Pridemåneden juni har nettopp startet. Røros Pride har ikke de store arrangementene med parade, men holder seg til de små hverdagsarrangementene.
– Vi tenker at det er like viktig å være synlig året rundt, sier leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes.
Kreativ aften
Den 12. juni har Røros Pride en kreativ aften i samarbeid med Thomasgaarden. Røros Pride har hatt slike aftener før og de har vært veldig vellykkede.Et sosialt møtepunkt både for skeive og alle vennligsinnede.
Hør intervju med leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes om Kreativ aften.
Hjerter
Denne gangen tilbyr de strikking av små hjerter i alle slags farger. Røros Pride stiller med garn, strikkepinner og vatt. Alle som har lyst til å strikke et hjerte skal få til det i løpet av kvelden. Det er lov å være kreativ på andre måter også, eller bare sosial.
– Folk kan gjøre akkurat det de vil på Kreativ aften. Ha med seg om det er brodering, strikking eller hekling. Vi bruker å tilby en aktivitet og i år er det rett og slett å strikke hjerter i alle verdens farger, sier leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes. Han legger til at de har oppskrift og flere drevne stikkere som møter opp og som kan hjelpe til å forklare.
Hjerte ble valgt fordi det er et sterkt symbol og med mange forskjellige farger.
– Alt etter hvilken farge du velger så kan det hjertet bety akkurat det du vil for deg. Det kan være så mangt. Det er individuelt, sier Stuenes.
Røros Pride har hatt Kreativ aften før, og det er populært. De har knyttet armbånd med pridefarger. Det har vært en runde med geriljabrodering. Kreativ aften er et sosialt treff like mye som det kreative. Det er lov til å komme kun for å være sosial også for den som ønsker det. Denne gangen er det ingen påmelding. Arrangørene satser på at de har nok garn og strikkepinner til alle som dukker opp.
Thomasgaarden
Det er ikke første gangen driveren av Thomasgaarden, Anne Lise Hansen Aspaas, har besøk av Røros Pride. For fire-fem år siden hadde Røros Pride det første arrangementet der. Røros Pride har også vært på besøk hos Anne Lise mens hun jobbet på Rørosvidda.
– Nå er vi heldigvis her igjen, og vi gleder oss stort, sier Anne Lise Hansen Aspaas. Hun har tro på at aftenen blir kanonbra.
Søndag 7. juni kl. 12.00 arrangerer Røros skytterlag skytingens dag på banen i Hådalen.
– Vi håper å se mange nye skyttere i Hådalen denne søndagen, skriver Ungdomsleder i skytterlaget, Linda Løkken i en e-post.
Skytingens dag er et lavterskelarrangement i regi av Det frivillige Skyttervesen som er gratis og åpent for alle. Både barn, ungdom og voksne kan delta for å prøve skyting under trygge forhold med instruktører til stede. Nedre aldersgrense er 10 år. Våpen og annet utstyr lånes av skytterlaget denne dagen.
Sansehagen i Gjøsvika er klar for sommeren. I går ettermiddag hadde Lions Club Røros sin årlige dugnad i Sansehagen. I løpet av dugnaden gikk Lionsmedlemmene over hele Sansehagen. Det ble raket og tatt bort busker. En henger ble fylt delvis opp og skal kjøres til FIAS. Det skal plantes rips og solbærbusker, og noen markjordbærplanter ble flyttet.
– Vi håper til høsten at vi kan ta med noen av dem som bor her ut slik at de får en liten stund ute sammen med oss da, sier Arnt Langen som er leder for Lions Club Røros.
Hør intervju med leder for Lions Club Røros, Arnt Langen.
Avtale
Lions Club Røros har inngått en avtale med Gjøsvika sykehjem. Arnt Langen forteller at de var overbegeistret da Lions kom og tilbydde seg selv til dugnad. Lions-klubben har også et par arrangementer inne med kaffe, kake og musikalske innslag. Det er bestandig veldig populært.
– Dette gleder oss faktisk også, for det er jo dugnad vi holder på med. Vanligvis er det dugnad for å tjene penger, men nå er det dugnad for å gjøre en innsats for andre. Så det er veldig bra, sier Langen.
Medlemmene i Lions Club Røros hadde en velfortjent kaffepause etter dugnaden i Sansehagen. Foto: Tove Østby
14 personer deltok på dugnaden i Sansehagen. De jobbet intenst i litt over en time. Så unnet de seg kaffe og vaffler.
Betyr mye
Det betyr mye for Lions Club Røros å få gjøre denne jobben. Det betyr mye for samholdet i klubben.
– Det betyr mye for oss å yte en innsats uten at vi skal ha noe for det. Dette blir et ekstra sosialt innslag for oss også, og en kaffepause med mye god prat og tullprat, sier Arnt Langen.
Han håper at jobben de gjør betyr mye for de som bor og jobber på Gjøsvika sykehjem.
– Det så vi i fjor høst når vi hadde Arnfinn, Terje og Stein fra gamle Bergstaden Old Starts her. Da ble det buing da de sluttet, sier Arnt Langen.
Sparebankstiftelsen SMN er SpareBank 1 SMNs nest største private eier og har som formål å sikre en lokal selvstendig sparebank. I tillegg deles noe av overskuddet ut som samfunnsutbytte til allmennyttige formål.
Stiftelsens styre bestemmer to ganger i året hvilken type formål stiftelsen skal gi støtte til. I 2025 prioriterte stiftelsen friluftsliv, idrettsanlegg, paraidretten og det organiserte redningsarbeidet. Våren 2026 valgte styret å støtte opp om rehabilitering av organisasjonseide hus og aktiviteter innen fritidsklubber. Med organisasjonseide hus menes samfunnshus, grendahus, klubbhus og liknende.
Det kom inn ca 400 søknader om støtte til ulike tiltak og stiftelsen har i behandlingen av søknader til organisasjonseide hus prioritert støtte til HMS-tiltak, ENØK og universell utforming. Når det gjelder fritidsklubbene har det vært viktig at støtten går til tiltak som forutsetter samarbeid mellom flere organisasjoner/miljø.
Sparebankstiftelsen SMN setter pris på all den dugnadsinnsatsen som disse formålene innebærer. Det gjøres en stor jobb i mange lokalsamfunn i Midt-Norge for bolyst. Totalt sett bidrar stiftelsen med i underkant av 50 mill. kroner til rehabilitering av organisasjonseide hus i Midt-Norge! Dette er viktige hus i mange lokalsamfunn, både til aktiviteter og som møteplasser. Til fritidsklubbene går det ca 5 mill. kroner og ca 3 mill. kroner til kunstfeltet.
Banksjef Eivind Langseth på Røros er særdeles fornøyd med at gode formål i Røros kommune får så betydelig støtte fra Sparebankstiftelsen SMN! Når samfunnet er en eier i SpareBank 1 SMN gir det grunnlag for støtte både direkte fra banken og gjennom stiftelsen. Støtten vil utvilsomt bidra til bolyst i Røros kommune kommenterer en begeistret banksjef!
Annenhver dag får et barn i Norge kreft. Noen av dem heter Aksel, Helmer, Vilja, Olivia, Kasper, Filip August, Linnea, Emina-Caroline, Matthew, Lukas og Fredrik. Sammen utgjør disse tøffingene Verdens fineste lag; Barnekreftforeningens lag.
Barnekreftforeningens lag har samme hovedtrener som landslaget, som nå er samlet for å forberede seg til VM i fotball. Ståle Solbakken har med seg Herman Flesvik som assistent. Nå ber både lagledelsen og laget alle ta på seg fotballtrøya på jobb i morgen, fredag 29. mai. Slik vil de samle inn penger til Barnekreftforeningen.
På Røros gir Bergstadcupen 5 kroner for hver elev som stiller på skolen i fotballtrøyer. Lærer Kjerstin Betten håper mange barn stiller i fotballskjorte i morgen på Røros skole.
Denne aksjonen støttes av mange bedrifter. Rørosbanken henger seg på med en pengegave på 6.000,- kroner.
Røros Folk Festival har fått ny festivalsjef. Bendik Smedåsgjelten Qvam tar over som sjef og skal lede sin første festival fra 11.- 14. juni i år.
Hør intervju med Bendik Smedåsgjelten Qvam og Olav Luksengård Mjelva.
– Det blir spennende det. Jeg har ikke gjort så mye arrangering av festival før, så satser på at jeg får lært mye nytt, og så skal jeg prøve å ikke rive ned alt som er blitt bygd opp gjennom 10 – 11 år nå da, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Det første året har han med seg tidligere festivalsjef Olav Luksengård Mjelva ved sin side. Tidligere festivalsjef har god tro på Bendik Smedåsgjelten Qvam og stoler på at han gjør det beste ut av oppgaven.
Kunstkveld
Årets festivalprogram er variert med en god blanding av lokale, nasjonale og internasjonale aktører.
Årets festival starter med kunstkvelden “Å tegne med tråd” med Ingrid Viksmo hos Kunst og Kaos. Det blir konsert og kunstnersamtale hvor man kan bli nærmere kjent med årets festivalkunstner Ingrid Viksmo.
Pols
Pols er i høysete under årets Røros Folk Festival. På fredag skal John Ole Morken fortelle polshistoria på 60 minutter på Rørosmuseet.
Fredagskvelden blir det konsert med “Northern Nights” og “Westberg and the Polsgroovers” i Sangerhuset. Northern Nights er et samarbeidsprosjekt bestående av noen av de mest spennende folkemusikerne fra Irland og Norge. Westberg and the Polsgroovers startet i 2025. Gruppen består av Tron Westberg, Ole Erik Feragen, Per Ivar Tamnes og Håvard Dahl. Både fredag og lørdag blir det festivalpub på Vertshuset Røros.
Gubben og Gamla
Barna har sin egen forestilling under festivalen. Lørdag formiddag vises forestillingen “Gubben og Gamla” på Røros bibliotek. Dette er en leken forestilling basert på den gamle reglen med samme navn. Det er Signe Dorthea Krohn Gjessing og Lisa Luni Thun som har forestillingen.
Kurs
Årets festival rommer tre kurs. På lørdag blir det kurs i Rørospols med Bergitte Kjosvatn og Tron Westberg, Irsk låtkurs på Vertshuset, og man kan lære seg å lage og spille seljefløyte med med instrumentmakeren, musikeren og festivalsjefen Bendik Smedåsgjelten Qvam.
– Nå er det andre helgen i juni det blir så det kan være at det er gått litt for langt for seljetreet, men jeg skal se om sevjen renner enda. Om ikke så blir det plastrør og kosteskaft. Det høres helt likt ut, og den varer hele året, så det er en fordel slik sett, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Nytt av året er “Pols, pils og pøsje”. Dette skal være en kulinarisk og musikalsk seanse som tar for seg de tre hellige P`ene: Pols. Pils. Pøsje. Her blir det pølsebuffet med lokale råvarer, drikke fra Røros Bryggeri, drysset med drivende polsgarityr fra noen av festivalens musikere.
Drikkevorspiel
Folkesanger Synnøve Brøndbo Plassen har deltatt på Røros Folk Festival tidligere med styggviser. I år skal hun ha drikkevisevorspiel på Rammkjelleren. Tidligere lørdag blir Synnøve Brøndbo Plassen å høre i Sangerhuset i vokaltrioen “Hekate”. Der synger hun sammen med Malin Alander og Silje Risdal Liahagen. De tre har slått seg sammen og for å ta den tradisjonelle dansemusikken i en ny retning, med kompromissløs kveding i klubbsetting.
Lørdag kveld blir det festkveld med Hoven Droven som nok en gang kommer til Røros og Røros Folk Festival. De blir å høre i Sangerhuset. Til å varme opp kommer “Måssåpolslaget”. Tron Steffen Westberg i front har med seg noen av regionens ivrigste utøvere av Rørospols.
– Det virker som pols er blitt veldig populært, spesielt blant yngre, unge voksne og ungdommer, sier Smedåsgjelten Qvam.
Folkemusikkmesse
Det er blitt en tradisjon de siste årene at Røros Folk Festival avsluttes med folkemusikkmesse i Bergstadens Ziir. Det blir den i år også. Organist Alf Hulbækmo har med seg vokalistene Synnøve Brøndbo Plassen og Ingvild Yrke Hulbækmo for å avslutte festivalen i Ziirens mektige omgivelser.
– Det er en fin tradisjon å avslutte oppi der. Vakre omgivelser og god akustikk. Det pleier å bli fint, sier Smedåsgjelten Qvam.
Trehus
Under festivalen er det de gamle trehusene i sentrum som er hovedlokaler, både Sangerhuset, Vertshuset og Rørosmuseet er rammen for festivalen. Tidligere ble også Kaffestuggu mye brukt.
Frivillige
Mange frivillige gjør en viktig jobb under Røros Folk Festival.
– Der har vi vært veldig heldige egentlig. Når vi startet festivalen så vi at vi måtte få med oss noen. Det var John Ole Morken og jeg som hadde ideen til denne festivalen, og vi spurte Folkemusikkscena Røros om de hadde lyst til å være med som arrangør. Det passet egentlig veldig bra, for det er Glåmos Spellmanslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og Danselag som er i Folkemusikkscena Røros. Alle de laga er med der i styret og har naturlig nok masse bra dugnadsfolk som har arrangert masse både kappleiker, festivaler og martnasdans så det bruker å gå veldig fint. Det er rutinerte og flinke folk, sier Olav Luksengård Mjelva. I løpet av festivalhelgen er det med rundt 30 frivillige.
Sangerhuset
Sangerhuset er favorittlokalet til festivalarrangøren. Der er det plass til 250 personer og det har vært hovedlokalet til festivalen siden starten.
– Når det er 230 personer inne her så er det skikkelig stemning. Da er det fullt. Det er liksom mye bedre enn alle kulturhus i Norge, for det blir en helt annen stemning. Det gamle trehuset, den gamle scena, sceneteppet, lyden og. Det er noe med at det sitter i veggene. Vært arrangert mye her før, sier Luksengård Mjelva.
– Det er polsens mekka det kalles Sangerhuset så det kunne vært interessant å telt hvor mange polser de veggene har hørt oppigjennom. Det er nok mange. Det er en helt egen stemning bygget, det er helt klart, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Olav minnes da han startet å spille selv. Det var veldig heftig å være med å spille i martnan med Glåmos Spellmannslag og stå fremst og det var 200 folk i salen som danset pols. Det rann av veggene og vinduene. Det var så fuktig og bløtt.
– Det var en opplevelse. Slik er det ikke i vanlige kulturhus, sier Olav Luksengård Mjelva.
Det er fortsatt ledige billetter til arrangementene under årets festival.
– Anbefaler folk å forhåndsbestille billetter slik at de sikrer seg plass. Men vet aldri, plutselig blir det utsolgt og fullt, sier Smedåsgjelten Qvam. Han oppfordrer folk som spiller instrument til å ta med seg instrumentet, sette seg ned og buskspille og lage litt liv i gatene. Det pleier å være livat rundt omkring på Røros under festivalen.
I en tid med mye uro og alvor er det viktig å løfte fram det som skaper håp, trivsel og fellesskap. #_ilag er et initiativ som skal synliggjøre alt det gode som skjer i Røros kommune (og resten av verden), og alle inviteres til å være med.
Initiativtakerne bak dette prosjektet er RørosBanken, Røros kommune representert ved Røros frivilligsentral og kulturkonsulent, Røros videregående skole og Rørosnytt.
#_ilag handler om små og store initiativ som gjør Røros til et godt sted å være. Det kan være frivillighet, møteplasser, aktiviteter for barn og unge, samarbeid mellom lag og foreninger eller andre gode tiltak som bringer folk sammen. Det skjer mye positivt i Røros, som fortjener mer oppmerksomhet.
Rett og slett i tråd med den gode, gamle klisjeen: Tenk positive tanker, si positive ord. Gjør positive handlinger, og det positive gror.
Vi ønsker at #_ilag skal være en åpen bevegelse som mange kan ta del i. Derfor inviterer vi lag, foreninger, organisasjoner, næringsliv, medieaktører og enkeltpersoner, unge som eldre, til å bidra med gode historier og tiltak.
Understreken i #_ilag er et bevisst valg. Den gir rom for aktivitet – for det vi gjør sammen. Emneknaggen kan brukes når noen vil dele noe positivt fra Røros, enten det er en aktivitet, et møte, et tiltak eller en god historie, for eksempel #feireilag, som ble brukt på 17. mai.
Målet er enkelt: å løfte fram det positive, skape mer engasjement og styrke fellesskapet i Røros.
Alle kan bruke #_ilag når de deler noe fint, viktig og positivt fra Røros. Slik kan vi sammen løfte fram flere gode historier og alt det som gjør lokalsamfunnet vårt godt å være en del av.
I foreningen BirdLife Røros er det høy kompetanse på fugl. For lederen av foreningen er det viktig at den blir brukt på best mulig måte og bidrar med kunnskap. Hvert år har de et kartleggingsprosjekt enten artsspesifikt der en art blir kartlagt, eller de tar for seg et geografisk område.
De har jobbet med forskjellige ting, og har prøvd å ha et prosjekt hvert år. I vår og sommer er det vipa på Røros som kartlegges. Det er en art som leder for BirdLife Røros, Martin Røsand tror de fleste klarer å kjenne igjen og veldig mange har et forhold til. Vipa har et ganske karakteristisk utseende med toppen på hodet og lyden som for mange er lyden av vår.
BirdLife Røros vil veldig gjerne høre om observasjoner, de kan sendes til Martin Røsand.
Sliter
Men vipa er en av de artene som sliter mest i norsk natur. Den er kristisk truet og er på norsk rødliste for arter. Vipa har hatt en bestandsnedgang på ca 90 % de siste 20 årene.
Samtidig er det mange steder i landet gjort kartlegginger og fulgt opp med tiltak som viser at det går an å gjøre ting for å bidra, det er det BirdLife Røros ønsker på Røros.
Kulturlandskap
Vipa har en forkjærlighet for kulturlandskapet, den er ofte nære folk, derfor er den lett å kartlegge. Tiltakene handler om å kunne ta vare på den i kulturlandskapet, og gå i dialog med jordbruket. Det kan settes bur over reirene for å beskytte mot predatorer. Det kan sette lokk over reirene når gjødsel skal spres for å beskytte dem.
– Dette er tiltak som har vist ganske stor suksess andre steder i landet, sier Martin Røsand.
Mens foreningen jobber med kartleggingsprosjektet følger de med på hvor vipa er utover våren. Vipa er tidlig ute og den første vipa ble sett på Røros i midten av mars. Mange av vipene som ble sett i vår er trekkfugler som skal videre. Men i mai begynner vipa å spille og da er det territoriehevding og mulig hekking på gang. Da følger foreningen med og finner igjen reiret. BirdLife Røros kan da gå i dialog med grunneiere og innsetting av tiltak.
Røsand anslår at 10 – 20 vipepar hekker i Røros kommune. Intensjonen og håpet til kartleggingsprosjektet er at det skal bli flere viper på Røros fremover.
Gjetbergsfloan
BirdLife Røros har hatt kartleggingsprosjekt tidligere også. I fjor ble området Gjetbergsfloan kartlagt. Det er et stort myrareal som ligger mellom Håsjøen og Gjetberget.
– Det er et slik vanskelig tilgjengelig areal som er veldig spennende for oss fugleintresserte, men som vi så at det var lite kunnskaper om fra før. Så da jobbet vi spesifikt og var ute i felt flere og gjorde manuelle kartlegginger. Vi brukte også lydopptakere som sto ute hele våren og sommeren, som vi fikk gått igjennom nå i vinter og laget en liten rapport på. Vi har avdekket en god del ny informasjon. Det er veldig spennende å jobbe med slike områder som det er lite kunnskap om fra før, sier Martin Røsand.
Horndykkere
I 2024 var det horndykkerne som ble kartlagt. Den første horndykkeren på Røros ble observert rundt årtusenskiftet. Etter det har den etablert seg. I distriktet vårt er det blitt en ganske stor bestandsøkning av arten samtidig som den går ned i resten av landet.
– Det er et interessant fenomen, men samtidig så tenker jeg at det gir oss ganske stort ansvar for den arten. Når vi har en relativt stor andel av hele bestanden i landet. Den kartleggingen vi gjorde der har vi overlevert til Norsk Institutt For Naturforskning som reviderer rødlisten. Så det er et eksempel på hvordan vi kan anvende vår kunnskap til virkelig å bety noe, sier Martin Røsand.
I ettermiddag er det russedåp på plattingen. Med fridag i morgen er det ventet at mange vil ta en tur ut på livet. I kveld er det «en dåp til». Bergstaden og omegn MC trår for første gang til som natteravner.
Dette skjer etter et initiativ fra Marianne Magga på Frivilligsentralen. inspirert av MC-natteravner andre steder i landet tok hun kontakt Med Magne Kolstad. Han loddet interessen blant sine klubbvenner, og resultatet er at Bergstaden og omegn MC stiller mannsterkt til tjeneste. I organisasjonen Natteravn Trygg er det en del MC-ravner. Blant annet i Bergen, Stavanger området. MC-natteravnene er frivillige motorsykkelister, som kjører rundt for å skape trygghet.
Her kommer natteravnene inn i gatene:
Frode Hermo, Milla B Lian, Per Tronsaune og Tore Hermo er klar for natteravninnsats. Video: Marianne Magga.
– Jeg kontaktet Magne Kolstad i Bergstaden og omegn MC. Spørsmålet var om noen av dem kunne tenke seg å være frivillige MC-natteravner onsdag 13. Jeg ble jublende glad, da de sa ja til å stille opp, sier Marianne Magga.
Sanitetskvinnene Røros hadde på sitt møte mandag kveld besøk av beredskapskoordinator i Røros kommune, Frode Skogås. Kvinner fra Aursund Sanitetsforening deltok også på møtet som var i Eldresenteret.
Hør intervju med Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.
Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening har en omsorgsberedsgruppe sammen. De er fem stykker som sitter i arbeidsutvalget som har ansvaret for å lede den frivillige beredskapen som sanitetskvinnene skal bistå med. Arbeidsutvalget har skaffet en del utstyr som sanitetskvinnene skal bruke, blant annet beredskapsvester. Sanitetskvinnene har også diverse utstyr som de trenger når de blir utkalt. Dette har de samlet i en stor bag som blir lagret på Eldresenteret der Sanitetskvinnene Røros har sine møter.
Viktig bag. Foto: Tove Østby
Dersom det blir en krisesituasjon kan sanitetskvinnene bidra med blant annet mat, hus, omsorg, trygghet, være en omsorgsperson som snakker med pårørende, og snakker med evakuerte.
Bidro med registrering
Under pandemien bisto sanitetskvinnene med registrering i forhold til vaksinering. Dersom det blir en krise der det er behov for evakuering med evakueringssenter og registering av personer kan sanitetskvinnenne hjelpe til.
– Det er egentlig nytt slik som vi begynner å jobbe nå, for vi er ferske i gamet. Men vi har lært mye og vi skal prøve å få denne gruppen opp og gå, sier Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.
Øvelse
Etter besøket til Frode Skogås fortsatte sanitetskvinnene sitt møte der de laget en liste over frivillige i sanitetsforeningene som vil stille når det er behov for sanitetskvinnene i forbindelse med diverse hendelser som skjer.
I løpet av våren/sommeren er det planlagt en øvelse, en varslingsøvelse der de ringer medlemmene og får høre hvem som kan stille. Hvem kan stille på to -tre timer. Og de får beskjed om hvor de skal møte opp.
– Vi må vite hvor mange vi har som kan stille opp, sier Eva Brynhildsvold.
Hun synes besøket av beredskapskoordinator Frode Skogås var veldig nyttig.
– Vi er jo litt uerfaren. Jeg har i hvertfall ikke vært med i noen slik hendelse eller vært utkalt i forbindelse med hendelser tidligere. Så vi lærer, og i kveld fikk vi veldig mye informasjon om blant annet kriseledelsen i Røros kommune, som jeg tror kanskje var nytt for mange av medlemmene. Det var nyttig for oss å høre hva han hadde å gi oss av informasjon. Vi vil ha jevnlige møter med beredskapsrådet i kommunen. Nå skal vi få en ny samarbeidsavtale med saniteten og kommunen, sier Brynhildsvold.
Samarbeid
Omsorgsberedsgruppen er et samarbeid mellom Sanitetskvinnene Røros og Aursunden Sanitetsforening. Det er et nytt samarbeid. Aursunden Sanitetsforening er en mindre sanitetsforening enn Sanitetskvinnene Røros. De to sanitetsforeningene fant ut at de skulle slå seg sammen og jobbe sammen når det gjelder omsorgsberedskap.
– Det tror jeg er til nytte både for dem og for oss, sier Eva Brynhildsvold i Sanitetskvinnene Røros.
