+ Nettskole en god stund enda

I morgen er påsken 2020 over, og elevene starter avslutningen på skoleåret. Som de siste dagene før koronakrisen, skal undervisningen foregå på Internett. Det er sendt ut informasjon om dette fra skolen til elevene nå før oppstart. Som i perioden med nedstenging blir det et tilbud på skolen til utsatte barn og unge og barn av foreldre med kritiske samfunnsfunksjoner.

Det er bestemt at skolene skal åpne igjen når det gjelder 1. – 4. trinn, SFO og yrkesfagelever som skal ut i lære neste skoleår fra 27. april. Det planlegges en gradvis åpning. Når det gjelder de andre elevene vil det fortsatt bli hjemmeundervisning en tid fremover. Det er sagt at alle elevene skal få komme tilbake til skolen før sommerferien.

Det har ikke kommet detaljerte føringer på hvordan kommunene skal løse dette enda. Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet utarbeider en veileder for smittevern i barnehager, skolefritidsordninger og skole, som det er ventet blir framlagt tidlig denne uken. Om det skulle komme en oppblomstring av covid-19 etter gjenåpning, vil skolen kunne bli stengt igjen på kort varsel.

+ Sprøythuset ved elva


I perioden 1830 til ca 1950 var sprøythuset bergstadens brannstasjon. Opprinnelig var huset ei gruvebrakke som sto ved et lite sølvskjerp i Kvernskaret litt sør for Røros. Tidligere sto det et lignende lite tømret sprøytehus på kirkegården. 

Alle innbyggerne på Røros mellom 18 – 50 år hadde plikt til å være med i brannkorpset. Bare få var fritatt, og det var presten, apotekeren og politiet.

Roder

Brannkorpset var inndelt i 11 roder, hver rode ble ledet av en løytnant og en rodemester. Hver enkelt rode hadde forskjellige oppgaver. Noen skulle betjene brannsprøyten, som var drevet med handkraft. Vannnlangings-mannskapet betjente brannbøttene, og seilmannskapet skulle henge opp brannseilene. I tillegg var det rednings- og nedbrytings-mannskap som skulle bryte ned brennende tømmerstokker for om mulig redde resten av huset og berge folk og innbo ut av de brennende bygningene.

Slukkeutstyr

Gårdene på Røros var påbudt å ha et viss antall brannspann, takstiger og brannhakker. Brannhakken ble brukt til å rive ned brennende bygningsdeler for om mulig å redde resten av huset.

I tilfelle brann ble det dannet en tett kjede av karer fra elven til det brennende huset. Karene måtte så hurtig som mulig sende bøttene mellom seg – fra den første som fylte bøttene til den siste som skulle skvette vannet på varmen. Slik gikk bøttene fram og tilbake i en jevn vandring. Det ble også fylt vann i brannsprøytene på denne måten. De eldste sprøytene hadde ikke sugeslange. Brannseilene var laget av ull. De ble hengt opp på naboveggene og fuktet med vann, slik at en mulig katastrofe kunne avverges. Dette var en måte å begrense varmen på. 

Kilde: QR-koden på sprøythuset og Bergstaden.org.

Gjenopptar foreldrebetaling for barn i barnehage og SFO

Når barnehagene og SFO gradvis åpner igjen, blir det foreldrebetaling som vanlig. Foreldre skal betale fra den dagen de igjen får tilbud om plass. Barn som allerede er i barnehagen eller SFO, skal betale fra 14. april.

– Når vi nå beveger oss mot en gjenåpning av tilbudene, er det rimelig at også foreldrebetalingen gjeninnføres, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Det er en målsetning at alle barnehager og SFO-er skal være gjenåpnet innen 27. april. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt.

Foreldrene som får tilbud om plass, skal derfor betale det samme som de gjorde før stengingen.

Det vil være en del foreldre som har fall i inntekt som følge av for eksempel permitteringer. Disse kan søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen i barnehage og SFO på ordinær måte.

Barn og elever som ikke har tilbud om plass, vil som før ikke betale for plassen.

Ordinær foreldrebetaling for barn og elever som mottar et tilbud, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og barnehagene enklere og mindre tidkrevende.

– Kommunene bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor på administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen, sier Melby.

+ Elever hjem til karantene

Ni utvekslingselever fra Røros videregående skole som har vært i England på Erasmus + yrkesfaglig fordyping, kommer tilbake til Røros på søndag og går rett i karantene. Elevene går på yrkesfag og er fra helse- og oppvekstfag, barne-og ungdomsarbeiderfaget og frisørfaget.

– Vi var usikker på hvor raskt vi kunne få dem hjem igjen, siden vi ventet på beskjed fra Trøndelag fylkeskommune som styrer prosjektet, men vi booket om flyet for dem slik at vi får dem hjem igjen så raskt som mulig, sier assisterende rektor Øyvind Sirnes til Rørosnytt.

Adjunkt Grete Nessø kan fortelle at elevene fikk avkortet praksisen sin, men at de er ved godt mot.

– Det er det femte året vi deltar på et slikt prosjekt gjennom Erasmus +. Totalt er det 39 elever fra Trøndelag fylkeskommune som deltar. Elevene våre har vært i London og er ved godt mot, selv om de fikk forkortet praksisen sin, sier Nessø.

Elevene blir satt i 14 dagers karantene fra den dagen de kommer tilbake til Norge igjen. På samme måte som ordfører Isak Busch måtte i karantene etter å ha kommet tilbake fra utenlandsreise.

Røros videregående skole stenges

Trøndelag Fylkeskommune har bestemt at Røros videregående skole stenges for å hindre koronasmitte. Meldemmer i elevrådet ved skolen og Røros AUF hadde bedt ledelsen stenge skolen, da beslutningen kom fra Fylkeskommunen. Her er pressemeldingen Fra Fylkeskommunen:

På bakgrunn av omfanget så fylkesrådmannen seg nødt til å stenge alle de andre skolene. Vi ønsker med dette tiltaket hindre smittespredning og å skape ro og trygghet for alle elever, foresatte og ansatte i en situasjon som for mange virker uoversiktlig. Vi ser tendenser til at samme situasjon kan utløse ulike tiltak i ulike kommuner, og dette bidrar til uro, noe vi absolutt ikke ønsker. Vi ser også at andre fylkeskommuner iverksetter tilsvarende tiltak som det vi gjør. Den enkelte skole vil følge opp dialogen med sine elever når det gjelder praktiske spørsmål om hvordan opplæringen vil bli organisert i den situasjonen vi nå er i.

– Vi ønsker å ha fokus på primæroppgavene våre og sikre god opplæring til alle elever i de videregående skolene i fylket. Vi ser at ved en slik avgjørelse går ut over de nasjonale anbefaling som foreligger. Vi trenger nå noe tid til å få oversikt, sier fylkesdirektør for utdanning, Vegard Iversen. 

Nasjonale føringer går ennå ikke ut på å stenge alle landets skoler.

Folkehelseinstituttet skriver på sine nettsider: Stenging kan medføre betydelige praktiske utfordringer for elevene og foreldrene. Som hovedregel anbefaler vi ikke stenging av barnehager eller skoler, eller avlysning av undervisning.  Midlertidig stenging ved påviste enkelttilfeller for å gi tid til å gjennomføre kontaktsporing kan vurderes.

+ Tiltak mot smitte på skolen

Ved Røros skole settes det nå inn noen enkle tiltak med sikte på å unngå koronasmitte. Dette gjøres i første rekke med mål om å begrense smitte for å beskytte eldre og utsatte risikogrupper. Det innføres blant annet håndhilse- og klemmeforbud. Elevene oppfordres om å hilse på andre kreative måter.

Skolen ber alle om å holde avstand ved forkjølelse, og ha fokus på god hosteatferd samt hyppig håndvask. Ved sykdom ber skolen om at elever holdes hjemme. Skolen avlyser/ utsetter møter som ikke er høyst nødvendige, deriblant foreldremøter.

+ Nye førsteklassinger

I ettermiddag ble de nye 1. klassingene skrevet inn for kommende skoleår. 42 elever skal starte som ferske skoleelever til høsten.

– Ved Røros skole skrives det inn 40 barn som skal bli det nye 1.trinnet fra august 2020. I tillegg vet jeg at det kommer 2 barn til fra andre kommuner så vi starter da opp med 42 elever i det nye 1.trinnet kommende skoleår, sier Alfhild Myhre avdelingsleder 1.- 4.trinn Sundveien, Røros skole og fagleder for samisk avdeling.

De siste årene har elevtallene i første klasse variert mellom 38 og 43 elever. I løpet av et skoleår er det bestandig noen elever som kommer til eller som flytter. Det som imidlertid er nytt for året er at det starter fem elever som har sørsamisk som 1. språk. Dette er veldig positivt, sier Myhre.

– Fem elever er samiskspråklige, alle med sørsamisk som 1.språk. I tillegg kommer det 1 elev på 1.trinnet i Brekken som også har sørsamisk som 1.språk. Det har ikke vært så mange samiskspråklige elever hos oss tidligere. Dette er et positivt resultat av at Røros kommune har en egen sørsamisk barnehageavdeling; Svaale. I inneværende skoleår har vi 3 elever på 1.trinn som har undervisning i sørsamisk; 2 har 1.språk, og 1 elev har 2.språk, sier hun.

Avdelingsleder Alfhild Myhre er klar til å ta i mot de nye førsteklassingene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Selv om det er veldig positivt at man får flere elever med sørsamisk som førstespråk så sier Myhre at det skaper utfordringer i forhold til lærerressurser på skolen.

– Utfordringen er at vi vil mangle lærerressurser, ja. Det vil ganske snart komme en utlysning etter flere lærerstillinger innen sørsamisk språk og kultur for at vi kan møte neste skoleår godt nok rusta til å ta vare på og utvikle samiskkompetansen til både de elevene vi har ansvar for fra før, og de nye elevene vi får. Så de som kjenner noen som har sørsamisk som sitt språk og er lærere, eller ønsker å bli lærer, – så anbefal dem å søke stillingene som vil bli utlyst fra Røros kommune, oppfordrer Myhre.

Sara Bransfjell med sønnen Nejla Andersen Bransfjell skrev seg inn i protokollen i dag. Hun er glad for at sønnen får undervisning på sørsamisk, men håper at skolen klarer å løse mangelen på lærerressurser.

– Det er bra at Nejla kan få undervisning på sørsamisk når han begynner i første klasse. Jeg er litt spent da, på papiret ser det veldig bra ut, men vi får se hva det blir til i praksis, sier hun.

+ “Tå fjell e du kømmen og te fjell ska du bli”

I år setter 10. klasse ved Røros skole opp musikalen ​An-Magritt ​på Storstuggu. Dette er den 17. forestillingen i rekken av sceneproduksjoner ved Røros skole, og det har blitt en tradisjon de er stolte over.

-På 7.trinn satt vi opp musikalen ​Bør Børson Jr.,​ og vi har blitt godt kjent med vår folkekjære forfatter Johan Falkberget. I anledning fjorårets Falkberget-jubileum passer det godt å hedre Bergstadens store forfatter, sier Kornelia Nilsgård Skancke i Mediagruppen.

Dette er en stor og krevende oppsetting med et stort og innholdsrikt manus. Mange replikker er på dialekt. Edvard Normann Rønning har skrevet manus fritt etter ​Nattens brød​ og Henning Sommerro har komponert musikken. Begge er invitert til premieren.

10.trinni bruker profesjonell lyd- og lyssetting, samt erfarne musikere. De fleste elevene har roller på scenen, i tillegg til at mange jobber med scenografi, kostymer, kulisser, media m.m. Alle bidrar på ett eller annet vis. Gjennom denne prosessen kommer elevene tettere på hverandre, og blir en mer sammensveiset gjeng.

-Man får vennskap og minner for livet, og dette blir en verdig avslutning på 10 års skolegang for vår del, sier Kornelia Nilsgård Skancke. Hul legger til at de jobber på spreng hver dag fra 2. mars frem til forestillingene tirsdag 17. mars og onsdag 18. mars. Dere er hjertelig velkommen til å oppleve dette fantastiske stykket med oss.

“Tå fjell e du kømmen og te fjell ska du bli”.

Viktig frist for folkehøyskolen

31. mars en en viktig frist for arbeidet videre med å etablere en folkehøyskole på Røros. Da skal søknaden til Folkehøgskolerådet sendes inn av prosjektgruppen.

– Den 31. mars så skal vi sende en ny søknad om etablering av folkehøyskole til Folkehøgskolerådet. Da er det egentlig dem som skal godkjenne planene for skolen, og hvis søknaden går gjennom der så er det opp til Stortinget i høstens budsjettbehandling om vi får bevilget penger for å komme i gang allerede fra 2021, sier Hans Petter Kvikne i Næringshagen som er blant dem som jobber med søknaden.

Hvis det går som Kvikne og arbeidsgruppen for folkehøgskolen ønsker, vil de få midler til å jobbe videre med prosjektet i Nasjonalbudsjettet for 2021, og da er målet at de skal kunne ta imot de første elevene ved skolen høsten 2022. Akkurat nå jobbes det med prosjekteringen av det nye bygget som skal huse de 120 elevene på Øra.

– Det som er status nå er at vi holder på å prosjektere et helt nytt bygg. Røros kommune har stilt ei tomt til disposisjon på Øra. Der er reguleringsplanarbeidet allerede godt i gang, det er Feste NordØst som gjør den delen av jobben. Så er vi en prosjekteringsgruppe som består av arkitekter og planleggere hos Johan Kjellmark, dyktige faglige folk hos REN Røros, pluss oss i Næringshagen som holder på å prosjektere eller lage et skisseprosjekt på et helt nytt bygg som da skal bli plassert ute på Øra, sier Kvikne.

Fremtidsrettet ressursforvaltning

Siden det overordnede målet for innholdet og virksomheten ved skolen vil være fremtidsrettet ressursforvaltning er det logisk at Kvikne og prosjektgruppen planlegger et plusshus.

– Tanken er da når vi starter helt på scratch med planleggingen av skolebygget at dette skal være et nytt moderne bygg, et såkalt plusshus. Det vil si det skal produsere mer energi enn det forbruker selv, ved at vi benytter oss av solenergi og at vi skal benytte oss av grunnvarme. I tillegg skal bygget ha stor fokus på resirkulering, det vil si vi skal bruke kortreiste materialer og det vil være mye fokus på tre i det her bygget, slik at det er et bygg som skal sette et minimum av CO2 avtrykk, sier Kvikne.

I søknaden til Folkehøgskolerådet skal det ligge ved en beskrivelse av skolebygget og linjene som er tenkt startet opp sier Kvikne.

– Nå er vi i en hektisk fase for å få på plass tegningene av skolebygget slik at det sammen med et kostnadsoverslag kan følge med den beskrivelsen av skolen og innholdet i skolen, undervisningsplaner og så videre, sier Kvikne.

Folkehøgskolerådet har ansvar for samfunns- og myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene i Norge og vil således være det organet som kvalitetssikrer innholdet til de folkehøgskolene som ønsker å starte opp.

For folkehøyskoleprosjektet på Røros vil det være høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som vil være den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.

Folkehøyskolen: Ingen innsigelser fra planutvalget

Planutvalget i Røros kommune hadde møte i dag på Flokk der man fastsatte planprogrammet for detaljreguleringen av området hvor folkehøyskolen skal bygges.

Fastsettingen av planprogrammet for reguleringen av området er viktig for at prosessen med å etablere en folkehøyskole på Røros skal kunne fortsette. Skal man rekke målet om å sette i gang til skoleåret 2022 har man bare tiden og veien, fordi det er mange delmål med tidsfrister som må nås i tide.

Siden det ikke ble noe av samarbeidet mellom Røros IL og folkehøyskolen med området ved tribunen på Øra tok Røros kommune og ordfører Isak Busch grep for å få på plass en egnet tomt. Det er likevel spørsmål om forurensing siden det er en gammel søppelplass i grunnen der man skal bygge skolen og den generelle ankomsten til området sør for jernbanelinja.

Saksvurdering:

Det er gjort en vurdering av detaljplanens formål mot kommunens gjeldende planverk som kommuneplanens samfunnsdel og næringsplan. Dette ligger i referat fra oppstartsmøtet. En etablering av folkehøyskole i tilknytning til Røros sentrum vil være viktig for at Rørossamfunnet kan oppnå flere av de målene det jobbes mot.

Planarbeidet er i strid med Kommunedelplan for Røros sentrum når det gjelder arealbruk.Det har derfor vært lagt vekt på at planarbeidet må få frem hvordan den eksisterende bruken av arealene evt kan erstattes og at tiltaket også legger til rette for offentlig bruk av deler av uteområdet. Drøftinger rundt trafikk og adkomst til området har vært sentrale og skal utredes i planarbeidet.

De innkomne høringsinnspillene har kommet med mindre endringer og tilføyelser, men ingen store innvendinger mot endring av arealbruken. Forholdet til adkomst inn til området over jernbanelinja vil være det mest sentrale å få løst, ikke bare for dette avgrensede området, men også for utvikling av området sør for jernbanen som helhet. Det er pågående dialog med Bane NOR for å komme frem til løsning på dette.

Kommunedirektøren mener det reviderte planprogrammet tar hensyn til innkomne
merknader og oppfyller kravene i PBL § 4-1, og anbefaler at Røros kommune fastsetter
planprogrammet i tråd med PBL § 12-9.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:
I henhold til plan- og bygningslovens § 12-9 fastsetter Røros kommune forslag til
planprogram for Detaljregulering for Røros Folkehøgskole.

Innstillingen ble vedtatt uten innsigelser fra planutvalget.