Skole

+ Ønsker mindre skolekjøring

av

I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.

– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.

Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.

Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.

– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.

Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.

– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.

+ Overskudd på skolebygg

av

Om Glåmos og Brekken skole legges ned, vil Røros kommune få et stort overskudd på skolebygg. Hva som skal skje med det som i dag er Brekken Lokal- og oppvekstsenter og Glåmos skole har blitt en del av diskusjonen om nedleggelse.

En del av kostnadene med de to bygdeskolene, er knyttet til drift og vedlikehold av bygningene. Det spekuleres i om de to bygningskompleksene vil være salgbar, og om de kan bli base for etablering av ny virksomhet.

Røros kommune har, også om bygdeskolene ikke skulle bli nedlagt, et overskudd på skolebygg. De store gule murbygget ved ungdomsskolen var en gang nybygget folket på Røros var stolte av. Da det v ar nytt forandret det skolehverdagen ved Røros skole. Der kom det første skolekjøkkenet, og elevene fikk husstell på timeplanen.

Etter hvert ble bygget et problem. fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til undervisningslokaler. Store mangler på ventilasjon og isolering i veggene, gjorde at det ble forlangt nytt skolebygg. Arbeidstilsynet kom med pålegg, som påskyndet prosessen.

Etter at der nye skolebyggene ble ferdige, har dat gamle murbygge stått tomt og ubrukt. Det står som en hindring midt i det som kunne vært hjertet i skolens uteområde. Det er et sterkt ønske om at bygget rives, men det koster for mye. Hverken kommuneledelsen eller politikerne har så langt funnet plass på kommunebudsjettet til åtte millioner kroner, som en riving er anslått å koste.

Det store «Gulbygget», som huste kalles, sto ferdig i 1952. nå står mer eller mindre ubrukt, ble ferdig året etter at Reidun var ferdig på skolen. Skolehverdagen har forandret seg mye da det nye bygget ble tatt i bruk. I gulbygget kom det skolekjøkken, og elevene fikk husstell.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Ingen frisørutdanning i år

av

Etter å ha levert 20 kull med frisører, blir det ingen frisørlinje ved Røros Videregående skole i år. Etter førsteopptaket, viser det seg å bare være en søker. Selv om andopptaket gjenstår, er det svært lite sannsynlig at det blir nok søkere denne gangen.

I mange av de 20 årene har det vært få søkere, og flere ganger såvidt mange nok til å kjøre tilbudet. Våren 2018 flyttet Frisørlinja på Røros videregående inn i nye topp moderne lokaler. Der har de drevet Fixit Frisør. I år blir det dermed ingen frisørsalong ved skolen.

– Det er trist at det ikke blir noen frisørlinje her i år, spesielt siden vi har så nye og fine fasiliteter. Linja legges ikke ned, den pauses. Det er god søkning til det nye VG1-tilbudet Frisør, Interiør, blomster og eksponering. Det skulle borge for flere søkere til frisørlinja neste skoleår, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Den første klassen i nye frisørlokaler i 2018, Laila Soltani, Julie Haanes, Mari Hjertmoen, Victoria Rodum, Martyna Kamratowska med lærer Aina Engan Døhl. Foto: Tove Østby

+ Elevtallet øker

av

Det er god søkning til Røros Videregående skole i år, og elevtallet øker. På VG1 er det nok søkning til at alle fagene kommer i gang. Både Teknikk og industriell produksjon og Helse og oppvekstfag har flere søkere enn det er plass til, og elever på venteliste.

Av de nye fagtilbudene er det god søkning på Frisør, Interiør, blomster og eksponering, og færre søkere til Salg, service og Reiseliv. Det er ledige plasser på begge fagretningene. På studiespesialisering er det ikke nok søkere til at det blir to klasser, men så mange at ikke alle kommer inn.

Når det gjelder VG2 er det ledige plasser i alle fagretninger. Det er bare en søker til Frisør, og dermed blir det ingen frisørklasse i dette skoleåret.

– Det er gledelig at vi har så god søkning. Vi vet ikke helt hvordan dette blir, før andreopptaket er gjennomført 7. august. Da åpnes det også for søkere fra Innlandet, og det kan utgjøre en del for oss, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen. Foto: Tove Østby

+ Skoleplasser fordelt

av

Studieplasser ved Røros videregående skole i førsteinntaket er fordelt. Nå har alle med ungdomsrett som har søkt videregående skole i Trøndelag fått tilbud om skoleplass. 88,2 prosent av dem har fått sitt første ønske oppfylt. Elevene har en svarfrist satt til 17. juli.

Det er klart etter at Trøndelag fylkeskommune har gjennomført første inntak til videregående opplæring skoleåret 2020-2021.

– Til sammen har over 15 800 søkere med ungdomsrett fått tilbud om skoleplass ved første inntak i Trøndelag, og det er ekstra gledelig at så mange har fått innvilget sitt første ønske. Nå er det viktig at alle svarer på tilbudet innen fristen 17. juli, sier seksjonsleder for elevtjenester og inntak, Bjarne Lervang.

SØKNADSFORDELINGEN VG 1 (fjorårets tall i parentes)

Yrkesfaglig utdanningsprogram 54,37 % (52,69 %)
Studieforberedende utdanningsprogram 45,63 % (47,31 %)

Utdanningsprogram med høyest søking (fjorårets tall i parentes):

  • Studiespesialisering 28,83 % (29,99 %)
  • Helse og oppvekstfag 14,83 % (13,75 %)
  • Teknikk og ind. produksjon 9,35 % (8,54 %) 
  • Elektrofag 8,61 % (9,46 %) 
  • Bygg- og anleggsteknikk 8,08 % (7,59 %)
  • Idrettsfag 7,34 % (7,89 %)

Flere velger yrkesfag

Andelen elever til Vg1 som ønsker å gå på yrkesfaglige utdanningsprogram øker med ca. 1,7 prosent av det totale søkerantallet sammenlignet med forrige inntak i 2019 (fra 52,69% til 54,37%).

– Dette er en ønsket utvikling og et resultat av et godt samarbeid mellom de videregående skolene, næringslivet og fylkeskommunen sentralt sier seksjonsleder Bjarne Lervang. 

Dimensjoneringen av antall skoleplasser gjøres gjennom dialog med næringslivet i Trøndelag. Fylkeskommunen ønsker at det skal være størst mulig samsvar mellom antall elever og næringslivets behov for fagarbeidere. Dette arbeidet skal bidra til å sikre at flest mulig elever får en læreplass.

Studieforberedende utdanningsprogram har samlet sett en tilsvarende tilbakegang av det totale antall andel søkere.

Det er størst økning av søkere til utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er også litt færre søkere til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag sammenlignet med året før.

I den nye nasjonale strukturen for yrkesfag er det fire nye utdanningsprogram fra skoleåret 2020-2021. Det er 7,4% av søkerne som har valgt ett av disse utdanningsprogrammene.

Søknad til læreplass

Det er 1668 søkere med ungdomsrett til læreplass. Per i dag er 64,9 % av søkerne med ungdomsrett registrert med tilbud om læreplass. Totalt sett er 59,1 % av søkerne til læreplass, registrert med tilbud om læreplass.

– Vi er nå midtveis formidlingsprosessen, og andelen søkere som er formidlet på dette tidspunktet ligger noe over andelen på samme tid i fjor, til tross for den vanskelig situasjonen samfunnet og næringslivet har stått i de siste månedene, sier Lervang.

Verdens beste kunst- og kulturordning for barn og unge

av

Pressemelding fra Kulturtanken:

Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?

DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.

Les DKS-årsrapporten 2019 her: 
https://issuu.com/kulturtankendks/docs/dks__rsrapport_2019_issuu

Et nasjonalt fellesskap
Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.

– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.

At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.

– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.

En populær ordning
Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.

Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.

Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.

Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!

Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.

+ Brekken er svært sentralt

av

Det er full mobilisering i Brekken, for å redde skole og barnehage. Mange ser dette som et eksempel på utkantenes kamp mot sentralisering. Det er ikke alle som ser det slik.

Lars Aage Brandsfjell flyttet til Brekken på åttitallet, for å bo i midten av reinens beiteområde. Under folkemøtet i går kveld trakk han fram Brekken skoles historiske satsing å sørsamisk. Det gjorde det mulig for barna å få samiskundervisning hjemme, i stedet for å bli sendt bort på sameskole. Lars Aage var den første som tok orde under folkemøtet i går.

Lars Aage Brandsfjell intervjuet av Tore Østby.

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Flytter hjem hvis skolen får leve

av

Bygdefolket i Brekken viste stort engasjement for skolen sin i et folkemøte i kveld. Det var enighet om å ta et tak for å bedre elevgrunnlaget for skolen. Det første målet er å unngå nedleggelse i forbindelse med kommunebudsjettet for 2021. Deretter er målet å øke folketallet, slik at nedleggelsesforslag skal slutte å komme.

Blandt de som tok ordet i kveld, var unge brekkinger, som står foran etableringsfasen. Arne Jørgen Thorsvoll var blant dem, og budskapet fra ham var klart. Skole i bygda er en forutsetning for å flytte tilbake. Da Rørosnytt møtte ham rett etter møtet, hadde han troen på en lykkelig utgang.

+ Positivt folkemøte i Brekken

av

Ordfører Isak V. Busch beveget seg inn i løvens hule, da han møtte brekkingene i folkemøte i kveld. Det ble en hyggelig kveld i hulen. Brekkingene møtte opp i hopetall. Inne i salen var det bare femti som fikk plass, på grunn av smitterestriksjoner.

De det ikke ble plass til inne, satt ute på fluktstoler og i bilene sine. Godt ledet av møteleder Arnstein Stensaas, var det positive Brekkinger som grep ordet, og alle innlegg handlet om utvikling. Flere konkrete planer kom også på bordet, og det var en fornøyd ordfører som tok med seg mange gode råd hjem til Hitterdalen.

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord