Slider

Rørosbygdene – en truet art

av

Et åpent brev til politikere i Røros kommune fra Elin Viken.

Viste du at nesten 33 % av kommunens innbyggere bor utenfor sentrum? 1 av 3, smak litt på den.

Det  betyr at i 2019 stemte 450 personer som ikke bodde i sentrum på Arbeiderpartiet. 166 fra Brekken, Glåmos, Feragen, Rugldalen, Hitterdalen etc etc stemte på SV. Det finnes statistisk sett også 157 personer uti markom som stemte Høyre. Og muligens noen ulvetilhengere, ca 15 i tallet, som stemte MDG.

Hva var lovnaden du som politiker ga til alle disse? At du skulle starte prosessen med å seigpine bygdene til døde? Sørge for at Staa blir plassen  alle bor?  Se til at all nyskaping, tilflytting og næringsvirksomhet blir til sentrum? 

Eller lovte du at de som vil drive i primærnæringa  på Aursunden skal få lov til det på  en enkel  måte, de som driver industri og annen næring i Brekken kan få den arbeidskraften de ønsker seg, og ikke bare pensjonister når de andre har rømt bygda, eller tenkte du at boligskatten på hyttene i Vauldalen og Rugldalen ville øke når det ikke lengre  er lokale folk igjen på coopen i Brekken  og Glåmos?

Lovte du at Røros er noe mer enn sentrum? Har du tenkt tanken at bygdene er med å definere kommunen, kulturlandskapet, bosettingsmønster, sjarm og vår felles historie? 

Da vet du hva du må stemme  neste torsdag og snakke med kommunedirektøren om. 

Ingen skole=ingen  skolebarn, ingen småbarnsforeldre, intet driv for å opprettholde bygdene. 

+ Skolenedleggelser tapper Røros for innbyggere

av

En nedleggelse av skolene i Glåmos og Brekken kan føre til at Røros kommune mister innbyggere. Erfaringer fra tidligere skolenedleggelser viser at dette ofte utløse flytting. I mange tilfeller flytter barnefamiliene ikke til kommunestenteret, men ut av kommunen. Hvis de dystreste spådommene for dette slår til, vil kostnadene for Røros kommune bli større enn besparelsene. Gerd Alice Sødal ved Brekken oppvekst og lokalsenter advarte kommunestyret mot fraflytting fra kommunen i et innlegg i i Brekken skole i går.

https://vimeo.com/470986360

Det er antall innbyggere, som legges til grunn for overføringene fra Staten til kommunene. For kommunen er det mest gunstige å ha mange barnefamilier med barn i barnehager og skoler.

Inntektene til kommunene skriver seg hovedsaklig fra overføringer fra Staten og skatteinngang. Det er store forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Gjennom en egen skatteutjevning utjevnes delvis disse forskjellene mellom kommunene, ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. Derfor får ikke variasjoner i skatteinngangen så stor betydning som endringer i befolkningsgrunnlaget. En stor del av kommunenes inntekter er koblet til antall barn i skole og barnehage. Fraflytting av barnefamilier svekker kommuneøkonomien.

Beregninger på mulig fraflytting og økonomiske konsekvenser rundt det, er ikke med i saksutredningen rundt den foreslåtte nedleggelsen av Glåmos og Brekken skole. En gjennomgang av flere andre nedleggelsesprosesser viser at det er normalen. Dette kan skyldes at det mangler faktagrunnlag på dette. Det er nedlagt 1400 skoler I Norge de siste 30 årene, men såvidt Rørosnytt har bragt på det rene er det ikke vanlig å kartlegge og analysere virkningene i ettertid.

Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord

Kulturindeksen 2020: Røros på topp også etter regionreformen

av

Pressemelding fra Røroskommune

Norsk kulturindeks for 2020 er klar med ny kommunestruktur. Antall kommuner er nå redusert fra 422 til 356, noe som også påvirker kulturindeksen. Til tross for regionreform rangeres likevel Røros nok en gang helt øverst på kulturindeksen! 

Rangert øverst for niende gang

Helt siden 2012 har Røros kommune blitt rangert helt øverst av alle landets kommuner på Telemarkforsknings kulturindeks.

Kulturindeksen er et slags “temperaturmål” på norsk kulturliv. Her måles kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner, fylker og regioner. For eksempel måles antall kunstnere og kulturarbeidere bosatt i kommunen, kinoforestillinger og besøkende, antall bibliotekbesøkende og -lånere, antall registrerte korsangere og mere til. Tallene for årets indeks er fra 2019.

Nummer 3 i landet på tildelinger

Kulturindeksen måles i flere kategorier. Røros skiller seg ut ved at vi ikke rangeres som nummer 1 på noen av kategoriene, men gjennomgående skårer høyt på alle. Den kategorien vi skårer høyest på er “tildelinger”. Dette måles fordi støtte til kunst og kultur forteller oss noe om aktiviteten i de kommunene som mottar støtte. Det som er målt er tildelinger fra tre utvalgte støtteordninger: Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, samt tildelinger fra Norsk kulturråd til stedbunden aktivitet.

De andre kategoriene som måles, er: kunstnere, kulturarbeidere, museum, Den kulturelle skolesekken, kulturskole, konserter, scenekunst, kino, bibliotek og frivillighet.

Vite mer?

Vil du vite mer om kulturindeksen, se her: Kulturindeksen

For å gå rett til Telemarksforsknings sider om kulturindeksen, se her: Kulturindeks.no

Slik skårer Røros kommune i 2020 (tall fra 2019):

Tallene i parentes angir kommuneplassering i kategorien.

+ Forbereder FN-marsj på Røros

av

NVIO Røros og fjellregionen vil i år gjennomføre FN marsjen på verdensorganisasjonens store dag 24. oktober. Toget start ved Rabalder (Bowlingen) på Røros kl 1400 Ruta vil bli
ca 6 km, men med mulighet for å kutte den inn for de som ikke ser muligheten av å gå så langt. Marsjen er åpen for alle.

NVIO er Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. Det er Norges største interesseorganisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner – og deres pårørende. NVIO består i dag av 7500 medlemmer og har 59 lokalforeninger over hele landet. 

Det er innhentet klarsignal fra kommunelege og ordfører når det gjelder gjennomføring.
På grunn av situasjonen og et arrangement på Tolga på formiddagen den 24 oktober velger NVIO å holde seg i fjellregionen i år. NVIO Røros og fjellregionen har i flere år reist til Trondheim for å gå denne marsjen, men i dagens situasjon, velger organisasjonen å kjøre et lokalt arrangement i år.

FN-dagen har blitt feiret siden 1948, og markerer at FN-pakten (Charter of the United Nations) trådte i kraft 24. oktober 1945. FN-pakten er avtalen som etablerte verdensorganisasjonen De forente nasjoner (FN), og er på sett og vis FNs grunnlov. Den inneholder regler og prosedyrer for Generalforsamlingen.

+ Isaks ordførertips om nedleggelse

av

I alle de politiske partiene på Røros pågår en intens politisk prosess. Det er en prosess som har pågått like lenge som pandemien. Det er en spenning på flere plan, med mer enn to mulige utfall. I Glåmos og Brekken frykter folk for å miste skolene sine. Bak lurer en presset kommuneøkonomi, der budsjett i balanse er et vanskelig krav å oppfylle.

Arbeiderpartiet har flest representanter i kommunestyret, og får dermed mest å si. Ett spenningsmoment er om partiet kommer til å stemme samlet, eller slå sprekker. Det samme kan skje også i andre partier. Ordfører Isak V. Busch fikk veldig klare signaler under kommunestyrets busstur i kveld. Rørosnytt skal ikke spekulere i utfallet, men vi tillot oss å forsøke på å hente et stalltips fram mannen som skal lede skolenes skjebnemøte.

https://vimeo.com/470732095
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Kommunestyret skolerett i Brekken

av

I kveld deltok store deler av kommunestyret på en busstur i regi av bygdefolk som kjemper for skolene sine. Halvveis var det lagt inn et lengre stopp, ved Brekken skole. I gymsalen satt kommunestyrerepresentantene skolerett på stoler i smittesikker avstand, mens flere Brekkinger fortalt dem hvorfor det vil være helt feil å legge ned Brekken oppvekst- og lokalsenter.

Skolen i Brekken er en fådelt barneskole med elever fra 1.- 7.trinn og skolefritidsordning. Brekken barnehage er en enavdelings barnehage for barn i alderen 0-6 år. I forkant av behandlingen i Formannskap og kommunestyre, har kommunedirektøren innstilt på å legge ned begge deler.

I kveld fikk politikerne apeller fra ildsjeler i Brekkenbygda, ansatte ved skolen og unge etablerere med tro på Brekkens framtid. De aller fleste i Brekken skjelver foran det som blir sett på som bygdas mest dramatiske øyeblikk, årets busjettbehandling i kommunestyret.

Bussen med kommunestyrerepresentantene kjørte på nordsiden av Aursundet til Brekken. Jorid Skott Svendsen var med som guide. Etter møtet i Brekken var hun svært motivert og klar for å guide på turen tilbake til Røros.

https://vimeo.com/470720597
Jorid Skott Svendsen intervjuet av Tore Østby

Peportasjen er laget med støtte fra Fritt ord

+ Samiske hus, en fotoutstilling

av

I perioden 16. oktober 2020 – 31. januar 2021vises utstillingen «Samiske hus, en fotoutstilling» på Rørosmuseet. Dette er en fotoutstilling av Randi Sjølie.

Fotografiene i utstillingen dokumenterer samisk byggeskikk i ulike geografiske områder. Hver bygning bærer med seg fortellinger om bruksområder og tradisjoner gjennom generasjoner. Med øye for både detaljer og helhet fanger Randi bygningenes egenart og deres nærmiljø med respekt for husets egen stemme. 

Randi er utdannet arkitekt og tømrer. Hun har jobbet med bygningsvern i flere tiår, og vært tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget som saksbehandler for samisk bygningsvern. Hun er aktiv som fotograf og skribent, og ga i 2016 ut boka Byggeskikk i Sápmi.

Saksbehandler

Randi har vært saksbehandler for samisk bygningsvern i en periode på 25 år (1990-2015), tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Bildene er tatt i denne perioden, de fleste i forbindelse med enkeltsaker i tilknytning til det enkelte hus. Andre bilder er tatt uten noen slik direkte sammenheng.

En saksbehandling krever mange bilder, av helheter og av detaljer. Ikke minst er det nødvendig å dokumentere skader og tilstand på det aktuelle huset. I en slik jobb med kontakt med mange hus har det også vært en utfordring å ta bilder som kan fortelle noe mer utover det rent bygningsmessig nødvendige. Der husets stemme på en måte kan komme fram. Denne utstillinga er satt sammen av slike bilder.

Utstillingen er produsert av Várjjat sámi musea/Varanger Samiske Museum og finansiert av Sámediggi/Sametinget.

Foto: Tove Østby

Husk å stille klokka

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Natt til søndag 25. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid. Næringsministeren sier hun er lei seg for at vi får enda en time i 2020.

-Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lenger, dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hun har ansvar for Justervesenet, og dermed også for nøyaktig tid her i landet.

-Vi kan også velge å se lysere på det. Når vi stiller klokka tilbake, blir natta en time lengre. Det gjør at når vi står opp på søndag, har sola rukket å komme litt lenger opp over horisonten enn på samme tid dagen før, og vi får en lysere morgen enn vi ellers ville fått, sier næringsministeren.

Tidssjef Harald Hauglin i Justervesenet kommer med en ørliten trøst: -Det blir ikke lagt til et skuddsekund i desember, og jeg kan forsikre om at verdens atomklokker tikker uforstyrret mot et nytt år. 

Hva kan du bruke den ekstra timen til?

-De fleste bruker den ekstra timen til å sove, men hvis du liker å ligge litt i forkant, har jeg noen forslag: Gå en tur, lytt på stillheten, ring en venn, spis noe godt. Finn ut hvordan du stiller klokka i bilen eller lær deg å strikke, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hva skjer i Europa?

Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Det er fortsatt uvisst. Rådet har ikke vedtatt forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram, og som EU-parlamentet gikk inn for i fjor. Det er foreløpig ikke klart om man vil jobbe videre med forslaget i EU. 

-Det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsministeren. 

Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:

Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke  landet på en posisjon.

Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Iselin Nybø har ansvar for Justervesenet.

Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: snl.no/sommertid)

Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.

Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal ‘romtid’ som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. (Kilde: sol.no/big_bang)

Hvem fant opp klokka? De første ‘klokkene’ ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang.  Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang.  Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.  

Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen.

Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.

Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.

Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. De siste årene har et døgn i gjennomsnitt vært omtrent et tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det siste ble lagt til i overgangen mellom 2016 og 2017.

+ Ny låt fra Trøffel

av

På åpningen av Verdensarvutstillingen på Rørosmuseet, fremførte den lokale duoen «Trøffel» sin nyeste låt «Soup for dinner». Dette var første gang låten ble fremført, og i følge duoen var den ikke helt ferdig. Det merket ikke publikum.

Låten handler om barnlig fantasi, spøkelser, suppe og høststemning. Trøffel består av Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen.

https://vimeo.com/469287257
Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen intervjuet av Tove Østby.

Planen videre med låten er å slippe den på blant annet Spotify i løpet av året. Trøffel har planlagt å samle litt mer musikk før det gis ut noe fysisk. Det jobbes med et album som skal komme på sommeren neste år. Trolig blir Soup for dinner en del av det albumet.

Det har blitt lite spilleoppdrag på Ada Sofie og Trygve Joachim under coronapandemien. De synes det var godt å få spille igjen på utstillingsåpningen forrige fredag.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.