Leserinnlegg

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

av

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Falkberget tas best vare på av en interessert eier

av

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

Til kommunestyret i kveld har kommunedirektøren innstilt på at kommunen avstår fra å
benytte forkjøpsretten til hovedbygningen på Falkberget. Dette forslaget støtter jeg.


Ettersom jeg møter i Fylkestinget som er samlet i Rørvik i dag, får jeg ikke mulighet til å delta
i behandlingen av saken. Mitt standpunkt må begrunnes med erfaringer for hva som skjer
når Røros kommune tar over eiendommer som ikke kan brukes til boliger for ansatte eller
flyktninger. Sjøl boliger og eiendommer som er i bruk, sliter med manglende vedlikehold.
Slike eksempler er Mølmannsdalen og Ratvolden. Vi slapp heldig vis å ta over Aasengården,
så takk til etterslekta som eier gården nå og tar vare på den for oss, noe som er en verdi i seg
sjøl.


I hus må det bo folk som evner å ta vare på dem av egeninteresse. Jeg kjenner godt
innsatsen til nåværende eier har lagt ned på Falkberget og har medvirket i arbeidet som er
utført der. Det må forventes mer vedlikehold der framover. Behovet er blir mye større i
ubebodde enn i hus der det bor folk. 


Vi skal ta vare på arven etter Johan Falkberget, selv om den generasjonen med hans store
tilhengerskare snart er borte. Dette gjør vi best gjennom en kraftsamling i det nye
biblioteket vi har vedtatt, samt gjennom å tilrettelegge og vedlikeholde Ratvolden langt
bedre enn vi gjør i dag. For å vise fram historien omkring ham, kan vi ikke forvente at de som
kommer til Røros skal bruke tid først i biblioteket, så på Ratvolden og deretter gå 500 meter
til Falkberget for å se et lite loftrom der han satt en del av tida si under sitt forfatterskap.
Johan Falkberget skrev ikke historie, men fiksjoner om noe som kunne ha skjedd på Røros i
gamle dager. Verdien i forfatterskapet er i form av trykte bindsterke bøker, noveller,
avisartikler og brevsamlinger. Intet av dette kan presenteres på Falkberget eller Trondalen
som gården egentlig hette da Johan ble født der.


Så la noen med spesiell interesse få kjøpe Falkberget, holde eiendommen i stand. Historien
om at der ble Johan Petter Lillebakken født og vokst opp forblir uforandret. Dikterloftet kan
bli der som det er eller gjenskapes på Ratvolden eller enda bedre i biblioteket på Røros, der
tilgjengeligheten blir langt bedre.

Falkberget må være i det offentliges eie

av

I dette leserinnlegget fra, Falkberget-entusiast, Eirin Folde, setter hun spørsmålstegn ved at det innstilles å ikke kjøpe Johan Falkbergets barndomshjem og skriver at dette er trist å være vitne til.

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Falkbergets barndomshjem skal selges. Det har vært i privat eie. Kommunen går nå for andre gang inn for å ikke benytte seg av forkjøpsretten. Dette behandles i kommunestyremøtet 16.juni. Prisen er på litt over 3 millioner. Det vurderes sågar å få tatt ut og fraktet Falkbergets arbeidsrom til det nye biblioteket på Røros.

Jeg undrer meg, og synes dette er trist å være vitne til.

Her burde Røros kommune, gjerne sammen med Holtålen kommune legge en strategi sammen hurtig. Falkbergets diktning berører hele circumferensen og har nasjonal og internasjonal betydning. Johan Falkberget hadde statens forfatterlønn, statens æreslønn og var nominert til Nobelprisen i litteratur. Det er i hele nasjonens interesse at Falkbergets barndomshjem med hans arbeidsrom ikke eies av private.

Hvor er fylket og staten? Hvilke initiativ er tatt fra kommunens side? Det er Nordland fylkeskommune som eier Hamsunsentret. Bjærkebek (Undsets hjem) eies av Staten ved Kulturdepartementet, og driftsansvaret ble overført til Maihaugen, fra 2011 Lillehammer museum. Aukrustsenteret er eid av Alvdal Kommune og Aukruststiftelsen i fellesskap. På Alstahaug har vi Petter Dass museet, og utviklingen og utbyggingen ble gjennomført i regi av Alstahaug kommune. Driftsmessig er Petter Dass-museet en avdeling av Helgeland Museum.

Det er naturlig at Røros kommune, eller kommunene (Røros og Holtålen) sammen vurderer å kjøpe Falkberget.

Det burde også vært laget en strategi for å få fylke og stat på banen i forhold til å bygge et senter knyttet til Falkbergets diktning. Et rom på et bibliotek på Røros er alt for lite på mange vis – og å flytte arbeidsværelset hans til biblioteket har sikkert i utgangspunktet hatt en god tanke bak seg, men oppfattes heller som en kulturrasering, og er museumsfaglig ikke å anbefale. Det er uverdig å behandle arven etter Falkberget slik.

Kommunen har selv noen ideer om at det kunne vært en kunstnerbolig på Falkberget, og dette er fint nok. Men hvor er samarbeidet, ideene og kreativiteten ut over dette? Falkbergets diktning og budskap har rekkevidde langt utenfor landets grenser. Jeg vet det finnes positive og sterke krefter i lokalsamfunnene i distriktet som kunne tenke seg å skape noe verdig, spennende og langsiktig knyttet til arven etter Falkberget, og gjerne sammen med kommunen. For å forstå fremtiden, må vi kjenne fortiden. Her kan man sette sammen et panel av dyktige og engasjerte folk på tvers av lokalsamfunn, fagfolk, stat og fylke.

Jeg forstår det slik at nåværende eier har pusset opp og satt i stand en del av huset. Vedkommende kjøpte det for 2,3 millioner kroner (kommunen fikk et tilbud på ca.1.9) – og taksten i dag er 1 million over dette igjen. Prisen øker dess mer kommunen venter.

Som Falkberget skrev sjøl: «Det er etter de gode ord det vokser og gror, ikke etter småskårenhet og pirkeri. Det har ennå ikke flyttet verden et lusefjed fremover.»

Falkberget har både direkte og indirekte stor ære for å ha satt vår historie og kultur på kartet.

Falkberget må være i det offentliges eie.

Leserinnlegg: Innfør boplikt på arv og bruksplikt for selskapseide hus

av

Leserinnlegg av Ida Østby

Vanligvis når jeg skriver et innlegg så er det for å snakke om noe som jeg mener burde skje, eller noe jeg mener man absolutt bør unngå. Dette innlegget er derfor sjelden vare, for det handler om noe som har blitt gjort. På sist kommunestyre så ble det nemlig gjort noen vedtak som jeg mener er så gode at det er på sin plass å opplyse om dem.

Først og fremst så gikk kommunen med et engangsoverskudd på ~2 millioner kroner. Dette overskuddet kan ikke brukes til å fylle ut stillinger, men det kan brukes til å gjøre innkjøp og investeringer som vil tjene Røros sin befolkning i lang tid fremover. Eksempelvis så ble det satt til side 400.000 kroner til materiell for skolene, 100.000 til nye leker og nytt utstyr til barnehagene, og 400.000 kroner til næringsfondet. Dette er viktige satsinger som kommer til å gjøre en forskjell i årene fremover.

Røros, som resten av Norge, og verden for øvrig, står ovenfor en rekke utfordringer som i stor grad har blitt forverret av krigen mellom Russland og Ukraina. Det er fort gjort å tenke at man må kutte, kutte og kutte. Legge ned, sentralisere og effektivisere. 

Og, kutting er tidvis på sin plass. Men intet land har noen gang blitt bygd av ostehøvler. Land bygges av glødende hjerter og ambisjon; land bygges med hamrer og penner. Så, det må være vårt mål å skape grunnlaget som fremtidige generasjoner kan bygge på. Det gjør vi ved å ikke møte utfordringer med panikk og nedleggelse, men med ambisjon og vilje. 

Eksempelvis, så går man inn for et nytt tilleggsbygg på brannstasjonen hvor politiet vil kunne ha politistasjon. Det er viktig, ikke bare for rørosinger, men også for kommunene rundt Røros. Hjelpen vil være nærmere når den trengs og i tilfelle vi virkelig skulle stå utfor ulykke, ved eksempelvis et terrorangrep eller en naturkatastrofe, så står blålysetatene nå under samme byg. Dette øker drastisk etatenes mulighet til å bistå i krisesituasjoner og det legger grunnlag for økt sikkerhet og beredskap i hele Rørosregionen.

Men alt dette er bare viktig om det finnes innbyggere som kan ta i bruk disse tilbudene. En politistasjon i en tom bergstad hjelper ingen og tomme barnehager kan selvfølgelig ikke ta i bruk nye leker. Nå er det for øvrig slik at veldig mange har lyst til å flytte til Røros, og det er flust med åpne arbeidsplasser; hva er det da som skaper den største barrieren? Jo, det er selvfølgelig boligprisene. 

Også her gikk man inn i kommunestyremøtet med ambisjon; man har gått inn for å revidere forskrifta for boplikt fra 2007. Hva det vil innebære vil selvfølgelig kun tiden vise, men er uansett et uomtvistelig faktum at det er for mange potensielle hjem som i dag blir brukt som feriehus på Røros. Konsekvensen er at vi som faktisk vil bo her blir utestengt av uproporsjonalt høye boligpriser; dette kommer i tillegg til at leietilbudet er svakt på Røros. 

Det er derfor avgjørende at man håndterer denne epidemien av tomme hus, og for meg virker boplikt å være det innlysende neste steget. For, hva er poenget med et hjem det ikke bor noen i? Å innføre boplikt på arv vil være viktig, men et undervurdert poeng som jeg også håper kommuneadministrasjonen vil se på er en form for boplikt eller bruksplikt for private selskaper. Det er tross alt ikke noe bedre at et tomt skallselskap legger beslag på et hus som derfor ikke kan brukes til noe nyttig. 

Kort oppsummert: Jeg håper den nye forskriften for boplikt vil ivareta ambisjonen om at Røros skal forbli en plass hvor folk faktisk bor, og derfor innfører boplikt på arv og bruksplikt for selskapseide hus. 

Jeg vokste selv opp på Røros og strekker meg så langt jeg kan for å kombinere det å studere med å bo på Røros. For, jeg trives her. Jeg tror mine barn vil trives her, og det er i bunn og grunn det mitt politiske engasjement springer fra: Jeg ønsker å være med på å skape et Røros som mine unger, og deres barn igjen, opplever like stor kjærlighet til som jeg selv gjør. 

Verdens miljødag

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen.

Siden 1972 har verdens miljødag blitt markert 5. juni. Dagen ble etablert av FN
for å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål. Gjennom disse 50 årene har
verden klart å løse flere miljøproblemer, slik som sur nedbør og hull i ozonlaget.
På samme tid har andre store problemer oppstått og blitt forsterket. Tap av
biologisk mangfold, plast i naturen, overforbruk av ressurser, forurenset luft og
global oppvarming er noen eksempler.

Bare én klode
Årets tema på verdens miljødag er kampanjen «Bare én klode», som handler om
at jordkloden er vår eneste beboelige planet og derfor må vi ta vare på den. Den
siste rapporten fra FNs klimapanel er heller ikke denne gangen til å misforstå.
Verden har det travelt dersom vi skal unngå konsekvensene av klimaendringene.
I Røros kommune er vi i gang med å kutte klimagassutslipp. For første gang har
kommunen i år lagt fram et klimaregnskap, der vi ser utslipp i ulike sektorer.
Dette er et viktig verktøy når vi skal kutte enda mer utslipp i åra framover.
Omleggingen til en mer miljø- og naturvennlig politikk må skje raskt, og på en
slik måte at alle innbyggere er med på laget. Vi må redusere utslipp og ta vare
på naturen, samtidig som fellesskapsløsningene i samfunnet utvikles. Den røde
og grønne politikken hører sammen, og det trengs mye mer av den
kombinasjonen.


Christian Elgaaen
varaordfører (SV), Røros

Uttalelse: Et bærekraftig norsk jordbruk

av

– Vi har meget dårlig beredskap når det gjelder mat (dvs. nesten ikke i det hele tatt). Mat må vi ha og den skal være sunn, for mat-helse og klima henger sammen og er hovedgrunnlaget for vår folkehelse.

Dette er en uttalelse. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

UTTALELSE FRA MARKERING AV FORBRUKERDAGEN 2022

Mat-Helse-Miljø Alliansen hadde på sin 27. årlige markering av Forbrukerdagen hovedfokus på et bærekraftig norsk landbruk. Der produsentene får nok inntekt til å kunne leve av sin næringsvirksomhet og med priser som forbrukeren kan betale for sunn, norskprodusert mat.

Vi har meget dårlig beredskap når det gjelder mat (dvs. nesten ikke i det hele tatt). Mat må vi ha og den skal være sunn, for mat-helse og klima henger sammen og er hovedgrunnlaget for vår folkehelse.

Vi vil stoppe nedbyggingen av det norske landbruket. På markeringen var det deltakere av unge og gamle, produsenter og forbrukere som alle var enig om å sende ut et felles forslag for å få en ny landbrukspolitikk, med større satsing på arbeidskraft og areal.

Endre fokus på tilskudd fra større enheter og volum, til små og mellomstore enheter og produksjonsmåte. Vi var en forsamling på tvers av alle organisasjonsgrenser, alder og kjønn.

Til sammenligning bevilget Regjeringen nylig over natten 3 milliarder mer til forsvaret. Hvis ikke soldatene har mat, er den bevilgningen lite verdt. Derfor bør regjeringen nå kunne gjøre samme gode grep overfor de som produserer mat, og bevilge de pengene som trengs for å oppfylle landbruksnæringens krav.

Covid-19 og krigen i Ukraina viser at det er uforsvarlig at Norge har en sjølforsyning av mat som er under 40 %, basert på bruk av egne ressurser.

Følgende krav fremmes til jordbruksforhandlingen i 2022:

Bønder må få 200 000 per årsverk, dvs. halvparten av inntektsopptrappingen opp på nivå som andre grupper.

Det må bøndene få i tillegg til kostnadskompensasjonen.

Isak V. Busch, Ordfører i Røros
Tore Evavold, Røros Bonde- og Småbrukerlag
Arne Jørgen Melien, Rørosbygdenes Bondelag
Reidun Roland, Koordinator MHM Alliansen
Rune Kurås, Røros Sau og Geit
Rune Kurås, Røros Beitelag
Dag Øystein Jordet, NØØL
Vegard Vigdenes, Småbruker
Grim Jardar Aasgård, Tolga Bonde- og Småbrukarlag
Arnt Langen, Rørosmeieriet

Leserinnlegg: Om økonomi, bibliotek og frivilligsentral

av

– Gitt den økonomiske situasjonen Røros Kommune er inn i, og de utfordringene ved Rørosskole som jeg har skrevet om før, må vi prioritere, skriver Rob Veldhuis i dette leserbrevet.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Prioriteringer må til

Røros kommune har fremdeles stram økonomi og lite handlingsrom. Det ble synlig i budsjettarbeidet for 2022 og i arbeidet med økonomiplanen for 2023-25. Sist nevnte er grunnmuren for framtidige budsjetter og viser forventet pengebruk i årene som kommer.

I budsjettet for 2022 ble de kommunale virksomheter ikke kompensert for anslått prisvekst. Helse- og skolesektor ble kun kompensert for 50% av anslått lønnsvekst, de øvrige kommunale virksomheter ble ikke kompensert. 1. tertialrapport kommer snart, men uavhengig av et eventuelt merforbruk, tas de manglede kompenseringene fra i år, med til neste års budsjett. For å få økonomiplanen 2023-2025 i balanse, ble et anslått årlig utbytte fra Ren Røros på 3,0 mill. tatt med. Uavhengig om de pengene kommer eller ikke, mener Røros Høyre at det er uønsket å balansere et budsjett med en mulig utbetaling av utbytte, noe som også kommunedirektøren var tydelig på i siste budsjettmøte.

Oppsummert starter arbeidet med neste års budsjett med et stort etterslep, antagelig i millionklassen, som må dekkes inn FØR en kan bevilge penger til nye tiltak. Riktignok er realisering av bibliotek og frivilligsentral ikke et nytt tiltak, det ligger jo i vedtatt budsjett og økonomiplan. MEN de årlige driftskostnader har foreløpig økt fra 1,8 mill. til 2,9 mill. Vedtaket som formannskapet gjorde 7. april 2022 bl.a. mot min stemme var slik:

Alternativ 1:

Det inngås leieavtale med COOP Midt-Norge.

Finansiering:

  • Prosess fram mot budsjett- og økonomiplan 2024 – 2027
  • Kommunedirektøren igangsetter prosess med salg av Reiselivets Hus og bes komme tilbake til kommunestyret med sak for endelig vedtak om gjennomføring av salget.
  • Oppgaveoverføringer fra andre tjenester som resultat av endrede arbeidsprosesser og digitalisering
  • Virksomhet kultur blir utfordret på inndekning innenfor egen ramme på deler av beløpet

Gitt den økonomiske situasjonen Røros Kommune er inn i, og de utfordringene ved Rørosskole som jeg har skrevet om før, må vi prioritere. Kommunen har ikke ubegrenset med penger. Prioritering betyr at du velge bort noe til fordel for noe annet. Røros Høyre ønsker i denne omgang å velge bort realisering av bibliotek og frivilligsentral til fordel for økte midler til Rørosskole. Dette også med bakgrunn i vedtatt økonomiplan 2023-25, hvor det er lagt opp til et millionkutt i oppvekstsektoren som også vil ramme Rørosskole.

Vi mener at økte midler til Rørosskole vil gi en bedre hverdag til ansatte, elever og foreldre, og øke attraktiviteten til Røros som tilflytterkommune for barnefamilier vesentlig.

Det trenger vi!

Røros Høyre er positive til, og ønsker et nytt bibliotek i sentrum. Men akkurat nå, med en skjør kommuneøkonomi, mener vi at det ikke er tilrådelig.

Vi kan ikke argumentere oss bort fra realiteten, prioriteringer må til!

Leserinnlegg: Bibliotek og byutvikling

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge, Røros SV

Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet

Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!

En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.

De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.

Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.

Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.

Mangel på læremidler på Røros Skole skaper et forskjells-Røros, det ønsker ikke Røros Høyre

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som folkevalgt får jeg med jevne mellomrom henvendelser fra småbarnsforeldre som handler om skole og barnehage.

Fremdeles er det til tider begrenset åpningstid i barnehagene som fører til problemer for foreldre og foreldrenes arbeidsgivere. Folk må stikke fra jobb tidligere for å hente i barnehage eller kommer for sent på jobb. Uholdbart; koronatilknyttet sykefravær er riktignok ‘unnskyldningen’. Og jo, familier får riktignok rabatt på månedsbetaling, men det er ikke det de ønsker! Det skaper et forskjells-Røros, ikke alle har nemlig mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin til barnehagens begrensede åpningstid.

Så om situasjonen med læremidler i skolen. I mange trinn er situasjonen så anstrengt at lærene er nødt til å sende ut bilder fra f. eks. matteoppgaveboken i stede for at elevene kan jobbe i selve oppgaveboken. For å kunne gjøre leksene er mange da avhengig av at leksene skrives ut hjemme. Her er det ikke like muligheter for alle, slik det burde være. Hvis foreldrene ikke har en skriver, eller klarer ikke å skrive ut leksene, så blir elevens læring skadelidende. Snakk om like muligheter for alle! Røros Høyre mener mangel på læremidler skaper et forskjells-Røros. Det har vi vært klar over lenge, og dette ønsker vi ikke. Derfor har vi prioritert Røros Skole i våre alternative budsjetter.

Røros Høyre har foreslått flere ganger å prioritere økte midler til Røros skole slik at bemanningen kan økes, og vikarer kan settes inn slik at barna får fullverdig undervisning isteden for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg foreslo Røros Høyre mer penger til nye læremidler slik at hverdagen til både lærere og elevene blir bedre, og miljøet blir spart for mer eller mindre ulovlig og tungvint massekopiering av ulike ‘ark’.

Politikk handler om prioritering. Gitt ovenstående, kombinert med dagens økonomiske handlingsrom ønsker Røros Høyre å prioritere Røros skole fremfor et nytt bibliotek. Det har vi ment helt siden samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge kom på bordet i 2020. Både i budsjettet for 2021 og 2022 samt økonomiplan har vi prioritert Røros skole og samtidig nedprioritert bibliotek. Derfor stemte jeg i formannskap 7. april mot å inngå et leieavtale for bibliotek og frivilligsentral, Røros skole må prioriteres.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet, en feilprioritering

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

At budsjettsprekken kom var ikke noen overraskelse for meg, men at det skulle være så stort hadde jeg ikke trodd var mulig. Da samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge ble lagt fram for kommunestyret til behandling 28. mai 2020 var byggekostnader for biblioteket og frivilligsentral estimert til 26 mill. Dette ville utløse en årlig leiekostnad på 1,8 mill. Jeg var kritisk til tallene i saksframlegget og stilte en rekke spørsmål, jeg ble ikke overbevist av svarene. Derfor stemte alle Røros Høyre sine representanter mot kontraktinngåelse. Ikke fordi at vi ikke ønsker oss et nytt bibliotek og et løft i sentrum, men rett og slett fordi vi mener Røros Kommune ikke har råd til en slik satsing på bibliotek på nåværende tidspunkt! Alle andre partier stemte for.

Nå får vi lagt fram forslag til leiekontrakten til endelig behandling. Tallene så langt, har blitt slik; byggekostnad på 41 mill. som gir en årlig leiekostnad på 2,9 mill. Samtidig er det fremdeles en del usikkerhet i kostnadsbildet slik at framlagt sum ikke er endelig. I budsjett behandlingen i 2020 og 2021 tok Røros Høyre ut bibliotekprosjektet og foreslo å overføre de midlene til bl.a. Røros Skole. Dette ble, som kjent, stemt ned. Årsaken til den voldsomme prisøkningen synes å være todelt: en del, ca. 2 mill. skyldes økte materialpriser men absolutt største økning utgjør økt arealbehov for biblioteket som gjør at planlagte leiligheter måtte utgå. Siden 2013 har Røros Kommune brukt mange 100-tusen til å utrede bibliotekalternativer uten at et konkret arealbehov er kvalitetssikret i de ulike forprosjekter. Helt utrolig, mildt sagt. Dette setter hele den inngåtte samarbeidsavtalen i et nytt lys mener jeg.

For min del er det å inngå en leiekontrakt for bibliotek og frivilligsentral uaktuelt, så skisserte finansieringsmuligheter trengs for min del ikke å utredes. Jeg har likevel en prinsipiell betraktning. Jeg mener det er helt feil å bruke salgsinntekt fra Reiselivets Hus til en slags ‘startleie’ for å få ned årlige leiesummen i kontrakten med COOP Midt-Norge. De millionene har også en kostnad selv om de ikke vises på leiekontrakten! Samt at etablerte kommunale virksomheter i Reiselivets Hus i tillegg må betale husleie enten der eller andre steder. Å legge opp til salg av kommunale eiendommer så snart man ser en overskridelse i byggekostnader/leiekostnader på et prosjekt, er ikke sunt og holdbart. Kvalitetssikring av prosjektet før man inngår avtaler er den riktige løsningen.

Jeg er klar over at det er også knyttet en kostnad til å ikke inngå en leiekontrakt, kommunens andel i prosjekteringskostnader er 1,7 mill. Penger som i så fall går rett ut av vinduet. Også denne klausulen bidro til at Røros Høyre stemte imot samarbeidsavtalen. Jeg er redd for at mange vil komme til å bruke dette som et argument for å inngå leiekontrakten, ‘ellers er de pengene tapt’. Dette er det som jeg gjerne kaller en ‘totrinnsrakett’ i slike kontrakter. En kan føle seg presset og til slutt strekke seg mye lengre enn en egentlig burde. På toppen kan argumentet om at det er en lokal entreprenør har vunnet anbudet, bli trukket inn, og at det er viktig å støtte opp under lokale selskaper. Enig, men det forsvarer ikke at det bygges ut over hva kommunen har økonomi til. Om en ønsker å støtte opp under den lokale byggebransjen så finnes det en rekke andre muligheter til det.

Så står vi igjen med utfordringene til arbeidsmiljøet til frivilligsentral og bibliotek, de forsvinner jo ikke. De 1,7 mill. avsatt til prosjektering hadde kommet godt med, som jeg foreslo våren 2020. Slik ble det ikke. Konkret ligger det 1,5 mill. i økonomiplanen for 2023 avsatt til innredning av et nytt bibliotek. Noe av disse pengene kan vel bidra til å forbedre arbeidsmiljøet med tiltak i eksisterende bygg.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet er en feilprioritering, mener jeg.