Skole

Viktig frist for folkehøyskolen

av

31. mars en en viktig frist for arbeidet videre med å etablere en folkehøyskole på Røros. Da skal søknaden til Folkehøgskolerådet sendes inn av prosjektgruppen.

– Den 31. mars så skal vi sende en ny søknad om etablering av folkehøyskole til Folkehøgskolerådet. Da er det egentlig dem som skal godkjenne planene for skolen, og hvis søknaden går gjennom der så er det opp til Stortinget i høstens budsjettbehandling om vi får bevilget penger for å komme i gang allerede fra 2021, sier Hans Petter Kvikne i Næringshagen som er blant dem som jobber med søknaden.

Hvis det går som Kvikne og arbeidsgruppen for folkehøgskolen ønsker, vil de få midler til å jobbe videre med prosjektet i Nasjonalbudsjettet for 2021, og da er målet at de skal kunne ta imot de første elevene ved skolen høsten 2022. Akkurat nå jobbes det med prosjekteringen av det nye bygget som skal huse de 120 elevene på Øra.

– Det som er status nå er at vi holder på å prosjektere et helt nytt bygg. Røros kommune har stilt ei tomt til disposisjon på Øra. Der er reguleringsplanarbeidet allerede godt i gang, det er Feste NordØst som gjør den delen av jobben. Så er vi en prosjekteringsgruppe som består av arkitekter og planleggere hos Johan Kjellmark, dyktige faglige folk hos REN Røros, pluss oss i Næringshagen som holder på å prosjektere eller lage et skisseprosjekt på et helt nytt bygg som da skal bli plassert ute på Øra, sier Kvikne.

Fremtidsrettet ressursforvaltning

Siden det overordnede målet for innholdet og virksomheten ved skolen vil være fremtidsrettet ressursforvaltning er det logisk at Kvikne og prosjektgruppen planlegger et plusshus.

– Tanken er da når vi starter helt på scratch med planleggingen av skolebygget at dette skal være et nytt moderne bygg, et såkalt plusshus. Det vil si det skal produsere mer energi enn det forbruker selv, ved at vi benytter oss av solenergi og at vi skal benytte oss av grunnvarme. I tillegg skal bygget ha stor fokus på resirkulering, det vil si vi skal bruke kortreiste materialer og det vil være mye fokus på tre i det her bygget, slik at det er et bygg som skal sette et minimum av CO2 avtrykk, sier Kvikne.

I søknaden til Folkehøgskolerådet skal det ligge ved en beskrivelse av skolebygget og linjene som er tenkt startet opp sier Kvikne.

– Nå er vi i en hektisk fase for å få på plass tegningene av skolebygget slik at det sammen med et kostnadsoverslag kan følge med den beskrivelsen av skolen og innholdet i skolen, undervisningsplaner og så videre, sier Kvikne.

Folkehøgskolerådet har ansvar for samfunns- og myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene i Norge og vil således være det organet som kvalitetssikrer innholdet til de folkehøgskolene som ønsker å starte opp.

For folkehøyskoleprosjektet på Røros vil det være høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som vil være den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.

Folkehøyskolen: Ingen innsigelser fra planutvalget

av

Planutvalget i Røros kommune hadde møte i dag på Flokk der man fastsatte planprogrammet for detaljreguleringen av området hvor folkehøyskolen skal bygges.

Fastsettingen av planprogrammet for reguleringen av området er viktig for at prosessen med å etablere en folkehøyskole på Røros skal kunne fortsette. Skal man rekke målet om å sette i gang til skoleåret 2022 har man bare tiden og veien, fordi det er mange delmål med tidsfrister som må nås i tide.

Siden det ikke ble noe av samarbeidet mellom Røros IL og folkehøyskolen med området ved tribunen på Øra tok Røros kommune og ordfører Isak Busch grep for å få på plass en egnet tomt. Det er likevel spørsmål om forurensing siden det er en gammel søppelplass i grunnen der man skal bygge skolen og den generelle ankomsten til området sør for jernbanelinja.

Saksvurdering:

Det er gjort en vurdering av detaljplanens formål mot kommunens gjeldende planverk som kommuneplanens samfunnsdel og næringsplan. Dette ligger i referat fra oppstartsmøtet. En etablering av folkehøyskole i tilknytning til Røros sentrum vil være viktig for at Rørossamfunnet kan oppnå flere av de målene det jobbes mot.

Planarbeidet er i strid med Kommunedelplan for Røros sentrum når det gjelder arealbruk.Det har derfor vært lagt vekt på at planarbeidet må få frem hvordan den eksisterende bruken av arealene evt kan erstattes og at tiltaket også legger til rette for offentlig bruk av deler av uteområdet. Drøftinger rundt trafikk og adkomst til området har vært sentrale og skal utredes i planarbeidet.

De innkomne høringsinnspillene har kommet med mindre endringer og tilføyelser, men ingen store innvendinger mot endring av arealbruken. Forholdet til adkomst inn til området over jernbanelinja vil være det mest sentrale å få løst, ikke bare for dette avgrensede området, men også for utvikling av området sør for jernbanen som helhet. Det er pågående dialog med Bane NOR for å komme frem til løsning på dette.

Kommunedirektøren mener det reviderte planprogrammet tar hensyn til innkomne
merknader og oppfyller kravene i PBL § 4-1, og anbefaler at Røros kommune fastsetter
planprogrammet i tråd med PBL § 12-9.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:
I henhold til plan- og bygningslovens § 12-9 fastsetter Røros kommune forslag til
planprogram for Detaljregulering for Røros Folkehøgskole.

Innstillingen ble vedtatt uten innsigelser fra planutvalget.

Må rette opp fire brudd på regelverket

av

Den endelige rapporten fra Fylkesmannen etter tilsyn med Røros skoles arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderer med fire regelbrudd. Røros kommune får frist til 30. april for å rette disse forholdene. Den endelige rapporten samsvarer i stor grad med den foreløpige rapporten, som kommunen har kommet med tilsvar til. Tilsynet omfatter også en rekke områder, der Røros skole oppfyller kravene som stilles i regelverket.

Marit Agnete Trollerud. Foto: Tore Østby

Kommunalsjef Marit Agnete Trollerud sier Røros kommune er godt i gang med å rette opp regelbruddene Fylkesmannen har påpekt i rapporten etter tilsyn ved Røros skole. Noe av dette arbeidet var i gang også før tilsynet kom. Fylkesmannen er fornøyd med svarene, men konkluderer likevel med regelbrudd, ettersom det er praksisen på tilsynstidspunktet som skal legges til grunn.

Feil læreplan i bruk

Det føreste bruddet er knyttet til at Røros ble sørsamisk forvaltningskommune i 2018. Dette innebærer blant annet at alle elever skal få opplæring etter LK06S. På tilsynstidspunktet var det kun samiske elever som fikk opplæring etter LK06S. For de andre elevene, har Røros skole fortsatt å bruke LK06. Arbeidet med å gå over til ny læreplan er i gang, men fylkesmanen konkluderer med at det ikke er godt nok:

«Med tilbakemeldingen fra kommunen av 07.01.20, og oversendt plan for arbeidet med fagfornyelsen, ser vi at de skisserte tiltakene vil kunne bidra til retting på dette kontrollområdet. I denne rapporten vurderes regeletterlevelsen per nå, og vi kan ikke se av tilbakemeldingen fra skoleeier forandrer på faktagrunnlaget på dette kontrollområdet. Vi opprettholder konklusjonen vår om at lovkravet ikke er oppfylt» heter det i rapporten fra Fylkesmannen.

Individuelle opplæringplaner

Det andre regelbruddet er knytten til praksisen rundt Individuell OpplæringPlan (IOP). Tilsynet dreier seg om konkrete elever, og av personvernhensyn går ikke Rørosnytt særlig detaljert inn på dette. Regelbruddet går på om spesialundervisning oppfyller læreplanmålene satt i IOP-en, om opplæringens innhold er knyttet til de individuelle læreplanmålene satt i IOP-en, og om avvikene fra gjeldende læreplan er synliggjort.

Halvveis halvårsvurderinger

Det tredje bruddet er knyttet til halvårsvurderinger, er Røros skole i følge Fylkesmannen ikke har oppfylt kravene i regelverket. I tilbakemeldingen beskriver kommunen at de i det videre arbeidet vil være tydelig på at halvårsvurderingen både skal gi eleven tilbakemelding på kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen skriver i den endelige rapporten at dette er en presis forståelse av hvilke to komponenter halvårsvurderingen uten karakter, skal inneholde:

«I redegjørelsen fra skoleeier i etterkant av denne rapporten, forventer vi da en beskrivelse av hvordan kommunen vil jobbe for å skape en felles forståelse, samt utvikle vurderingspraksiser i tråd med denne. Vi fastholder konklusjonen om at lovkravet ikke er oppfylt«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.

Norsk som andrespråk

Det siste bruddet omhandler kartlegging av norskkunnskapene til elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. Fylkesmannen mener kartleggingen ved Røros skole gjøres av lærere som mangler nødvendig kompetanse.

«For å tolke resultater, vurdere omfang og innhold i særskilt språkopplæring, trengs kompetanse i norsk som andrespråk. På Røros skole er det én av lærerne som har slik kompetanse. Denne lærerressursen brukes ikke i denne sammenhengen«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.

Her skal tungtransporten gå

av

Tungtransporten som skal til Rørosmeieriet og andre bedrifter kommer i fremtiden til å gå over Stormoveien.

Ved oppstart av ny reguleringsplan for Rørosmeieriet hadde Bane Nor sikkerhetsmessige innsigelser til bruk av overgangen ved lokstallen, og da er det bare jernbaneovergangen ved Røros skole som kan brukes.  At tungtransporten vil gå gjennom et større skole- og barnehageområde med skolebarn som krysser veien høres ikke uansett ut til å være en gunstig løsning. Bane Nor ser selv problemene med Stormoveien, men det er det eneste realistiske alternativet slik situasjonen er i dag.

– Stormoveien krysser to jernbanespor ved planovergangen, en smal gang- og sykkelveg ligger i nærføring med den kommunale veg og et større skole- og barnehageområde ligger ved planovergangen. På begge sider av planovergangen er det boligbebyggelse og en trang arealsituasjon, heter det i brevet fra Bane Nor til Røros kommune i saken.

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen legger ikke skjul på at det er uenighet i hva som er den beste løsningen mellom kommunen og Bane Nor, men at regelverket knyttet til sikkerhet ved planoverganger legger en del føringer i saken.

– Bane Nor ønsker primært å stenge veien fra Bergstadens ned mot Kiwi for motorisert ferdsel, og bare ha gang og sykkelvei, men det øker jo belastningen på de andre tilkomstveiene. Bane Nor er opptatt av sikkerheten ved planovergangene og ikke opptatt av de trafikkale forholdene på industriområdet. Så du kan si at Bane Nor og Røros kommune  ikke er helt enig. Ved å bruke planovergangen på Stormoveien løser man Bane Nor sitt problem, men vi ønsker å se en mer helhetlig løsning, sier Øyen.

Bane Nor sier i dialogen med Røros kommune at de forutsetter at kommunen som veieier sørger for å ivareta de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen aksepteres og kravene som stilles til sikker skolevei.

– Utvidelse av Røros meieri vil gi en trafikkøkning knyttet til nærings- og personbiltrafikk, slik det fremgår av planbeskrivelsen. Da gjeldende reguleringsplan for meieriet ble vedtatt i 2016 ble det akseptert adkomst over Stormoveien planovergang til meieriet. Selv om sikkerhetssituasjonen ved planovergangen er krevende, vil Bane NOR allikevel akseptere trafikkøkning over denne planovergangen som følge av utvidelse ved meieriet. Bane NOR har tidligere utredet vegalternativer for planskilt kryssing ved planovergangen i Stormoveien uten at det til nå er funnet aktuelle tiltak som er vurdert som arealmessig og økonomisk gjennomførbare. Bane NOR forutsetter at Røros kommune som veieier sørger for at Stormoveien ivaretar de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen til Rørosmeieri kan aksepteres og de krav som stilles til sikker skolevei, sier Bane Nor i brevet til Røros kommune.

Det er ikke bare utvidelsen av Rørosmeieret som er ny aktivitet på sørsiden av jernbanen i nærmeste fremtid. En etablering av en folkehøyskole vil også i perioder føre til økt trafikk over samme planovergang.

Kreative ungdommer

av

Mange kreative ungdommer har i dag vært samlet i Verket Røros, når årets Skapende ungdomsmesse ble arrangeret. Messen ble åpnet klokken 10 i formiddag, da tidligere SUM-deltaker Trine Lysholm Hagan klippet snoren. Et kor fra Sveits med 70 korister deltok på åpningen. Dagens konferansier var Stig-Arvid Leinum. Den første prisutdelingen var allerede under åpningen.

Etter åpningen var det åpen messe med salg, utstilling, underholdning og konkurranser. Klokken 13 ble de beste bedriftene, både fra næringsliv, elevbedrifter og ungdomsbedrifer kåret. Det var også kåring av Årets entreprenørskapslærer Innlandet.

Rådgiver i Ungt Entreprenørskap Innland, Kristin Aas-Berntsen er glad for at hun hadde mange kreative ungdommer på besøk i messehallen i dag.

https://vimeo.com/389488009
Kristin Aas-Berntsen

Mange av elev- og ungdomsbedriftene solgte mat eller drikke. Kristin tror at elver på norsk skole i dag er lei av å jobbe med teori, elevene ønsker å gjøre praktiske ting. De griper den muligheten de har, da er skolekjøkkenet korteste vei. Dermed blir det mye mat- og drikke på SUM.

Foto: Tove Østby

Skapende ungdomsmesse i Verket

av

I dag, onsdag 5. februar samles skapende ungdommer i Verket Røros, når Skapende ungdomsmesse – SUM 2020 blir arrangert. Messa har blitt arrangert av Regionrådet for Fjellregionen hvert år siden 2004. Messa alternerer mellom Tynset og Røros, og tiltrekker seg om lag 150 utstillere og 1500 – 2 000 besøkende. Her stiller Fjellregionens ungdoms- og elevbedrifter sammen med næringsliv og offentlig sektor. 

I forbindelse med messa startes det i Fjellregionens kommuner om lag 100 elev/ungdomsbedrifter hvert år. I prosessen bygges sterke bånd til det lokale næringslivet, blant annet gjennom mentorering. 

Deltakelse på SUM gir ungdomsbedriftene god trening til Fylkesmessa på Hamar og øker sjansene for Gullbillett til NM. Men viktigst av alt, det gir dem inspirasjon til, og tro på at det nytter å drive entreprenørskapsarbeid.

Årlig stiller i snitt mellom 20 og 30 bedrifter med en eller flere av sine ansatte for å vise elevene at det lar seg gjøre å starte egne bedrifter i regionen.

Fire regelbrudd ved Røros skole

av

Den foreløpige tilsynsrapporten etter tilsyn på skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderes det med fire regelbrudd. Regelbruddene er avdekket i dokumentasjonen tilsendt fra Røros kommune, informasjon fra Fylkesmannens egne systemer og offentlige registre, intervju med elever på 7. og 10. trinn, samt lærergrupper som underviser på henholdsvis 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. I tillegg intervjuet Fylkesmannen lærergruppen som har ansvar for spesialundervisning og skoleledelsen ved Røros skole.

Følger feil læreplanverk

Sommeren 2018 ble Røros sørsamisk forvaltningskommune. Dette innebærer blant annet
at alle elever i kommunen skal få opplæring etter læreplanverket utarbeidet spesielt for slike kommuner. Tilsynsrapporten konkluderer med at rektor sikrer at opplæringen er i tråd med læreplanverket i planen som gjelder for kommuner som ikke er språkforvaltningskommuner. Lovkravet er dermed ikke oppfylt. Fylkesmannen varsler pålegg, men avventer redegjøreselse for dette fra kommunen.

Svikt i indiuviduell oppfølging

Et lovkrav er at rektor skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i Individuell Opplæringsplan (IOP). Dette gjelder enkeltelever, og Rørosnytt vil ikke gå detaljert inn i dette, men konklusjonen i tilsynet er at lovkravet ikke er oppfylt. Konklusjonen er den samme når det gjelder innholdet i IOP-er, og begrunnelse av avvik fra Opplæringsplanen samt sakkyndigrapporter. Når det gjelder klarlegging av læremål i IOP-er er det også konkludert med at lovkravet ikke er oppfylt.

Ujevn faglig fokus

Skoleledelsen sier at det varierer om lærerne klarer å ha et faglig fokus i halvårsvurderingen. Malen skal hjelpe lærerne i å ha et faglig fokus i vurderingen; allikevel ser vi flere eksempler på at de beskrive elevenes innsats og væremåte i stedet. Fra 8. årstrinn skal elevene få halvårsvurdering i fag midt i, og på slutten av, skoleåret. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Tilsynsrapporten konkluderer med at lovkravet ikke er oppfylt.

Kommunen skal ha en innarbeidet framgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med rett til særskilt språkopplæring, skal det også vurderes behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Røros kommune mangler en overordnet rutine eller plan for minoritetsspråklige, og Fylkesmannen konkluderer derfor med at lovkravet ikke er oppfylt.

Mye bra også

Rapporten konkluderer med at lovkravet er oppfylt når det gjelder elevens rett til å kjenne målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte er i samsvar med lovverket. Elevene skal får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse (læringsråd) slik lovverket beskriver.

Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. Tilsynsrapporten konkluderer med at Røros skole lykkes i dette. Skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP-en, og oppfyller lovkravet også på dette området. Røros skole sørger for å ha underveisvurderinger, som gir et lovmessig grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Røros kommune har kommet med tilsvar etter tilsynet.

Blomstrende skoledag

av

Neste skoleår får Røros Videregående skole et nytt programområde; frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. I den forbindelse starter skolen et samarbeidsprosjekt med blomsterbransjen på Røros. Denne uken har Atelier fjellpryd og Bergstadbuketten vært på besøk på skolen, og hatt et samarbeid med elevene som i dag går vg1 Design og håndverk.

Lene Smestu fra Atelier fjellpryd var på besøk hos Design og håndverksklassen i går. Med det nye tilbudet ved Røros Videregående skole, blir det mulighet til at Lene får lære elevene om blomstenes muligheter.

https://vimeo.com/388003050
Lærer på Design og håndverk, Anita Nordbrekken og blomsterdekoratør hos Atelier Fjellpryd, Lene Smestu.

Lærer på Design og håndverk, Anita Nordbrekken synes det var artig å ha et prosjekt sammen med næringslivet. Lene kom med blomster og forskjellige materialer til skolen dagen før. I løpet av skoledagen har elevene laget en fancy bukett og en stor bohemsk bukett, i vårlige farger. I tillegg har de laget blomsterkrans til å ha på hodet, og pyntet håret på dukker. Elevene fikk dermed kjenne på forskjellige materialer. Ikke bare en type. Lene hadde med mye blomster til skolen. Hun tror at elevene koset seg da de jobbet med blomstene.

Foto: Tove Østby

– De har nå gjort det jeg har sagt at de skal gjøre, og det virker som en interesse. Det er veldig bra, sier Lene, som brenner for faget sitt og ønsker at andre ungdommer skal se at det er mange muligheter.

Lene har jobbet med blomster i 15 år. Det å jobbe med blomster gir henne muligheten til å være kreativ.

– Jeg får utfordret meg hver dag selv. Hver dag er forskjellig. Vi har både brud og sorg, og scenedekor, det er mye vi kan gjøre. Det er veldig artig, sier hun.

Lærling

Atelier Fjellpryd tar imot lærlinger, og kanskje blir ei av jentene som Lene møtte på skolen lærling hos dem en gang i fremtiden.

Lærer Anita synes det er spennende å jobbe med blomster. De har ikke gjort det tidligere på Design og håndverk, selv om det har vært en mulighet videre fra studiet.

– Fra neste år skal vi jo bruke tid på å fordype oss mer i blomsterfaget, sier Anita.

Blomsterskap

Blomsterskapet. Foto: Tove Østby

Et stort blomsterskap er allerede på plass på skolen. Det kom på plass i forbindelse med byggingen av ny skolen, da det var klart at det nye tilbudet med blomsterdekorasjon kom til skolen fra neste skoleår.

Anita har vært rundt hos 10.trinn på skolene og informert og det nye tilbudet. Nå håper hun at det er mange som søker programområdet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign på Røros Videregående skole.

Elevene synes det var morsomt og kreativt å jobbe med blomster.

– Vi fikk prøvd litt forskjellig, og har sett at det er mer med det å holde på med blomster enn bare lage buketter, sier elevene.

En av elevene ønske om å jobbe med blomster i fremtiden. Hun liker å jobbe med hendene, og hun liker blomster. I tillegg er hun veldig glad i farger.

Foto: Tove Østby

Premiere på russerevyen: Imponerende modenhet

av

Premieren på Russerevyen i Storstuggu var fullsatt av publikummere som fikk oppleve revy på høyt nivå.

Dette var ikke bare en imponerende russerevy, men en forestilling med bredde i tematikk og uttrykk som gikk utenfor det man forventer. Revyen inneholdt selvfølgelig sin dose med intern humor og mange lærere ble karikert, men alle karikaturene inneholdt en god dose varme og kjærlighet slik de gode karikaturene skal være. I tillegg til karikert skolehverdag og den røde tråden med nyskolen ble det satt skråblikk på ungdomslivet og selvopptattheten ble behandlet med ydmyk hjertelig selvironi.

De 30 russene i det minste kullet på lenge har sammen med regissørene Ane Linn Haagaas og Aina Sandnes tatt russerevyen opp på et nivå som vil være vanskelig å tangere for de neste kullene. På vei ut i Røroskvelden sørget russen for en exit for oss publikummere som gjorde at vi gikk derfra med en følelse av å være kongelige. Her er det bare en ting å gjøre hvis dere ikke har kjøpt billetter ennå folkens, dette er for bra til å gå glipp av!

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.