UP har gjennomført laserkontroll i 60 sone på fylkesvei 30 nord for sentrum i dag.
Resultatet av kontrollen var syv fartsforseelser, hvor høyeste hastighet var 86 km/t. Dette resulterte i førerkortbeslag og anmeldelse, melder Politiet på Twitter.
Slider
Issjefen Ida
Isvogna på plattingen har hatt åpent siden juni og er et nytt og friskt innslag i gatebildet på Røros.
Vi tok en prat med Ida Helen Trønnes, ansvarlig for isvogna, om hvordan det har gått så langt i sommer.
– Det er prøvesesongen vår kan du si, det har gått bra, og det virker som det kan bli en stor suksess. Man ser jo at på de andre kaféene er det stappfullt men likevel så er det lang kø her også. Det er overraskende at det er så mye folk generelt. Vi har jo vært uheldig med været til tider, men når det først blir sol og varme, er det jo dyrisk mye folk som får lyst på is, ler Ida.
På spørsmål om hvordan de kom på å få ei isvogn til kalde Røros forteller hun at en kollega fikk ideén mens hun var på ferie.
– Anita fikk ideen, hun hadde vært på ferie i Kristiansand og sett en lignende isbar og tenkte, “det er noe vi trenger på Røros”. Man må jo stå i kø en halvtime bare for å kjøpe seg en is på andre serveringssteder, og med en isvogn slipper man ventingen. Det har vist seg å være en god idé, sier Ida.
Trygstad spesial
Hun forteller at det er mange forskjellige mennesker som kjøper is, alt fra små unger som blir glad for det store utvalget istyper, til eldre mennesker som har lyst på softis, en fin blanding av turister og lokale folk. De selger ikke bare is, men mye annet også.
– Vi selger jo både softis og kuleis, her har vi over 20 forskjellige smaker, milkshaker, brownies og belgiske vafler. Noe for enhver smak. Når det gjelder strøssel så er det sjokolade som er standard, men softis med multe er veldig populært. Trygstad spesial som den kalles, den går det veldig mye av, sier Ida.
På spørsmål om isvogna kommer tilbake neste år er hun ikke sikker.
– Det vet jeg ikke vi ennå, vi får se om det har lønnet seg når sesongen er over. Slik det virker i dag ser det lovende ut. Så vi håper jo at vi kommer tilbake neste sommer også, avslutter Ida med et smil.
Norges beste hotelljobb
Mikael Forselius har nådd til topps i hotell-Norge som direktør for ærverdige Britannia Hotel i Trondheim. Hans karriere skjøt fart på Røros. Som direktør ved Røros hotell, pådriver i lokalmateventyret på kobberberget, TV-kokk og kokebokforfatter gjorde han seg svært bemerket. Da Remagründer Odd Reitan skulle realisere sin store drøm, om å løfte Britannia til fordums prakt, var «Mikke» et naturlig valg.
I løpet to år har Mikael Forselius ledet et oppussingsarbeid, som kostet 1,2 milliarder kroner. Nå tar han imot gjester ved Norges flotteste hotell, med restauranter blant annet i Palmehaven og Speilsalen.
– Det har vært en tøff men spennende reise. Fantastisk stort å jobbe med en eier med store ambisjoner. Her har best kvalitet vært prioritert hele veien. Under restaureringen kom det fram at det var stor slitasje med mye råte på det ærverdige bygget. Men fin ble det. Vi har fått et hotell hele byen kan være stolt av, sier Mikael Forselius til Rørosnytt.
Etter nyåpningen har Britannia fått strålende kritikker internasjonalt. Nå er arbeidet i gang med å få formell internasjonal anerkjennelse. En Michelin-stjerne er et naturlig mål. Michelin-stjerner og plass i Michelinguiden er restaurantbransjens mest anerkjente utmerkelse. Guiden lages forøvrig av det samme selskapet som står bak både bildekk og Michelin-mannen. Målet er også å få anerkjent Britannia som et internasjonalt femstjerners hotell.
En del av arbeidet har vært å grave i Britannias 150 år gamle historie. Den er meget innholdsrik. Deler av norsk historie er skapt på Britannia. Noe av forberedelsene til Nasjonen Norges fødsel foregikk her. 30. august 1896 var polarforskeren Fridtjof Nansen gjest på hotellet og 247 personer var benket i spisesalen.
Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen allerede da aktivt i uavhengighetsprosessen som førte til unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norske synet på unionen. Mange ville til og med Fritjof Nansen som norsk konge. Nansen selv bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.
En annen spennende figur i Britannias historie er Gjedde Jonathan. Gjeddehistorien startet da Byggstudentenes Linjeforening, satte ut den første gjedda i bassenget inne Palmehaven i 1940. Det ble gjort som en markering for gjenopprettelse av norske sjøstridskrefter.
En student ved NTH, Kristin Faye Klaveness, hadde brukt gjedder i sin diplomoppgave (som for øvrig omhandlet umettede fettsyrer), og ett gjenlevende eksemplar ble sjøsatt i Palmen ledsaget av taler som hyllet den norske marinen. Tilstedeværende tyske offiserer som hadde beslaglagt hotellet, fant situasjonen mistenkelig. Historien vil ha det til at Jonathan 1. senere ble funnet bak en busk i Palmehaven henrettet med nakkeskudd, kaliber 9, hvilket peker i retning av en tysk Lüger, skriver Strinda historielag på sine nettsider.
Tradisjon med å sette ut Gjedde Jonathan har fått leve, selv om bassenget er erstattet av en fontene. Også i år satte studenter fra NTNU ut ei gjedde i fontenen. Gjedda har gitt navn til et av spisestedene; Jonathan Mat & Vinkjeller.
Foto: Tore Østby.
Mikael har tatt med seg en del fra Røros til Britannia Hotell. Egg fra Galåvolden gård, meieriprodukter fra Rørosmeieriet og kjøtt fra Røroskjøtt serveres i restaurantene. Forselius fant også Røroshistorie i den ærverdige restauranten i Palmehaven. Lampene som henger i taket, ble laget i Skanckesmia på Røros.
Rørosfirmaet ble grunnlagt i 1874 Lars Skancke. Skanckesmia gikk konkurs i 1976 etter 102 års industrieventyr. Eventyret lever videre i Norges mest sagnomsuste restaurant, der Mikael Forselius har Norges gjeveste hotelljobb.
Hyttstuggu heles
Hyttstuggu er bygd i 1808, og i sommer startet Rørosmuseet restaureringen av det som tidligere var administrasjonsbygget til Kobberverket på Røros.
Før er det gjort to restaureringsforsøk av Hyttstuggu, det første på 50 tallet, og det seneste mellom 2000 og 2002. Sophie Gjesdahl Noach bygningsantikvar hos Rørosmuseet, og den som leder oppussingen, forteller at de tidligere forsøkene ikke har klart å ta vare på huset.
– Det vi ser nå er at det som ble gjort den gangen ikke er godt nok. Hvis du har hatt et bilde av hyttstuggu fra et halvt år siden så ville du sett at den har stått med både riss i muren, og store avskallinger.
Under arbeidet med muren oppdaget de at gulvet i huset var totalt ødelagt av råte, og det endret fremdriftsplanen.
– Gulvet hadde vi egentlig tenkt som neste års prosjekt, men da vi demonterte et bord der det var mest kritisk, og så hvordan tilstanden var, måtte vi gjøre noe. Plankene under var bare som pulver, fullstendig råtnet opp. Noe av trematerialet kunne man klemme på og det kom ut vann. Rett og slett som en svamp. Ut fra anbefalingen til fagfolkene våre så ville det ikke være forsvarlig å mure opp igjen uten at man tørket ut gulvet, sier hun.
Kirkegulv
Olaf Piekarski leder for treverkstedet på Rørosmuseet forteller at fagfolkene har gjort samme restaureringen i kirka som de holder på med nå i Hyttstuggu.
– Det er mange likhetstrekk med kirkegulvet, begge har den samme oppbyggingen, åsene som gulvbordene er festet til, ligger helt ned i massen. Så lenge massen holder seg tørr går det helt fint, i det øyeblikket det blir fuktig, er det stor fare for råte. I perioden Hyttstuggu og kirka ble konstruert var denne måten en vanlig teknikk å legge gulv på. De ville stoppe trekken fra tørrmurene som var ganske luftige og la dermed massen helt oppunder gulvet.
I kirka ble det oppdaget ekte hussopp og det medførte mye ekstraarbeid og ekstra kostnader, noe de er redd for blir resultatet av prøvene fra Hyttstuggu også.
– Her er det også tatt noen sopprøver og de må sendes inn og det må avklares hva slags type sopp vi har funnet. Hvis resultatet blir det samme som i kirka så blir det en større jobb, fortsetter han.
Har det travelt
Fagfolkene på Rørosmuseet har vært i kontakt med riksantikvaren, fordi dette ble et hasteoppdrag på grunn av det korte tidsvinduet hvor det er mulig å pusse opp.
– Murarbeidene utvendig skal være ferdig i løpet av sommeren, det er også fordi kalken må herdes før frosten setter inn. Det er blant annet derfor vi har det travelt, sesongen er jo svært kort på Røros så derfor måtte vi gjøre det på denne måten og få gulvet opp raskt, forteller Noach.
De har nå tatt opp gulvet og alt er tegnet inn, nummerert, dokumentert i foto, og stablet langs veggen i et av rommene.
– Det underste laget som lå øverst skal på igjen, mens det andre er for råttent til å brukes. Nå skal dette få stå å tørke over sommeren og så vil vi se på oppbyggingen av gulvet som en vinterjobb, fortsetter hun.
I dialog med riksantikvaren prøver Sophie Gjesdahl Noach og fagfolkene hennes å finne en løsning på fuktproblemet.
– Man har jo sett den samme problematikken oppe i kirka, og der gravde de ut massen under gulvet for å sørge for lufting, men bygde opp forsåvidt med samme konstruksjon. Vi ser ikke bort ifra at det blir den samme løsningen her.
Hyttstuggu er et viktig bygg i og med at det er den gamle administrasjonsbygningen til bergverket og en av de første vedtaksfredningene på Røros. På spørsmål om hva hun ser for seg at bruken blir når huset er ferdig restaurert, har Noach et klart ønske.
– En tidligere direktør på Rørosmuseet ønsket å lage kafé i Hyttstuggu, men det blir nok vanskelig siden det ikke er innlagt vann. Derimot som utstillingsareal vil det nok egne seg bedre, det er utrolig vakre rom. Hyttstuggu er et utrolig spennende bygg så det vil være flott om det var åpent for allmennheten, avslutter hun.
120 millioner til fjerning og sikring av planoverganger i år
Bane NOR bruker 120 millioner kroner på fjerning og sikring av planoverganger i 2019. Siste tre år er 72 usikrede planoverganger lagt ned.
– Hvert år skjer det flere trafikkulykker på planoverganger. Noen har ført til tragedier og det er veldig vondt å tenke på. Ikke alle er klar over hvor farlig det er å krysse en jernbanelinje. Vi legger ned mange planoverganger hvert år og jobber stadig med sikringstiltak, men det er uhyre viktig at trafikantene er oppmerksomme. Tog kan verken bråbremse eller svinge unna. Lokfører tuter og bremser, men blir vitne til at ulykken inntreffer uten å kunne stoppe i tide, sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane NOR.
Alle usikrede planoverganger skal vekk
De siste årene er arbeidet med planoverganger intensivert. 72 usikrede planoverganger er lagt ned siste tre år. Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.
– Vi jobber kontinuerlig med å legge ned planoverganger. I år bruker vi 120 millioner kroner på fjerning og sikring. De farligste prioriteres først. Alle usikrede skal vekk, men det vil ta noen år før vi er i mål, sier Thor Erik Skarpen. – Det er et krevende arbeid å legge ned en planovergang, men våre folk er sterkt motiverte for jobben. Alternative veiløsninger, jordvern, kommunale planprosesser og private rettskrav er blant de tingene som må tas hensyn til.
Alle usikrede planoverganger er på privat vei/grunn. På offentlig vei er alle planoverganger sikret med lyd og lys, eller lyd, lys og bom.
Fjerning av planoverganger
Bane NOR SF arbeider etter en overordnet plan som har som mål å fjerne planoverganger i prioritert rekkefølge. Risikoen for alvorlige ulykker er størst på usikrede planoverganger i daglig bruk av kjøretøy, og fjerning av disse prioriteres derfor høyest.
I sommer er det lagt ned flere planoverganger på Rørosbanen, Dovrebanen og Gjøvikbanen.
Ny jernbane bygges uten
Nye jernbanestrekninger bygges uten planoverganger. Når en ny strekning tas i bruk, legges den gamle ned og dermed forsvinner gamle planoverganger. I Norge er det ikke tillatt med planovergang på dobbeltspor, og det er heller ikke tillat å anlegge nye planoverganger. Nye strekninger er bygget og bygges langs Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen.
Veitrafikklovens paragraf 10-2:
Trafikant skal gi fri veg og om nødvendig stanse for sporvogn og for jernbanetog.
Før passering av planovergang skal trafikant være oppmerksom på om jernbanetog eller sporvogn nærmer seg. Dette gjelder selv om overgangen er særskilt sikret.
Kjørende skal holde så liten fart at stans om nødvendig kan skje i trygg avstand fra overgangen.
Skadeverk på politibil
Natt til torsdag 11. juli cirka klokken 05:00 ble det begått skadeverk på en politibil i bakgården ved Røros lensmannskontor.
Politiet er interessert i tips, ta kontakt med Røros lensmannskontor på telefon 479 79 724, hvis du har noen opplysninger angående saken.
Søkertallene klare
Førsteinntaket til Røros videregående skole er gjort og det er mange søkere til vg1 yrksesfag kommende skoleår.
Rektor Hilde Knutsen er glad for at så mange elever har søkt vg1 yrkesfag.
– Vi har ikke hatt så mange søkere på vg1 yrkesfag på mange år. At vi må kjøre to klasser på vg1 helse- og oppvekstfag og vg1 teknologi- og industriell produksjon er veldig positivt. Det er tydelig at satsingen vi har gjort på yrkesfag her ved Røros videregående skole gir resultater, sier hun.
Røros har tradisjonelt sett hatt en stor andel yrkesfagelever. På vg1 studiespesialisering er det nå 40 søkere, men 32 som har det som førsteønske. Derfor er det usikkert om det blir en klasse, eller to parallellklasser.
– Vi kommer til å vite mer etter andreinntaket. Med 32 elever er man akkurat i skjæringspunktet for om det blir en eller to klasser, forteller hun.
Vg2 frisørfag har bare fem søkere og akkurat det er Hilde Knutsen lei seg for.
– Skolen har jo en ny fin frisørsalong og da er det leit at det blir bare fem elever som starter. Årsaken til dette ligger nok i studieforløpet der vg1 design – og håndverk som er vg1-kurset som fører frem til vg2 frisør, ikke har så mange søkere og de har flere andre årskurs å velge mellom, sier hun.
På vg2 transportarbeiderfag er det bare to søkere som har dette som førstevalg, men Knutsen lover at den som har søkt får plass. Frem mot andreinntaket 17. juli så forventer hun en del endringer.
– Som regel blir det en del forflytninger og vi forventer og ha et mer endelig bilde i begynnelsen av august. Vi gleder oss til å ta i bruk nyskolen og ønsker alle nye og gamle elever velkommen til skolestart, avslutter hun.
Søkertallene
- Vg1 bygg – og anleggsfag: 16 søkere
- Vg1 design og håndverksfag: 15 søkere
- Vg1 helse og oppvekstfag: 31 søkere, her blir det to klasser
- Vg1 teknologi og industriell produksjon: 34 søkere, her blir det to klasser
- Vg1 studiespesialisering: 40 søkere
- Vg2 bygg – og anleggsfag: 21 søkere
- Vg2 frisørfag: 5 søkere
- Vg2 barne og ungdomsarbeiderfag: 5 søkere
- Vg2 helsefagarbeiderfag: 12 søkere
- Vg2 transportarbeiderfag: 13 søkere
- Vg2 industriteknologi: 9 søkere
- Vg3 påbygg: 28 søkere
Setter farge på Ålentorget
I 10 år pendlet Malin Skogås til Fjellpryd på Røros. I november i fjor tok hun på en måte arbeidsplassen med seg hjem, da Fjellpryd åpnet blomsterbutikk og litt antikk ved siden av Kaffekråa i Ålentorget.
– Det er veldig trivelig for meg å jobbe for Fjellpryd i Holtålen. Jeg bor jo her, så det er veldig praktisk. Jeg er veldig glad for at jeg får være her, sier Malin Skogås til Rørosnytts sommermagasin.
En blomsterbutikk var et veldig savnet tilbud i Ålen. Når Fjellpryd gjorde comeback i november, samtidig som andre butikker i Ålentorget stengte dørene, var gleden stor i bygda.
Lokalbefolkningen bruker blomsterbutikken sin mye. Også hytteeierne i bygda er gode kunder. I sommer bugner butikken av fargerike sommerblomster både inne og ute.
For butikkeier Gunn Heidi Kvernrød var det å åpne butikk i Ålen, også litt som å komme hjem. Hun startet sin første blomsterhandel i Ålen, og drev tidligere butikk der i en periode på 15 år. De siste årene har basen for Gunn Heid vært på Røros, der hun driver Atelier Fjellpryd i Kjerkgata.
Butikken er fylt til randen med blomster året rundt, og sommerstid tas også utearealene i bakgården i bruk. Om sommeren utvides utvalget kraftig, men masse sommerblomster og hagevekster. Både lokalbefolkning, hytteeiere og turister strømmer til, og det er et yrende liv både ute og inne.
– Kulturarven bør være en viktig valgkampsak
Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet
Vi står overfor ett spennende kommune og fylkestingsvalg nå i høst. Vi skal velge politikerne som vil få ansvar for å ta vare på kulturarven i bygder og byer. Hittil har dette temaet fått liten oppmerksomhet i valgkampen.
La meg derfor gi noen grunner til at kulturarven bør være en viktig valgkampsak.
Vår felles hukommelse
I mer enn 10.000 år har det bodd folk i det området vi i dag kaller Norge. De har brukt naturen rundt seg, og satt sine fysiske spor i landskapet. De har bygget hus for å bo i, båter som fraktet varer, folk og fe, og samfunnshus for å samles til fest og møter. De har trasket langs de samme stiene og kjørt de samme kjerreveiene som folk i tidligere tider. Alt dette er en del av Norges felles hukommelse.
Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om tidligere tiders samfunn og levekår. Sporene etter bruk gir oss forståelse for og tolkning av fortida, og kan hjelpe oss å forme vår egen framtid. Ved å forvalte og forstå kulturarven, kan vi formidle til kommende generasjoner for at de også skal kjenne sin historie og være stolte av den. De som skal leve i framtida vil takke oss som lever i dag for hvert eneste kulturminne vi klarer å ta vare på. Ingen kan redde alle kulturminner, men alle politikere kan gjøre noe.
Kulturminnevern er godt miljøvern
Det er bedre for miljøet at vi setter i stand kulturminner som alt er bygd, enn at de rives for å bygge noe helt nytt. Bevaring og gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler er høyt verdsatt ved restaurering av kulturminner. Det kommer ikke bare kulturminnet til gode, men også miljøet.
Miljøet spares ved at man unngår utslippene ved ny produksjon av materialer, mange av kulturminnene er bygget med kortreiste materialer, og man slipper transportbelastningen. I tillegg inneholder materialene lite eller ingen giftstoffer og krever heller ingen avfallshåndtering hvis de må skiftes ut.
SINTEF anslår at i 2050 er opp mot 80 prosent av bygningsmassen vi skal bruke, allerede bygget. Det betyr at store deler av disse bygningene allerede eksisterer, og Kulturminnefondet er en viktig aktør for å sikre en ressursbesparende bruk og ivaretakelse slik at miljøbelastningen blir minimal.
Vern gjennom bruk gir nye verdier
Et kulturminne får større verdi når folk bruker det, og når kulturminnet gir folk opplevelser. Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da jobben med restaurering startet, uten bruk. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre økonomisk grunnlag for å ta vare på kulturminnet inn i fremtiden, men det er også til nytte for besøkende, eller de som rett og slett liker å vite at våre kulturminner tas vare på.
Restaureringen av kulturminner gir også verdiskaping og næringsmessige virkninger lokalt. Det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring og restaurering av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører restaureringen til økt aktivitet hos underleverandører som regnskapsførere, bensinstasjoner, butikker og vareleverandører. Gjennom «Vern gjennom bruk» skaper kulturminner store verdier inn i fremtiden.
Sluttord
Tenk deg om hjemstedet ditt ikke hadde noen synlige spor etter alle generasjoner som har levd sine liv der tidligere. Tenk deg en reise til en by, langs kysten eller til en fjord der alle minner etter våre forgjengere var borte. Tenk om alle spor etter mennesker var nye og laget i vår egen tid.
Kulturminnene forsvinner fortere enn vi aner dersom ingen ser verdien eller nytten i å ta vare på den arven vi har fått ansvaret for å forvalte.
Kulturminner er en ressurs som representerer kvaliteter av stor betydning for utviklingen av våre lokalsamfunn. Både som identitetsskaper og som grunnlag for sosial, økonomisk og kulturell verdiskaping. Dette håper jeg nyvalgte og gjenvalgte politiker tar tak når de nå skal sette seg sammen i kommunestyre og fylkestingsmøter etter valget.
Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for å ta vare på verneverdige kulturminner i privat eie. Vi står klare til å hjelpe til.
Med beste helsing
Simen Bjørgen
direktør
Ola Lysgaard åpner maleriutstilling på Røros
Kunstneren Ola O. Lysgaard bruker å si at han vokste opp i keramikkverkstedet til foreldrene nederst i Kjerkgata på Røros. Søndag åpner han sin aller første maleriutstilling. Det skjer i galleriet Kunst og kaos på Røros.
Folk flest er rare, og i maleriene til Ola Lysgaard er de enda rarere.
– Jeg lager historier for å skjønne hva jeg tenker. Jeg lager bilder for å skjønne hva jeg føler, sier Ola Lysgaard.
I denne utstillingen er mennesket som motiv i fokus, om ikke slik vi faktisk ser ut, så kanskje mer slik vi faktisk føler oss. Salgsutstillingen presenterer en fargerik samling karakterer det er vanskelig å bli klok på – men lett å bli glad i!
Ola O. Lysgaard er en mangfoldig kunstner. I dag er han bosatt i Bergen, og har etter fullført bachelor ved fakultetet for Kunst på Universitetet i Bergen praksis som freelance tegner. Han arbeider med illustrasjon, animasjon, utsmykning, design, tegneserier, kunstbøker og annen fri kunst. Utstillingen hos Kunst og kaos er hans første utstilling med malerier.
Åpner søndag
Ola Lysgaards utstilling Folk flest åpner søndag 14. juli kl. 13.00. Galleriet Kunst og kaos på Røros inviterer til vernissasje og treff med kunstneren. Dette er den andre utstillingen til Kunst og kaos etter at de flyttet inn i helt nye lokaler i den gamle Finborudgården i Mørkstugata for en måned siden.
– Vi gleder oss stort til å vise fram Ola Lysgaards malerier, forteller galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen. – Mange på Røros kjenner nok Lysgaards strek som tegneserieskaper og illustratør. Vi er glade for å være det første galleriet i Norge som presenterer Ola Lysgaard også som maler.
Utstillingen som åpner 14. juli, blir stående gjennom hele sommeren og er en del av Kunst og kaos sommerutstilling.