Innlandets gull er våre utmarksområder. Våre drøvtyggere har den unike egenskap at de kan gjøre om gress og beite-ressurser til mjølk, kjøtt, ull m.m.
På grunn av volum har dette blitt erstattet med kraftfor som blir importert i hovedsak fra Brasil. Hvor regnskogen blir rasert.
Vi er i dag på grunn av stor import av kraftfor lite sjølforsynt med mat. Hvor er miljøregnskapet i denne transporten?
Det må igjen lønne seg å fòre våre drøvtyggere med gras.
Skal vi få rekruttering til landbruket må vi la ungdommene se at det er økonomiske rammevilkår for næringa slik at de uten frykt for sin fremtid kan satse på å drive jordbruk og reindrift.
Ved evaluering av kommunens arealplan må vi være så fremtidsrettet som det er mulig, i å se hvordan vi best kan ivareta og bruke kommunens areal på best måte for matproduksjon i balanse med helårsboligbygging og andre næringers behov for areal.
Røroslista vil stimulere og gå for et allsidig næringsliv, men ha spesiell fokus på jordbruk og reindrift. Røros kommunestyre vedtok enstemmig i juni i år et forslag fra Rørosliste som gav et tydelige positivt signal for de positive verdiene disse primær-næringene skaper, ikke minst klimamessig.
Så vil du være med for å sikre at Lokalmathovedstaden Røros får lokale råvarer i egen kommune,
Stem Røroslista – din lokale stemme – dov voenges gële
I formiddag startet Handverksdagene 2019. Over 70 handverkere fra hele Norge samles til kursdager pa Bygningsvernsenteret i Kurantgarden 21. – 25. august.
I år arrangeres Handverksdagene for 20. gang på Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet. Alle instruktører er nestorer innen sine handverksdisipliner. Alle kursene er fulltegnet.
Fire unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend til Handverksdagene
Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs prosjekt ‘Kulturminner for alle’ lanserte i 2017 en ny stipendordning for unge tradisjonshåndverkere. Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle håndverksteknikker.
De fire håndverkerne som mottok 2019-stipend på 25 000 kr hver, var i april samlet på TREseminaret på Hjerleid, Dovre. De samles nå for andre gang for å delta på kurset om taktekking med emne frå skog og mark, som ledes av instruktør Jon Bojer Godal.
Leire – et byggemateriale med lange tradisjoner
Kurset gir innføring i leire som byggemateriale gjennom muring, fuging, puss og rapping. Kurset tar for seg hvilke egenskaper som gjør leire til et egnet byggemateriale, og hvordan en kan finne egnet leire i naturen. Kursdeltakerne vil få innføring i vurdering og valg av leirekvaliteter, hensiktsmessige måter å lage mørtler på, og utprøving av ulike tilslag som halm og møkk brukt i mørtler av jord og leire. Det praktiske arbeidet vil fåregå på både eksisterende bygninger og på modeller.
Instruktør er murer og ingeniør Espen Martinsen fra Nittedal. Han er rådgiver i Forsvarsbygg sin kulturminneseksjon. 15 år med eget murerfirma. Håndverksstipendiat fra 2003-2006. Kurssted er Kurantgården på Malmplassen og Murhytta.
Tjære og tjærebreding
Kurset gir innføring i fremstillingsmåter og kvaliteter av tjære, og tradisjonell bruk av tjære på tak og vegger. Kursdeltakerne får innføring i tradisjonell bearbeiding, innkoking og påføring av ren milebrent tretjære. Historiske bruk av tilsatsmaterialer som kull og sand som på Røros-kjerka, og pigmentering av tjære er også tema. Deltakerne får prøve ut påføring av tjære på overflater med ulike teksturer og overflater. Den praktiske delen av kurset vil foregå på taket til sakristiet på kjerka og på Hyttklokka.
Instruktør erOle Jørgen Schreiner, snekker ved Norsk Folkemuseum og Riksantikvarens rådgiver når det gjelder tjære.
Taktekking med emne frå skog og mark
Kurset gir en innføring i hvordan tilgang på materialer, konstruksjonsvarianter, dimensjoner på hus, kategorier hus, klima og takfall har vært utgangspunkt for hvordan bygninger er blitt tekket. Kursdeltakerne får være med på hele prosessen fra materialuttak i skogen til å lage modeller og gjøre utprøvinger med noen av de tradisjonelle tekkemåtene. De vil også få innsikt i endringene og forskjellene som har oppstått gjennom tida.
Instruktør Jon Bojer Godal, Geitbåtmuseet / Husasnotra, Valsøyfjorden Jon er kjent for sitt utrettelige arbeid med vern, dokumentasjon og formidling av tradisjonshandverk gjennom et langt yrkesliv, og er forfatter av flere bøker om emnet. Han er en av våre nasjonale spydspisser på arbeid med konstruksjoner i tre, og har mottatt Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid. Handverkerne Kolbjørn Vegar Os, Jostein Utstumo, Ove Grytbak, Karin Sjögren og Martin Herrmann fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret er Jon’s lokalemedhjelpere for 25 kursdeltakere. Kurssted er ute i Kurantgården.
Finsmedens smi-teknikker
Kurset gir innføring i bruk av ulike smi-teknikker for å utforme bruksformål som også var med å pryde skrinet, døra eller huset. Deltakerne får møte en konsoll antatt fra Peder Hiorts barokkhageanlegg fra 1770-tallet og andre eldre smidde arbeider med tanke på bruk av smi- teknikker og overflatebehandling. Kurset er praktisk rettet, og deltakerne vil få innføring i verktøy- bruk, materialkunnskap og smi-teknikker sett i historisk perspektiv.
Instruktør er smed Mattias Helje fra Lima i Sverige. Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har hatt fast tilholdssted med essa si i Lang-Knutgården og Kurantgården under Martnan. Det er niende året at han er instruktør på smikurs under Handverksdagene.
Lørdag 24. august er det Åpen visning av Tradisjonshandverk for publikum i og rundt Kurantgården. Det vil også være mulig å følge med på det som foregår i Kurantgården og på Malmplassen fra torsdag til søndag.
Rørosmuseet Bygningsvernsenteret holder til i Kurantgården på Malmplassen. Senteret utfører bygningsvernarbeid på museets antikvariske bygninger, statens bygninger etter Røros Kobberverk og driver istandsettingsarbeid på oppdrag fra andre. Senteret setter fokus på bygningsvern, byggeskikk og tradisjonelt bygningshåndverk gjennom rådgiving, kurs og informasjonsvirksomhet. Handverksdagene som arrangeres hvert år i august er en av bygningsvernsenterets viktigste arenaer for formidling av kunnskap om tradisjonshåndverk. Samtidig er det en viktig møteplass for handverkere som igjen kan dele erfaringer og utveksle kunnskap med hverandre.
Mens næringslivet skriker etter flere fagarbeidere dropper hver fjerde elev ut av den videregående skolen i Norge. Hvis flere fullfører sin utdannelse på Røros videregående skole vil det ikke bare være bra for den enkelte, men også for næringslivet på Røros som får flere dyktige fagarbeidere.
Høyre går derfor til valg på at flere skal fullføre videregående opplæring. Denne høsten starter et nytt kull med 16-åringer på videregående. Vårt mål er at 400 flere skal fullføre videregående i Trøndelag hvert år innen 2025. Innen 2030 skal ni av ti gå ut med vitnemål eller fagbrev i hånden. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har nylig lansert 50 tiltak som skal sørge for at flere fullfører.
Mye går bedre i norsk skole etter seks år med Høyres skolepolitikk. Fraværsgrensen fører til at elevene er mer tilstede og de lærer mer. Flere fullfører videregående, men av 65.000 elever som startet videregående i 2013 i Norge, er det fortsatt 16.000 som ikke har fullført.
Dette kan få store konsekvenser for de det gjelder – både sosialt og når de skal inn i jobb. Derfor er det en plikt for oss politikere å gjøre det som skal til for å motivere og hjelpe elevene gjennom skolen.
Men det hjelper ikke å styrke skolen, og spesielt yrkesfagene nasjonalt hvis vi ikke følger opp i fylkene som har ansvaret for den videregående opplæringen. Derfor vil Høyre sette inn et krafttak for skolen i Trøndelag. Det dreier seg ikke først og fremst om penger, men om å organisere tilbudet på en bedre måte og om å være villige til å tenke nytt.
Det som er bra er at vi har et næringsliv som skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Hvis vi greier å utdanne flere fagarbeidere står næringslivet og arbeidslivet for øvrig klar til å ta i mot nye arbeidstagere. Høyre har besøkt utallige arbeidsplasser over hele fylket det siste året. Overalt kommer beskjeden om at de trenger flere fagarbeidere. Og det samme gjelder naturligvis kommunene.
Såkalte profilskoler, skoler som satser spesielt på fag som det lokale næringslivet har behov for og hvor skolene har et godt fagmiljø, vil bidra til bedre skoler, større motivasjon blant elevene og flere som gjennomfører. Alle skoler må være ekstra gode på noe.
Den 6. mai 2019 la det internasjonale naturpanelet (IPBES) frem sin rapport om utviklingen i verdens naturmangfold. Rapporten er den mest omfattende som er laget om tap av natur og arter noensinne.
Den viste at vi mister urørt natur og biologisk mangfold i en dramatisk fart. Det er ingen tvil om at dette vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker og naturen over hele verden. Over én million arter er truet. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie. Derfor er det viktig å ha en sterk miljøpolitikk på to felt samtidig: på nedbygging av natur, og på de alvorlige og menneskeskapte klimaendringene.
Tapet av natur foregår i like stort tempo i Norge. Minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur står i større, eller mindre fare for å dø ut om man ikke gjør noe.
Store deler av denne nedbyggingen skjer stykkevis og delt, uten at noen har overordnet oversikt over verdiene som går tapt. Det blir stadig mindre villmark. Et hyttefelt, en motorvei, et vindkraftanlegg eller småkraftanlegg. Kanskje ikke dramatisk hver for seg, men alvorlig når vi ser det i sammenheng. For å hindre tapet av naturen er det behov for flere tiltak og sterkere virkemidler. Den nye arealplanen for Røros kommune blir et viktig redskap lokalt.
SV vil ha en mer gjennomtenkt planlegging for hvordan vi skal benytte areal i kommunene og fylkene. SV går inn for et sterkere lovverk, og kommunene må i større grad ivareta klimahensyn, vern av landskap, utmarksressurser og kulturmiljøer og sikring av jordressurser. SV sier nei til snøskuterløyper i Røros kommune.
SV har i sitt alternative statsbudsjett for 2019 satt av 680 millioner kroner mer enn regjeringen for å ta vare på natur, truede arter og plastforsøpling. Vi vil ha arealregnskap i hver kommune og styrke innsigelsesretten til faglige instanser. Den konkrete jobben må vi gjøre lokalt når vi skal sette urørt natur opp mot andre og ofte gode formål. Derfor er en stemme til SV en stemme for framtid – ikke forurensing.
I kveld klokka 19.00 møtes partiene som stiller liste til valget i år, til ny debatt på Bergstadens Hotell. I kveld er det tre tema som skal opp til debatt. Det er Fremtiden for grendene, med vekt på skole og barnehage, næringsutvikling og befolkningsutvikling og økonomi med vekt på eiendomsskatt, det grønne skiftet og helsesektoren.
I kveld vil også publikum slippe til med spørsmål, og intervjuer i salen er Iver Waldahl Lillegjære. Debattleder er Tore Østby. Debatten legges ut på Rørosnytt fredag. Velkommen til valgdebatt på Bergstaden Hotel!
Nå kan du la lommeboken ligge og betale med mobiltelefonen når du handler hos Cleo på Domussenteret eller i andre av Coop sine butikker.
Hos Cleo på Domus er butikksjef Tomina Villenfeldt klar for å ta imot betaling i kassen med Coopay, som er Coops egen mobilbetalingsløsning. Dermed kan Coops 1,7 millioner medlemmer betale dagligvarene sine ved å bruke Coops medlemsapp.
– Vi gleder oss over endelig å kunne tilby mobilbetaling til medlemmene våre. Coop-appen benyttes allerede i dag for å registrere kjøpeutbytte og andre medlemsfordeler, og ved å legge inn muligheten for å betale vil handleturen forenkles ytterligere, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.
Coop er første dagligvareaktør med egen mobilbetalingsløsning. For å bruke Coopay må du aktivere tjenesten i Coops medlemsapp. Videre scanner du QR-koden i appen når du skal betale i kassen – på samme sted hvor medlemskortet scannes i dag. Med Coopay vil du registrere medlemsfordeler og betale i én enkelt handling, og alle kjøp registreres i fordelsregnskapet.
– Coop har alltid vært tidlig ute når det gjelder bruk av teknologi i dagligvarebransjen. Vi ser at løsningene gjør hverdagen enklere og mer effektiv for medlemmene våre, som også er våre eiere, sier Vik-Mo
Det har skjedd en stor utvikling i dagligvarebransjen den siste tiden når det gjelder apper, digitale handlelister og personlige rabattkuponger- og lojalitetsprogrammer.
– Som medlemseid er det ekstra viktig for oss tilpasse oss utviklingen i samfunnet og være innovative. Coop har de siste årene sørget for enklere handleturer gjennom bruk av eksempelvis Shop Express, selvskanningskasser og tilpassede medlemskuponger på mobil, sier Bjørn Vik-Mo.
På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.
«Ferdighetsprøven i svømming
Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.
Ferdighetsprøven skal bidra til at
skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt»
Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.
På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.
Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.
Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)
Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros.
En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.
Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.
Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.
I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.
Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.
Politiet hadde fartskontroll i An-Magrittveien i går kveld. Resultatet ble to forenklede forelegg. Høyeste hastighet var 67 kilometer i timen i 50-sone, melder politiet i Trøndelag på Twitter.
Røros kommune må behandle saken med FIAS sin enerett på nytt for å sikre juridisk hold i videredelegeringen fra FIAS til SESAM Ressurs AS over en periode på 20 år.
Kommunestyret vedtok i sak 18/2076 den 25.10.18 følgende:
– Røros kommune gir FIAS fullmakt til å tildele SESAM Ressurs AS enerett på kommunens restavfall og plast fra husholdninger for en periode på 20 år, sitat fra saksdokument.
I forhold til SESAM prosjektet og Trondheim kommunes eierskap og rolle i samarbeidet,har Trondheim kommune vurdert vedtakene gjort i eierkommunene på et juridisk grunnlag. Med bakgrunn i dette er det konkludert med at det er behov for å fremme saken på nytt med justeringer av forslag til vedtak slik at dette har fremtidig juridisk hold. Saken legges frem slik at kommunestyret skal kunne ta stilling til tildeling av enerett fra Røros kommune til FIAS for sortering og behandling av husholdningsavfall.
SESAM prosjektet skal etablere et ettersorteringsanlegg i Midt-Norge for å gi maksimal gjenvinning av restavfallet og for å sortere ut matavfallet for de kommunene som ennå ikke gjør det. Anlegget blir et supplement til dagens kildesortering og skal ligge på Heggstadmoen i Trondheim. Det nye anlegget kan være i drift tidligst i 2020.
De samarbeidende partene er Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap AS, Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS, Steinkjer kommune, Innherred Renovasjon IKS, Envina IKS, Fosen Renovasjon IKS, Haos Forvaltning IKS og TRV Gruppen AS. Til sammen representerer partene hele 55 kommuner og over 400.000 innbyggere.
Innstillingen i saken:
FIAS, org.nr. 974429500, tildeles enerett til å utføre kommunens forpliktelser når det gjelder behandling av husholdningsavfall, jfr. forurensningsloven §§29-30.2.
Eneretten trer i kraft fra vedtakstidspunktet frem til 31.12.2042.
Enerettstildelingen kunngjøres på kommunens hjemmeside.
