Skole

+ Ingen frisørutdanning i år

av

Etter å ha levert 20 kull med frisører, blir det ingen frisørlinje ved Røros Videregående skole i år. Etter førsteopptaket, viser det seg å bare være en søker. Selv om andopptaket gjenstår, er det svært lite sannsynlig at det blir nok søkere denne gangen.

I mange av de 20 årene har det vært få søkere, og flere ganger såvidt mange nok til å kjøre tilbudet. Våren 2018 flyttet Frisørlinja på Røros videregående inn i nye topp moderne lokaler. Der har de drevet Fixit Frisør. I år blir det dermed ingen frisørsalong ved skolen.

– Det er trist at det ikke blir noen frisørlinje her i år, spesielt siden vi har så nye og fine fasiliteter. Linja legges ikke ned, den pauses. Det er god søkning til det nye VG1-tilbudet Frisør, Interiør, blomster og eksponering. Det skulle borge for flere søkere til frisørlinja neste skoleår, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Den første klassen i nye frisørlokaler i 2018, Laila Soltani, Julie Haanes, Mari Hjertmoen, Victoria Rodum, Martyna Kamratowska med lærer Aina Engan Døhl. Foto: Tove Østby

+ Elevtallet øker

av

Det er god søkning til Røros Videregående skole i år, og elevtallet øker. På VG1 er det nok søkning til at alle fagene kommer i gang. Både Teknikk og industriell produksjon og Helse og oppvekstfag har flere søkere enn det er plass til, og elever på venteliste.

Av de nye fagtilbudene er det god søkning på Frisør, Interiør, blomster og eksponering, og færre søkere til Salg, service og Reiseliv. Det er ledige plasser på begge fagretningene. På studiespesialisering er det ikke nok søkere til at det blir to klasser, men så mange at ikke alle kommer inn.

Når det gjelder VG2 er det ledige plasser i alle fagretninger. Det er bare en søker til Frisør, og dermed blir det ingen frisørklasse i dette skoleåret.

– Det er gledelig at vi har så god søkning. Vi vet ikke helt hvordan dette blir, før andreopptaket er gjennomført 7. august. Da åpnes det også for søkere fra Innlandet, og det kan utgjøre en del for oss, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen. Foto: Tove Østby

+ Skoleplasser fordelt

av

Studieplasser ved Røros videregående skole i førsteinntaket er fordelt. Nå har alle med ungdomsrett som har søkt videregående skole i Trøndelag fått tilbud om skoleplass. 88,2 prosent av dem har fått sitt første ønske oppfylt. Elevene har en svarfrist satt til 17. juli.

Det er klart etter at Trøndelag fylkeskommune har gjennomført første inntak til videregående opplæring skoleåret 2020-2021.

– Til sammen har over 15 800 søkere med ungdomsrett fått tilbud om skoleplass ved første inntak i Trøndelag, og det er ekstra gledelig at så mange har fått innvilget sitt første ønske. Nå er det viktig at alle svarer på tilbudet innen fristen 17. juli, sier seksjonsleder for elevtjenester og inntak, Bjarne Lervang.

SØKNADSFORDELINGEN VG 1 (fjorårets tall i parentes)

Yrkesfaglig utdanningsprogram 54,37 % (52,69 %)
Studieforberedende utdanningsprogram 45,63 % (47,31 %)

Utdanningsprogram med høyest søking (fjorårets tall i parentes):

  • Studiespesialisering 28,83 % (29,99 %)
  • Helse og oppvekstfag 14,83 % (13,75 %)
  • Teknikk og ind. produksjon 9,35 % (8,54 %) 
  • Elektrofag 8,61 % (9,46 %) 
  • Bygg- og anleggsteknikk 8,08 % (7,59 %)
  • Idrettsfag 7,34 % (7,89 %)

Flere velger yrkesfag

Andelen elever til Vg1 som ønsker å gå på yrkesfaglige utdanningsprogram øker med ca. 1,7 prosent av det totale søkerantallet sammenlignet med forrige inntak i 2019 (fra 52,69% til 54,37%).

– Dette er en ønsket utvikling og et resultat av et godt samarbeid mellom de videregående skolene, næringslivet og fylkeskommunen sentralt sier seksjonsleder Bjarne Lervang. 

Dimensjoneringen av antall skoleplasser gjøres gjennom dialog med næringslivet i Trøndelag. Fylkeskommunen ønsker at det skal være størst mulig samsvar mellom antall elever og næringslivets behov for fagarbeidere. Dette arbeidet skal bidra til å sikre at flest mulig elever får en læreplass.

Studieforberedende utdanningsprogram har samlet sett en tilsvarende tilbakegang av det totale antall andel søkere.

Det er størst økning av søkere til utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er også litt færre søkere til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag sammenlignet med året før.

I den nye nasjonale strukturen for yrkesfag er det fire nye utdanningsprogram fra skoleåret 2020-2021. Det er 7,4% av søkerne som har valgt ett av disse utdanningsprogrammene.

Søknad til læreplass

Det er 1668 søkere med ungdomsrett til læreplass. Per i dag er 64,9 % av søkerne med ungdomsrett registrert med tilbud om læreplass. Totalt sett er 59,1 % av søkerne til læreplass, registrert med tilbud om læreplass.

– Vi er nå midtveis formidlingsprosessen, og andelen søkere som er formidlet på dette tidspunktet ligger noe over andelen på samme tid i fjor, til tross for den vanskelig situasjonen samfunnet og næringslivet har stått i de siste månedene, sier Lervang.

Opplæringsloven – en begrensning for samiske barn og unge

av

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR)

Jeg hadde store forventninger til NOU – Ny opplæringslov, men ble dessverre skuffet
på vegne av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. Det er bra at forslaget
fra opplæringslovutvalget styrker norske barns rett til opplæring i samiske språk, men
jeg hadde ønsket at utvalget hadde hatt større fokus på samiske barns rettigheter til
opplæring i og på samisk. Riksrevisjonen viser med tydelighet at opplæringen ikke
kan fortsette som i dag.

Opplæringsloven er et av de sentrale styringsredskaper vi har for opplæring i Norge i
dag. Til tross for dette har opplæringsloven begrensninger for opplæring i og på
samiske språk. Det kan virke som om opplæringsloven er en diskriminerende lov
som avgrenser samiske barns rett til opplæring i og på samisk. Det er en utfordring
som står sterkt i kontrast til både internasjonale konvensjoner og tverrpolitisk enighet
i Norge i dag. Dermed gir ikke opplæringsloven i dag rom for utvikling av
undervisning i og på samisk, og det er en svakhet som også preger det nye forslaget.

En av mine første oppgaver som sametingsråd var å kreve å få samisk
representasjon og kompetanse i det nylig nedsatte opplæringslovutvalget.
Sametinget vant ikke fram med forslaget og jeg kan ikke annet enn å konstatere at
NOU 2019:18 – Ny opplæringslov bærer preg av manglende kompetanse om
situasjonen i den samiske skolen.

Målet med ny opplæringslov er å gi tilstrekkelig fleksibilitet til blant annet elever,
lærere, kommuner og fylkeskommuner. I prosessen med lovforslaget savner jeg en
helhetlig diskusjon på hvordan en slik fleksibilitet slår ut på opplæring i og på samisk.
Hvor er fleksibiliteten når forslaget til opplæringsloven begrenser samiske barns rett
til å få opplæring i to samiske språk, all den tid vi vet at dette allerede har skjedd og
skjer i dag og har fungert godt? Hvor er fleksibiliteten til skoleeier når loven ikke
åpner for opplæring på samisk kan skje med mindre det er en viss avtale som ber om
det?

Det er ulike argumentasjoner i utvalgets utkast for hvorfor samiske barns rett ikke
skal styrkes. Det kan være seg at kommuners selvstyrerett trumfer internasjonale
konvensjoner eller at det er viktigere at samiske barn får sosial stimulans enn at de
får opplæring på samisk, og de dermed ikke kan få opplæring i flere samiske språk .
Vi har ingen helhetlig vurdering av opplæring i og på samisk. En øvelse kan være å
bytte «samisk språk» med «norsk språk» og prøve å se en helhetlig og
gjennomgående argumentasjon og vurdering fra mandatet og inn i kapittelet om
opplæring i og på samisk

Det oppstår utfordringer når samiske barns rettigheter skal drøftes, når grunnlaget for
revideringen av opplæringsloven og diskusjonene rundt dette på side 1 ikke følger
med til side 409. Kapittelet om opplæring i og på samisk ser dermed helt annerledes
ut enn resten av forslaget. Når forslaget til ny opplæringslov har en annen
innfallsvinkel for opplæring i og på samisk enn øvrige bestemmelser i forslaget, så
medfører det at opplæringen i og på samisk blir betydelig annerledes. Utvalget har
dermed rett i sin vurdering om at opplæringen er skjør og at det er få elever. Hvorfor
ikke snu på tankerekken og spørre hvordan opplæringsloven kan sørge for
rekruttering til opplæring i og på samisk, eller hvordan vi gjennom opplæringsloven
sikrer at elever faktisk blir samiskspråklige? Hvordan kan vi gi kommuner nøklene
som sikrer at de lykkes i opplæringen i og på samisk? Hvordan sikrer den foreslåtte
regelstyringen til bedre oppnåelse av mål og prinsipper for samiskspråklig
grunnopplæring når vi vet at kommuner har store utfordringer med opplæringen i og på samisk?

Revideringen av opplæringsloven har som mål å plassere ansvaret på riktig sted og
sørge for at det finnes tilstrekkelig kompetanse hos aktørene. Det kan virke som at
opplæring i og på samisk anses som en nisje og et helt spesielt fagområde. Dermed
går opplæring i og på samisk også glipp av diskusjonen riksrevisjonsrapporten viser
til, nemlig at kommuner ikke jobber godt nok med noe så elementært som å
informere om tilbudet til opplæring i samiske språk. Er det da riktig at statlig
forvaltning uten videre kan henvise til kommuner, når utfordringer oppstår for noe så
skjørt?

Vi må ta diskusjonen som ligger bak forslaget til opplæringsloven. Opplæringsloven
slik den er i dag er et redskap for kommuner og fylkeskommuner som mer begrenser
samiskopplæring enn den er en nøkkel til å utvikle undervisningen og sørge for at vi
lykkes med målene. Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor utvalget ikke foreslår en
tilstrekkelig styrking av samiske barns rett til opplæring i og på samisk.

Sametinget inviterer derfor til en egen høringsprosess hvor vi stiller spørsmål om hva
som skal til for å forbedre undervisningen i og på samisk. Vi ønsker å se det store
bildet fremfor å fortsette i et løp som ikke er bra for samiske barn og unge.
Høringsfrist er 1. september og vi inviterer bredt inn til høringen.

+ Et spesielt skoleår

av

For rektor Hilde Knudsen ved Røros videregående skole, har det første året i det nye skolebygget blitt mer spesielt enn forventet.

Røros videregående skole måtte som resten av landet stenge ned den tradisjonelle virksomheten i mars.

– Det var jo også nesten surrealistisk å skulle stenge ned alle skoler og barnehager bare over natten. Da måtte jo alle bare kaste seg rundt å tenke – Hvordan vi skal gjøre det her nå? Jeg er imponert over lærere, elever og andre ansatte som greide å utføre jobben sin fra hjemmekontor med kommunikasjon gjennom Skype og telefon, sier Knudsen.

Selv om den digitale skolehverdagen bidro til utvikling, sier Knudsen at ingenting kan erstatte den skolehverdagen der man møtes fysisk.

– Vi erfarer jo at ingenting kan erstatte en skolehverdag der man fysisk ser hverandre, men at vi greide å få så mye ut av det som ikke var forberedt er jeg veldig imponert over. Lærerne gjorde en kjempejobb og det gjorde elevene også. Samtidig så utviklet vi oss digitalt og jeg ser jo for min egen del med lange avstander i det nye fylket og med veldig mye møter, og det at mange av dem har blitt digitale, slik at man sparer masse tid som man heller kan bruke i møte med elevene, sier hun

Husvarm?

Det tar ofte litt tid når man flytter til et nytt hjem før man oppdager alle fordeler og eventuelle ulemper. Slik har det vært også for Røros videregående skole.

– Vi var veldig glad i høst nå vi flyttet inn i nye lokaler, så måtte vi bo oss litt inn og prøve oss frem. Vi oppdaget fort at skolen var godt egnet og det var lite vi var misfornøyd med, men det var jo en del ting som ikke var på plass. Slik er det i store byggeprosjekt at det er noen ting som tar litt lenger tid enn det man tror, sier Knudsen.

Hun kan fortelle om elever og ansatte som har hatt et bevisst forhold til det nye bygget.

– Vi har merket det hele året egentlig at ansatte og elever har hatt en stolthet og bevissthet rundt hvor heldige de er som får jobbe og gå på denne skolen, sier Knudsen.

Samhold

Som torget er en viktig møteplass i en liten landsby er kantina en viktig møteplass i skolen, sier hun.

– Det vi har kjent på veldig i de siste ukene er at vi ønsket oss veldig et hjerte i skolen, og det var jo kantina som skulle være vårt hjerte. Vi hadde avslutningen til avgangselevene i kantina nå i vår og har også hatt flere personalsamlinger med diverse forelesere, og det fungerer kjempebra. Så det har virkelig blitt slik vi ønsket oss, at kantina blir et hjerte der man kan samle alle. Til høsten nå skal innføre noe som vi kaller husmøter der vi en gang i måneden samler alle ansatte og elever i et felles møtepunkt. Dette skal være med på å styrke “vi” følelsen og samholdet som er viktig i et skoleperspektiv, sier en entusiastisk rektor.

Verdens beste kunst- og kulturordning for barn og unge

av

Pressemelding fra Kulturtanken:

Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?

DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.

Les DKS-årsrapporten 2019 her: 
https://issuu.com/kulturtankendks/docs/dks__rsrapport_2019_issuu

Et nasjonalt fellesskap
Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.

– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.

At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.

– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.

En populær ordning
Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.

Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.

Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.

Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!

Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.

+ Brekken er svært sentralt

av

Det er full mobilisering i Brekken, for å redde skole og barnehage. Mange ser dette som et eksempel på utkantenes kamp mot sentralisering. Det er ikke alle som ser det slik.

Lars Aage Brandsfjell flyttet til Brekken på åttitallet, for å bo i midten av reinens beiteområde. Under folkemøtet i går kveld trakk han fram Brekken skoles historiske satsing å sørsamisk. Det gjorde det mulig for barna å få samiskundervisning hjemme, i stedet for å bli sendt bort på sameskole. Lars Aage var den første som tok orde under folkemøtet i går.

Lars Aage Brandsfjell intervjuet av Tore Østby.

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Flytter hjem hvis skolen får leve

av

Bygdefolket i Brekken viste stort engasjement for skolen sin i et folkemøte i kveld. Det var enighet om å ta et tak for å bedre elevgrunnlaget for skolen. Det første målet er å unngå nedleggelse i forbindelse med kommunebudsjettet for 2021. Deretter er målet å øke folketallet, slik at nedleggelsesforslag skal slutte å komme.

Blandt de som tok ordet i kveld, var unge brekkinger, som står foran etableringsfasen. Arne Jørgen Thorsvoll var blant dem, og budskapet fra ham var klart. Skole i bygda er en forutsetning for å flytte tilbake. Da Rørosnytt møtte ham rett etter møtet, hadde han troen på en lykkelig utgang.

+ Positivt folkemøte i Brekken

av

Ordfører Isak V. Busch beveget seg inn i løvens hule, da han møtte brekkingene i folkemøte i kveld. Det ble en hyggelig kveld i hulen. Brekkingene møtte opp i hopetall. Inne i salen var det bare femti som fikk plass, på grunn av smitterestriksjoner.

De det ikke ble plass til inne, satt ute på fluktstoler og i bilene sine. Godt ledet av møteleder Arnstein Stensaas, var det positive Brekkinger som grep ordet, og alle innlegg handlet om utvikling. Flere konkrete planer kom også på bordet, og det var en fornøyd ordfører som tok med seg mange gode råd hjem til Hitterdalen.

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.