidarpartiregjeringa har no fått eit krystallklart signal frå heile breidda av distrikts-Noreg.

Saka burde ha vorte avgjord før jul. Stortingsfleirtalet har alt sagt nei til regjeringa sitt forslag. Arbeidarpartiet insisterte likevel på å gjennomføra høyringa. Dei ville høyra kva folk meinte. No har dei fått svaret.

Resultata talar sitt tydelege språk:

Fire høyringssvar gir støtte til forslaget.
To innspel kan reknast som nøytrale.
226 innspel åtvara mot å innføra grunnrenteskatt på småkraft.

Engasjementet har vore stort. Innspel har kome frå grunneigarar og bønder. Frå kraftverkseigarar. Frå leverandørindustrien. Frå juridiske miljø og finansinstitusjonar. Også frå interesseorganisasjonar som Noregs Bondelag, Samfunnsbedriftene, Fornybar Norge og NHO.

Mange kommunar har òg sendt inn svar. Dei åtvara mot forslaget. Fleire av desse kommunane er styrde av Arbeidarpartiet sine eigne folk. Desse AP-ordførarane står gjerne nærare kvardagen ute i kommunane. Dei ser kva småkraft betyr for distrikta.

Med grunnrenteskatt kan mange eksisterande kraftverk få kroken på døra. Mange planlagde verk kan bli lagde bort. Det går tydeleg fram i høyringssvara.

LO går solo og overser småkrafta i distrikta

Ein av dei få som gir støtte til forslaget, er LO. Dei ser ut til å ha kjøpt finansministeren si forklaring, både når det kjem til den svakt fundamenterte frykta for skattetilpassing. òg den merkelege forståinga av småkraft som verdiar skapte på fellesskapen sine ressursar.

Sanninga er ei anna. Det blir bygd få kraftverk like under skattegrensa, og dei få som gjer det, gjer det med samtykke frå NVE. Småkraft blir ikkje drive på fellesskapet sine ressursar, men på privat eigedomsrett. Det er på same måten som skogbruk og landbruk.

Thema Consulting laga i fjor haust ein rapport som viser samfunnsnytta av småkraft. Der viser dei korleis arbeidsplassar, kommuneøkonomi, energiproduksjon og verdiskaping i distrikts Noreg kan få eit løft dersom regjeringa spela på lag med næringa.

Det ligg moglegheiter for 16 000 årsverk fram mot 2040. Verdiskapinga er estimert til 27 milliardar. Det meste kan hamna i distrikta. Med grunnrenteskatt kan utviklinga bli stikk motsett. Tala kan bli reduserte til langt under halvparten.

Me i Småkraftforeininga er overraska. LO ser i liten grad kor øydeleggjande dette kan bli for arbeidsfolk i distrikta.

Kvar skal straumen koma frå?

Sentralmakta i Arbeidarpartiet er oppteken av å hindra tilpassingar og nedskaleringar. Men dette kan dei alt hindra med dagens regelverk. Det kan gjerast gjennom konsesjonsbehandlinga i NVE.

Me i Småkraftforeininga ser få spor av slik tilpassing når me går gjennom det som er bygd dei siste åra. Dersom det likevel har skjedd, har det ikkje skjedd utan at styresmaktene og NVE har akseptert det.

Kvifor ikkje heller fokusera på å sikra nok kraftproduksjon? Vindkraft på land mangla ofte lokal aksept. Havvind er dyrt og tek lang tid. Det same gjeld kjernekraft.

Småkraft kan byggjast no. Naturinngrepa per produserte straumeining er ofte lågare enn både solparkar og vindkraft. Dei siste åra har småkraftnæringa vore blant dei få som faktisk har bygd ut meir fornybar energi i Noreg.

Kvar skal straumen koma frå dei neste åra, dersom styresmaktene òg vil gjera det vanskeleg for småkrafta? Arbeidarpartiet kan ikkje snakka om billegare straum til industrien, og samstundes jubla for ein skatt som kveler det vesle som er att av utbygging. Det same gjeld LO.

Vårt råd er enkelt

Lytt til dykkar eigne ordførarar. Lytt til fagmiljøa. Lytt til finans og leverandørar som ser rekneskapen frå innsida. Og lytt til dei 226 som seier det same: Hald grensa på 10 000 kVA fast.

Høyringsrunden har gitt Arbeidarpartiet alle svara dei treng, og no kan dei leggja ballen om grunnrenteskatt på småkraft død, ein gong for alle.

Avviser påstand om skattetilpasning

av

Midlertidig konsernleder i Ren Røros Anne Strømmen Lycke avviser at selskapet skal ha tilpasset kraftproduksjonen sin for å unngå grunnrenteskatt, slik energiminister Terje Aasland (Ap) sa til E24 i november.

– Du kan ta Ren Røros, som potensielt hadde 14 megawatt, men på grunn av innslagspunktet bygget ut 9,9 megawatt. Reduserer vi innslagspunktet til 1,5 megawatt, så hadde det vært større innslag, ja, men man hadde også tjent mer penger med 14 megawatt, sa Aasland til avisen da.

Anne Strømmen Lycke gir et tydelig svar på dette til nettavisen Energywatch.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

– Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning.

Det er ifølge Lycke ikke grunnrenteskatten som stopper en eventuell oppgradering til 14 MW.

– Vi har jevnlig vurdert om en oppgradering kan være lønnsom med dagens teknologi. Regnestykkene går ikke opp. Siden vi allerede betaler grunnrenteskatt fordi vi kan benytte 10,4 MW, er ikke skatteposisjonen avgjørende for vurderingen, sier Lycke til Energywatch.

Forslaget om å innføre grunnrenteskatt på små kraftselskap er ute på høring. Ren Røros har kommet med sitt høringsnotat. Der kommenteres energiminister Terje Aasland (Ap) sin påstand om skattetaktikkeri fra Ren Røros.

– Dette må bero på en misforståelse fra ministerens side da konsesjonen det er snakk om her er gammel og investeringene ble gjort ut fra datidens teknologi og forståelse av vannføringen.» skriver Ren Røros i et høringsinnspill til regjeringens forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft.

Kraftverket som omtales er Kuråsfoss kraftverk, et av Norges eldste kraftanlegg. Det ble først bygget ut for 130 år siden, og fikk sin nåværende konsesjon i 1952.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden. Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

Ifølge høringsinnspillet har Ren Røros planer om to – tre nye småkraftprosjekter, men frykter nå at de blir nødt til å vurdere disse på nytt og i verste fall skrinlegge prosjektene.

– Småkraft i vårt område har generelt lave fallhøyder, og det er små vassdrag. Dette gjør at mulige utbygginger i utgangspunktet er marginale og en skatt på toppen drar i feil retning. Vi mener det er viktig å øke egenproduksjonen i vårt område som er underforsynt og helt avhengig av at kraftlinjene fra syd fungerer. Ny kraft, selv om det er relativt lite, vil bidra positivt til robustheten i kraftforsyningen på Røros sier Lycke til EnergiWatch.

Åpner Rørosmartnan

av

Stortingspresident Masud Gharahkhani åpner Rørosmartnan 2026. 17.–21. februar er det klart for den 171. Rørosmartnan, som første gang ble holdt i 1854 etter kongelige resolusjonen av 1853.

– Vi er beæret over at stortingspresidenten har takket ja til å holde den offisielle åpningstalen. Rørosmartnan er en viktig tradisjon med sterk tilknytning til handel, kultur, fellesskap og menneskemøter. Det er et stolt og festkledd Røros som ønsker stortingspresident Masud Gharahkhani velkommen til den offisielle åpningen av Rørosmartnan tirsdag 17. februar, og dette gleder oss stort uttrykker ordfører Sadmira Buljubasic. Besøket er en stor anerkjennelse for arbeidet og samhandlingen hele lokalsamfunnet bidrar med for at Rørosmartnan lar seg gjennomføre, sier martnasgeneral Lillian Sandnes. 

Martasgeneralen lover at Stortingspresidenten skal bli godt kjent med Rørosmartnan. Vertskap for stortingspresidentens Rørosbesøk vil være Røros kommune v/ordfører Sadmira Buljubasic og Opplev Røros v/ Lillian Sandnes, som arrangør av Rørosmartnan. De jobber nå sammen om å få til et program for dagen som gir stortingspresidenten innblikk i hva Rørosmartnan betyr for lokalsamfunnet, regionen og hele nasjonen.

– Jeg gleder meg stort til å besøke Røros og Rørosmartnan i februar. Jeg har hørt det er noe helt eget å komme til Røros i martnanstiden, der historie, mennesker, kultur og tradisjoner skaper en helt spesiell ramme, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.

Åpningsseremonien foregår på Malmplassen ved Rørosmuseet tirsdag 17. februar kl. 12.00. Fra snøscena presenteres sang, taler, dans og musikk før vi tar imot 85 heste-ekvipasjer anført av lasskjørere og forbønder, som på historisk vis har fulgt vinterleder over snødekte fjell og islagte vann for å komme til Røros med varer, slik de kom til martnan også i 1854. 

– Her gledes, og vi håper at mange kommer og deler denne høytidsstunda med oss, sier ordføreren og martnasgeneralen.