Domus teaser

Skole

Klimabrøl og streikerett for klima 30. august!

av

22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Det var et sterkt signal om at unge er bekymret for sin egen framtid. Regjeringen svarte med å holde “klimatoppmøter” hvor de skrøt av engasjementet, samtidig som de vedtok flere gigantiske oljefelter og stemte ned klimastreikernes krav da MDG foreslo dem på Stortinget.

Fredag 30. august er det klart for ny streik. For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått på Stortinget å gi streikerett til elever.

Dette skal stemmes over på Stortinget i høst. Men det er ingen grunn til å vente på hva vår miljøfiendlige regjering i Oslo bestemmer seg for. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august, og vise at vi støtter deres engasjement.

Vi oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikerne gjennom Klimabrølet samme dag og til å dele stemmen sin med barna i valget. Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker.

Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros?

Velkommen til å BRØLE i Kjerkgata på fredag 30. august fra kl. 15!

Hanne Feragen

1.-kandidat MDG Røros

5.-kandidat MDG Trøndelag

Appell klimastreik

av

Kamerata!
Vi er utenfor Videregåendeskolen nå, ikke fordi vi streiker mot skolesystemet. Ikke fordi vi streiker mot skolen, eller fylket: Vi streiker mot regjeringa og rikingene den så lydig logrer for. Vi streiker mot at regjeringa, med Erna Solberg i spissen, skal selge sjela til Norge, kun for en handelsavtale med Brasil.

Vi streiker, fordi vi vet at vår felles fremtid er helt avhengig av et klima som mennesket utviklet seg til å passe inn i. Sure hav, snøløse vintre og flom er ikke priser vi er villige til å betale slik at oljelobbyen og våpenlobbyen får fortsette med sin ødeleggelse av jordkloden.

Akkurat nå så står vi ovenfor en utfordring som virker så stor at den fort gjør deg svimmel; likevel så er ikke dette et møte i MDG. Vi står ikke her for å svartmale, vi står her fordi vi vet at dette er en katastrofe man kan berge seg fra, om man tar grep. Fordi vi vet at sosialdemokratiet ikke lar noen bli igjen, selv når vi ikke kan bruke oljen.

Det sies at velferden vår eksisterer kun fordi vi har olje: Det er ikke bare feil, det er en fornærmelse til Gerhardsen og det tidlige Arbeiderpartiet. Det Arbeiderpartiet som sa at ingen skulle få kake før alle har fått brød, lenge før man tenkte på norsk olje.

Og vi mener det når vi sier at ingen skal få kake før alle har fått pjalt!

Indonesia holder på med å flytte hovedstaden sin mens vi snakker; fordi hvis de ikke gjør det, vil den ligge under vann. Cape Town, en by som er atskillig større en Norge i befolkning, er tom for drikkevann i flere uker om gangen. Ja, og Florida, som før møtte en orkan i tiåret, møter nå orkaner flere ganger i året.

Fattige mennesker, mennesker som ikke har jobb i de 100 kompaniene ansvarlig for 70% av klimagassutslipp, blir rammet av klimakatastrofen. Samtidig så sitter de rike, langt inne på land, i høyhus og tjener det som effektivt kan kalles blodpenger.

La meg være helt tydelig: Norge kan bygge ut vindkraft til havs, som har potensiale til å være så heftig at den kan beskrives som lite annet enn elektrisk gull. Vi kan, og vi skal, ha gått over fra olje innen 2035, og ikke minst: Vi skal slutte å misbruke oljefondet vårt på investeringer som ruinerer den felles planeten vår.

Kamerata!

Vårt parti og vår bevegelse har stått imot fascismen og nazismen, vi har sagt nei til krig og faenskap: Klimakrisa er bare enda en katastrofe vi skal komme seirende ut av.

Det her skal vi klare, for det gjelder faktisk vår felles framtid. 

Ivar Østby, Røros-AUF

En god skole for alle

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Skolepolitikk har vært et tema som har vært diskutert mye i denne valgkampen. Hvis du ser bort fra regjeringens samlivsproblemer ang bompenger har skolepolitikk vært det temaet som har vært mest diskutert. Noe jeg er veldig glad for. Men det virker dessverre som man har hoppet bukk over et av de mest alvorligste problemene i skolen. Jeg snakker om mobbing i skolen.

Vi må aldri gi opp kampen mot mobbing i skolen. Den må fortsette hele tiden. Det er en kamp vi skylder våre barn at vi skal vinne. For å vinne kampen mot mobbing må vi sette inn innsats tidlig og aller helst i barnehagen. Her må barna lære at og mobbe noen andre ikke er greit. Desto tidligere barna skjønner at mobbing ikke er greit jo større er sjansen at barn ikke mobber hverandre. 

Skolen og barnehagen kan nok ikke alene forhindre mobbing. Her har også hjemmet og foreldrene et ansvar for å følge opp og ta en prat med sine håpefulle. Vi må ha et større krafttak på tvers av hjemmet, skolen og samfunnet for å komme mobbingen til livs. Foreldre bør gå i seg selv å se på hvordan man prater med hverandre på sosiale medier. Mye av mobbingen skjer digitalt i dag og det av vi voksne har et bevisst fokus på hvordan og hva vi skriver på Internett tror jeg kan være et mobbedempende tiltak. Hvordan vi voksne prater med hverandre tror jeg har mye å si for hvordan barna prater til hverandre på.

Det er mange grunner for at mobbingen er viktig å ta knekken på. Alle barn skal føle en tilhørighet på skolen, på fritidsaktivitet, bli inkludert i en vennegjeng. Barn som faller tidlig ut kan utvikle psykiske plager, føle seg ensom, begynne å ruse seg, begå kriminelle handlinger, droppe ut av skolen å ikke skaffe seg en utdannelse. Dette er alvorlige og kan få store utfordringer for samfunnet i fremtiden.

 Arbeiderpartiet sin fanesak i denne valgkampen har vært gratis skolemat, men hva hjelper egentlig skolemat om en elev ikke har det bra pga mobbing. Hvordan Arbeiderpartiet har tenkt og finansiere skolemat har vi hørt lite om, men jeg håper vi kan få et svar på det før valget. Senterpartiet har ikke noe i mot skolemat, men vi innser at dette koster penger. Senterpartiet vil heller styrke skolehelsetjenesten og vil sørge for å ha en helsesøster i hel stilling. Dette foreslo vi i forbindelse med revidert budsjett i fjor høst, men fikk dessverre ikke flertall for det.

Jeg er selv tidligere mobbeoffer og vet hva dette innebærer. Så kjære alle sammen la oss legge alle kluter til sammen og få slutt på mobbingen i skolen. Et tiltak for å redusere mobbingen i skolen er og redusere lærerens byråkrati så læreren kan bruke tiden på nettopp å være lærer og følge elevene mer enn det de har tid til i dag. Det kombinert med en styrket skolehelsetjeneste. Dette skylder vi våre barn. Barn er fremtiden og den må vi passe godt på

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti. 

Mia Landsem til Verket

av

Den kjente “datadetektiven” kommer til Verket i neste uke for å holde et foredrag om nettvett, netthets og ulovlig deling av bilder for både elever i Røroskolene og foresatte.

– Vi ser at uvettig nettbruk er et stadig økende problem blant barn og unge. Det å få inn en ekstern ressurs av Mias karakter til å snakke om nettvett, netthets og ulovlig deling av bilder vil være med å forebygge denne problematikken, sier Frode Bukkvoll frisklivskoordinator i Røros kommune, som har koordinert prosessen med å få Landsem til Røros.

På dagtid skal Landsem ha to foredrag for elever fra 5. til 10. trinn og for elever fra den videregående skolen. På kveldstid skal hun ha foredrag for foreldre/foresatte.

– Jeg tror det blir engasjerende foredrag hvor man kan få god innsikt i noen av teknologiens mørkere sider, og samtidig få et innblikk i hva ungdommen står overfor av utfordringer på området, sier Bukkvoll.

Mia Landsem er kjent for å ha blant annet bidratt til å spore opp de som spredte bilder fra telefonen til håndballspiller Nora Mørk.

Elgaaen og Sanner på det nye «roterommet»

av

Da Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) besøkte Røros Videregående skole i går, var de nye fysikk og kjemirommene en hovedattraksjon. I kjemirommet møtte ministeren SVs ordførerkandidat Christian Elgaaen, og de som var til stede, fikk oppleve Elgaaen og Sanner på «roterommet».

Her kan du se hvordan det gikk, da lærer Elgaaen demonstrerte hvordan mangan forandres ved reduksjon.

https://vimeo.com/356067371

Fysikk på roterommet er en legendarisk NRK-serie, som gjorde fysikk og kjemi spennende for svært mange på 70-tallet. Her kan du se en episode av originalen; Fysikk på roterommet med Helmut Ormestad og Otto Øgrim: (Ekstern lenke NRK).

Jobber for landslinje til Røros

av

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis ønsker seg en landslinje i realfag ved Røros Videregående skole. I dag besøkte Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner Røros Videregående skole. Veldhuis benyttet anledningen til å fremme sitt forslag.

Sanner var imponert over det han fikk se i den nye skolen, men kom ikke med noe lovnader. Ministeren var like opptatt av at de nye naturfag-rommene kan være en ressurs også for ungdomsskolen.

Sanner ga forøvrig sin ordførerkandidat på Røros varme anbefalinger.

https://vimeo.com/356039716
Jan Tore Sanner og Rob Veldhuis intervjuet av Tore Østby.

Røros Videregående skole hadde landslinje i kunst fra 1970 og fram til slutten av 80-tallet. Den gangen ble det bygd et internat for elevene som kom langveisfra. Det var dette internatet, som ble revet i fjor sommer for å gi plass til brakkeriggen, som fungerer som midlertidig barnehage i Sundveien.

Forbereder ny skolereform

av

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hentet inn innspill til en ny stortingsmelding om utdanning under sitt besøk ved Røros videregående skole i dag. Den videregående skolen har hatt de samme føringene å forholde seg til siden 1994.

Ministeren tok seg god tid både med elever og lærere, etter at han hadde fått både omvisning og informasjon om den nye skolen. Ministeren deltok i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

https://vimeo.com/355966275

Kunnskapsministeren kommer

av

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner besøker Røros videregående skole i dag. Besøket starter med en orientering fra rektor. Deretter står Aajege for tur, før det blir omvisning på den nye skolen.

Undervisningsministeren skal delta i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

Jan Tore Sanner er Erna Solbergs mest betrodde mann, og før hun stilte ultimatum overfor de andre partiene i regjeringen fredag, var det Sanner hun hadde den siste rådslagningen med. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, utdanningsstøtte, fagskole, generelle kompetansepolitiske saker og integrering. Sanner er også nordisk samarbeidsminister.

Skuvle-digkiedimmie

av

Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Duarstan tsåahka 13.30 gaektsie ovmessieh partijh lin Verketsne tjåanghkenamme jïh skuvle-digkiedimmiem öörnin. Skuvle-digkiedimmesne lij golme stoerre jïh vihkeles aamhtesh; skuvle-politihke, byjrese-politihke jïh jiemiem luejhtedh. Dah ovmessieh partijh mah diegkiedin lin Rødt, SV, AP, MDG, Venstre, KRF jïh Liberalistene. Høyre jïh FRP idtjigan sïjhth digkiedimmiem dåeriedidh jïh vuartasjæjjah idtjin lyjhkh ahte Høyre jïh FRP idtjigan båetieh digkiedidh. Savkesne eadtjohke goltelæjjah tjahkasjin jïh aavoedin guktie diegkiedimmie edtja sjidtedh. 

Politihke skuvlen bïjre

Gaajhkh partijh leah ov-geahpan mij lea dagkeres bööremes skuvle-politihke. AP sæjhta vielie lohkehtæjjah skuvline utnedh, beapmoeh jåarhkeskuvline gaajhkide learohkidie, vielie skïemtjesåjhterh utnedh, jïh AP ij sïjhth naanh skuvlide orrijehtedh. SV tuhtjie seamma goh Venstre jïh AP, juktie lea öövre vihkeles ahte gaajhkh learohkh åadtjoeh dej lïhkemes skuvline lohkedh. SV aaj jeahta ahte ij dagkeres orre skuvle-kreense lyjhkh jïh ij gænnah sïjhth eksaamene jåarhkeskuvline utnedh. Juktie aktem eksaamene skuvlejaepien minngiegiedtjesne ij edtjh seamma vihkeles årrodh goh vierhtiedimmieh abpe skuvlejaepiem. 

Orre skuvle-kreensen bïjre dellie Senterpartiet sæjhta skuvle-kreensem 10%-raejeste 15%-raajan jieniedidh, juktie lea vihkeles ahte vielie learohkh edtjieh jåarhkeskuvlem geervehtidh. Venstre sæjhta vielie frijjevoete lohkehtæjjide, learohkidie jïh skuvlide vedtedh juktie dellie learohkh sijhtieh vielie skuvlesne årrodh. Senterpartiet tuhtjie seamma goh Venstre ahte lea daerpies frijjevoetine skuvline, mohte aaj tuhtjie vihkeles ahte learohkh åadtjoeh vielie praktihkeles barkedh. 

Byjrese 

Gaajhkh partijh tuhtjieh byjrese lea dïhte vihkelommes aamhtese jïh lea öövre vihkeles dan bïjre digkiedidh. Rødt eelki jiehtedh ahte byjrese-politihke ij leah naan individuelle veeljeme, mohte tjuara stuerebe barkedh jis Nöörje edjta klijmagaassine orrijidh. Daenbien lea medtie 100 instutisjovnh mah 70% vaertenen klijmagaassh darjoeh, jïh lea dej joekoen dïedte dejnie orrijidh. SV tuhtjie byjrese-politihke lea politijkeri joekoen dïedte. Dah tuhtjie seamma goh Rødt ahte Nöörje ij edtjh ålja-industrije båetije biejjide utnedh. Kruana energije lea vihkeles båetije biejjide, mohte bïegkefaamoe-industrije eatnemen beajsta. Dannasinie mearoe-energije lea buerebe jïh skåajje lea aktem vihkeles vierhtie båetije biejjide. MDG aaj sæjhta ålja-industrjine orrijidh, mohte lea vihkeles dej ålja-barkij maahtoem evtiedidh jïh dannasinie Nöörje edtja 15 jaepien soejkesjen bijjeli ålja-industrijen orrijidh. 

Jiemiem luejhtedh

Jiemien bïjre ij lij digkiedimmesne soejkesjamme, mohte naakenh goltelæjja savkesne dan bïjre gihtjin jïh dannasinie aktem aamhtese sjidti. Voestes gyjhtelasse lij mannasinie Senterpartiet sijhti jiemie-luhpiem jeatjahtehtedh. Senterpartiet vaestiedi ahte gåerede jiemiem luejhtedh våhkoen 12 åvtelen, mohte våhkoen 12 mænngan lea ïskeres tjædtjan jiemiem luejhtedh. Gosse AP dam govli ålvas måarahtovvi jïh tuhtjie isvelihks ahte KRF, FRP, Venstre, Høyre jïh Senterpartiet sijhtieh jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh, jïh dah byörin gaajhkide nyjsenæjjide gaatelassjedh. APen vaestiedimmien mænngan goltelæjjah savkesne eelkin kleehpedh. 

Mubpien gyjhtelasse lij mannasinie KRF tuhtjie frijjevoete lea vihkeles mearan sæjhta jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh. Daan gyjhtelassen mænngan goltelæjjah aaj eelkin kleehpedh, jïh dam vuesehti ahte jiemie-luhpie llij aktem vihkeles aamhtese digkiedidh. KRF vaestiedi ahte jorkestimmie ij leah stoerre, mohte dïhte tjidtjie tjuara aktene dåakterinie soptsestidh juktie lea ïskeres jiemiem luejhtedh.

Daenbien skuvle-digkiedimmie lij öövre gieltegs jïh dah golme aamhtesh leah vihkeles veeljemen åvtelen. Lij aktem buerie digkiedimmie gusnie dah goltelimmieh gyjhtelassh gihtjin, lin eadtjohke jïh daejtie partijide evtiedin. 

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Skoledebatten i Verket

av

 

Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

På torsdag klokken 13.30 var åtte partier samlet for skoledebatt i Verket. Det var totalt tre store temaer som dominerte under skoledebatten; skolepolitikk, miljø- og klimapolitikk og innstramming av abortloven. De representerende partiene som stilte til debatt var Rødt, SV, AP, SP, MDG, Venstre, KRF og Liberalistene. Høyre og FRP møtte ikke opp til skoledebatt og dette ble tatt dårlig imot av publikum. På tribunen satt det engasjerte ungdommer som var spente på hvordan debatten skulle utspille seg. 

Skolepolitikk

Når det kommer til skolepolitikken er partieneuenige i hva som er den beste skolepolitikken. Arbeiderpartiet ønsker at det skal bli ansatt flere lærere, gratis skolemat på alle videregående skoler, et bedre helsesykepleiertilbud, samt at det ikke skal bli nedlagt én eneste skole.  SV er enige med Venstre og AP i at det er der viktig at skoleelever får gå på nærskolen sin og SV presiserer også at de stemte mot fraværsgrensa. Noe av det mest sentrale i skolepolitikken til SV er også at de ønsker å fjerne eksamen, på grunn av at en fem timers prøve på slutten av skoleåret ikke skal bety like mye som en årsvurdering av fagene. 

Angående fraværsgrensa ønsker Senterpartiet å øke fraværsgrensa fra 10% til 15% for at flere elever skal gjennomføre videregående, mens Venstre derimot mener at ved å gi skolene, elevene og lærerne mer frihet i skolehverdagen vil føre til mindre fravær. Senterpartiet er også enige med Venstre i at det trengs mer frihet i skolehverdagen, mens Venstre legger vekt på at det er mer praktisk arbeid som er løsningen for en bedre skolepolitikk. 

Miljø og klima

Når det kommer til miljø og klima så mener alle disse åtte partiene at klimakrisa er et alvorlig problem og at det er en viktig politisk sak. Rødt startet med å forklare at klimapolitikken ikke handler om individuelle valg, men at det må tas større inngrep for å redusere klimagassutslippene. Dette på grunn av at det er over 100 selskaper som produserer ca. 70% av verdens klimagassutslipp, og at det derfor er de store aktørenes ansvar å kutte ned på utslippene. SV mener derimot at klimakrisen er et politisk ansvar. De er enige med Rødt om at oljen må vekk og at det skal satses på grønn energi, men at vindmøller på land ikke er løsningen på grunn av at det ødelegger sårbar natur og artsmangfoldet. Senterpartiet er enige med SV om at vindmøller ikke er gunstig, men at det heller bør satses på havvind og at skogen er en sterk ressurs som må prioriteres. MDG ønsker også å slutte med oljeindustrien, men at løsningen er å fase ut oljen i en 15-årsplan ved å bruke kompetansen i oljeindustrien på bruksområder som er grønne. 

Abortloven

Abortloven var ikke en planlagt del av skoledebatten, men etter et spørsmål fra en i publikum så ble også dette temaet tatt opp. Spørsmålet var rettet til Senterpartiet om hvorfor de valgte å stemme for en innstramming av Abortloven. Senterpartiet svarte at de ønsker fri abort innen uke 12, men stemte for en innstramming av abortloven på grunn av at det kan skade mor å ta abort etter uke 12. Arbeiderpartiet refset denne uttalelsen fra Senterpartiet og uttalte at de synes det er skammelig at KRF, FRP, Venstre, Høyre og Senterpartiet er med på en innstramming av abortloven. På bakgrunn av dette ønsket også Arbeiderpartiet at disse partiene bør reise seg og si beklager til alle unge kvinner her i salen. Publikum responderte med stor applaus etter Arbeiderpartiet sitt motsvar. 

Et videre spørsmål fra salen var rettet mot KRF om hvordan de innledningsvis i skoledebatten snakket om viktigheten av frihet, men samtidig ønsker å innskrenke abortloven. Dette spørsmålet fikk stor applaus fra publikum som var spente på hva KRF skulle svare. I KRF sitt svar la de vekt på at endringen av abortloven ikke er stor, men det er en endring hvor mor må snakke med en lege på grunn av at abort er et komplisert inngrep hvor risikoen er stor for kvinnen som skal ta abort. 

Dagens skoledebatt var en interessant debatt som la vekt på tre hovedtemaer som er veldig aktuelle for det lokale valget. Alt i alt var dette en god debatt hvor publikum var engasjerte, stilte spørsmål og utfordret panelet til å underbygge argumentene sine.

 

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen


Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.