Tre personer har søkt på undervisningsstilling for 5. – 7. trinn ved Røros skole. Stillingen er et vikariat på 100%. Det var en kvinne og to menn som har søkt på stillingen.
Søkerlisten:
Solfrid Korssjøen Augensen (48) fra Røros
Kamal Prasad Khanal (40) fra Oslo
Yasin Inal (36) fra Trondheim
Trøndelag fylkeskommune og Røros kommune har inngått avtale om sambruk av biblioteket ved Røros Videregående skole. Fra 1. august i år og frem til 31.juli 2023 leier Røros skole biblioteket ved Røros Videregående skole.
Røros Videregående skole tilbyr tjenester tilsvarende 30% bibliotekstilling. Til innkjøp av bøker og øvrig bibliotekmateriell tilpasset målgruppen i Røros skole betaler Røros skole kr 20 000,- per år.
I dag møter stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) de som jobber for en folkehøyskole på Røros. I møtet ønsker Asphjell å kartlegge hvordan det går med prosjektet. Nå ligger det an til at en annen folkehøyskole i Trøndelag kommer på statsbudsjettet først. Asphjell sier Røros fortsatt har gode muligheter.
Unni Fjellheim er innstilt som sørsamisk språkstimulator ved Røros barnehage avdeling Ysterhagaen barnehage. Stillingen er et 40 % engasjement. Timmi Danielsen er innstilt som nummer to. Det var to søkere til stillingen.
I går startet andre skoleåret ved nye Røros Videregående skole. Rektor Hilde Knutsen forteller om en fin start, selv om de i år ikke fikk samlet alle. Det er en tradisjon at alle ansatte og elever samles første skoledag. Det fikk de ikke til i år på grunn av smittevernreglene, og elevene måtte dele seg i to grupper. Et tradisjonelt program ble likevel fulgt.
– Det var en fin start, men vi skulle veldig gjerne ønsket å være alle, fordi vi jobber mye med samhold, inkludering og å skape vi-følelse. Det er vanskelig når vi ikke får til å være sammen alle sammen, sier Hilde Knutsen.
Rektors tanker ved skolestart.
Ved årets skolestart er det mye fokus på smittevern. Smitteøkningen i Norge er nå høyest blandt de yngre gruppene. Kommunelege Anne Lajla Westerfjell Kalstad var på skolen i går og snakket til ungdommene. Hun ba om hjelp til å holde motet oppe og dugnadsånden i ånde slik at vi sammen klarer å unngå smitte og smittespredning på Røros.
– Det er kjempeviktig at ungdommene og vi på skolen tar et tak nå, slik at vi går en vinter i møte uten mye nedstenging og folk kommer i karantene, sier Hilde.
For rektor Hilde Knutsen ble det første skoleåret med nye Røros Videregående spesielt. Før skolestart i fjor falt hun og slo hodet, og var sykmeldt. Hun var på jobb i noen måneder så ble skolen stengt i forhold til korona.
– Vi jobbet digitalt, men kjenner at det å være sammen er viktig for ei skole. Det oppstår subkulturer og det blir vanskelig å få til det gode samholdet og vi-følelsen, og det som er kjempeviktig i møte med andre mennesker. Det er veldig vanskelig å få til nå når vi må holde avstand hele tiden, sier Knutsen.
I starten av skoleåret er det noen endringer i elevmassen, men skolen har i år rundt 215 elever fordelt på alle studieprogrammene ved skolen unntatt frisør som ikke startet i år. Hilde håper at det blir nok elever til å sette i gang frisør igjen neste skoleår. Det er mange år siden det ikke har vært nok elever til frisør ved Røros Videregående skole.
Skolen har flere nye utdanningsprogram dette skoleåret. Salg, service og reiseliv startet nå. Det ligner litt på Service og samferdsel som skolen hadde tidligere, men reiseliv er mye sterke inne i det nye utdanningsprogrammet.
– Det passer bra på Røros, både med at vi er en verdensarv, destinasjonen og mye reiseliv. Det er et utdanningsprogram som absolutt egner seg for vår region. Vi har ikke fått kjempe mange elever der, så det er ledige plasser der. Dersom det er noen nå som sitter å tenker at de skulle ombestemt seg så er det muligheter for det. Men vi håper å få markedsført denne linja godt til neste år slik at interessen for Salg, service og reiseliv øker blant ungdommene våre, sier rektoren.
Utdanningsprogrammet Frisør, interiør, blomster og eksponering har også ledige plasser. Det er det tidligere Design og håndverk som nå har fått nytt navn. Der kan man velge utdanning blant annet innen blomster, interiørdesign og frisør.
Hilde har ventelister på noen utdanningsprogram. Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag og påbygg har ventelister. Det er noen utdanningsprogram hvert år som er mer populære enn andre, det kan variere litt fra år til år. Mange på ventelister har kommet inn de siste dagene. Det er litt bevegelse i elevgruppa de første skoledagene.
Det er en jobb å være elev ved Røros Videregående skole.
– Jeg sier til elevene at Røros Videregående skole er arbeidsplassen deres nå. Læring er arbeid. Det er arbeidet deres, og til tider så kan det være hardt arbeid også tenker jeg. Det er liksom ikke noe som kommer dettende ned i hodet på deg, du må gjøre en innsats selv. Det er den innsatsen hver enkelt legger ned som er viktig for resultatet. Jeg tenker at for meg har det ikke noe å si om det er en 6er eller 3er, 2er for den saks skyld, har ikke noe å si bare de gjør så godt de kan. Det er det som er avgjørende. Dersom alle gjør så godt man kan så må man være super fornøyd med den 2eren, med den 6eren eller med den 3eren. Karakteren er resultat av det du legger ned av arbeid, og det er resultat av hva som er utgangspunktet for den læringen. Og den forutsetningen er forskjellig. Men gjør så godt man kan, det er viktig, sier Hilde.
Høringsuttalelse/leserinnlegg fra bønder i Brekken og Glåmos skolekrets.
Vi viser til kommunedirektørens anbefaling om nedleggelse av Brekken Oppvekst- og lokalsenter og Glåmos Skole. Vi ønsker å belyse vårt syn i denne saken.
Vi er alle aktive bønder Brekken og Glåmos skolekrets. Totalt er vi 27 som produserer mjølk og 13 kjøttprodusenter. Røros Kommune hadde i 2018 totalt 36 mjølkebønder. Antallet her har i alle fall ikke steget …
Vi er fryktelig bekymret for hvordan matproduksjonen vil utvikle seg om grenda-skolene blir lagt ned. Flere av oss har et generasjonsskifte i nær fremtid. Hvem ønsker å ta over gården, når det ikke finnes noen skole i nærheten. Er det ønskelig at barna skal dra hjemmefra opptil 90 minutter før skola starter? Og hva med barnehage??? I dag er det et foreldrepar som jobber på Røros, de resterende har arbeid i Brekken. Skal de først kjøre opptil 8 mil, tur retur i bil både morgen og kveld? Er det da meningsfullt å ta over gårdsdrifta??? Det er ikke mulighet å få til en god hverdag. I dag har begge skolekretsene stor aktivitet gjennom hele året. Hvis ungene må bruke så mye tid og energi, bare på reising til og fra skola hver dag, har de aller færreste ork til fritidsaktiviteter på kveldstid.
Det er merkelig at kommunen som har anstrengt økonomi, ikke tar innover seg risikoen for at skatteinntekter kan forsvinne fra innbyggerne i bygdene.
Vi viser til et innlegg i Arbeidets Rett datert, 05.05.2019:
Her snakker rådmannen, nå kommunedirektør om landbruksplanen fra 2019-2029, skulle vedtas av kommunestyret våren 2020.
Her vises det til at, sitat: -Den bærende volumproduksjonen er blitt sårbar, som følge av små fagmiljøer, redusert aktivitet og liten investeringsgrad. Dette har medført vansker med rekruttering og nyutvikling. For at også fjellområdene skal bidra til å oppnå målet om økt matproduksjon, må dagens utviklingstrend i landbruksnæringa snus», skriver rådmannen i saksutredningen. Hun sier videre: –I arbeidet med planen må det derfor settes fokus på synliggjøring av ressursene og mulighetene, samt igangsetting av tiltak rettet mot aktive produsenter og potensielle nye produsenter. I tillegg må det være fokus på bruk av de lokale ressursene som næringa rår over, som grunnlag for landbruksutviklingen.
I saksutredningen pekes det på at Røros har en liten andel økologisk dyrkamark.
–Nærheten til Rørosmeieriet kan være en mulighet til å satse på økologisk mjølkeproduksjon. Dette kan være et potensielt grunnlag og bidrag til målet om at Trøndelag fortsatt skal være den ledende regionen på økologisk produksjon» skriver rådmannen.
Det ligger et potensial i økt verdiskaping innenfor kvalitetsmat og reiseliv i fjellregionen.
-Uten lokale matprodusenter vil det ikke være mulig å produsere kvalitetsmat. Det er derfor naturlig å ha fokus på den lokale matproduksjonen slik at dette kan gi større grunnlag for økning av produkter innenfor kvalitetsmat og reiseliv, heter det i saksutredningen
Det vises også til Røros Kommune sin næringsplan for 2017-2029 der det er et eget kapittel om lokalmathovedstaden. Det står at Røros Kommune skal stimulere til økt matproduksjon og økt lokal foredling av råvarer fra regionen.
Målet i næringsplanen er at matproduksjonen skal økes med 10 prosent i planperioden.
Dette er fine og fornuftige målsetninger, men det er jo stikk imotden anbefalingen som nå kommer fra kommunedirektøren som kommer et år senere!
Om en nedleggelse blir utfallet, kan det sammenlignes med: «En person som går ut en kald høstdag, men har ikke giddet å finne fram stillongsen. Etter en stund blir det kaldt. Da velger han å pisse i buksa i stedet for å forsøke å finne fram stillongsen.»
SKAL VI HJELPE TIL MED MATPRODUKSJONEN, MÅ VI HA SKOLE OG DA MÅ KOMMUNEN I SAMARBEID MED INNBYGGERNE LEGGE TIL RETTE FOR BOSETTING!!!!!! De må være løsningsorienterte og behjelpelige
Vi har dessverre mange eksempler på at dette ikke blir gjort.
HVA KAN KOMMUNEN GJØRE FOR Å STIMULERE TIL TILFLYTTING?
DEN VIKTIGSTE JOBBEN KOMMUNEN GJØR ER Å BEHOLDE SKOLA. DET MÅ LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTNING TIL BREKKEN OG GLÅMOS. BEGGE BYGDENE TRENGER BARNEFAMILIER OG DA ER DET VIKTIG AT DET LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTTING.
Arealplanen er ennå ikke ferdig, det er visstnok en del tomter inntegnet på denne i Brekken. Disse må kommunen reklamere for. Det må legges til rette for interesserte, som ønsker å etablere seg. I dag har vi mange hus med eldre folk i sentrum. Hva om vi sammen kan bygge leiligheter som kan huse både yngre og eldre. Det vil også frigjøre hus, fra de som ønsker en enklere hverdag.
På Glåmos er tomteprisene så høye at det er vanskelig å selge dem. Hva om kommunen setter ned prisen. Kommunen tjener mer på at noen tross alt etablerer seg, enn at de ligger der ubebygd.
Vi har hørt at flere velger å etablere seg i Os kommune, fordi det er enklere å komme inn på boligmarkedet der. Røros har alt å vinne på å legge til rette for unge voksne. Kommunen må være en pådriver, behjelpelig og positiv!
En nedleggelse av grendaskolene vil gi store konsekvenser både for landbruket og resten bygdasamfunnet. Det vil bety den stille død for bygdene. Vi anbefaler på det sterkeste at skole- og barnehagetilbudet opprettholdes.
Bønder fra Brekken og Glåmos skolekrets.
I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.
– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.
Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.
Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.
– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.
Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.
– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.
Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.
En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.
Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.
Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.
Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.
Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.
Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord
Etter å ha levert 20 kull med frisører, blir det ingen frisørlinje ved Røros Videregående skole i år. Etter førsteopptaket, viser det seg å bare være en søker. Selv om andopptaket gjenstår, er det svært lite sannsynlig at det blir nok søkere denne gangen.
I mange av de 20 årene har det vært få søkere, og flere ganger såvidt mange nok til å kjøre tilbudet. Våren 2018 flyttet Frisørlinja på Røros videregående inn i nye topp moderne lokaler. Der har de drevet Fixit Frisør. I år blir det dermed ingen frisørsalong ved skolen.
– Det er trist at det ikke blir noen frisørlinje her i år, spesielt siden vi har så nye og fine fasiliteter. Linja legges ikke ned, den pauses. Det er god søkning til det nye VG1-tilbudet Frisør, Interiør, blomster og eksponering. Det skulle borge for flere søkere til frisørlinja neste skoleår, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.
Det er god søkning til Røros Videregående skole i år, og elevtallet øker. På VG1 er det nok søkning til at alle fagene kommer i gang. Både Teknikk og industriell produksjon og Helse og oppvekstfag har flere søkere enn det er plass til, og elever på venteliste.
Av de nye fagtilbudene er det god søkning på Frisør, Interiør, blomster og eksponering, og færre søkere til Salg, service og Reiseliv. Det er ledige plasser på begge fagretningene. På studiespesialisering er det ikke nok søkere til at det blir to klasser, men så mange at ikke alle kommer inn.
Når det gjelder VG2 er det ledige plasser i alle fagretninger. Det er bare en søker til Frisør, og dermed blir det ingen frisørklasse i dette skoleåret.
– Det er gledelig at vi har så god søkning. Vi vet ikke helt hvordan dette blir, før andreopptaket er gjennomført 7. august. Da åpnes det også for søkere fra Innlandet, og det kan utgjøre en del for oss, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.
