Leserinnlegg

Helsetjenestens eget verktøy: Kronikk fra ledelsen i Helseplattformen

av

I den opphetede debatten om Helseplattformen er det flere nyanser og fakta som går tapt. Teknologien som innføres vil hjelpe oss å oppfylle visjonen om en bedre, mer sammenhengende helsetjeneste for innbyggerne i Midt-Norge.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Styreleder i Helseplattformen, Helge Magne Garåsen og administrerende direktør ved Helseplattformen, Torbjørg Vanvik.

Helseplattformen er kanskje helsetjenestens største endringsprosjekt noensinne. Et teknologisk kvantesprang, vanskelig nok å gjennomføre under normale forhold. Det er gjennomført under og etter en pandemi og i en vanskelig driftssituasjon i hele helsetjenesten. Innsatsen til de ansatte som står i denne omstillingen er formidabel. 

Helseplattformen er et verktøy, eid av helsetjenesten selv. Det er både navnet på et IT-system, et stort endringsprosjekt for hele helsetjenesten i regionen, og et offentlig eid selskap som skal være leverandør av felles journalløsning for hele Midt-Norge.
Selskapet har i oppdrag å bidra til å utvikle løsningen basert på teknologien som er kjøpt inn fra amerikanske Epic, og til innføring og opplæring, i samarbeid med ledelsen i sykehus og kommune. Helseplattformen AS har nå 24 eiere: Helse Midt-Norge som eier alle sykehusene, og 23 kommuner.  

Sju kommuner med Trondheim i spissen er i drift og melder om solide fremskritt. Systemet er i bruk ved alle sykehuslaboratoriene i regionen. 100.000 innbyggere har tatt i bruk portalen HelsaMi, der oppdatert informasjon kan deles mellom behandler og pasient. 

Innføringen ved St.Olavs hospital har vært krevende. Det fører til utsettelse av videre innføring i helseforetakene. Styre og eiere erkjenner at det trengs mer tid. De ansatte fortjener respekt for en tøff omstilling. Forbedringene som nå gjøres kommer de neste sykehusene til gode.

Kontrakten med Epic ble inngått etter en anskaffelsesprosess der helsepersonell fra hele regionen stilte kravene. Systemet er driftssikkert og brukes i 2700 sykehus og virksomheter verden over, mange av dem ledende innen helsetjenester. Unikt for den norske versjonen er spesialutviklet programvare for kommunal helsetjeneste. Unikt for prosjektet er arbeidet med å knytte alle som tilbyr offentlig helsetjeneste sammen i én felles løsning. 

Betydelig teknologisk og helsefaglig kompetanse er samlet i Helseplattformen, men det er ikke verken selskapet eller Epic som ensidig bestemmer hvordan den nye plattformen skal være. Systemet kan settes opp (konfigureres) på ulike måter. Nesten 500 fageksperter fra sykehus og kommuner, fastleger inkludert, har deltatt i en faglig beslutningsstruktur, en nyskapende samhandlingsarena organisert av Helseplattformen. Når noen beslutninger om oppsett har vist seg å fungere dårlig i praksis, bygges det om. Helseplattformens ansatte bygger om og retter, mens sykehuset påpeker behovene og stiller med fageksperter som kan prøve ut og godkjenne. Her er det god dialog og god fremdrift. 

Flere fastleger er involvert i å forbedre løsningen. God nok brukervennlighet er avgjørende i en travel fastlegehverdag. Utrulling for fastlegene er på pause til de selv er fornøyd med kvaliteten.

Det er ikke lett å være første brukere av et system og en arbeidsform ingen i Norge har erfaring med fra før. Det oppleves tungvint og fremmed av noen, og tar tid å mestre. Systemet skal hjelpe oss å oppfylle nye lovkrav, og behovet for gjenbruk av data for bedre styring, forskning og forbedring krever mer strukturert dokumentasjon. Legemiddelsamstemming er blant de nasjonale kravene som fører til ekstra «klikk» for legene. Det er et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten.

Tallene på «feil i systemet» som verserer i media er tallet på henvendelser til supportsenteret i Helseplattformen. Det er en blanding av ønsker om brukerstøtte fra 20.000 brukere, forslag til endringer, og reelle feil. Feilene skyldes alt fra samarbeidende systemer til løsningen selv. Alle feil vi er kjent med pr nå, er løst eller løsbare. St.Olavs hospital har utarbeidet en liste over feil som må rettes og ønsker om endringer. Disse punktene er nå sortert i 7 områder som arbeides spesielt med framover: feilretting, endringer som gjør løsningen mer brukervennlig, opplæring og nye prosedyrer.

Problemene med e-meldinger har skapt en uheldig situasjon for alle parter. E-meldinger kan være epikriser, røntgensvar og henvisninger, og det rammer store deler av sykehuset når informasjon ikke kommer frem. St.Olav, Hemit og Helseplattformen har etter omfattende feilsøking og retting sikret at St.Olav nå utveksler data også med systemer som ikke er oppgradert til gjeldende nasjonal standard. Meldingstrafikken overvåkes som før. 

Vanskene ved St.Olav og endret innføringsplan har fått mye oppmerksomhet, mens de store målene som er nådd ikke får samme interesse. Samtidig er flere kommunestyrer, på tross av negativ medieomtale, trygge nok på målet til å ta sin beslutning og gå inn i samarbeidet. De har store forventninger til ny samhandlingsløsning. Kommunene som bruker løsningen melder om bedre oversikt på flere områder. Hjemmetjenesten bruker mindre tid til dokumentasjon og leting etter opplysninger, og bedre tilgang til opplysninger fra sykehuset gir mer helhetlig forståelse for pasienten.

Helseplattformen er en unik og ambisiøs samhandlingsreform mellom sykehus og kommunal helsetjeneste.  Mens vi står i denne helt nødvendige omstillingen er det viktig å ikke miste visjonen av syne. Teknologien som innføres skal ruste oss for fremtiden og gi en mer sammenhengende helsetjeneste – til beste for pasienten. 

Helge Magne Garåsen
Styreleder i Helseplattformen

Torbjørg Vanvik
Adm.dir, Helseplattformen AS

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros

av

-Hveem bringer mange interessante argumenter til torgs om boplikt, men han bommer på målet ved at han ikke kjenner lokale forhold, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger, og er et svar på et intervju med Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Debattinnlegget er skrevet av Per Morten Hoff.

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros
Om Risør er sammenligningsgrunnlaget så blir det helt feil. Risør er en svært idyllisk og attraktiv sommerdestinasjon, hvor folk med mye penger er villige til å betale nærmest astronomiske summer for en attraktiv beliggenhet. I Risør er det fullt trykk om sommeren, og dødt ellers. For de var det svært nødvendig å innføre boplikt for at store deler av bebyggelsen i sentrum og langs sjøen, ikke skulle ende som fritidsboliger. 

Personlig er jeg for boplikt, men ikke boplikt ved arv. Det er et svært inngripende tiltak. Det er vakkert i Feragen, eller ved Valset, men det er neppe noen som vil bla opp 10-40 millioner kroner for et gammelt hus der, slik tilfellet er i Risør. 

Røros blir ikke attraktivt for unge mennesker ved å bruke tvang og Hveem er også inne på dette. Innlåsing virker svært lite lokkende på unge personer. Et annet viktig forhold er at Røros er et verdensarvsted. Det er sterke begrensninger på hva man kan gjøre av modernisering av hus i Røros sentrum. 

Boplikt må håndheves. Det har ikke Røros kommune gjort. Derfor har det også sklidd ut. I saksgrunnlaget skriver Røros kommune: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. 

Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen prøver å stjele pengene våre i fullt dagslys, fordi de ikke evner, eller orker å følge opp en forskrift de selv har laget – dagens boplikt. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne.

Hvor vanskelig er det å følge opp boplikten? En rekke kommuner har greid det. De har tilgang til folkeregisteret, eiendomsregisteret, samt at alle eiendomsoverdragelser er offentlige. Kommunen er ansvarlig for henting og tømming av søppel. Er det tom søppelkasse mange måneder på rad, er det kanskje grunn for å sjekke om boligen brukes som fritidsbolig.

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt ved Norges Landbrukshøgskole.)

Hensikten med forskriften som gjorde det mulig for kommunene å innføre boplikt var å hindre at bolighus, ble feriehus. Det ligger ikke under forskriften å bruke boplikt til å drive sosial utjamning. Hveem snakker om at boplikt ved arv, kan gjøre det attraktivt for yngre boligsøkere, fordi boligprisene vil synke.  På Røros stemmer dette dårlig overens med virkeligheten. Skal du kjøpe en gammel bolig, kreves det betydelig med kapital for å oppgradere boligen til den standarden yngre mennesker ønsker seg. Med skyhøye strømpriser er det heller ikke noen lottogevinst å kjøpe en trekkfull bolig fra 1700-tallet. Røros er ikke Risør. Innføres boplikt ved arv, vil boliger bli tvunget ut i markedet for salg. Det vil ramme alle boligeiere på Røros ved at verdien på boligene vil synke drastisk. Men det har også en annen effekt. Leiemarkedet vil bli vesentlig trangere. Tvang er ikke veien å gå for å gjøre Røros til et attraktivt bosted. Med håndheving av dagens ordning er det fullt mulig å opprettholde et levende sentrum med lys i glasa. 

Boplikt ved arv – vil svi på pungen

av

– Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten, skriver Per Morten Hoff i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Per Morten Hoff.

De fleste er enig i at Røros skal ha et levende sentrum hvor folk bor. Merkelig nok har Røros kommune kommet fram til at det kun er to alternativer for å oppfylle dette kravet: Enten å innføre boplikt ved arv, eller at boplikten oppheves. Det er to forslag som står svært langt i fra hverandre, og hvor boplikt ved arv har vidtrekkende negative konsekvenser for alle huseiere i kommunen.

Angår alle

Mange tenker nok at boplikt ved arv ikke angår min familie. Det store problemet med boplikt ved arv, er at det økonomisk vil ramme alle som eier bolig i kommunen. Boplikt ved arv, vil tvinge en rekke boligeiere til å selge husene sine. Det vil bety at det kommer langt flere boliger ut i markedet. Vi snakker jo om at man tvinger huseiere til å selge. Konsekvensen av det er at prisene vil falle dramatisk. Dette innvirker selvsagt ikke bare på de som blir tvunget til å selge boligen sin, men på alle som eier bolig i kommunen. Taksten på husene vil synke. Hva betyr det? At du får låne mindre penger i banken, enten du trenger et lån for å pusse opp huset, kjøpe ny bil, eller hjelpe barn eller barnebarn med kjøp av bolig. Blir det boplikt ved arv, blir vi rett og slett frarøvet betydelige verdier, og vi får mindre økonomisk handlefrihet.

Glemte eiendomsskatten

Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten. De ser ut til å ha glemt av at en av kommunens største inntekter er eiendomsskatten, som fastsettes etter markedsverdien på boligen. I 2023 er det budsjettert med en inntekt på 34 millioner. Fall i boligprisene vil gi et betydelig fall i inntektene fra eiendomsskatt. Å innføre boplikt ved arv, for å få flere unge til å flytte til Røros, er ikke i tråd med hensikten med forskriften. Hensikten med boplikt har vært forhindre at bolighus blir feriehus. Det er prisverdig å jobbe for å få flere unge til å flytte til Røros, men det er andre kvaliteter ved et samfunn som avgjør hvor folk bosetter seg, ikke hvorvidt politikerne har bestemt at en må bosette seg. Attraktive jobber er viktigst for å tiltrekke oss nye innbyggere.

Saken om eiendomsskatt har vært diskutert i formannskapet og i kommunestyret. Flertallet i formannskapet stemte for boplikt ved arv i hele kommunen. Følgende stemte for forslaget: Isak V. Busch (AP), Liv-Hanne Tønset (AP), Hilde Fjorden (AP), Christian Elgaaen (SV), Guri Heggem (SP), Kristoffer Tamnes (SP). Rob Veldhuis (H) stemte mot forslaget.
Det er verdt å merke seg at flertallet ikke bare ønsker boplikt ved arv i sentrum av Røros, men i hele kommunen. Vi snakker om en utvidelse, som vil kunne ramme grendene ekstra hardt. Hus og gårder kan rase i pris når flere må selge på steder hvor det er lite omsetning. Her kan vi nesten snakke om «et offentlig ran».

Ansvarsfraskrivelse fra kommunen

Saksfremlegget fra kommunen er skremmende svakt. Kommunedirektøren anbefalte ikke en videreføring av dagens ordning med boplikt. Dermed ble det ikke votert over det i formannskapet. Dagens ordning har ikke fungert optimalt. Men det finnes ikke et tall i sakspapirene som belegger hvor mange hus det er som brukes til fritidsboliger, enten ved at de er arvet, eller at de brukes ulovlig. Hovedproblemet med at dagens boplikt ikke fungerer, er at kommunen, ikke har fulgt opp forskriften. Når det ikke er håndheving, forsvinner gradvis respekten. Fra flere hold hevdes det at det er enkelt å omgå boplikten, og det er vanskelig å oppdage om boplikten brytes. Flere kommuner har greid å innføre effektive kontrolltiltak. Hvaler kommune har tatt opp kampen om brudd på boplikten. I 2012 tok de i bruk et nytt datasystem, hvor all informasjon om kjøp og salg av boliger i kommunen blir lagret. Et par år senere fikk fem eiendommer i Hvaler varsel om tvangssalg, grunnet brudd på boplikten. Det satte standarden. Kommunen har ikke lenger problem med at boplikten omgås. For Røros kommune handler om å gjøre noe man ikke gjør i dag, for å løse, det kommunen mener er et stort problem, uten at de vet hvor stort det er.

Kynisk av kommunen

I saksutredningen skrives følgende: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne. Skremmende kynisk.

Videreføring av dagens boplikt, men med oppfølging og kontroll må være et av alternativene som politikerne skal ta stilling til.

Færre kommuner med boplikt

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt Norges Landbrukshøgskole.) Saksfremlegget fra kommunen nevner hverken den offentlige rapporten, eller konklusjonen med et eneste ord. Mer enn 50 kommuner har fjernet boplikten siden 1974.

Lys i glasa og hus hvor folk bor, kan vi enkelt få ved at kommunen orker å håndheve dagens forskrift om boplikt. Greier de ikke det, bør den oppheves.

Østerdalen på reiselivskartet

av

Vi bor i et stort og slagkraftig reiselivsfylke, med ambisjon om å styrke denne posisjonen. Innlandet fylkeskommune er opptatt av at også Østerdalen må med i dette arbeidet.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdning.

For mange haster forbi godt gjemte skatter langs Rv3 mot et mål et helt annet sted. Det er synd! Faktum er at det innenfor kort avstand fra hovedvegen finnes perler som mange kjører forbi. Hvor ofte har du vært på Norsk Kultursenter på Koppang eller sett Jutulhogget, Storsjøen, Sohlbergplassen, Folldal Gruver, Bryggeloftet eller Femunden?

Destinasjon Røros er i innspurten av en omfattende omstilling sammen med reiselivet i Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Virkningene av pandemien og nye kriser har gjort det tydelig at endring er nødvendig. Også andre deler av Innlandet går sammen og destinasjonsselskapene vokser.

Vi er overbevist om at flere reiselivsbedrifter og kommuner i Nord-Østerdal er tjent med å være en del av det nye og samlende selskapet. De får tilgang på kompetanse og midler de ellers ikke har. Investeringer i markedsføring er kostbart. Reiselivsbedriftene klare ikke dette alene. Utvikling av opplevelsestilbudet, sammen med digitalisering og bærekraft, blir de viktigste driverne framover. For å bygge en sterkere opplevelsesregion, må flere kommuner og aktører slutter seg til samarbeidet.

Nylig var næringsminister Jan Christian Vestre på besøk. Han viste stor interesse for reiselivet vårt. Reiselivet i Østerdalen har gode forutsetninger for å vokse og utvikle seg, mente han. Rv3 er innfallsport for størstedelen av de besøkende som reiser til Røros og Trondheim. Østerdalen har attraktive besøksmål, men de er for lite kjent. En fersk ringvirkningsanalyse, som fylkeskommunen har vært med og finansiert, bekrefter nettopp det: Verdien av reiselivet er stort og potensialet enda større, men lite skjer uten samarbeid.

Folldal, Stor-Elvdal, Rendalen, Åmot og Engerdal står alene uten en overbygning som resten av reiselivet i Innlandet. Reiselivsbedriftene og kommunene har nå sjansen til å være med på et slagkraftig fellesskap. Tirsdag 8. november samles nye og gamle reiselivsfolk på Røros for stiftelsesmøte. Det gjelder å gripe sjansen og sørge for at reiselivet i Østerdalen får et fortjent løft.

Visit Røros og Østerdalen skal selskapet hete. Navnet ekskluderer ingen. Det gir nye muligheter, for nye kommuner og nye reisemål. I tillegg vil alle kunne kan dra nytte av den sterke merkevaren Røros. La oss sammen styrke de unike og flotte reisemålene i Østerdalen. Bli med i fellesskapet!

Rekruttering og attraktivitet

av

I dyreriket gjelder at den sterkeste og mest attraktive får formere seg. I vår mer sofistikerte menneskeverden handler det om å være attraktivt i bredere forstand.

Leserinnlegg av Rob Veldhuis, Gruppeleder Røros Høyre

Tilsvarende i arbeidsmarkedet når arbeidsmarkedet er skrapt for fagfolk. Det er attraktivitet som gjelder, over hele fjøla!

Så kan en selvfølgelig diskutere hva som inngår i selve attraktiviteten. Det kan det være ulike syn på. Men en ting er jeg overbevist om når det gjelder å være en attraktiv arbeidsplass, da handler mye om arbeidsmiljøet. Er det rett og slett et hyggelig og fint sted å være, og bli? Valgmuligheter er det fortiden mange av i de fleste bransjer, så oppleves ikke arbeidsmiljøet som godt, så er det fort gjort å finne seg et annet sted å jobbe.

Via bl.a. våre lokale media er jeg kjent med at de offentlige barnehager på Røros sliter med bemanning, noe som bekreftes stadig vekk av fortvilte småbarnsforeldre. Også som politiker får jeg med jevne mellomrom orienteringer om utfordringsbildet fra kommunedirektøren, og får opplyst at det ikke er et spesifikt Rørosproblem. Det er mange flere kommuner som sliter med rekruttering. En bemanningsutfordring er vel ikke det samme som en rekrutteringsutfordring.

Ved rekrutteringsutfordringer handler det om å være mer attraktiv som arbeidsgiver enn de andre kommuner, når en vet at det er en knallhard konkurranse om kvalifiserte ansatte i hele landet! Men konkurranse i offentlig sektor er relativt nytt og krever et helt annet tankesett enn før.  Offentlig sektor kan lære mye av privat sektor når det gjelder konkurranse. Kanskje Røros Kommune bør starte med å se på, og lære av de private barnehagene i kommunen?

Selvfølgelig er de utsatt for den samme knapphet på faglærte når de rekrutterer, men på et eller annet vis ser det ut at de klarer å håndtere bemanningsutfordringen på en helt annen måte.

Fra tidligere barnehageopptak vet vi at det er flere søkere til den foreldreeide barnehagen i Røros sentrum enn den har plass til. Dette forteller meg at den er attraktiv for småbarnsfamilier, og bidrar på denne måtte til å gjøre Røros et mer attraktivt samfunn.

Jeg mener at kommunestyret bør åpne opp for flere foreldreeide og private barnehager. Det ble diskutert og nedstemt før, men nå tiden er moden for en helomvending!

Og så til arbeidsmiljøet i de offentlige barnehager på Røros. Kan arbeidsmiljøet være én av årsakene at de ansatte er utslitt og som forårsaker bemanningsutfordringer? Som igjen gjør at rekrutteringen blir enda vanskeligere, altså en ond spiral? Jeg vet ikke, jeg bare spør.

Om barnehagene i Røros kommune

av

Barnehagene i Røros kommune er i dag åpne 10 timer om dagen. I forslaget til revidering av
barnehagevedtektene som skal til behandling i kommunestyret foreslås det blant annet at
åpningstiden settes til 9 timer.

Leserinnlegg av Isak V Busch.

Det handler ikke om økonomi når kommunestyret skal ta stilling til en reduksjon i åpningstidene i barnehagen denne gangen. Det handler om de ansattes arbeidshverdag og kvaliteten på barnas barnehagehverdag.

Situasjonen i barnehagene er i dag preget av at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er sterkt
redusert, og vi klarer ikke å oppfylle behovet for kvalifisert bemanning. Dette merkes særlig ved fravær. Det legges ned store ressurser på rekrutteringsarbeid, men det er svært få kvalifiserte søkere til jobber i barnehagene. Situasjonen er landsomfattende, men det er likevel Røros kommunes ansvar å håndtere denne situasjonen lokalt.

Kommunestyret har allerede, for få måneder siden, bevilget 2 millioner til økt grunnbemanning i barnehagene. Slik situasjonen er i dag hjelper det ikke om kommunestyret bevilger aldri så mye, når det ikke finnes kvalifiserte folk å ansette.

Den foreslåtte reduksjonen i åpningssidene vil bidra til å sikre et mer stabilt barnehagetilbud for både barn og foreldre. Voksentettheten vil være høyere en større del av dagen, og ansatte får en bedre arbeidshverdag. Å jobbe i barnehage er ingen søndagsskole. Det er en tøff jobb, som krever overskudd. Jeg er helt overbevist om at barnehagehverdagen blir bedre av at ansatte har overskudd, energi og tid nok til alle barn. Å redusere åpningstiden en time vil kunne bidra til dette. Kvalitet i barnehagene er avhengig av mange nok og godt kvalifiserte ansatte på jobb den tiden barna er i barnehagen.

Vi har gode barnehager på Røros. De er gode takket være dyktige og dedikerte ansatte som hver eneste dag går på jobb for å lage en så god hverdag som mulig for barna våre. Fra flere kommuner i Norge meldes det nå om at barnehager må holde stengt flere dager i uka, fordi det ikke finnes nok folk til å bemanne de. Når rekrutteringssituasjonen er som den er nå, vil det være like viktig å beholde dyktige ansatte som å rekruttere nye. Jeg ønsker ikke å miste én eneste ansatt i barnehagene våre.

Det smerter meg at vi er nødt til å redusere barnehagetilbudet med en time per dag for en periode. For det innebærer en reduksjon i et offentlig tilbud, som jeg helst skulle sett ble utvidet. Men jeg mener det nå er helt nødvendig, av hensyn til de ansattes beste og dermed barnas beste. Statistikken som viser barnas faktiske oppholdstid, dokumenterer at det er svært få som potensielt rammes av den foreslåtte justeringen av åpningstider.

Jeg mener kommunestyret må tenke to skritt fremover i denne saken. Konsekvensene av å ikke ta grep nå vil være langt mer alvorlige enn konsekvensen av å redusere åpningstiden fra 10 til 9 timer per dag. Vi risikerer, før vi aner det, å komme i en situasjon der også våre barnehager må holde helt stengt. Den risikoen mener jeg vi ikke kan ta.

Det er et sterkt tverrpolitisk ønske på Røros om å få til løpende barnehageopptak – og det skal vi få til! Dagens lovverk sier ikke noe om dette, men på Røros ønsker vi å strekke oss lengre enn det loven krever. Det betyr at vi trenger mer areal og flere ansatte. Men jeg tror vi må være såpass ærlige å si at det kommer til å ta enda litt tid før vi kommer dit, siden det krever både plass og ansatte. Når vi nå bygger nye barnehager, må vi bygge stort nok til å sikre plass nok til dette, og vi må bygge barnehager som i seg selv fremstår som så attraktive at de vil være en plussfaktor i rekrutteringssammenheng.

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune

Sammen redder vi liv

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen.

Millioner av mennesker venter på å få medisinsk behandling. Det står rett og slett om liv.
Mange får livene side ødelagt, mister sine kjære og barn får ikke vokse opp.

Informasjon og kunnskap om sykdommer, helse, og hva som må til for å kurere en tilstand er
viktig. Kanskje er det bare ett sprøytestikk eller to tabletter som må til for å bli frisk.

Siden starten i 1974 har NRKs TV-aksjon samlet inn totalt ni milliarder kroner til gode og
viktige formål. Samarbeidet mellom organisasjoner, kommuner, næringsliv og frivilligheten
er et kjennetegn for TV-aksjonen. I tillegg til innsamling av penger, er aksjonen en stor
holdningskampanje der et nytt tema hvert år får mye oppmerksomhet og omtale.

Årets TV-aksjon er tildelt Leger Uten Grenser, i samarbeid med organisasjonen Drugs For
Neglected Diseases Initiative (DNDi), som ble opprettet da Leger Uten Grenser mottok
Nobels fredspris i 1999. DNDi jobber for å utvikle billige og trygge medisiner mot
sykdommer som oftest rammer fattige og nedprioriterte pasientgrupper.

Leger Uten Grenser ble startet i 1971 av franske leger og journalister, i etterkant av
Biafrakrigen. De har 60 000 ansatte verden over, og prosjekter i over 70 land. I tillegg til å gi
livreddende helsehjelp, er det et mål for dem å formidle og «bære vitne» om krisene og
konfliktene de står i. Leger Uten Grenser hadde også TV-aksjonen i 2006.

Med midlene fra årets aksjon skal Leger Uten Grenser og DNDi forebygge og behandle
sykdommer i fire land: Bangladesh, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske
republikken Kongo og Sierra Leone. Noen eksempler på bruk av pengene er behandling av
hepatitt C, malaria og sovesyke, informasjonsarbeid, opplæring av helsearbeidere og
vaksinasjon.

Malaria kan behandles ved hjelp av to tabletter som koster 10 kroner. De siste 20 årene er 23
millioner menneskeliv spart på grunn av vaksinering mot meslinger. 8 av 10 vet ikke at de har
hepatitt C-viruset, og nye medisiner gjør at hepatitt C kan kureres på tre måneder. Med andre
ord, vår innsats og innsamling nytter og vil hjelpe svært mange mennesker.
2022 er frivillighetens år, og det er derfor ekstra viktig for meg i år å takke alle som stiller opp
som bøssebærere og frivillige. Dere er helt avgjørende for at det skal bli noen TV-aksjon slik
vi kjenner den. Tusen takk.

Jeg vil ønske alle involverte lykke til med årets aksjon, og jeg håper givergleden er stor.

Christian Elgaaen (SV)
varaordfører og leder av TV-aksjonskomiteen i Røros

Skviset ut, tross toppresultat

av

– Å drepe visjoner og pågangsmot med; «var det ikke det vi sa,» er ikke bare en skam, men en total mangel på forståelse for utviklingen i dagens samfunn, skriver tidligere styreleder i Ren Røros, Per Morten Hoff.

Det er trist for næringslivet på Røros, og ikke minst for Ren Røros at styret har skviset ut adm.dir. Arnt Solli. Trist fordi det viser at det er viktigere å snakke fint om innovasjon, enn å ville det i praksis. Næringslivet på Røros trenger nytenking og innovasjon. Styret i Ren Røros har nå satt selskapet i spill, og noen er skadefro – dessverre mot bedre vitende. Solli har gjort en usedvanlig bra jobb i Ren Røros. Det er derfor oppsiktsvekkende at styret ønsker å gå stikk motsatt vei.

Total misforståelse

Nå skal Ren Røros tilbake til røttene uttaler styret. De kaller det å endre kurs når kjernevirksomheten skal prioriteres. Dessverre er dette en misforståelse. Kjernevirksomheten har hele tiden hatt topp prioritet. Kjernen har vært kraftproduksjon og nettvirksomheten.

Tidligere adm.dir. Anders Rønnning, i daværende Røros e-verk, som gjennom en årrekke hadde gjort en svært god jobb, sa selv at potensialet i kjernevirksomheten var nådd. Uten omfattende utbygging av Kuråsfossen var det ikke så mye mer å hente. Det var den gang som i dag, faktorer utenfor selskapets påvirkning, som styrte inntjeningen. Rønning var en pådriver for at ny leder skulle satse på innovasjon, for at selskapet skulle ha flere bein å stå på.

Skammelig

Da ny direktør skulle ansattes var bestillingen fra største eier og styret, at vi skulle lete etter en visjonær og innovativ direktør, som nettopp skulle gi selskapet flere bein å stå på. Ansettelsesprosessen var meget grundig. Styremedlem Henrik Grønn og undertegnede gjorde intervjuene, sammen med Assessit og toppkandidatene ble presentert for styret.

Etter at nyheten om avgangen til Arnt Solli sprakk, går tidligere styremedlem i Ren Røros Henrik Grønn ut i media og sier han er lettet. Det sier personen som i aller høyeste grad var med på å utpeke Arnt Solli som riktig person for jobben. Grønn var en av fire styremedlemmer som trakk seg fra styret i 2020, fordi de ikke fikk det som de ville. Flere av de skjønte hverken hva innovasjon var, eller hva styrets oppgaver bestod av. Styreproff Siri Fürst uttalte nylig følgende i Fjell-Ljom: «Styret skal sette retning, og følge opp at bedriften går i riktig retning. Som styremedlem skal du ikke gjøre selve jobben, altså drive bedriften. Å ta over daglig leders roller er rett og slett en uheldig sammenblanding.»

Ville sparke Solli i 2020

I media gav de fire styremedlemmene som trakk seg uttrykk for at undertegnede var svak som styreleder. Årsaken var at jeg ikke ville sparke daglig leder.. I mine øyne var det overhodet ingen som helst grunn til det. Like liten grunn som i dag. De beslutninger vi tok, ble alle vedtatt enstemmig i styret. Det er som kjent i styrerommet at styrebeslutningene blir tatt. Når man som styremedlem vil inn å detaljstyre og krever tilgang til alle bilag, har man dessverre misforstått rollen sin. De investeringer som ble gjort tilbake i 2018 og 2019, er de samme som nåværende styre sier de ønsker å nedprioritere. Henrik Grønn og hans medspillere har jobbet aktivt i kulissene for å fjerne Arnt Solli siden de mislykkedes i 2020. Generalforsamlingen i vår var en viktig brikke i det spillet. At største eier Røros kommune har godkjent kursendringen til styret overrasker meg. Suget etter utbytte har kanskje vært dominerende, men E-verket har tidligere blitt tappet for kapital av største eier – Røros kommune. Med en dyr Tolgautbygging, tar det dessverre tid å komme i utbytteposisjon igjen.

Bygge egenkapital

Vi startet tre nye selskaper i 2018 og 2019, rett og slett fordi kraftprisen i motsetning til i dag var lav. I flere måneder var kraftprisen negativ. Dvs. at Ren Røros tapte penger på å produsere strøm. Selskapet trengte å bygge ny egenkapital etter at Tolgautbyggingen hadde kostet 80 millioner kroner. Det ble investert 6,4 millioner kroner på tre nyetableringer . Vesentlig mindre enn budsjettrammen på 10 millioner kroner, som styret hadde vedtatt.

Misforståelsene forfølger styret i Ren Røros. Henrik Grønn uttaler nå at Ren Røros ikke har vært heldige med sine datterselskaper. Hva er å være heldig med sine datterselskaper? Her bommer både Grønn og sittende styre. Grønn peker på at Ren Røros Digital er et unntak. Ja de går bra, men Grønn ser bort i fra at også Digital, som resten av kjernevirksomheten er svært kapitalkrevende. Ser man på tallene investerer digital mer enn de tjener.

Exit

Hensikten med nyetableringene var å bygge selskaper med spennende konsepter, basert på beskjedene investeringer, som kunne selges etter fem eller ti år. Verdien på et selskap er noe ganske annet, enn inntjening. Et av selskapene vi var med å starte og gikk inn i med en aksjepost, ble i januar priset til 150 millioner kr. Et annet datterselskap, Intelligent Automation kan allerede i sitt fjerde leveår trolig forsvare en prising på over 200 millioner kroner, fordi kunnskapen er unik og etterspurt.

Katastrofal timing

Å satse på kjernevirksomheten er flott og helt etter intensjonen, men med økt grunnrenteskatt for kraftprodusenter blir overskuddene neppe særlig høye fremover. Ren Røros må betale 90 prosent i skatt, om statsbudsjettet blir vedtatt. Timingen til styret i Ren Røros om å konsentrere seg om kjernevirksomheten er katastrofalt dårlig. Er det noe vi har lært oss i inneværende år, så er det at strømprisen ikke fastsettes på Røros. Skal man tjene mer på kjernen må det investeres enorme summer. Styreleder Tina Sund uttaler at Ren Røros nå skal inn i en ny fase. Det synes å bli en fase hvor Ren Røros vil være prisgitt alle andre enn det som kan besluttes på Røros. Men det passer kanskje styret bra?

Skaper uro internt

Nå risikerer vi at datterselskaper blir kastet til ulvene og det er skapt betydelig usikkerhet hos de ansatte. Å reklamere med opphørssalg, er aldri noen god strategi om man ønsker å realisere mest mulig verdier ved et eventuelt salg.

Vi har nå lært oss at innovasjon er et fyndord uten innhold på Røros. Å drepe visjoner og pågangsmot med; «var det ikke det vi sa,» er ikke bare en skam, men en total mangel på forståelse for utviklingen i dagens samfunn. Så er det selvsagt et paradoks at styret skviser ut adm.dir. samtidig som tidenes resultat er varslet. Ren Røros er helt i Norgestoppen når det gjelder inntjeningsvekst i 2022, mye takket være at Arnt Solli, sammen med sin stab i fjor nektet prissikring. Hadde det blitt gjort, hadde selskapet trolig vært konkurs i dag. Slik godt håndverk blir det sparken av, med største eieres velsignelse. Forstå det den som kan.

Per Morten Hoff

Tidligere styreleder Ren Røros

Vi trenger kraftigere satsning på verneområdene våre

av

Varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, har skrevet et leserinnlegg om behovet for en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi trenger en kraftigere satsning på verneområdene våre

Landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservater utgjør noe av det flotteste og unike vi har av norsk natur. Her finner vi fjell, skog, myr, elver og sjøer, kulturminner og et rikt artsmangfold, for å nevne noe. Områdene har en stor verdi i seg selv, og flere av dem er viktige for utøvelse av reindrift, jakt eller fiske. Det et også et faktum at mange områder er mye besøkt og er viktige reisemål og destinasjoner for reiselivet.

Flere av områdene forvaltes av egne styrer, bestående av lokale og regionale politikere og representanter fra Sametinget. Det er også verneområder som forvaltes av kommuner eller statsforvalter.

Verneområdestyrene har ansvar for at formålene med hvert enkelt vern ivaretas, samtidig som at områdene skal tilrettelegges og utvikles for besøkende. Dette skjer i nært samarbeid med grunneiere, enten private eller offentlige, og andre instanser. Ofte er det også et mål med forvaltningen å styre besøket til bestemte deler av verneområdene, kjent som kanalisering av ferdsel.

De siste årene har mange styrer brukt store beløp på viktige investeringer i og rundt verneområdene. Dette er alt fra konkrete innretninger som broer, benker og utedoer til informasjonstiltak og skilting. En fellesnevner er tilrettelegging som samtidig bidrar til ivaretakelse av verneverdiene. I tillegg får styrene midler til drift av selve styret samt til utarbeidelse av planer.

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har de siste årene for eksempel brukt betydelige midler på to innfallsporter med informasjon, skilting, benker og annen tilrettelegging, naturstier og utkjøring av ved til åpne buer og leirplasser i marka.

Har man bygd eller investert i noe, kreves det at dette blir driftet og vedlikeholdt. Det finnes det i utgangspunktet ikke penger til. Jeg mener dette er et stort paradoks i norsk verneområdeforvaltning.

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har vedtatt at det er en klar forutsetning at det kommer på plass en ordning som ivaretar behovet for driftsmidler til nasjonalparkforvaltningen. Behovet er forventet å øke for framtiden, og det er nødvendig med en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.

En endring og styrking av finansieringen av verneområdene i Norge vil være med på å heve kvaliteten og opplevelsen for dem som besøker områdene. De lokalene styrene vil få et større handlingsrom og flere muligheter, og ikke minst så vil det bidra til større kunnskap og forståelse i befolkningen for naturvern og de viktige verdiene vi er satt til å forvalte, på vegne av fellesskapet og kommende generasjoner.

Christian Elgaaen (SV)
varaordfører i Røros kommune, og leder i nasjonalparkstyret for Femundsmarkaog Gutulia.

Ungdom med spiseforstyrrelser blir dårligere mens de venter på hjelp

av

Kronikk av Ingvill Dalseg, Fylkespolitiker Høyre

Trøndelag Høyre blir meget bekymret når vi hører at helsevesenet ikke har kapasitet til å
behandle unge som sliter med spiseforstyrrelser. Det viktigste som kan gjøres er å sikre
at ungdom får riktig hjelp og behandling, og det må skje raskt.

En undersøkelse gjennomført av forskere ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP)
på Oslo universitetssykehus har sett på utbredelsen av spiseforstyrrelser i Norge. I
undersøkelsen svarer 1 av 3 jenter i alderen 16-19 år, at de opplever store problemer når det
gjelder mat, kropp og spising. Hver tiende ungdom på videregående skole oppfyller kriteriene
til en spiseforstyrrelse, og for jenter er tallet 16 prosent.

Helseforetakene sier de aldri har behandlet flere (62% oppgang 2019-2020), og at de bruker
mer tid og penger på å behandle unge med spiseforstyrrelser. Forskjellene i gjennomsnittlig
ventetid for helsehjelp hos BUP er store mellom helseforetakene. For eksempel må unge som
søker hjelp hos BUP i Helse Midt-Norge vente nesten 2 uker lengre på helsehjelp enn unge i
Helse Vest.

Høyre mener regjeringen må prioritere denne utfordringen og ikke la unge blir dårligere
mens de venter på hjelp. Ventetiden må ned, det må prioriteres mer penger til
behandling av spiseforstyrrelser. En del av løsningen er også styrket samarbeid med
private og ideelle organisasjoner.

Dessverre går regjeringen motsatt vei, de kutter i bevilgningen til Rådgivning om
spiseforstyrrelser (ROS), Norges største lavterskeltilbud for spiseforstyrrelser, og vil avvikle
fritt behandlingsvalg fra 2023. Fritt behandlingsvalg en ordning som har åpnet for at flere får
nettopp den behandlingen de trenger for spiseforstyrrelser, raskere.

Trøndelag Høyre vil ha handling nå. Siden regjeringen ikke leverer, mener vi
fylkeskommunen som har ansvar for folkehelsearbeidet og eier de videregående skolene kan
ta ansvar. Høyre løfter spørsmålet i fylkestinget i oktober: hva kan fylkeskommunen bidra
med og hvordan er situasjonen for ungdom med spiseforstyrrelser i Trøndelag?