Sanitetskvinnene Røros hadde på sitt møte mandag kveld besøk av beredskapskoordinator i Røros kommune, Frode Skogås. Kvinner fra Aursund Sanitetsforening deltok også på møtet som var i Eldresenteret.
Hør intervju med Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.
Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening har en omsorgsberedsgruppe sammen. De er fem stykker som sitter i arbeidsutvalget som har ansvaret for å lede den frivillige beredskapen som sanitetskvinnene skal bistå med. Arbeidsutvalget har skaffet en del utstyr som sanitetskvinnene skal bruke, blant annet beredskapsvester. Sanitetskvinnene har også diverse utstyr som de trenger når de blir utkalt. Dette har de samlet i en stor bag som blir lagret på Eldresenteret der Sanitetskvinnene Røros har sine møter.
Viktig bag. Foto: Tove Østby
Dersom det blir en krisesituasjon kan sanitetskvinnene bidra med blant annet mat, hus, omsorg, trygghet, være en omsorgsperson som snakker med pårørende, og snakker med evakuerte.
Bidro med registrering
Under pandemien bisto sanitetskvinnene med registrering i forhold til vaksinering. Dersom det blir en krise der det er behov for evakuering med evakueringssenter og registering av personer kan sanitetskvinnenne hjelpe til.
– Det er egentlig nytt slik som vi begynner å jobbe nå, for vi er ferske i gamet. Men vi har lært mye og vi skal prøve å få denne gruppen opp og gå, sier Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.
Øvelse
Etter besøket til Frode Skogås fortsatte sanitetskvinnene sitt møte der de laget en liste over frivillige i sanitetsforeningene som vil stille når det er behov for sanitetskvinnene i forbindelse med diverse hendelser som skjer.
I løpet av våren/sommeren er det planlagt en øvelse, en varslingsøvelse der de ringer medlemmene og får høre hvem som kan stille. Hvem kan stille på to -tre timer. Og de får beskjed om hvor de skal møte opp.
– Vi må vite hvor mange vi har som kan stille opp, sier Eva Brynhildsvold.
Hun synes besøket av beredskapskoordinator Frode Skogås var veldig nyttig.
– Vi er jo litt uerfaren. Jeg har i hvertfall ikke vært med i noen slik hendelse eller vært utkalt i forbindelse med hendelser tidligere. Så vi lærer, og i kveld fikk vi veldig mye informasjon om blant annet kriseledelsen i Røros kommune, som jeg tror kanskje var nytt for mange av medlemmene. Det var nyttig for oss å høre hva han hadde å gi oss av informasjon. Vi vil ha jevnlige møter med beredskapsrådet i kommunen. Nå skal vi få en ny samarbeidsavtale med saniteten og kommunen, sier Brynhildsvold.
Samarbeid
Omsorgsberedsgruppen er et samarbeid mellom Sanitetskvinnene Røros og Aursunden Sanitetsforening. Det er et nytt samarbeid. Aursunden Sanitetsforening er en mindre sanitetsforening enn Sanitetskvinnene Røros. De to sanitetsforeningene fant ut at de skulle slå seg sammen og jobbe sammen når det gjelder omsorgsberedskap.
– Det tror jeg er til nytte både for dem og for oss, sier Eva Brynhildsvold i Sanitetskvinnene Røros.
Førstkommende helg er det klart for årets vårutstilling hos Galleri Kårstuggu på Orvos. Det er Merita Thoralfsdatter Reinaas som er gjesteutstiller. Oddvar Siksjø sine malerier blir også stilt ut. Utstillingen har fått navnet “Lyset vi ikke ser”.
Hør intervju med Merita Thoralfsdatter Reinaas, Oddvar Siksjø og Anne Åssveen.
Merita Thoralfsdatter Reinaas jobber som freelance billedkunstner. Hun synes hun er heldig som får komme til Kårstuggu, et galleri med sjel.
– At bildene mine får lov å komme til sin rett her, det er fint altså, sier Merita Thoralfsdatter Reinaas.
Figurativ kunstner
Hun er en figurativ kunstner som jobber i blandede teknikker. Bildene forteller sin historie, og blir til i en spontan prosess. Kunstneren synes det er en vanskeligere prosess å gi bildene tittel. Tittelen kommer etterpå.
– Jeg er en formidler av uttrykk, følelser og stemning. Og legger mye vekt på det å jobbe med øynene i et bilde, for eksempel for å skape det riktige uttrykket. Dersom jeg har de store bildene mine med øyner som skal komme tydelig frem i et uttrykk, jobber jeg mye med. Så det skifter litt i teknikkene mine ettersom hvor små bildene er og hvordan streken blir i et 0,01-penn, for eksempel mot at du er oppe i størrelse store bilder, sier Thoralfsdatter Reinaas.
Hun er 63 år gammel, og har jobbet et langt liv i helsevesenet. Siden tidlig 2000-tall har Merita Thoralfsdatter Reinaas holdt på med kunst, men har ikke hatt god nok tid til å holde på med det fordi hun jobbet mye. Men de siste årene har hun fått bedre tid til kunsten og kommet enda mer ut med kunsten sin.
– Jeg har tid til å jobbe med bildene mine på en helt annen måte. Det er fint, sier kunstneren.
Hun har vært på utstillinger mange steder. Og henter inspirasjon også fra andre kunstnere. Å være freelancer kunstner er et ganske ensomt yrke. Man jobber mye for seg selv.
Røros
Merita Thoralfsdatter Reinaas har et godt forhold til Røros. Hun har vært mye her siden 1980-tallet.
– Jeg er fra Trondheim, men Røros er min andre hjemby. Jeg er veldig glad i Røros. Naturen og folket. Jeg har veldig mange gode minner herfra, sier hun.
Merita Thoralfsdatter Reinaas håper mange finner veien til Kårstuggu og utstillingen i helga slik at hun kan formidle kunsten sin til andre, og vise frem det hun har. Kunstneren selv blir å treffe i galleriet under utstillingen.
Rød traktor
Oddvar Siksjø skal også stille ut sine malerier i Kårstuggu på gården. Han stiller ut i stilen som han er kjent for med jordfager og litt vinter.
Oddvar Siksjø har noen nye bilder som skal være med på utstillingen. Han har malt mange bilder med gamle røde traktorer på. Det blir med et nytt bilde med en slik traktor. Det blir også abstrakt med halvrøff natur i jordfarger.
13 år med Galleri Kårstuggu
Det er Anne Åssveen som driver Galleri Kårstuggu. 2026 er det 13. året med utstilling i galleriet. Noen år har det vært flere utstillinger, de siste årene har det vært en utstilling i året. I år ble det vårutstilling. Det har også vært sommerutstillinger.
– Er veldig glad for å ha fått Merita fra Trondheim til å være med og vise oss alle de uttrykksfulle bildene sine. Det er virkelig en opplevelse for oss, sier Anne Åssveen.
I årenes løp har det vært flere kunstnere som har vært utstilt i Kårstuggu.
– Når vi startet tenkte vi at dette kunne være et springbrett for lokale kunstnere som hadde lyst til å prøve å ha utstilling, og som kanskje i utgangspunktet tenkte at de ikke torde å gjøre det. Men det er såpass uhøytidlig her at det er flere som tørr, og fortsetter og Mala etterpå, så det er jo veldig positivt, sier Anne Åssveen. Hun legger til at de også har hatt proffe kunstnere i Galleri Kårstuggu, blant annet Justin Chirico. En amerikansk kunstner som er kompanjongen til Vebjørn Sand. Ellers har det vært mest lokale kunstnere eller som har hatt tilknytning til Røros. Vegar Moen, som er en landskjent fotograf, var utstilt et år. De har hatt både proffe og rene amatører på besøk i Kårstuggu.
Galleri Kårstuggu både høres koselig ut og er koselig.
– Vi prøver å ha det uhøytidlig. Det er jo et gammelt hus og det får vi ikke gjort noe med. Kanskje de som er litt eldre kjenner seg igjen slik var det hjemme når de vokste opp også, så slik sett så er det jo greit, sier Anne Åssveen.
Kostymemakerne er godt i gang med kostymene til årets Elden. De er en gjeng som er glade i å sy, og som møtes hver torsdag i systuen i Veksthuset. Der lages kostymer som passer til alle skuespillerne som er med i Elden.
Under kan man høre intervju med kostymemaker Ellen Anda
Årshjul
Kostymemakerne har et årshjul som de jobber etter. Våren går med til å finne ut hva som trengs til, reparasjoner av det som er slitt fra i fjor og det sys i knapper. De syr også nytt, det som det er meldt behov for og det er ønske om til årets forestilling.
Noen av kostymemakerne er pensjonister. De kommer til systua også på dagtid og syr dersom de har mulighet for det.
– Det er positivt, for da får vi virkelig ting unna, sier kostymemaker Ellen Anda.
Kostymemakerne har hatt arbeidslag der noen har klipt og andre har sydd. Det var en slik dugnad for å få ferdig bukser. Det fungerte fint. Hovedaktørene blir kalt inn til kostymemakerne for å bli oppkledd og klare.
I begynnelsen av juli blir stativer og kostymer kjørt opp til kostymeteltene ved spelplassen. Da kommer skuespillerne inn for å få kostymer. Mange får flere kostymer, mange er både soldater og Verdalinger, de kan også være damer for det er mange jenter som er soldater i Elden.
– De får alt sitt og så får de sin plass i teltet, vi har kostymetelt for damer, herrer og barn. Hovedaktørene har sin plass nede i gården like ved scenen, sier Ellen Anda.
Når forestillingene er over skal kostymene tilbake til lageret på Veksthuset. I fjor var det helt kaos fordi det regnet veldig på den siste forestillingen. Alt sammen var bløtt, og måtte på rensing. Men før det kunne sendes til rensing, måtte det tørkes. Elden hadde avtale med Optimus om at de renser når de har tid. Men når kostymene var så gjennombløte måtte de henges opp for tørking og lufting før de ble levert til Optimus. Det var likevel ikke alt som var tørt da det kom til renseriet, men Elden fikk god hjelp på Optimus slik at det ble rensing etterhvert.
Kostymemakerne får beskjed fra Optimus når kostymene kan hentes. Da hentes det i kasser og blir kjørt tilbake til kostymelageret på Veksthuset. Da det er gjort tar kostymemakerne en velfortjent pause. De går ut og inntar et felles måltid.
– Det er kjempehyggelig altså. Det er en kjempehyggelig gjeng. Vi har det ordentlig trivelig. Det er bare glede rett og slett, sier Anda.
Gropstuggu
3. juli skal kostymemarkerne flytte inn i Gropstuggu. Da flytter de dit med alle bokser, hatter, belter og hansker. Alt skal til Gropstuggu, også symaskiner og sysaker.
De har et telt ved Gropstuggu hvor de har det som ble til overs etter kostymeutdelingen.
I spelperioden er det minst to kostymemakere på vakt hver dag. Dersom noe går i stykker sist på dagen setter kostymemakerne pris på å få det som skal repareres inn før de går for kvelden. Det som trenger reparasjon blir hengt opp og merket med hva som skal gjøres, så kommer de ned litt før neste forestilling og fikser det.
Dugnadstimer
I løpet av et år legger kostymemakerne tilsammen ned en god del dugnadstimer.
– Vi teller det ikke slik, for du er så ivrig når du holder på at du glemmer jo det da, sier Ellen Anda.
Dugnastimene blir registrert av Kjersti Roberg. Ledelsen i Elden ønsker oversikt over timene.
Det er kostymene som ble laget på 1990-tallet som fortsatt brukes under Elden. Da ble det kjøpt inn veldig godt stoff, kraftig ullstoff.
– Det har holdt hele tiden. Så det er helt utrolig. Men nå er de veldig godt brukt, altså men vi har strevd med å finne godt ullstoff, sier Ellen Anda.
Sko
Mange av skuespillerne i Elden stiller med egne sko.
– Det er en stor fordel for det vi har nå er ganske slitt altså. Jeg har tatt med alt det som mine barn hadde da de var barn. Det veldig mange av oss har gjort det. Det vi ikke trenger leverer vi ned hit. Slagget sliter, sier Ellen Anda.
En av kostymemakerne er Johannes Hofstad. Her har han på Carl Gustaf Armfeldt sin sløyfe til Elden 2026. Foto: Tove Østby
Torsdag kveld arrangerte Røros kulturskole Vårslepp del 1 på Ungdommens Hus. Det ble en intim og varm konsert på klubben denne siste kvelden i april. Det var samspillgruppene, Kulturlab og teater som viste frem noe av det de har jobbet med i løpet av dette skoleåret.
Avdelingsleder ved Røros kulturskole, Nils Graftås var godt fornøyd med nivåene på bandene som deltok i åres Vårslepp.
– De blir jo eldre elevene våre og en del av samspillsgruppene og bandene har holdt på ei stund nå, så det er veldig artig å se, altså. Og så blir det nye konsalasjoner, men noen av dem har holdt sammen i tre- fire- fem år nå. Han legger til at det også er variasjoner med litt yngre, og de aller yngste i Kulturlab er 1. og 2. trinns elever som synger og har det morsomt og hadde sin aller første opptreden på scenen på Ungdommens Hus på torsdag.
Nils Graftås tror de var litt spent før konserten. Det er en annen arena, det blir lys, mye lyd og mye folk. Å stå på en scene for en 1. trinns- og 2. trinnselev er ganske spennende, men Nils Graftås så at de koste seg. Mye applaus fra publikum ble det også.
Vårsteming
Årets Vårslepp startet vårlig med Kulturlab som fremførte «Jeg gikk en tur på stien». Det var motsatt med lærerne ved kulturskolen som avsluttet konserten med Julerock. Men også de ble påvirket av det fine vårværet og laget en sommerversjon av låten.
– Det er veldig artig med det lærerbandet med de tre som utgjør det akkurat nå. Det hender at det er med noen flere innimellom også. De har tatt tak i de låtene som elevene selv lager i Rett i band-konseptet som vi har, som utvikler seg over tid. Mange av gruppene lager låter selv. Det er til inspirasjon for lærerne også. De har et lite lager av låter som elevene har laget som de spiller. Og arrangerer kanskje litt mer slik at det blir litt heftig, men grunnfasen i det er det elevene som har laget. Det er veldig morsomt, sier Gratås.
Storstuggu
Kulturskolen fortsetter sitt Vårslepp med del 2 i Storstuggu onsdag 6. mai. Da blir det forestilling og utstilling. Det blir også presentasjon av samarbeidsprosjektene Håndverksløftet Plaasja/Røros, med utstilling blant annet fra 4. trinn på Røros skole og folkedans fra det suksessrike prosjektet Folkrekrutt.
Den nye vuelien (joiken) for hele Rørosområdet, Rossen Dajve Vuelie, er nå arrangert for hele kulturskolen og blir et gedigent avslutningsnummer med 140 elever på scenen i Storstuggu.
Stas og rørende
Nils Gratås synes det er veldig stas og rørende å se alt som foregår ved kulturskolen som han er avdelingsleder for. I hverdagen er det mye undervisning . Elevene kommer og går, og jobber sammen med lærerne sine. Det foregår mye både i det lukkede rom og i det åpne territorium. På Vårsleppet får man det konsentrert og samlet, og et resultat.
– Vi snakker egentlig ikke så veldig mye om resultater slik sett, prestasjonen. Men vi snakker mye om prosessene. Men opptreden er en viktig del av det vi gjør slik at det også er en del av en prosess. Det er ikke alt sammen som er helt superferdig, men vi presenterer det likevel, for det er en del av en prosess som vi holder på med gjennom hele året, i år og gjennom mange år egentlig. Det peker fremover. Vi tenker langsiktig når vi holder på med de tingene vi gjør, sier Nils Graftås.
Kulturlab fremførste Jeg gikk en tur på stien. Foto: Tove ØstbyUtdrag fra teaterforestillingen Heksene. Foto: Tove ØstbyFremførte Should I stay or should I go. Foto: Tove ØstbyHigh Fives fremførte Sangen om oss selv. Foto: Tove ØstbyThe Cool Ones fremførte låten Gi meg en sommer, som de har laget selv. Foto: Tove ØstbyThe Fantastic Four har laget låten The Fantastic Rock, som de fremførte. Foto: Tove ØstbyBlack Blizzard fremførte For evig. Foto: Tove ØstbyEi-Kon fremførte Eikonic Medley. Foto: Tove ØstbyIsak Sandkjernan fremførte låten Sunsets som han har komponert selv. Foto: Tove ØstbyRIB Tribute Orchestra fremfører cover-versjoner av låter laget av elever ved Rett i Band. Foto: Tove ØstbyAvdelingsleder for Røros Kulturskole Nils Graftås takket konferansierene Ellinor Olava Larntvet Kvernes og Sarah Cecilie Høsøien. Foto: Tove Østby
Mariann Buås – Hansen har store planer for Bergmannsgata 24. I dag leier hun huset, men ønsker en dag å kunne kjøpe det. Bergmannsgata 24 er et hus med mange rom. Fra loftet er det utsikt over hustakene i Kjerkgata, bort på Aasgjerdet og oppover til kirken.
– Vi får nordlyset her, og dette rommet med tre vinduer mot nord passer veldig bra til maleatelier. Så den som har lyst til å leie seg plass her kan få fast plass dersom de ønsker det eller de kan komme hit på kurs og lære seg å male et kort eller et maleri, sier Mariann Buås – Hansen.
Kreativt
Planen er at Bergmannsgata 24 skal bli et kreativt hus. Huset er fra 1600-tallet. Første gangen det står om huset i Rørosboka står det om et skifte på 1600-tallet, forteller Buås – Hansen. Loftet har gammel rosa farge. Det er planlagt å beholde fargen og la loftet være som det er.
Ned fra loftet er det en god gammeldags stutt og bratt trapp. Trappen er en del av historien til huset.
Når man har kommet ned den bratte loftstrappen kommer man til avdelingen for avslapping. I det ene rommet er det en skuvseng som skal plasseres slik at man kan ligge i skuvsenga med mange puter og se ut på folket som går forbi i Bergmannsgata. Eller man kan lese en god bok eller ta en liten timeout.
– Vi har tenkt på en måte at dette skal være et kreativt sted og et fint sted for folk å være. Vi har ikke så mange stoler så det er ikke plass til så mange. Tror ikke vi kan kalle det for en kafe, men vi har lyst til å lage et treffsted for folk som er litt alene, føler seg ensomme. Jeg har selv vært syk og tenker at det er godt å være sammen med andre, snakke med andre og finne på noe sammen. Kreativt enten maling på loftet eller lage kranser. Vi skal være sammen og bruke hjernen til noe kreativt. Det har jeg trua på, det er det god helse i. Og så slipper man å sitte hjemme, være ensom og deprimert. Jeg tror det forebygger alderssykdommer, sier Mariann Buås – Hansen.
I avdelingen for avslapping skal det være mobilfritt. Der blir man nødt til å snakke med den som sitter på andre siden av bordet. Det er også tenkt å få til et tilbud der man kan komme å lage middag sammen og spise middag sammen. Lokalet kan også leies til møterom. Det skal være et sted der man kan være sammen.
– Har du en syforenings gjeng som har lyst til å bake lefse sammen så kan man komme hit på kjøkkenet og bake lefse. Vi har lyst til at det skal utvikles for det som de som kommer har lyst til å holde på med, sier Mariann Buås – Hansen.
Sømverksted
Når man går ned trappen til første etasjen kommer man dit Mariann har sømverkstedet sitt. Der syr hun forskjellige ting på oppdrag fra kunder eller hun syr ting for salg.
Mariann Buås – Hansen har fått inn en ny og ubrukt brudekjole for salg. Når man skal prøve brudekjole vil man gjerne være i et prøverom, så Mariann har laget prøverom. Hun har en pent brukt avdeling med klær for salg.
– Det er synd at så mange klær går i søpla. De kan leve livet litt lengre. Pent brukte ting, sier Buås – Hansen.
Mariann har tilbudt Gabi som står utenfor Frelsesarmeen å selge hennes ting når hun ikke er på Røros. Søster til Mariann strikker mye. Noe av det hun har strikket selger Mariann for henne.
Mariann Buås – Hansen har sømutdanning. Det er faget hennes og den første systuen startet hun i 1987.
– Jeg klarer ikke å legge ifra meg søm da. Jeg har sydd på mål i alle år, interiørvarer som gardiner, madrasstrekk, putevar og slike ting. Men nå har jeg lyst til å utvide litt. Jeg syr ut og inn bunader og tar på meg det. Jeg har tenkt å ha kurs i søm av festdrakt for eksempel. Har du lyst til å lære deg å sy ei toalettmappe så kan du det. Her er det flere symaskiner. Jeg har en monstermaskin som jeg kaller den. En Pfaff industrimaskin som tar tøffe stoff som skinn og møbelstoffer. Jeg har tenkt å sy opp stakker som skal selges under martnan. Gabi har sagt at hun kan tenke seg å strikke store sjal til meg slik at jeg kan selge dem sammen med stakkene, sier Mariann Buåas – Hansen.
Det er litt historisk at det igjen skulle bli syaktivitet i Bergmannsgata 24. Det finnes et sort-hvit bilde av huset der det står M. Engzelius & Søn´s Syetablissement på. Mariann sin farmor het Solveig. Mariann ønsker at det kan bli et skilt på huset der det står Solveigs etterfølger sømverksted. Det var farmor Solveig som lærte Mariann å sy.
Kaffebar
Bergmannsgata 24 har også en kjeller med muligheter. Kjelleren er godkjent som kaffebar og utenfor på fortauet er det mulighet for uteservering fra trappen og til neste hus.
– Dersom vi er heldige og får kjøpt huset nå. Så kan det bli uteservering her igjen, sier Mariann Buås – Hansen.
Mariann ønsker å kjøpe huset slik at det kan lages et fellesskap. Jo flere de er, jo rimeligere blir det per person.
– Dersom det er noen som ser verdien av å investere i et slik kreativt og sosialt fellesskap, som på en måte skal hindre langtidssykdommer. Så ser jeg for meg at vi kan lage et kjempefint hus her. Et humant hus der vi tar vare på hverandre. Snakker med hverandre. Er kreative og lærer noe nytt istedenfor å sitte hjemme og være syk, sier Mariann Buås – Hansen.
Det skal bli både humant og kreativt i Bergmannsgata 24.
– Jeg håper det. Jeg tenker at det ene er like viktig som det andre. Når man har vært syk selv og kjenner på en måte hva man blir syk av, at man forstår det. Så blir det jo veldig viktig det å være sosial og være sammen med andre og oppleve noe morsomt og ha litt latter og litt glede. Vi må ta tilbake de gamle verdiene vi har. Ikke alle sammen som springer på fjellet og finner rekreasjon i fjellet, for det kan være mange ensomme som ikke har kapasitet til å komme seg ut på tur. Og da tenker jeg at da er det kanskje viktig å komme seg en tur oppi gata. Å komme hit og være med på å være kreativ sammen med andre. Det er en del av det, men vi kan også møtes her og ta en kopp kaffe og går en tur sammen. Her blir det til etter som hvem som kommer. Det kommer an på hvilke ønsker folk har. Hva har vi lyst til å holde på med. Jeg sier bare velkommen til alle som har lyst til det. Og dersom det er noen som har lyst til å bli med på investeringene i huset, er de hjertelig velkommen til det, sier Mariann – Buås Hansen. Hun er på plass i Bergmannsgata 24 etter lunsjtid. Når det ligger to sitteunderlag ute på tenkebenken utenfor huset, er Mariann på plass.
Under kan du høre intervju med Mariann Buås – Hansen og bli med inn i Bergmannsgata 24.
Tirsdag kveld 5. mai inviteres det til folkemøte ved Gauldal videregående skole, som del av Trøndelag fylkeskommunes arbeid med framtidig tilbudsstruktur i videregående opplæring. Arbeidet vil legge viktige føringer for hvordan opplæringstilbudet skal se ut i årene framover, og får stor betydning for elever, ansatte, lokalsamfunn og næringsliv i hele regionen.
Folkemøtet er en sentral arena for medvirkning og dialog, og det er avgjørende at elever, ansatte, innbyggere og representanter for næringslivet deltar og gir uttrykk for sine synspunkter og behov.
– Dette er ikke bare en sak som angår skolen, men hele lokalsamfunnet og regionen vår. Framtidig tilbudsstruktur vil ha betydning for ungdommens utdanningsmuligheter, for rekruttering av kompetanse til næringslivet og for den videre samfunnsutviklingen. Derfor er det svært viktig at mange møter opp og deltar i dialogen, sier rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø.
For å legge til rette for bred deltakelse og redusere terskelen for oppmøte, setter Røros videregående skole opp buss til og fra folkemøtet. Tiltaket er ment å øke sannsynligheten for deltakelse, særlig for elever og ansatte, men også for øvrige innbyggere og aktører i regionen.
Det oppfordres sterkt til bred deltakelse for å sikre en åpen, inkluderende og kunnskapsbasert diskusjon om framtidig videregående opplæring i Trøndelag.
– Når beslutninger skal tas, er det viktig at de bygger på kunnskap om lokale forhold og faktiske behov. Folkemøtet gir en reell mulighet til å påvirke, understreker Løvø.
I anledning sitt 100-årsjubileum inviterte Visit Røros og Østerdalen til åpent hus på Røros Turistkontor i dag. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge.
Det ble servert kaffe, brus og kake. Det var taler ved reiselivssjef Tove R. Martens, og verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen Odd Sletten. Arnfinn Strømmevold sto for det musikalske innslaget.
Naturen
Reiselivssjef Tove R: Martens sin familie startet å feriere på Glåmos i 1916. De kom fra Trondheim.
– Det var nok allerede flere som kom denne veien for å bruke naturen og komme seg ut av byene. Og jeg tror jernbanen hadde veldig mye å si, sier Tove R. Martens.
100 år
Det har vært en 100 år lang reise for Røros Turistforening og frem til Visit Røros og Østerdalen i dag. Det har vært en spennende reise med mange endringer og mye utvikling i reiselivet, men det folk ønsker seg er det samme i dag som den gang. De ønsker seg naturen og den friske luften. De internasjonale gjestene kommer hit for det.
Ranja Thørn og Margit Wintervold. Foto: Tove Østby
– I mellomtiden har vi blitt Unesco verdensarvsted. Det er blitt et veldig rikholdig kulturliv her oppe. Og man har utviklet flere organiserte produkter og opplevelser for gjestene. Så det har skjedd mange slike ting. Og på selskapssiden så har det også skjedd ting. Det selskapet som ble stiftet i 1926 har ikke nødvendigvis samme organisasjonsnummer som oss i dag, men det er det samme selskapet, så det har skjedd mange endinger, sier Martens.
Fremtiden
Reiselivssjefen ser positivt på fremtiden. Forrige uke var Ranja Thørn og Tove R. Martens i Lofoten på Norwegian Travel Workshop 2026. De ser at det er en stor interesse for regionen til Visit Røros og Østerdalen. Folk ønsker det de har å tilby med god plass, den friske luften og at det ikke er overbefolket hverken av de som bor her eller av turister.
– Men vi har en jobb å gjøre. Vi må alle jobbe sammen for å sette reiselivet enda mer på kartet og samarbeid på tvers av kommunegrenser og fylkesgrenser er helt avgjørende, og at aktører samarbeider om sine produkter også for at det skal bli mer rikholdig for gjesten, sier Tove R. Martens.
Under kan du høre intervju med reiselivssjef Tove R. Martens på 100-årsdagen.
Arnfinn Strømmevold sang på jubileumsmarkeringen. Foto: Tove Østby Verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, Odd Sletten holdt tale. Foto: Tove Østby
Johannes Hofstad er eneste mann blant kostymemakerne til Elden. Han trives veldig godt og forteller at det er en trivelig gjeng å være sammen med. Johannes Hofstad har fått i oppdrag å lage selveste sløyfen til Carl Gustaf Armfeldt i årets Elden-forestilling.
Sløyfen må knyttes sammen og sys slik at den holder seg i knytt formasjon, og lett kan tas av og på med litt magi.
– Det blir nok ikke så korrekt som det var i sin tid, nei. Men det ser ikke noe annerledes ut på et par hundre meter, sier Johannes Hofstad.
Småskomaker
Han har vært med hos kostymemakerne siden januar i år. Han har blant annet jobbet med lapping og reparering av diverse bekledning som kostymemakerne har i sin systue og lager. Johannes er også satt opp som småskomaker. Det er blant annet kapteinstøvler som skal såles om og flikkes på.
Johannes Hofstad valgte å bli med blant kostymemakerne fordi han har vært interessert i Elden og sett Eldenforeastillinger siden har var liten, men han har aldri vært med i forestillingen.
– Min begrunnelse er at jeg ikke fått fått sett forestillingen om jeg selv sto på scenen. Så hørte jeg at det var mulighet for å være med her og sy litt, og det har jeg holdt på med litt på fritiden ellers så jeg tenkte at det virket passende. Både litt sånn semihistorisk, treffe litt folk, og i tillegg være med å gi en innsatts på denne forestillingen som jeg synes er veldig flott, sier Hofstad.
Han håper at det kommer en viss stolthet rundt det å ha vært med å lage kostymene til årets Elden.
– Jeg tror jeg kommer til å pirke på den ved siden av meg og si at den har jeg laget, sier Johannes Hofstad.
Nidaros bispedømmeråd har godkjent at Røros og Hitterdal sokn slår seg sammen. En dialoggruppe som har bestått av fire stykker, to fra Røros og to fra Hitterdal, har vært en koordineringsgruppe med arbeidet for sammenslåingen.
I januar ble det sendt en søknad om sammenslåing til Bispedømmerådet som skulle ta et endelig vedtak. Saken ble behandlet 3. mars. Vedtaket inneholder to punkter: Røros sokn og Hitterdal sokn blir slått sammen til ett nytt sokn med virkning fra 1. januar 2027. Nytt navn på de to sammenslåtte soknene skal være «Røros sokn».
Positivt
Leder for dialoggruppen, Arne Svendsen forteller at prosessen med sammenslåingen har gått veldig bra. Medlemmene i dialogruppen har jobbet veldig godt sammen. Det har bare positive tilbakemeldinger fra Røros menighetsråd på initiativet om sammenslåing. Det har ikke vært noen negative kommentarer. Ingen motstand.
– På en måte så har dette vært en slik sammenslåing som har vært en drøm egentlig. Bare positive tilbakemeldinger hele veien, sier Arne Svendsen. Han legger til at han synes dette har vært morsomt. Det er et organisatorisk interessant prosjekt med å slå sammen to menighetsråd, og få en bygd og en by til å møtes. Han synes det har vært spennende arbeid.
Fremdriftsplan
Det er laget en fremdriftsplan frem til sammenslåingen 1. januar neste år. Det blir informert om vedtaket i media og på menighetenes årsmøte. Deretter blir Kartverket kontaktet for å endre matrikkel for Hitterdal kapell og kirkegård. Gjennomgang og overføring av likvide midler fra Hitterdal sokn til Røros sokn. Ansvarlige for det er dialog-gruppen og kasserer i Røros sokn. De økonomiske midlene må overføres til Røros sokn ved årsslutt. Hitterdal menighetsråd skal ta en gjennomgang, og det skal lages en inventarliste.
I januar 2027 blir det organisering og konstituering av nytt menighetsråd. De to menighetsrådene slås sammen og blir et menighetsråd med alle som er valgt. De skal sitte ut denne perioden. Det blir et stort menighetsråd i en periode. Da begynner også forberedelsene til valget av nytt menighetsråd i 2027, som Nye Røros menighetsråd har ansvaret for. Lister til menighetsrådvalg i nye Røros sokn bør inneha 1-2 medlemmer som har tilhørighet til tidligere Hitterdal sokn.
Mye felles
Rutt-Karin Engzelius er leder for Røros menighetsråd. Hun er positiv til sammenslåingen. Røros og Hitterdal har allerede samme sokneprest. Røros og Hitterdal har også hatt felles arrangement sammen tidligere som kirkekaffe og møter.
Det etableres et kirkestyre for Hitterdal kapell. Kirkestyret har som oppgaver å stille med kirkevert ved gudstjenester, arrangere dugnader på kirkegården og stille med kirkekaffe ved spesielle anledninger. Kirkestyret velges av Røros menighetsråd og er underlagt dette. Kirkestyret vil disponere blomsterfondet fra tidligere Hitterdal sokn. Hitterdal menighetsråd har fått en gave med ønske om at det skal etableres en minnelund i Hitterdal. Den jobbes det med for tiden.
Antall forordnede gudstjenester i tidligere Hitterdal sokn, bør søkes opprettholdt på dagens nivå. I år er det satt opp åtte gudstjenester i Hitterdal. Det er fem gudstjenester i kapellet og tre ute gudstjenester.
Under kan du høre intervju med Arne Svendsen og Rutt-Karin Engzelius om sammenslåingen.
Stian Keyn Elysian har sagt opp sin stilling som sogneprest i Røros og Hitterdal. Han har sagt opp sin stilling fordi de ikke klarte å finne en tilfredsstillende jobb for kona i Røros. Stian Keyn Elysian kan ikke pendle Røros – Oslo over lengre tid.
– Da måtte jeg bare ta et litt vondt valg, men riktig valg for familien og meg. Det har vært en drømmestilling å være her. Det er en fantastisk kirke, menighetsråd stab og kulturnivået er fantastisk. Det var en drømmestilling for meg, men det gikk dessverre ikke for familien. Familien går først, ikke karriere, sier Stian Keyn Elysian.
Han starter som sogneprest i Frogner sogn i Nedre Romerike prosti som er Borg bispedømme. Det er tre Frogner kirker, en i Oslo, en i Nedre Romerike og en i Drammen. Stian Keyn Elysian skal være i kirken som er i Borg bispedømme.
– Jeg gleder meg til det også, sier Stian Keyn Elysian.
Han slutter på Røros 31. juli, men hans siste gudstjeneste blir 19. juli fordi han skal ha sommerferie fra da.
Stian Keyn Elysian kommer til å komme tilbake til Røros på besøk fordi han har familieeiendom her og er ofte her både i julen og ferier.
– Jeg kommer til å komme tilbake til Røros mange ganger for jeg er veldig, veldig glad i Røros, sier Stian Keyn Elysian.
Nedenfor kan du høre intervjuet med Stian Keyn Elysian:
