Skole

Bygdeskolene for fall

av

En ny skoledebatt er i emning på Røros, og den tvinges fram av økonomiske problemer. Etter det Rørosnytt kjenner til kommer debatten opp allerede i årets budsjettdebatt. Det er bare tre år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.

Når nedbetaling av de store lånene til nybygd helse og omsorgssenter, nybygde barnehager og kanskje teknisk senter starter, blir utgiftsnivået mye høyere enn nå. Mulighetene til å ta inn mer eiendomsskatt blir borte ved at Regjeringen setter tak. I årets regnskap ligger det etter andre tertial an til et merforbruk, uten utgifter til de store lånene.

Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.

I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.

Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.

Inviterer til jubileum med sang

av

I år er det 60 år siden skolen på Røros ble åpnet, og det markeres med jubileumsfest i skolebygget. Dagens elever er festverter, og inviterer like godt alle til skolen 10. desember, og det gjør de med sang,

Da nyskolen ble åpndet i 1959, var det et sentraliseringstiltak i Glåmos kommune, og skolen ble omtalt som sentralskolen. I åpningstalen slo skoledirektør Almås til med å utrope Glåmos som en foregangskommune på skolesektorens område.

Ellers viser avisartiklene fra den gang, at både Bergstaden og Røros Landsogn sendte sine ordførere til begivenheten i nabokommunen. Ordfører Harborg ser ut til å ha vært tilfreds med åpningsarrangementet.

– Vi er en «liten nasjon» her i fjellbygda, der alle har nok med sitt. Det skal derfor både vilje og oppofrelse til å få i stand er arrangement av disse dimensjoner, skal han ha sagt i åpningstalen i følge Fjell-ljom 16. november 1959.

10. desember har elever og lærere ved Glåmos skole dimensjonert en fin jubileumsfeiring.

Tilbake der det startet

av

I år er det 60 år siden nyskolen i Glåmos åpnet. Gjennom årene har elever kommet og gått, og en av dem er Hans Vintervold. Han startet i første klasse der i 1962. Da var det ingen som forsto at han i likhet med sin klassekamerat Even Erlien skulle bli ordfører i Røros.

Glåmos skole er også mye av grunnen til at Hans Vintervold ble politiker. Han gikk inn i politikken da Glåmos ungdomsskole skulle legges ned. I dag var han tilbake i sitt gamle klasserom, der han ble godt mottatt av dagens elever og lærere. De forbereder nå feiring av skolens sekstiårsjubileum.

Forfulgt av nye skolebygg

av

I år er det 60 år siden Glåmos skole ble åpnet. Da Aslaug Kulset begynte i første klasse i 1960, var hun imponert over den flotte nyskolen. Senere var oppveksten hennes preget av møter med nye skolebygg.

Da hun begynte på ungdomsskolen på Røros, var det i en nybygd fløy, og da var også gymbygget nybygd, med flunkende ny svømmehall. Aslaug husker sin første skoledag på Glåmos skole.

Ny linje ved Røros VGS

av

Hovedutvalget for Utdanning i Trøndelag Fylkeskommune har, vedtatt at det skal åpnes et nytt tilbud på Røros VGS. Fra skoleåret 2020/21 kommer ei ny linje, med Salg, service og reiseliv.

Bjørn Salvesen Foto: Rørosnytt

Dette kom opp som et fellesforslag fra SV, Ap, SP og Rødt. Disse partiene sitter med flertallet i Fylkestinget.

– Som innvalgt fra Røros i Hovedutvalg Utdanning, er jeg selvfølgelig svært fornøyd med det, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt.

Elevbedriftene godt i gang

av

Hvert år har 9.trinn ved Røros skole elevbedrifter. Årets 9. klassinger er godt i gang med sine bedrifter. Elevbedrift handler om å ha en idé og gjøre noe med den. Elevene skal starte, drive og avvikle en liten bedrift over en periode. Denne uken har halve 9. trinnet jobbet med elevbedrifter. Resten av trinnet har hatt «pryo-uke der de har praktisert en uke i yrkeslivet.

Søtnosene

Elevbedriften Søtnosene består av de fire jentene Astrid, Vilde, Kristine og Anna. Bedriften selger brente mandler og karameller. Varene er laget hjemme hos Vilde.

I går hadde bedriften stand utenfor Hartzgården. I dag var de på plass på Kiwi Røros. Ungdommene fikk solgt en god del i går, resten skulle selges i dag. Ved start i dag hadde Søtnosene 36 poser med brente mandler og 9 med karameller.

Tilsyn fra Fylkesmannen på Røros skole

av

Fylkesmannen i Trøndelag var på tilsynsbesøk på Røros skole i går. Tilsynet går på forhold rundt elevenes læringsutbytte.

– Dette er et bredt tilsyn der man ser på mange områder. Vi kan si at det omhandler kjernevirksomheten til skolen; hvordan skolen omsetter læreplanene til god undervisning slik at alle elever lærer mer. Vi ser også på hvordan skolen gir vurdering som fremmer elevenes læring, og at skolen bruker kunnskapen om elever sin læring, til å tilpasse opplæring bedre,sier Ragnhild Sperstad Lyng seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag som er tilsynsleder for tilsynet ved Røros skole.

I forhold til hvorfor Røros skole ble valgt så sier Lyng at det er en totalvurdering, og at det ikke blinker mer røde lys i tallgrunnlaget Fylkesmannen sitter på for Røros skole, enn for en del andre skoler i fylket.

– Røros skole er valgt ut fra en totalvurdering som går på hvor lenge siden man førte tilsyn sist, hvor mange elever man har på laveste nivå på nasjonale prøver, nivået på grunnskolepoengene, klager fra kommunen, resultat på Elevundersøkelsen og flere andre kilder. Det er ikke noen enkelttall som skiller seg ut automatisk i negativ retning som gjør at vi velger Røros skole, det er en gjennomgang av en hel del faktorer, sier Lyng.

Røros skole har også flest elever av de tre skolene i Røros kommune slik at man får dekket flest elever ved å velge Røros i stedet for en av de andre.

– Dette er et såpass stort tilsyn slik at den endelige rapporten er ikke ferdig før i månedsskiftet november/desember. Vi har hatt god dialog med skolen helt fra vi varslet tilsynet, og både skoleeier og skoleledelsen har vært positive og har sagt at de håper tilsynet kan bidra til læring og utvikling innenfor temaene for tilsynet, sier Lyng.

Tilstandsrapporten for rørosskolen som ble behandlet i kommunestyret tidligere i høst viste en skole som sliter med det psykososiale miljøet, har dårlige resultat på de nasjonale prøvene for femte klasse, og at disse problemene har vedvart i flere år.

Da saken ble behandlet i kommunestyret ble det vedtatt at det nye formannskapet skal følge tiltakene som er satt inn nøye fra et skoleeier perspektiv og at rørosskolen skal komme med en forpliktende plan for hvordan man løser problemene i løpet av høsten. Denne planen skal presenteres for formannskapet når den foreligger.

Sist Fylkesmannen hadde tilsyn ved Røros skole var i 2013/14.

 

Kritikk av prosessen rundt grunnavståelse til folkehøyskolen

av

Styreleder i Røros IL Dagfinn Moen stilte på det ekstraordinære styremøtet til fotballgruppa for å informere om avståelsen av grunn til folkehøyskoleprosjektet på Øra.

Fotballgruppa i Røros IL med styreleder Odd Erik Trønnes kalte inn til et ekstraordinært styremøte denne uken for å få redegjørelse fra styreleder i Røros IL Dagfinn Moen vedrørende prosessen om å avstå grunn fra Røros IL sitt anlegg på Øra til folkehøyskoleprosjektet. Møtet i fotballgruppa var åpent for alle som ville komme og det var flere som hadde møtt for å få mer informasjon om saken som var eneste punkt på sakslisten.

-Tillit skapes gjennom åpenhet og dialog, og det så langt føler vi vel ikke helt at det har vært slik, sa Odd Erik Trønnes styreleder for fotballgruppa i Røros IL.

På det ekstraordinære årsmøtet i Røros IL førstkommende tirsdag ønsker styret en blankofullmakt fra medlemmene til å inngå en avtale med prosjektgruppen til folkehøgskolen om avståelse av grunn til byggingen av folkehøgskole på Øra.

Usikkerhet rundt mangelen på konkret innhold i innkallelsen fra Moen og styret i Røros IL til det ekstraordinære årsmøtet gjorde at styret i fotballgruppa ikke følte seg trygge på at medlemmenes ønsker og behov vil bli ivaretatt videre i prosessen. Kjernen av denne usikkerheten ligger i sammensetningen av forhandlingsutvalget som skal forhandle frem en avtale med gruppa som står bak prosjektet for å etablere en folkehøyskole på Røros. Fotballgruppa ønsker at de som største bruker av anlegget på Øra bør være representert inn i dette forhandlingsutvalget for å ivareta medlemmenes interesser. Slik saken ligger nå er det bare styret i Røros IL som er representert i dette forhandlingsutvalget.

Tidligere styreleder i fotballgruppa Tor Erik Stokke, som deltok på møtet som vanlig medlem i Røros IL, formidlet bekymringene som nok mange av medlemmene i Røros IL har.

– Dette er en sak som bryr oss veldig. Som medlem i Røros idrettslag savner jeg å få informasjon om den saken her. Jeg syns det hittil har vært bemerkelsesverdig og kritikkverdig lite informasjon i perioden opp mot det ekstraordinære årsmøtet. Det er veldig enkelt å sende ut informasjon til alle medlemmer per e-post og jeg syns det er skummelt å komme på et ekstraordinært årsmøte som kanskje har lav deltakelse og banke gjennom et slikt vedtak allerede neste onsdag. For meg blir det da en ganske udemokratisk prosess fordi mange medlemmer sitter og venter på å bli informert, sa Stokke.

Styreleder i Røros IL Dagfinn Moen argumenterte på møtet for viktigheten av at man får etablert en folkehøyskole på Røros og de positive samfunnsmessige konsekvenser det får for lokalsamfunnet.

– Det er såpass store positive konsekvenser for lokalsamfunnet hvis det blir etablert en folkehøgskole her at vi er nødt til å være rause inn mot etableringen, sa Moen.

Kritikken fra styret i fotballgruppa og andre på møtet gikk ikke på etableringen av en folkehøyskole på Røros, men derimot på hvordan denne prosessen har vært ført av styret i Røros IL frem til nå.

Kommet for å bli

av

Monica Nilsen flyttet til Røros i sommer, etter at hun fikk jobben som virksomhetsleder for skolene i Glåmos og Brekken. Med de to skolene som arbeidsplass, har hun bosatt seg midt imellom på Røros. Der har hun tre barn i Røros skole og Røros videregående skole.

Etter to måneder har hun funnet seg godt til rette i nykjøpt hus, og varsler at hun har kommet for å bli.

Monica Nilsen intervjuet av Tore Østby

Tilskudd fra Utdanningsdirektoratet

av

Utdanningsdirektoratet har innvilget Røros kommune sin søknad om kr 50 000 til oppgradering av innloggingssystemet Feide. Tildelingen betinger at Røros kommune oppgraderer til Feide 2.0 innen 15. desember 2019, og at dokumentasjon for dette leveres innen samme dato. Røros kommune fikk tildelt det beløpet som det var søkt om.

Utdanningsdirektoratet sin utlysning er ett av flere tiltak under den femårige satsingen Den teknologiske skolesekken 2018 – 2022. Ved fristens utløp var det 117 søknader på tilsammen 4,75 millioner kroner.

Feide er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning. Med Feide får brukere trygg og riktig tilgang til en rekke digitale tjenester med ett brukernavn og passord. Feide muliggjør også sikker og enkel deling av data, samtidig som personvernet ivaretas. Tjenesten gir bedre oversikt og kontroll over dataflyten, og den muliggjør datadrevet innovasjon. Feide leveres av Uninett AS. De samarbeider med Utdanningsdirektoratet og Unit om forvaltningen av tjenesten. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.