Slider

Leserinnlegg av Inger Klæboe:

Selvfølgelig trenger Røros alle sine innbyggere, inkludert de som har hytte og fritidsbolig!

Hytter er fint. De skaper liv og verdier i Bergstaden vår. Hyttegjestene viser ofte en solid trofasthet, og blir fort glade i den fine lille byen vår. De bruker kulturtilbud, butikker, restauranter og cafeer aktivt. Handel er den nest største næringen her, og viktige arbeidsplasser skapes av besøkende.

Det er lett å forstå at å eie en hytte i den gamle vakre Bergstaden virkelig er noe å ønske seg. Det er også lett å forstå at det er knyttet sterke følelser til et hus som har vært i familien i generasjoner. 

Så hvorfor er det så viktig at boplikten også må gjelde ved arv?

Det handler om hvilken Bergstad vi vil ha i framtiden. De siste 30 årene har antallet feriehus i sentrum økt fra 66 til 111. Hvis man tar med hus som brukes til korttidsutleie, er allerede i dag ca. 30% av husene i det gamle sentrum feriehus, og de fleste av disse er blitt feriehus etter arv. Mange av gårdene i sentrum er eid av godt voksne så det er naturlig å tro at dette tallet vil fortsette å øke framover. 

Det finnes veldig mange fine bygder med vakker natur i Norge. Vi er så heldige at vi har noe ekstra på Røros. Vi har en helt unik liten treby med Unesco-status som er full av kreativitet og skaperglede. Her arrangeres Vinterfestspill, Folkfestival, amcartreff, revy, teater, Elden, Bergstadcup, Yngrescup, Røroslek, Barnefestival, Artut kulturfestival, Litteraturfestival, Håndtverksdager , kirkekonserter …og mye mye mer. Byen er full av hyggelige små butikker, cafeer, gallerier og restauranter som besøkende ikke finner der de bor. Dette drives av oss som bor her. Arbeidsplasser skapes. Besøkende bidrar gjerne med dugnad og som publikum, og slik gleder vi oss sammen over gode synergier.

Alt dette utgjør den levende byen som tiltrekker seg besøkende, og er til stor glede for oss alle.

Fordi andre små attraktive byer har gjort ulike forsøk med boplikt før oss, så vet vi hva som vil skje hvis det blir en overvekt av hytter i sentrum. På Sørlandet har de mange små, hyggelige byer med sentrum som bare lever om sommeren. Ellers i året er det dødt og stille. Den vakre gamle trehusbebyggelsen ved sjøen er ofte overtatt av fritidsboende. Lokalbefolkningen bor i boligfelt på de mindre attraktive tomtene innover i landet og oppi bakkene. Handel skjer i store kjøpesenterkasser i skogen oppe ved E18. Alle de små butikkene ved vågen er borte. Om sommeren våkner noen av dem til liv igjen, men det er vanskelig å drive lønnsomt på 8 korte sommeruker.

Tør vi å ta sjansen på at dette også kan skje hos oss? 

Saken om boplikt skal opp i kommunestyret i slutten av april. 

Høyre og venstre setter den private eiendomsretten høyt, og vil ta bort boplikten på Røros.

Senterpartiet, SV, Rødt og Røroslista ser samfunnsverdiene som viktigere, og vil at det skal bo folk i alle boliger.

Det betyr at Arbeiderpartiet også denne gangen sitter på nøkkelen i saken. De skal ha et medlemsmøte kommende tirsdag der de antagelig vil ha en avstemning som binder deres kommunestyremedlemmer til å stemme det samme i kommunestyremøtet i slutten av april.

La oss håpe at de faller ned på standpunktet de har utrykt så tydelig i valgprogrammet sitt ved forrige kommunevalg:

«Vi ønsker at boplikt skal bestå i vår kommune som et virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene.»

Jeg håper de tør å gjøre modige og gode valg for vår felles framtid, og at de fristiller sine medlemmer slik at de kan stemme etter sin overbevisning i dette viktige verdispørsmålet.

Inger Klæboe

Beboer og næringsdrivende i Røros sentrum.

Diskusjonen rundt boplikt har nå rast en god stund på Røros. Snart skal saken tilbake til kommunestyret, her spiller Røros Arbeiderparti en nøkkelrolle. Fra kommunens tall vet vi at antallet «tomme» hus i Røros sentrum er stort, og det er økende. Og vi vet også hva årsaken til dette er. Det fokuseres av flere på de husene som er kjøpt av eiere som ikke har til hensikt å oppfylle konsesjonsplikten og blir dermed brukere av huset på feil premisser. Og det loves fra alle politiske hold at dette skal kommunen nå gjøre noe med. Det er vel og bra, men dette løser i liten grad problemet med «tomme» hus i gata. De aller fleste hus som i dag brukes kun i ferier og noen helger er hus som er rettmessig arvet og er dermed fritatt fra konsesjonsplikten. 

Gjennom den diskusjonen som har gått de siste dagene og ukene kan jeg ikke si at jeg har hørt et forslag til løsning av dette problemet fra de som er mot boplikt ved arv. Hvis det da ses på som et problem at rundt 20 % av husene i Røros sentrum kun er befolket i ferier og noen helger. 

Kommunene ser på dette som et problem. Her heter det i Kommuneplanens samfunnsdel, arealstrategi (2024-2030): 

«…vi må sikre fast bosetting i boliger i Røros tettsted.» 

Røros Arbeiderparti mente også dette var et problem før kommunestyrevalget i 2023. Her står det i partiprogrammet under overskriften BOPLIKTEN MÅ HÅNDHEVES: «Vi ønsker at boplikt skal bestå i vår kommune som et virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene». Slik det er i dag, på grunn av unntaket ved arv, er boplikten ikke et effektivt virkemiddel for å sikre at det skal bo folk i husene. 

Så dersom Røros arbeiderparti skal oppfylle sitt eget og kommunens mål, må det gjøres noe annet og mer enn å opprettholde dagens boplikt og å love innstramminger mot de som på feilaktig grunnlag har kjøpt seg en fritidsbolig i Røros sentrum. 

Vi forstår at det kan kjennes tungt for mange å miste muligheten til selv å bestemme fullt ut hvordan en skal bruke sin bolig, og at dette kan kjennes som et inngrep i den private eiendomsrett. Men Røros Arbeiderparti har et ansvar for å se ut over den enkeltes rett, de har også et ansvar for å se på de samfunnsmessige konsekvensene av de politiske valg som tas. Tradisjonelt har Arbeiderpartiet vært et parti som har satt samfunnets interesse over den enkeltes der det har vært nødvendig, og vært villig til å bruke styringsredskaper for å oppnå dette der det har vært hensiktsmessig. 

 Ståle Lund