Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Nå skal Røros få besøksstrategi

av

I kveld starter arbeidet med å utvikle en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune i Utvalg for kultur og samfunnsutvikling. Dette er eneste sak på dagsorden. Komiteen skal komme med et forslag, som legges fram for kommunestyret. De siste årene har flere av Norges største destinasjoner utviklet en besøksstrategi, nå kommer Røros etter.

Kummunedirektøren fremmer saken uten innstilling. De tre utvalgene i Røros kommune består av kommunerepresentanter, som ikke sitter i Formannskapet. Utvalgenes funksjon er å utrede saker for kommunestyret og på oppdrag fra kommunestyret.

Rammene for en helhetlig besøksstrategi for Røros kommune er definert på samme måte som lignende besøksstrategier for andre destinasjoner.

– Planen har et mål om å sikre en bærekraftig og styrt, bærekraftig utvikling av reiselivet, som ivaretar verdensarvverdiene knyttet til Røros bergstad og Circumferensen, samtidig som den bidrar til lokal verdiskaping og gode opplevelser for både innbyggere og besøkende. Strategien skal gi tydelige mål for besøksutviklingen, bidra til bedre sesongmessig og geografisk fordeling av besøkende, og sikre bred involvering av relevante aktører og lokalsamfunn, skriver kommiunedirektøren i saksforberedelsen til møtet.

Kravet om en besøksplan kommer også fra sentralt hold. Innskrivningen på UNESCO sin verdensarvliste, forplikter kommunen til å forvalte området med et langsiktig og helhetlig perspektiv. Lofoten, som også er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, kartlegger slitasjen turismen medfører.

Reiseliv en av de viktigste næringene i kommunen, med et økende antall besøkende. Turismen bidrar til økt lokal verdiskaping. Både Femundløpet og Rørosmartnan/Julemarked Røros har fått verdiskaping kartlagt.

Økt turisme gir økt slitasje på natur- og kulturmiljø, press på veier og parkering, og det fører med seg interessekonflikter mellom brukergrupper. Det er store sesongsvingninger med en god del sesongarbeid

Besøksstrategien skal sikre bærekraftig utvikling i tråd med nasjonale mål, ivaretar verdensarvverdier og samiske interesser. En slik plan skal også gi økt forutsigbarhet for både næringsliv og forvaltning.

Komiteen har et omfattende arbeid foran seg, og det er ikke klarlagt enda når planen kommer opp i kommunestyret.

Ønsker tett dialog om Fosen-reinens beiteområder

av

Femundløpet AS var om tett dialog og ønsker å samarbeide i forbindelse med at rein fra Fosen flyttes til regionen. Flyttingen av rein kommer som et plaster på såret til reindriftssamer som ble skadeildene på grunn av utbygging av vindmøller på Fosen.

Rein på beite. Foto: Tore Østby

Femundløpet AS ønsker å bidra konstruktivt i prosessen og ber om at konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til de betydelige verdiene som idretten, friluftslivet og reiselivet representerer i regionen.

Det er i overkant av 2000 rein tilhørende Fosen Njaarke sijte som skal flyttes fra Fosen, slik at de får vinterbeiteområder i områdene ved Håmmålsfjelle-Sålekinna i Os og Tolga kommuner. Dermed kommer de også inn i området der traseen for Femundløpet går. Regjeringen vil bruke om lag 100 millionar kroner på å flytte Fosen-reinen til Østerdalen Nå er flytteplanene ute på høring.

Foto: Tove Østby

Femundløpet har langsiktige avtaler med grunneiere/grunneierlag om bruk av det aktuelle utredningsområdet til løpets gjennomføring som løpstrase. Områdene benyttes også aktivt av hundekjørere som har bosatt seg i regionen, og er essensielle for trening, rekruttering og videre utvikling av sporten.

Femundløpet AS mener det er en reell risiko for at etablering av sperregjerder i området kan få betydelige konsekvenser for både gjennomføringen av Femundløpet og for treningsaktiviteten til hundekjørere i regionen.

Ifølge Femundløpet AS er den kontinuerlige bruken av området for hundekjøring er avgjørende for å opprettholde og styrke regionens posisjon som et senter for denne idretten.

Særlig er Femundløpet AS opptatt av konsekvensene for etablerte løypetraseer og vil at aktiv bruk av området blir grundig vurdert. Om konklusjonen blir at det finnes nye løypetraseer vil Femundløpet ha et ord med i laget.

– Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog og samarbeid for å sikre at alle hensyn blir ivaretatt på en best mulig måte, heter det i Femundløpet AS sin høringsuttalelse.

Elever gjør innsats for andre

av

Torsdag hadde en gruppe elever fra Røros ungdomsskole uteskole siste del av skoledagen. Elevene som har valgfaget «Innsats for andre» raket i Nilsenhjørneparken til 17. mai. Oda Rønning Midtaune jobber som adjunkt med opprykk hos Røros ungdomsskole og har hatt faget «Innsats for andre» i to år. Et fag hun trives veldig godt med å ha. 

Det var Røros Frivilligsentral som ga ungdomsskolen oppdraget med å rake i parken. Oda Rønning Midtaune forteller at de har mer og mer samarbeid med frivilligsentralen. De hadde også en felles julekonsert på Øverhagaen før jul, som var vellykket. 

– Et kjempespennende fag å ha som lærer. Og elevene er stort sett engasjert, sier Oda Rønning Midtaune. 

Valgfag

Ungdomsskolen har forskjellige valgfag blant annet innsats for andre, teknologi og design, friluftsliv og idrett. 

Elevene som har valgt innsats for andre har gjort mye spennende. Det første året arrangerte de språkkaféer for nye elever fra Ukraina slik at de fikk lære om norsk tradisjon og kultur. De hadde også spill der de fikk øve seg på enkel norsk, som var veldig inkluderende.

De har hatt et løp for en tidligere kollega som gikk bort i kreft. I hennes minne samlet de inn 20 000 kroner til Kreftforeningen, på Doktortjønna i fjor. I år har de arrangert Cuba-kafe i flere runder der de har samlet inn penger til fattige barn på Cuba. De har også vært utplassert i barnehager, blant annet Hengfonna barnehage. Elevene har også fått velge sine egne arbeidsplasser der de har vært utplassert. 

– Tenker å ha mer samarbeid opp imot Frivilligsentralen i de årene som kommer, sier Oda Rønning Midtaune. 

Aktivitetsdag

Om et par uker skal innsats for andre arrangere aktivitetsdag på Øra for alle trinnene på skolen for å bidra til inkludering, samhold og mer aktivitet. 

Elevene har valgt innsats for andre-faget selv, og de er motivert for å gjøre en innsats for andre. Det opplever Oda Rønning Midtaune helt klart. 

– De har veldig godt av å lære det tidlig å gjøre en innsats for andre, sier hun. 

Det er ti elever som har valgfaget innsats for andre dette skoleåret. Det varierer fra år til år hvor mange som har valgfaget. Det er elever fra 8. og 9. trinn som er med på innsats for andre. 

– Det er fint slik at elevene blir kjent med hverandre på tvers av tinn, sier Oda Rønning Midtaune. Hun legger til at hun synes det er veldig god lærdom for elevene å løfte blikket først og fremst lokalt for å se hvordan vi kan gjøre en innsats for andre, men også nasjonalt og globalt. Elevene har også vært en del innom Frelsesarmeen på veien. Vært med å servere lunsj der på torsdager. Elevene blir kjent med forskjellige samfunnslag. Også globalt at de løfter blikket og ser hvordan de kan være med og gjøre en innsats for andre. Det å gjøre en forskjell for andre kan gi en veldig god selvfølelse. Innsats for andre tar gjerne imot oppdrag. 

Elevene fikk en fin avslutning på skoledagen, etter at de var ferdig med rakingen i parken fikk de servert pizza og brus av Rørosbanken.

Det ble fint i Nilsenhjørneparken etter at elevene og lærer Oda hadde vært der. Foto: Tove Østby

Spør ministeren om flyanbud

av

Lars Haltbrekken (SV) har sendt skriftlig spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om utlysningsteksten før ny anbudsrunde på flyruta mellom Røros og Oslo.

– I det nye anbudet for flyruta Røros-Oslo er kravet til nattparkering av fly på Røros fjernet. Dette kravet er avgjørende for regulariteten til tilbudet. Det er problem med morgentåke på Røros som gjør at fly ikke kan lande, men de kan ta av. Med nattparkert fly på Røros, vil morgenavgangen til Oslo kunne gå. Næringslivet i regionen og andre reisende er helt avhengig av å stole på at flyet går. Vil statsråden endre kravene i anbudet, i tråd med mange innspill fra regionens kommuner og næringsliv? skriver Haltbrekken i sitt spørsmål.

Svar fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård foreligger ikke enda. Mye tyder på en ny runde om anbud i Stortinget etter hvert.

Det har kommet sterke reaksjoner på at kravet om nattparkering på Røros er fjernet fra utlysningsteksten.

Utlysningstekst i fly-anbud sjokkerer

av

I dag er utlysningsteksten til den nye anbudsrunden på flyruta mellom Røros og Oslo gjort kjent, og den sjokkerer mange. Kravet om nattparkert fly er tatt ut. Nattparkering på Røros, og første avgang fra Røros til Oslo er avgjørende for regulariteten, og dermed også påliteligheten.

Grunnen til at dette er så viktig, er når det er mest tåke. På Røros er det som regel om morgen tåka ligger som et teppe over flyplassen. Det er fullt mulig å ta av i tåke, men veldig krevende å lande. Går det første flyet om morgen fra Oslo til Røros, vil det statistisk føre til mange flere innstilte fly.

Nytt anbud for flyruta Røros-Oslo er utlyst, med ny anbudsperiode som vil gjelde fra 1. november 2027. Varaordfører Christian Elgaaen er sjokkert over at kravet om nattparkert fly på Røros fjernet fra utlysningsteksten. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby

Regjeringas grep med å fjerne kravet om nattparkert fly på Røros er totalt uforståelig. Utfordringer med morgentåke fører til at fly ofte kan lette, men ikke lande på Røros lufthavn. Vi vet så inderlig godt at nattparkert fly på Røros er helt avgjørende for å sikre regularitet og tillit til at morgenflyet til Oslo faktisk går. Næringslivet og andre reisende må kunne stole på dette. Jeg stiller virkelig spørsmål ved om Samferdselsdepartementet har lært noe som helst av situasjonen vi hadde for få år siden, med mange innstilte flyavganger og mye negativt rundt flyruta. Nå har tilbudet fungert godt de siste par årene, med meget høy regularitet. Det er rett og slett uholdbart at kravet om nattparkering er fjernet fra anbudsutlysningen. Dette vil vi selvfølgelig forfølge videre, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Feiret 100-årsdag med åpent hus

av

I anledning sitt 100-årsjubileum inviterte Visit Røros og Østerdalen til åpent hus på Røros Turistkontor i dag. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge.

Det ble servert kaffe, brus og kake. Det var taler ved reiselivssjef Tove R. Martens, og verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen Odd Sletten. Arnfinn Strømmevold sto for det musikalske innslaget.

Naturen

Reiselivssjef Tove R: Martens sin familie startet å feriere på Glåmos i 1916. De kom fra Trondheim.

– Det var nok allerede flere som kom denne veien for å bruke naturen og komme seg ut av byene. Og jeg tror jernbanen hadde veldig mye å si, sier Tove R. Martens.

100 år

Det har vært en 100 år lang reise for Røros Turistforening og frem til Visit Røros og Østerdalen i dag. Det har vært en spennende reise med mange endringer og mye utvikling i reiselivet, men det folk ønsker seg er det samme i dag som den gang. De ønsker seg naturen og den friske luften. De internasjonale gjestene kommer hit for det.

Ranja Thørn og Margit Wintervold. Foto: Tove Østby

– I mellomtiden har vi blitt Unesco verdensarvsted. Det er blitt et veldig rikholdig kulturliv her oppe. Og man har utviklet flere organiserte produkter og opplevelser for gjestene. Så det har skjedd mange slike ting. Og på selskapssiden så har det også skjedd ting. Det selskapet som ble stiftet i 1926 har ikke nødvendigvis samme organisasjonsnummer som oss i dag, men det er det samme selskapet, så det har skjedd mange endinger, sier Martens.

Fremtiden

Reiselivssjefen ser positivt på fremtiden. Forrige uke var Ranja Thørn og Tove R. Martens i Lofoten på Norwegian Travel Workshop 2026. De ser at det er en stor interesse for regionen til Visit Røros og Østerdalen. Folk ønsker det de har å tilby med god plass, den friske luften og at det ikke er overbefolket hverken av de som bor her eller av turister.

– Men vi har en jobb å gjøre. Vi må alle jobbe sammen for å sette reiselivet enda mer på kartet og samarbeid på tvers av kommunegrenser og fylkesgrenser er helt avgjørende, og at aktører samarbeider om sine produkter også for at det skal bli mer rikholdig for gjesten, sier Tove R. Martens.

Under kan du høre intervju med reiselivssjef Tove R. Martens på 100-årsdagen.

Arnfinn Strømmevold sang på jubileumsmarkeringen. Foto: Tove Østby
Verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, Odd Sletten holdt tale. Foto: Tove Østby

Samarbeid på tvers av landet

av

Røros Lufthavn har inngått ett samarbeid med flyselskapet DAT og Stord Lufthavn om flyreiser mellom Røros og Stord via Oslo lufthavn, Gardermoen. Dette er et tiltak som skal knytte vår Rørosregionen nærmere til Fjord-Norge. 

– Vi er svært tilfredse med å kunne tilby en effektiv måte å reise på, for trafikk mellom våre regioner. Kampanjen kan skape nye muligheter for både næringsliv og fritidsreisende, og viser verdien av dialog og samarbeid mellom flyselskap og lufthavner, heter det i en felles pressemelding fra samarbeidspartnerne. 

Begge lufthavnsjefene har tro på at flere vil ta turen i begge retninger. Lufthavnsjef Røros lufthavn, Gudbrand Rognes, forklarer det noe overraskende samarbeidet slik:

Stord og Sunnhordland er attraktive reisemål på grunn av kombinasjonen av kyst, fjord og fjell, med varierte naturopplevelser på kort avstand. Regionen byr på levende lokalsamfunn, sterk kystkultur og gode muligheter for friluftsliv som vandring, kajakk og båt, sier lufthavnsjef på Stord Jan Morten Myklebust.

Høyteknologisk høyborg i verdensarven

av

Øverst på Øverhagaen, der veien til hardt prøvede Unicare Røros går ligger en fabrikk som heter Norbit. I lokalene finnes Europas raskeste produksjonslinje for kretskort, og fabrikken produserte en halv milliard slike i fjor.

Fabrikkens hypermoderne indre står i sterk kontrast til byggenes fasade og farge, som samsvarer med takene til de små bygningene i Småsetran, og fargen er gårdsbrun. Nå er enda et tilbygg i samme stil ferdig bygd, og de nye fabrikklokalene er klare til å taes i bruk. Som i tidligere runder er også nybygget satt opp i samråd og samarbeid med byantikvaren.

Daglig leder i Norbit Per Jørgen Weisethaunet sier han trives trives godt med å arbeide innenfor verdensarvens rammer. Nå vil han gjerne ha med seg politikerne og kommuneledelsen på tur til Selbu slik at de kan hente inpirasjon fra Selbu kommunes engasjement i næringslivet.

Per Jørgen Weisethaunet intervjuet av Tore Østby
Per Jørgen Weisethaunet gledet seg til å flytte produksjonen inn i den nye fabrikkhallen i 2020.
Foto: Tore Østby
Nå er enda et påbyggbygg i bruk.
Nå er enda et påbygg i ferd med å bli ferdigstilt.
Foto: Tore Østby

Slutter i Ren Røros

av

Ren Røros har sendt ut en pressemelding om at nettsjef Lars Hofstad har fratrådt sin stilling.

– Vi erkjenner at det har vært en periode med uro rundt selskapet; ulike konsernsjefer og andre endringer. Vi er gjennom disse endringene nå, og det kommer ingen endringer i konsernstrukturen. Vi er stolte av Viermie og de andre selskapene i konsernet. Vi registrerer at det går rykter om at Viermie er til salgs – det er ikke riktig, heter det i pressemeldingen.

Ren Røros varsler at selskapet skal fortsette arbeidet for å sikre Røros nok strøm og en god forsyning, utvikle selskapene videre og være et interessant selskap å arbeide i som skaper verdier og arbeidsplasser lokalt.

Et sterkt lag opprettholder fritidsfondet i 2026

av

Fritidsfondet har utviklet seg til en godt etablert og mye benyttet ordning i kommunen. Også i 2026 kan barn og unge som har behov for det søke om å få dekket kontingent og deltakeravgift i fritidsaktiviteter. Ren Røros og Rørosbanken er med på laget sammen med Røros kommune for å styrke fritidsfondet.

– Det er viktig for oss i Ren Røros å være en aktiv støttespiller i lokalsamfunnet, sier Olav Vehusheia. – Vi synes det er veldig fint å kunne støtte aktiviteter for barn og unge. Vi ønsker ikke at deltagelse i fritidsaktiviteter skal være avhengig av foreldrenes økonomi. Fritidsfondet gjør det mulig for barn fra familier som har en anstrengt økonomi å delta i organisert fritidsaktivitet på lik linje med andre barn og unge.

Rørosbanken sier seg enig i dette. – Vi støtter fritidsfondet fordi økonomisk inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter er avgjørende for å skape gode oppvekstvilkår og robust trivsel.

Videre forklarer Tone Hammer at det også er et ansvar banken har som lokal sparebank. – Banken er hovedsakelig eid av samfunnet på Røros, og med det følger et ansvar for å bidra til at dette samfunnet blir et bedre sted å være. I en tid der vi vet at én av fem unge står i fare for å falle utenfor fellesskapet som idretten eller andre fritidsaktiviteter gir – på grunn av økonomi, enten det gjelder kontingenter eller utstyr – er det viktig for banken å kunne bidra og ta et slikt samfunnsansvar i praksis.

– Det vi mener er spesielt fint med fritidsfondet, er at det er bygget en struktur for rettferdig og anonym fordeling som holdes utenfor selve laget eller klubben. Et sted hvor midler kan gis i det stille ved behov, uten at andre trenger å kjenne til det.

Hammer håper vi en dag kommer dit at vi ikke trenger å ta stilling til problematikken rundt enkeltpersoners økonomiske evne til deltakelse. At det kan bygges bærekraftige strukturer rundt deltakelse i fritidsaktiviteter som tar for seg total kostnad og fordelingen av denne på en annen måte enn i dag. – Vi vet jo hvor mye utenforskap i dag koster det norske samfunnet. Men, inntil vi har andre løsninger på plass er det godt å vite at Røros har et fritidsfond hvor en slik omfordeling av midler kan finne sted.

Ordfører Sadmira Buljubasic støtter opp om at dette er et tilbud som virkelig betyr noe. – Ordningen bidrar til at ingen faller utenfor, siden fritidsfondet sørger for at alle barn og unge kan delta i aktivitetene de ønsker uten at økonomi setter grenser. Med dette skaper vi et inkluderende og lett tilgjengelig tilbud for alle.

Hva dekker fritidsfondet, og hvordan søker du?

Fritidsfondet i Røros kommune dekker medlemskontingent og deltakeravgift for én fritidsaktivitet per halvår per barn. Dette inkluderer både idrettsaktiviteter og kulturaktiviteter. Alle barn og unge opp til og med 18 år som er bosatt i kommunen kan søke. Støtte gis så lenge det er midler tilgjengelig.