Arbeidsliv

Mange endringer innenfor NAVs stønadsordninger

av

Arbeidsavklaringspenger og stønader for uføretrygdede er blant det som står på lista med endringer.

Spørsmålet om arbeidsavklaringspenger (AAP), karenstid og den nye rapporten fra Pensjonsutvalget har fått mye spalteplass i media så langt i år. Forslagene om endringer i pensjonsalder og de øvrige forslagene fra Pensjonsutvalget er ute på høring – men AAP-endringene er en av flere endringer som trer i kraft allerede nå, fra 1. juli.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forteller om alle endringene i lover og forskrifter fra 1. juli 2022.

Det er også flere endringer som kommer lenger utpå høsten.

Arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger.

Det blir tre viktige endringer i reglene:

  • Karensåret mellom perioder med AAP oppheves.
  • Det er nye regler for hvem som kan få en unntaksperiode.
  • Det innføres også en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Overgangsordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. oktober 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Ny regel om uføretrygd

Taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden, oppheves.

Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet.

Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022.

Covid-unntak: Mye avsluttes, noe forlenges

Under koronapandemien har det flere unntak fra de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, som har vært nedtegnet i en egen forskrift.

Den midlertidige forskriften i sin helhet oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er allerede opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022.

  • § 5-2. Forlengelse av stønadsperioden for AAP etter folketrygdloven § 11-12. Mottakere av AAP etter folketrygdloven § 11-12, og hvor maksimal stønadsperiode utløper 31. desember 2021 eller seinere, får forlenget stønadsperioden til og med 30. juni 2022. (Her kommer det en ny overgangsordning som gjelder ut oktober, som nevnt ovenfor under punktet med AAP.)
  • § 5-4. Midlertidig opphevelse av krav om karensperiode. I stedet avvikles hele karensperioden!

Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.

Dette er bestemmelsene om legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger i den midlertidige forskriften:

  • § 1-2. Unntak fra krav til legeerklæring som dokumentasjon for rett til ytelser etter folketrygdloven. Dette kan nå ikke lenger fravikes, som har vært mulig denne unntaksperioden.
  • § 3-1. Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, der man må være borte fra arbeidet.
  • § 3-2. Ansvar for sykepenger for arbeidsgiver: For fravær fra arbeidet som skyldes covid-19-pandemien, betaler arbeidsgiver sykepenger i opptil fem kalenderdager. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 6. til 16. dag og krever refusjon fra trygden.
  • § 4-1. Rett til omsorgspenger i særlige tilfeller, for eksempel dersom en arbeidstaker er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien. Det kan også gis rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
  • § 4-2. Overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldrene i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av covid-19-pandemien.
  • § 4-3. Maksimalt antall dager med omsorgspenger: I 2022 gis det rett til dobbelt så mange dager med omsorgspenger.

1. august: Velferdstjenester og individuell plan

Fra 1. august kommer det flere endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene og en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart. Individuell plan kan være noe som opprettes både i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav).

1. september: Sosialtjenesteloven og økonomisk stønad

1. september kommer det en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd.

Mange endringer innenfor NAVs stønadsordninger

Arbeidsavklaringspenger og stønader for uføretrygdede er blant det som står på lista med endringer.


Spørsmålet om arbeidsavklaringspenger (AAP), karenstid og den nye rapporten fra Pensjonsutvalget har fått mye spalteplass i media så langt i år. Forslagene om endringer i pensjonsalder og de øvrige forslagene fra Pensjonsutvalget er ute på høring – men AAP-endringene er en av flere endringer som trer i kraft allerede nå, fra 1. juli.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forteller om alle endringene i lover og forskrifter fra 1. juli 2022.

Det er også flere endringer som kommer lenger utpå høsten.

Arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger.

Det blir tre viktige endringer i reglene:

  • Karensåret mellom perioder med AAP oppheves.
  • Det er nye regler for hvem som kan få en unntaksperiode.
  • Det innføres også en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Overgangsordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. oktober 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Du kan lese mer om AAP-endringene her.

Makstida er fremdeles tre år – noe som blant annet AAP-aksjonen har uttalt seg kritiske til – du kan lese mer om deres argumenter om makstid her.


Ny regel om uføretrygd

Taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden, oppheves.

Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet.

Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022.

Covid-unntak: Mye avsluttes, noe forlenges

Under koronapandemien har det flere unntak fra de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, som har vært nedtegnet i en egen forskrift.

Den midlertidige forskriften i sin helhet oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er allerede opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022.

  • § 5-2. Forlengelse av stønadsperioden for AAP etter folketrygdloven § 11-12. Mottakere av AAP etter folketrygdloven § 11-12, og hvor maksimal stønadsperiode utløper 31. desember 2021 eller seinere, får forlenget stønadsperioden til og med 30. juni 2022. (Her kommer det en ny overgangsordning som gjelder ut oktober, som nevnt ovenfor under punktet med AAP.)
  • § 5-4. Midlertidig opphevelse av krav om karensperiode. I stedet avvikles hele karensperioden!

Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.

Dette er bestemmelsene om legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger i den midlertidige forskriften:

  • § 1-2. Unntak fra krav til legeerklæring som dokumentasjon for rett til ytelser etter folketrygdloven. Dette kan nå ikke lenger fravikes, som har vært mulig denne unntaksperioden.
  • § 3-1. Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, der man må være borte fra arbeidet.
  • § 3-2. Ansvar for sykepenger for arbeidsgiver: For fravær fra arbeidet som skyldes covid-19-pandemien, betaler arbeidsgiver sykepenger i opptil fem kalenderdager. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 6. til 16. dag og krever refusjon fra trygden.
  • § 4-1. Rett til omsorgspenger i særlige tilfeller, for eksempel dersom en arbeidstaker er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien. Det kan også gis rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
  • § 4-2. Overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldrene i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av covid-19-pandemien.
  • § 4-3. Maksimalt antall dager med omsorgspenger: I 2022 gis det rett til dobbelt så mange dager med omsorgspenger.

1. august: Velferdstjenester og individuell plan

Fra 1. august kommer det flere endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene og en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart. Individuell plan kan være noe som opprettes både i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav).

1. september: Sosialtjenesteloven og økonomisk stønad

1. september kommer det en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd.

Trivelige menneskemøter i hjertet av gågata

av

Daglig leder og eier av klesforretningen Min yndling, Ida Marie Lee-Sinagra, trives godt i Kjerkgata, selv om sommeren er litt roligere i år enn i fjor.

Ida Marie har bodd på Røros i et og et halvt år og har også bodd her i halvannet år tidligere. Med bakgrunn innen media og service, har Ida Marie tatt med seg mange erfaringer inn i butikkdriften i den sjarmerende forretningen ved plattingen i gata.

Lokale, hyttefolk og turister

– Hvordan har sommeren vært så langt?

– Det er nå veldig trivelig, og det er veldig mye trivelige folk innom. Vi har vel merket en liten nedgang fra i fjor, og det er det jeg hører fra gata generelt og, at det er ikke like mye trafikk i år, men det er jo litt forventet med tanke på været og at folk kanskje velger å reise utenlands i år. Det er ikke like høyt trykk i år, for i fjor på den her tida av året var det nesten tett i tett med folk, forteller Ida Marie og tilføyer, – Vi har en god blanding av folk innom, både lokale, hyttefolk og turister. Både yngre og eldre, og det er det vi vil ha. 

– Hva handler kundene på sommeren?

– I sommer har det gått veldig mye kjoler, ellers så går det selvfølgelig mye i lette, deilige sommerkvaliteter nå da. Ellers så har vi solgt litt regnjakker selvfølgelig, ler Lee-Sinagra, – men først og fremst har det gått veldig mye kjoler.

Ord underveis

I juni var det boklansering på Min Yndling, hvor diktsamlingen “Ord underveis – Seks lyriske stemmer” av poesipikene ble utgitt, en bok Ida Marie og fem andre medforfattere har skrevet.

– Det er en poesisamling. Vi er seks ulike poesipiker, som vi kaller oss, som møttes på Skriveakademiet på nett, og vi hadde faktisk aldri møtt hverandre før vi hadde boklanseringen. Så alt har blitt gjort på nett. Jeg er godt fornøyd med resultatet, og tror vi har noe for alle, sier Ida Marie.

40 år som leger på fjellet

av

Ved en tilfeldighet havnet ekteparet Anne og Helge Lund på Røros hvor de i en mannsalder har hjulpet små og store med medisinske utfordringer.

Anne kommer fra Bærum, der hun vokste opp sammen med foreldrene og en søster. Hun startet å studere medisin i 1972 og ble uteksaminert i 1978. Hennes første jobb var ved avdelingen for mor og barn i Oslo kommune.

Tilfeldig

Helge ble uteksaminert to år etter Anne og ved en tilfeldighet havnet familien på Røros. Da Helges kull skulle trekke turnusplasser  havnet familien på Røros, og med seg på flyttelasset hadde legeparet to små barn. 

Det ble en utfordrende start da det ikke fantes barnehageplass til datteren som endte opp med å begynne et år før på skolen. 

Da turnusåret var over ble det heldigvis ledige jobber for begge og siden har familien blitt værende her oppe på fjellet.

Allmennpraktikere

Anne og Helge har hele tiden arbeidet som allmennpraktiserende leger, og synes det er trist med fastlegeordningen som nå er i fritt fall. 

Anne synes det har vært greit å være fastlege og jobbet frem til desember i fjor. Hun hadde egentlig vært pensjonist en tid, men måtte finne frem legekunnskapen igjen da Marius Kaland ble konstituert som kommuneoverlege og fastlegemangelen begynte å vise seg ved legekontoret. Hun jobbet frem  til 16. desember i fjor.

Anne vet ikke hvorfor legeyrket ble hennes livsvei. Hennes foreldre ville at hun skulle bli lektor og da foreldrene spurte hva hun hadde søkt av studier svarte hun at førstevalget var medisinstudiet og andre valget var førskolelærer. En god kombinasjon for legen som har hatt ansvar for generasjoner av barn gjennom arbeidet på Helsestasjonen i kommunen.

1980

Da ekteparet Lund kom til Røros skulle legene Flagestad og Hertzberg ha samfunnsmedisinsk tjeneste i Gøteborg. Det var mangel på leger på Røros den gangen også, og Helge var i turnus. 

– Sønnen vår på tre år hadde behov for barnehageplass hvis jeg skulle ut i arbeid. Da måtte jeg jo bare si det som det var til at fikk jeg ikke barnehageplass til Simen, så måtte jeg gå hjemme, forteller Anne når hun mimrer tilbake på den første tiden på Røros. 

Røros kommune var så i nøden at det ble ordnet med barnehageplass i Kvitsanda barnehage, og Anne kunne starte på sin lange tjeneste for kommunen og sine pasienter. 

Etter tre år på Røros ble familien komplettert med sønnen Mattis.

Da lege Myklestad avsluttet sin praksis åpnet seg seg en legehjemmel som Anne og Helge fikk. De startet opp egen praksis i gata før Anne  flyttet til legesenteret Fargarveien og ble med over da flyttelasset gikk til det nye legesenteret ved sykehuset. Helge hadde på denne tiden startet opp som kommunelege i Os kommune, hvor han ble værende frem til han gikk av som pensjonist.

En dag i uka hadde Anne utekontordag på Glåmos. Hun var den eneste som ønsket å jobbe ettermiddag og kveld, og trivdes godt med å ha en slik arbeidsdag i uka. 

I alle år har Anne hatt ansvaret for helsestasjonen og blitt godt kjent med alle barn som har vokst opp på Røros i disse årene. Det er ikke få rørosinger av den oppvoksende slekt hun ikke kjenner.

– Jeg har trivdes kjempegodt med barna, sier Anne Brunborg Lund. Hun har fulgt mange barn fra før de ble født til de ble voksne. De hun fulgte som babyer på Glåmos er godt voksne nå. Hun synes det er fint å se dem igjen i dag. 

Flere av de som Anne har hatt på barnekontroll har hun møtt igjen på sykehuset som sykepleiere. 

Artikklen fortsetter under bildet.

Anne Lund. Foto: Privat

Oslo

Helge kommer fra Nordberg i Oslo hvor han har vokst opp med foreldre og to søstre. Faren jobbet i forsvaret mens moren var psykolog. Oppveksten og ungdomstida ble preget av en aktiv ung herremann hvor mange forskjellige idretter ble prøvd ut.

Helge fikk distriktstjeneste da han kom til Røros. Det ble en fordel da datteren begynte på skolen og de ble værende på Røros.  

Etter at ekteparet hadde drevet prakis sammen i flere år følte de det var på tide å fordele seg litt. Dette førte Helge til Os kommune. Han spesialiserte seg etter hvert i  samfunnsmedisin og allmennmedisin. I 15 – 20 år har han vært gruppeveileder for turnusleger i Hedmarks regionen og har hatt en liten stilling på Nasjonaltsenter for distriktsmedisin i Tromsø. 

– Det har vært veldig berikende arbeide hvor man prøver å vitalisere fastlegerollen i distriktene, og beskrive dens mange gode kvaliteter og hvilke krav og kompetanse som kreves for å utøve et ordentlig distriktsmedisinsk stykke arbeid. Det har vært veldig givende, sier Helge. 

Artikklen fortsetter under bildet.

Helge Lund. Foto: Privat

Os

Helge stort sett vært ansatt i Os kommune de siste årene av sitt aktive yrkesliv. Han er den eneste i distriktet som har kompetanse på samfunnsmedisin og har etter han ble pensjonist, bidratt i forbindelse med pandemien og litt i forhold til planlegging av mottak av flyktningene fra Ukraina.

Helge var i mange år kommuneoverlege for Røros, Os og Holtålen. 

I årenes løp har Helge sittet i mange utvalg og komiteer. Han har jobbet mye med ulykkesforebygging i Os kommune, hvor det ble blant annet ble produsert et dataprogram, som den første i verden til å  automatisk registrerte ulykker. 

– Dette var spennende og banebrytende arbeide, forteller Helge.

Når Helge får spørsmålet om hva han kunne ha jobbet med om han ikke ble lege, kommer svaret raskt. 

– Jeg kunne nesten ha blitt hva som helst, bortsett fra frisør, men ønske om å hjelpe førte meg til legegjerningen.

Hytte

Familien har trivdes godt på Røros, og de er glade for at barna har hatt en trygg oppvekst med gode venner og en aktiv fritid.

Både Anne og Helge er friluftsinteresserte mennesker  hvor  jakt og fiske er i fokus sammen med familiens hunder. En runde golf er heller ikke å forakte og Helge stod i bresjen sammen med mange andre da Røros Golfpark ble bygget for 20 år siden. 

Når familien ikke møtes på Røros er Anne og Helges hytte i Drøbak et kjærkomment sted når de alle skal samles.

Jan Idar Slettan er ny daglig leder på Peder Hiort Mathus

av

Med sommersesongen godt i gang og ny meny i restauranten, har Jan Idar tatt over som daglig leder på den koselige familierestauranten nederst i Bergmannsgata. 

Jan Idar har jobbet i servicebransjen siden han var 16 år, og i de siste årene har han jobbet på Savalen Fjellhotell & Spa. Ved siden av har han markert seg som DJ i regionen i en årrekke.

Høflig mot rørosingene

– Det er nok ganske mange av den yngre garde rørosinger som kjenner meg som DJ Janus 4K, som drev og spilte på Zimla og de siste årene på Bergstadens. Derfra er det nok en del som kjenner meg, forteller Jan Idar, – men hvis vi skal gå litt lengre tilbake i tida, så kan jeg være høflig mot rørosingene og si at jeg er to fjerdedels rørosing og 100 prosent tynseting.

Ny barnemeny

Det er ikke lenge siden Peder Hiort Mathus fikk ny meny, men det er spesielt barnemenyen Jan Idar vil trekke fram.

– Menyen er nå en ting men kanskje det mest spennende er at vi har fått en helt egen barnemeny, med ordentlige retter for barn. Det er en meny som er laget for å være underholdende, med litt sånn fargelegging og småtteri, som gjør at småttisene kanskje trives litt bedre på restaurant og, for det er en familierestaurant. Det er en helt egen folder for ungene, med egen meny med barnedrinker, litt farger og kos, ikke sant, forklarer Slettan.

Mye trivelige folk 

Etter bare litt over en uke i den nye jobben, har Jan Idar fått et godt førsteinntrykk av den nye arbeidsplassen.

– Førsteinntrykket her er at det er veldig mye blide og trivelige folk som jobber her, og da har du et utrolig godt grunnlag for at det skal bli bra, også har vi som sagt en ny meny. Det er spennende med ny meny, og det er spennende med ny arbeidsplass, men jeg tror nok det kommer til å ta litt tid før jeg får satt mitt preg på stedet, sier Jan Idar.

Flere har gjort styreendringer og slettinger av foretak

av

I den siste tiden har flere bedrifter endret styresammensetningen og mange har slettet sine foretak hos Brønnøysundregisteret.

Styreendringer:

FIAS har gjort endringer i styret. Stine Ringnes er styrets leder. Ove Meisal, Rune Storli, Bjørg Helene Skjerdingstad, Linda Otnes Henriksen og Arne Hagetrø er styremedlemmer. Thomas Engåvoll, Hans Vintervold og Mia Cathrin Faldmo er varamedlemmer.

Røros E-verk Nett har registrert en endring av sitt styre. Arnt Holger Sollie er styreleder, mens John Birger Tronsaune er styremedlem. Varamedlem er Odd Georg Østbyhaug, og Terje Hanssen er observatør. Stein Danielsen har fratrådt som styremedlem.

Rørosfisk sitt styre består nå av styreleder er Bjørn Sandnes, styremedlemmer er Francis Konow, Tore Evavold og Magnus Fremstad Strickert.

I Kommunike AS er styreleder Gard Erik Sandbakken og styremedlem er Kjell Magnus Krog.

Slettinger av enkeltmannsforetak:

Aunmo Bane- transportservice, Cathrine Osmond Bergtatt, Hummelfjell selskapsmat Anne Lise Hansen Ødegård, Rasmussen business, Moes Motor, Oles Malerservice Ole Grønli og W Beauty & Spa Wanlada Røsten.  

Disse har søkt jobb i Røros kommune

av

Kommunen har den siste tiden hatt stillinger hos PPT og stilling som miljøterapeut hos TTF utlyst. 

Røros kommune har lyst ut to 100 prosent stillinger som Pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver) ved Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) på Røros.

Det var totalt ni søkere på de to stillingene:

Iver Andreas Selboe, Holtålen

Hilde Eggen, Røros

Karin Anna Maria Lervang, Rendalen

Marianne Borgos Halvorsud, Røros

Karin Bryn, Alvdal

Ninja Tuven, Steinkjer

Erle Teigen-Husa, Tolga

Ragnhild Aartun, Sogndal

En kvinne har reservert seg mot offentliggjøring.

Røros kommune har lyst ut en 100 prosent stilling som Miljøterapeut TFF (Tjenesten for funksjonshemmede).

Det var totalt elleve søkere:

Malin Thun Neby, Røros

Kristian Skott Haugen, Røros

Heidi Berg, Trondheim

Stig Brekke, Melhus

Olav Erlien, Tolga

Ronja Skogås, Røros

Bente Buraas, Røros

Line Rønning Bakås, Holtålen

Hege Sjølien, Tynset

Anne S. Myers, Tynset

Karl Adam Kihlberg, Lyngdal

Lav arbeidsledighet på Røros

av

Røros er blant kommunene med lavest arbeidsledighet i Trøndelag, som er det fylket med lavest andel arbeidssøkere i landet akkurat nå.


I juni finner vi den laveste ledigheten i Røros, Rennebu, Selbu, Lierne, Overhalla og Leka, hvor andelen helt ledige av arbeidsstyrken er 0,7 prosent. Høyest andel helt ledige er det i Indre Fosen (2,7%), Nærøysund og Meråker, hvor begge kommunene har en andel helt ledige på 2,3 prosent.  

Ved utgangen av juni var det registrert 5 678 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak i Trøndelag.  Ledigheten holder seg stabilt lavt og andelen langtidsledige går ned. 

Trøndelag har i juni den laveste andelen arbeidssøkere i landet. Andelen arbeidssøkere i fylket utgjør 2,2 prosent av arbeidsstyrken, hvorav 3 039 helt ledige (1,2%), 1 798 delvis ledige (0,7%) og 841 arbeidssøkere på tiltak (0,3%).  

– Ledigheten i fylket er fortsatt rekordlav, og vi ser nå en betydelig nedgang i langtidsledigheten. Mens hver tredje helt ledige hadde vært uten arbeid eller aktivitet i 26 uker eller mer i juni i fjor, er dette situasjonen for hver fjerde nå i juni. Det er fortsatt stor etterspørsel etter arbeidskraft i fylket og det er ledige stillinger i de fleste kommuner i Trøndelag, noe som er godt nytt for de som ønsker seg ut i jobb, sier Jan Arve Strand, fungerende direktør i NAV Trøndelag. 

Over 4.000 ledige stillinger i juni

I juni ble det lyst ut 4 007 stillinger i Trøndelag, dette er tre prosent flere enn samme periode i fjor. Flest stillinger ble lyst i yrkeskategorien helse, pleie og omsorg (849), bygg og anlegg (495) og butikk- og salgsarbeid (442). – Vi ser at det fortsatt i en del bransjer er utfordrende å få tak i kvalifisert arbeidskraft, og vi oppfordrer arbeidsgiverne til å se på alternative løsninger og kvalifiseringsløp gjerne i samarbeid med NAV, sier Strand.  

Stor nedgang i ledigheten innen reiseliv og transport  

Flest helt ledige finner vi i yrkesgruppen industriarbeid med 428 personer. Deretter følger gruppen som ikke har noen yrkesbakgrunn eller ikke har oppgitt dette med 410 helt ledige. Færrest helt ledige finner vi innenfor akademiske yrker (52) og meglere og konsulenter (59). I yrkesgruppen som hadde flest helt ledige på samme tid i fjor, reiseliv og transport er det nå registrert 262 helt ledige, det er 622 færre enn for ett år siden og gir en nedgang på 70 prosent siste året.    

Ny lege ansatt på legesenteret

av

Det er ansatt en ny lege, men det mangler fortsatt å bemanne en vikariatstilling.

Tonja Pantelatos er ansatt i 100 prosent fast stilling og tiltrer 1. september. Samme dag starter også fastlege Martin Møen.

Fortsatt mangler det å fylle en vikariat-stilling på 80 prosent. 

– Vi har fått ansatt en lege i 100 prosent fast stilling, så det er vi veldig fornøyd med å ha lyktes med, for det vil gjøre situasjonen litt bedre for dem som er ansatt som leger fra før og, at vi får styrket opp laget og staben. Vi jobber også fortsatt litt med å få fylt en stilling til et vikariat, og håper at vi kan komme i land med noe der og. Da blir det et ganske bra team, sier virksomhetsleder helse Frode Bukkvoll

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

av

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Søkelister og nye ansettelser i Røros kommune

av

Se hvem som har søkt og fått jobb i Røros kommune i det siste.

Røros skole og SFO

13 kvinner og sju menn søkte på stilling som barne- og ungdomsarbeider i Røros skole og SFO. Marius Ask Bakke har blitt ansatt.

Øverhagaen bo,-helse og velferdssenter

Solveig Halvorsen har blitt ansatt som pleiemedarbeider. Rachel Tareke Tesfay er innstilt som assistent.

Tjenester for funksjonshemmede

Karin Myhr er ansatt som helsefagarbeider i 83 prosent vikariatstilling.

Søkerlister

Barnevernstjenesten i Røros, Os pg Holtålen.

Laila Kvithyll Wisth har søkt på 100 prosent stilling som barnevernskonsulent.

Øverhagaen bo,- helse og velferdssenter.

Det er åtte som har søkt på stilling som fagleder.

Mari Grønnerøe (36) Røros, Kristin Slettmoen (24) Røros, Signe Cathrine Andersen (56) Rendalen, Marianne Magga (48) Røros, Hilde Eggen (43) Røros, Ingrid Osgjelten (31) Tydal, Marianne Borgos Halvorsrud (38) Røros og Laura Stern (31) Røros

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.