+ Et spesielt skoleår

For rektor Hilde Knudsen ved Røros videregående skole, har det første året i det nye skolebygget blitt mer spesielt enn forventet.

Røros videregående skole måtte som resten av landet stenge ned den tradisjonelle virksomheten i mars.

– Det var jo også nesten surrealistisk å skulle stenge ned alle skoler og barnehager bare over natten. Da måtte jo alle bare kaste seg rundt å tenke – Hvordan vi skal gjøre det her nå? Jeg er imponert over lærere, elever og andre ansatte som greide å utføre jobben sin fra hjemmekontor med kommunikasjon gjennom Skype og telefon, sier Knudsen.

Selv om den digitale skolehverdagen bidro til utvikling, sier Knudsen at ingenting kan erstatte den skolehverdagen der man møtes fysisk.

– Vi erfarer jo at ingenting kan erstatte en skolehverdag der man fysisk ser hverandre, men at vi greide å få så mye ut av det som ikke var forberedt er jeg veldig imponert over. Lærerne gjorde en kjempejobb og det gjorde elevene også. Samtidig så utviklet vi oss digitalt og jeg ser jo for min egen del med lange avstander i det nye fylket og med veldig mye møter, og det at mange av dem har blitt digitale, slik at man sparer masse tid som man heller kan bruke i møte med elevene, sier hun

Husvarm?

Det tar ofte litt tid når man flytter til et nytt hjem før man oppdager alle fordeler og eventuelle ulemper. Slik har det vært også for Røros videregående skole.

– Vi var veldig glad i høst nå vi flyttet inn i nye lokaler, så måtte vi bo oss litt inn og prøve oss frem. Vi oppdaget fort at skolen var godt egnet og det var lite vi var misfornøyd med, men det var jo en del ting som ikke var på plass. Slik er det i store byggeprosjekt at det er noen ting som tar litt lenger tid enn det man tror, sier Knudsen.

Hun kan fortelle om elever og ansatte som har hatt et bevisst forhold til det nye bygget.

– Vi har merket det hele året egentlig at ansatte og elever har hatt en stolthet og bevissthet rundt hvor heldige de er som får jobbe og gå på denne skolen, sier Knudsen.

Samhold

Som torget er en viktig møteplass i en liten landsby er kantina en viktig møteplass i skolen, sier hun.

– Det vi har kjent på veldig i de siste ukene er at vi ønsket oss veldig et hjerte i skolen, og det var jo kantina som skulle være vårt hjerte. Vi hadde avslutningen til avgangselevene i kantina nå i vår og har også hatt flere personalsamlinger med diverse forelesere, og det fungerer kjempebra. Så det har virkelig blitt slik vi ønsket oss, at kantina blir et hjerte der man kan samle alle. Til høsten nå skal innføre noe som vi kaller husmøter der vi en gang i måneden samler alle ansatte og elever i et felles møtepunkt. Dette skal være med på å styrke “vi” følelsen og samholdet som er viktig i et skoleperspektiv, sier en entusiastisk rektor.

Verdens beste kunst- og kulturordning for barn og unge

Pressemelding fra Kulturtanken:

Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?

DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.

Les DKS-årsrapporten 2019 her: 
https://issuu.com/kulturtankendks/docs/dks__rsrapport_2019_issuu

Et nasjonalt fellesskap
Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.

– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.

At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.

– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.

En populær ordning
Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.

Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.

Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.

Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!

Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.

+ Brekken er svært sentralt

Det er full mobilisering i Brekken, for å redde skole og barnehage. Mange ser dette som et eksempel på utkantenes kamp mot sentralisering. Det er ikke alle som ser det slik.

Lars Aage Brandsfjell flyttet til Brekken på åttitallet, for å bo i midten av reinens beiteområde. Under folkemøtet i går kveld trakk han fram Brekken skoles historiske satsing å sørsamisk. Det gjorde det mulig for barna å få samiskundervisning hjemme, i stedet for å bli sendt bort på sameskole. Lars Aage var den første som tok orde under folkemøtet i går.

Lars Aage Brandsfjell intervjuet av Tore Østby.

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Flytter hjem hvis skolen får leve

Bygdefolket i Brekken viste stort engasjement for skolen sin i et folkemøte i kveld. Det var enighet om å ta et tak for å bedre elevgrunnlaget for skolen. Det første målet er å unngå nedleggelse i forbindelse med kommunebudsjettet for 2021. Deretter er målet å øke folketallet, slik at nedleggelsesforslag skal slutte å komme.

Blandt de som tok ordet i kveld, var unge brekkinger, som står foran etableringsfasen. Arne Jørgen Thorsvoll var blant dem, og budskapet fra ham var klart. Skole i bygda er en forutsetning for å flytte tilbake. Da Rørosnytt møtte ham rett etter møtet, hadde han troen på en lykkelig utgang.

+ Positivt folkemøte i Brekken

Ordfører Isak V. Busch beveget seg inn i løvens hule, da han møtte brekkingene i folkemøte i kveld. Det ble en hyggelig kveld i hulen. Brekkingene møtte opp i hopetall. Inne i salen var det bare femti som fikk plass, på grunn av smitterestriksjoner.

De det ikke ble plass til inne, satt ute på fluktstoler og i bilene sine. Godt ledet av møteleder Arnstein Stensaas, var det positive Brekkinger som grep ordet, og alle innlegg handlet om utvikling. Flere konkrete planer kom også på bordet, og det var en fornøyd ordfører som tok med seg mange gode råd hjem til Hitterdalen.

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

Nesten normal skolehverdag

Pressemelding fra Fylkesmannen

Snart er det slutt på enmetersregelen og fra 2. juni kan hele skoleklasser igjen være samlet på skolen.

Lav smittespredning gjør det forsvarlig at en hel avdeling i barnehagen og en hel skoleklasse kan være én kohort.

Et nytt system med rødt, gult og grønt lys skal avgjøre hvilke smitteverntiltak som gjelder i barnehage og skole. Det opplyste helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) på onsdagens pressekonferanse.

I dag praktiserer barnehagene og skolene «røde tiltak». Fra og med 2. juni kan de nedjustere til tiltakene på «gult nivå». De nye smittevernveilederne legges frem i sin helhet fredag 29. mai. De nye smittevernveilederne skal hjelpe skolene å tilpasse tiltakene til smittesituasjonen i samfunnet. Veilederne påvirker ikke smittevernreglene for resten av samfunnet.

+ Glåmos skole er liv laga

Anne Marie Mørtvedt ønsker å kjempe for Glåmos skole. Hun er den eneste av lærerne ved Glåmos skole, som bor i bygda, og møtte opp ved skolen i dag sammen med sine sambygdinger.

Hun forteller om en liten skole, med godt læringsmiljø, der lærerkollegiet står på for sine elever, selv om nedleggingsspøkelset stadig truer. Hun mener Glåmos skole er verd å kjempe for, og tror på at hun får ta imot nye førsteklassinger også høsten 2021.

Anne Marie Mørtvedt intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtt fra Fritt ord

+ Står sammen for å redde skolen sin

I ettermiddag trakk folket i i Glåmos til skolegården, for å vise hva de synes om nedleggelsesforslaget. I kommunedirektørens forslag til budsjett for 2021, er både skolen i Brekken og skolen i Glåmos foreslått nedlagt. Forslaget har ikke falt i god jord noen av stedene, og demonstrasjonen i ettermiddag viser at glåmosingene står samlet bak skolen sin.

Forslaget om en markering ved skolen kom fra Marthe Nilsgård Øiseth i et møte i Glåmos bygdelag.

Marthe Nilsgård Øiseth Intervjuet av Tore Østby

Kommunedirektøren i Røros har anbefalt i en fagrapport at skolene i Brekken og Glåmos legges ned fra skoleåret 2021 – 2022. Kommunedirektøren foreslår også å legge ned barnehagen i Brekken.

+ 11 vil undervise 1. – 7. trinn

11 personer har søkt på undervisningsstilling for 1. – 7.trinn ved Røros skole. Dette er en 100% fast stilling ved skolen. Det er åtte kvinner og tre menn som har søkt på stillingen.

De som har søkt på stillingen er:

Åshild Løkken Opsahl (33) fra Trondheim – Rådgiver/lærer

Binaya Neupane (37) fra Rådøy – Adjunkt

Lise Våbenø Dyrøy (52) fra Røros – Merkantil og miljøarbeider

Jorunn Sømåen (58) fra Engerdal – Voksenopplæringen

Laura López Domínónguez (30) fra Sevilla –

Frida Keiserås Haugen (25) fra Holtålen – 100% vikariat

Nesada Brkic (39) fra Kaćuni – Grunnskolelærer

Mette Østgaard (52) fra Os –

Solbjørg Holden (25) fra Holtålen – Lærervikar

Kamal Prasad Khanal (40) fra Oslo –

Steffen Breida (30) fra Trondheim – Adjunkt

+ Personopplysninger på avveie

Pressemelding fra Trøndelag Fylkeskommune

Personopplysninger til elever og ansatte på videregående skoler i Trøndelag kan være på avveie. Dette skyldes et sikkerhetsbrudd hos en av fylkeskommunens leverandører.

Sikkerhetsbruddet har skjedd hos selskapet Conexus, som leverer den skybaserte programvaren «Conexus Engage». Tre fylkeskommuner er rammet av hendelsen. 

IT-systemet har informasjon om elever, lærere og enkelte ansatte i fylkesadministrasjonene. Fra 23. mars til 5. mai har det vært mulig å hente ut personidentifiserbar informasjon fra systemet. Til sammen inneholder skyløsningen persondata fra over 40 000 personer fra de tre fylkene.

  • Dette er alvorlig og svært beklagelig. Personopplysninger skal være trygt lagret hos fylkeskommunen. Selv om sikkerhetsbruddet har funnet sted hos en leverandør, har fylkeskommunen et overordnet ansvar. Datatilsynet er orientert om hendelsen, og vi er nå i dialog med politiet med tanke på en anmeldelse av mulig ulovlig tilegnelse av data, sier fylkesrådmann Odd Inge Mjøen i Trøndelag fylkeskommune.

Sikkerhetsbruddet har skjedd fordi informasjon på en loggserver ved en feil har vært tilgjengelig på internett for utenforstående. Sikkerhetsbruddet ble oppdaget da en ukjent tredjepart sendte Conexus ett eksempel på nedlastet persondata for én person. Tjenesten ble umiddelbart tatt ned, og sikkerhetshullet er nå fjernet. Det er ikke kjent hvor mye data som er lastet ned, utover dataene til denne ene personen.

De nedlastede dataene er såkalte loggfiler. Å sammenstille personopplysningene om enkeltpersoner er krevende ifølge leverandøren Conexus.

Fylkeskommunene må ta høyde for at alle data kan være lastet ned i forbindelse med sikkerhetsbruddet. Alle berørte elever og ansatte blir derfor informert skriftlig om hendelsen. 

  • Vi ber alle berørte om å være på vakt og melde ifra til politiet ved mistanke om misbruk av personopplysninger. Vi informerer også om tjenester hvor den enkelte kan få hjelp ved slike uønskede hendelser, sier Mjøen. 

Alle skolene i Trøndelag fylkeskommune er berørt, trolig med unntak av tre av skolene.