+ Nytt håp for Folkehøyskolen

SVs alternative statsbudsjett inneholder penger til to «tapte saker» for Røros. SV vil bevilge penger både til Røros folkehøgskole og til Doktortjønna. SV foreslår 3 millioner kroner til oppstart av Røros folkehøgskole og 2,8 millioner til MiST og Rørosmuseet for drift og utvikling av tilbudet på Doktortjønna. Lokale SV-politikere jubler for forslaget. 

Christian Elgaaen Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at SV på Stortinget setter av penger til to svært viktige prosjekter på Røros. Begge prosjektene er gode, og de er jobba med over lang tid av mange. Det er politisk vilje og prioritering som gjenstår, det viser SV her, sier varaordfører Christian Elgaaen (SV).

– Oppstart av folkehøgskole vil ha store ringvirkninger for hele regionen, og det er egentlig bare oppstartsbevilgningen som mangler. Det er flott at SV også i år prioriterer dette i sitt statsbudsjett. SV lytter godt til lokallag rundt i landet, det setter vi stor pris på, sier kommunestyrerepresentant for Røros SV, Hilde Danielsen.

Det var stor skuffelse på Røros, da ingen av disse prosjektene fikk penger i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Forslaget som er lagt frem, er ventet å få støtte fra Frp og regjeringspartiene, og vil i såfall være sikret et flertall. Det er derfor relativt liten sjanse for at forslag fra opposisjonspartiene får flertall. I Røros SV er det likevel en viss optimisme.

– Nå har vi en stor forventning om at flertallet på Stortinget følger SVs gode eksempel, og finner rom for disse bevilgningene i budsjettet som blir vedtatt, sier Danielsen og Elgaaen. 

+ 61.243 kroner til Mye rart

Kommunedirektøren går inn for å gi Mye rart Røros AS 61.243 kroner i tilskudd til økt produksjonskapasitet. Bedriften vil kjøpe inn nytt trykkeutstyr for stoff. Mye Rart Røros AS sin søknad er innenfor retningslinjene i «Midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond som følge av Covid-19». Tiltaket er også innenfor innsatsområde delmål 3 handel i strategisk næringsplan. Tilskuddssøknaden behandles i Formannskapet torsdag.

Mye rart AS ble etablert høsten 2018. Bedriften har siden da hatt utsalg og produksjon i Kjerkgata 20. Kjernevirksomheten for bedriften er tekstiltrykk og salg av gaveartikler og klær. Butikken har også som mål å skape en trivelig møteplass i sentrum av Røros.

Prosjektet det søkes om er investering i produksjonsutstyr for å kunne levere et bredere tilbud både til næringsliv og butikksalg, og kunne ha flere føtter å stå på i framtiden. Dette vil bidra til å sikre eksisterende arbeidsplass i bedriften og etablere en hel stilling til i produksjon/salg og videreutvikling. En komplett produksjonslinje for transfertrykk vil gi bedriften helt andre muligheter til å serve lokalmarkedet og sørge for at handel som i dag går til større byer kan produseres på Røros

Selskapet har i august 2020 passert fjorårets omsetning og har med dette hatt en god omsetningsvekst i 2020. Det nevnes også at det kan bli en ytterlig økning av ansatte som en følge av opplysninger nevnt under. Den økte omsetningen har gjort det mulig for Bjørn Tore Hindklev å være ansatt på fulltid med utvikling av konseptet. I tillegg til dette jobbes det også med utvikling og oppstart av en butikk på Lillehammer for utsalg av produktene produsert på Røros. Bedriften ønsker også å rette seg mer mot profileringsmarkedet for bedrifter.

– Tiltaket gir lokal aktivitet i gata, samt at den utnytter potensialet med både lokale og tilreisende kundegrupper. I hvor stor grad antas tiltaket å motvirke negative virkninger av covid-19? Tiltaket vil bidra til å motvirke de negative konsekvensene for handel man bl.a opplevde i perioden fra mars og fram til sommeren 2020. Tiltaket gir grunnlag for arbeidsplasser i sentrum og kan gi økt aktivitet og positive resultater, skriver kommunedirektøren i sin saksutredning.

+ Lover ferdig ny barnehage i 2023

Roar Aksdal er overveldet over responsen forslaget om av Verket Røros skal bygge ny barnehage fikk i møtet med politikere, kommuneadministrasjonen, barnehageledelsen, barnehagepersonell og foreldrerepresentanter i kveld. Verket foreslår å rive den fløyen der det utrangerte svømmebassenget ligger, og bygge ny barnehage der.

En del av prosjektet er å bygge ei overbygd gangbru over Sundveien, og bruke området på andre siden av veien som uteområde for barnehagen. Det er anslått at bygget vil koste mellom 60 og 70 millioner kroner.

Kommunen har allerede vedtatt å bruke over 100 millioner kroner på barnehagebygg. Nå kan ny barnehage bli en realitet, uten at kommunen pådrar seg gjeld. Kommunen får i stedet leieutgifter til Verket.

Etter møtet i kveld har Aksdal tro på at forslaget blir satt ut i livet, og lover at dersom det går slik, skal en ny barnehage stå klar i 2023.

+ God hjelp i forslaget fra Verket

Røros kommune har vedtatt plassering for en barnehage, og har overlatt til administrasjonen å finne ei ny tomt til den andre. Ordfører Isak Busch ble for en tid tilbake orientert om Verkets planer om å bygge barnehage der. Han fant forslaget så interessant, at han ville at politikere, administrasjon, barnehageledelsen og foreldrerepresentanter skulle høre om forslaget.

https://vimeo.com/476011257

+ Vi må forholde oss til vedtak som er gjort

Christian Elgaaen (SV) syntes rett etter informasjonsmøte i kveld, at det kom mange spennende tanker fra Verket Røros om ny barnehage. Han mener samtidig det er viktig å forholde seg til vedtakene som er gjort om barnehage. Spesielt er han opptatt av vedtaket om at det ikke skal bygges en stor, men to litt mindre barnehager i Røros sentrum.

Verket ved daglig leder Roar Aksdal la i kveld fram et forslag for politikerne om at Verket kan bygge ny barnehage.

https://vimeo.com/476000880

+ Verket vil bygge barnehage

I ettermiddag presenterte ledelsen for Verket AS en mulighetsskisse for barnehage i Verket. Verket vil levere en ferdig barnehage for 200 barn i løpet av 18 til 24 måneder. Verket vil så leie ut barnehagen til kommunen. Daglig Leder Roar Aksdal la fram skissen for Formannskapet og medarbeidere i barnehagesektoren.

I forslaget fra Verket er plass til en 12-avdelings barnehage. I redegjørelsen ble det sett på økonomiske fordeler, på grunn av gjenbruk, flerbruk og sambruk. I kommunens budsjett er det lagt inn 102,5 millioner kroner til bygging av to nye barnehager. Velges Verkets forslag innebærer det at kommunen ikke får denne gjeldsbelastningen. I stedet blir det da leiekostnader til Verket.

Verket ønsker en overbygd bro for trygg ferdsel til lekeområde på andre siden av Sundveien.

Verket har god plass både i bygningsmasse og rundt. Deler av bygningsmassen er lite i bruk. Verket har også etter hvert bygd opp en relativt stødig økonomi, med gode driftsresultat. Verkets sju første år gikk Verket med underskudd, de sju siste har det vært overskudd i driften.

Forslaget fra Verket er å rive den fløyen der det gamle svømmebassenget ligger, og erstattes av en nybygd barnehage. I forslaget ligger også bygging av ny etasje over en del av eksisterende bygningsmasse. Foreløpig kostnadsanslag på byggingen er på mellom 60 og 70 millioner kroner.

Arealbehovet er stort. Det kreves et inneareal på 2500 kvadratmeter til 200 barn Det er det plass til ved verket med god margin. Det foreslås et toetasjers bygg. Det er stort lekeområde tilgjengelig på andre siden av Sundveien. Verket vil bygge overbygd bro over Sundveien. Område ved den gamle barnehagen, Egga og Doktortjønnaområdet er tenkt tatt i bruk som lekeareal. Lekeareal på taket er også aktuelt.

– En stor fordel med barnehage her, vil være nærhet til anleggene i Verket, Verket skal fortsatt være idrettsanlegg som i dag. Barnehagen vil kunne bruke arealene noe av døgnet. Den nye barnehagen skal ikke berøre Verkets hovedfunksjon, sa Roar Aksdal i kveldens orienteringsmøte.

+ To Rørosbutikker blant de beste

Både Lille Røffe, klær- farger- stil og Frost dame er på fagbladet Tekstilforums liste over de 25 best drevne klesbutikkene i Norge. Lista er et samarbeid mellom Tekstilforum og Virke. Mens netthandel spiser av markedet, viser tallene fra 2019 at det fortsatt er mulig å drive lønnsomme nisjebutikker og butikker utenom de store byene. Eikhi på Bryne topper lista.

I sin omtale av topp 25-lista skriver Tekstilforum at stabilitet, god kremmerånd og solid butikkdrift med stålkontroll er oppskriften. Den samme lista for 2020 kan bli enda mer spennende, siden alt tyder på at de lokale butikkene så langt har kommer svært godt gjennom pandemien.

Lanulva Trondheim er også på denne listen. Lanulva har som kjent også butikk på Røros.

Frostgjengen kan også glede seg over plass lista over de 25 best drevne klesbutikkene. Foto: Liv Grådal.

+ Butikken full av kommende stjerner

I dag vrimlet det av kommende skistjerner hos Elon Røros. Norges skiforbunds rekruttlag Team Elon Midt-Norge stakk innom Røros-avdelingen til hovedsponsor Elon. Styreleder Otto Ulseth, butikksjef Per Brende og de ansatte ved butikken tok godt imot skiløperne. Som seg hør og bør ble der servert Rørosflatbrød, perlende blåbærtdrikk fra Rørosbryggeriet og spekepøsle fra Røroskjøtt.

Team Elon er på treningssamling på Os, der det allerede er velpreparerte skiløyper på egenprodusert snø. Per Brende satte pris på svippturen innom hans butikk på Domussenteret.

https://vimeo.com/475554807
Per Brende intervjuet av Tore Østby

Team Elon består av Anne Kjersti Kalvå, Marte Skaanes, Martine Lorgen Øvrebust, Kathrine Harsem, Hanne Wilberg Rofstad, Pål Trøan Aune, Jørgen Ulvang, Sindre Grønflaten, Ole Jørgen Bruvoll og Håkon Skaanes. Laget trenes av Kristian Skrødal.

Skilandslaget tok seg til til å posere sammen med de ansatte som var på jobb da de kom på besøk. Foto: Tore Østby

+ Spør statsministeren om flyruta

Stortingsrepresentant og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Nævra (SV) har sendt skriftlig spørsmål til statsministeren om flyruta mellom Røros og Oslo. Nævra er lite fornøyd med måten Air Leap løser denne oppgaven. Det er slovenske Lipician air som flyr ruta nå siden selskapet er leid inn av Air Leap. Nævra stiller spørsmål ved om Lipician air respekterer norske lønns- og arbeidsforhold. Her er Nævras spørsmål til statsministeren:

Arne Nævra (SV): Svenske Air Leap vant anbudsruta Røros – Oslo. Men disse leier igjen inn fly med mannskap (wet lease) av slovenske Lipican Aer. Damferdseldepartementet må godkjenne slik innleie, som et unntak fra avtalen som sier at flyvningene skal utføres av tilbyderen selv.
Statsministeren snur ryggen til selskapet Wiss Air, slik det hittil har blitt driftet, men hvordan forklarer hun regjeringens tillatelse til LIpican Aer, og er alt klarert i forhold til norske lønns- og arbeidsforhold og det norske modellen her?

Begrunnelse

Det er ganske underlig at myndighetene aksepterer at slovenske Lipican Air betjener anbudsruten mellom Røros – Oslo på vegne av svenske Air Leap. Driftingen av strekningen har også vært gjenstand for hard kritikk – etter at Widerøe tapte anbudet:


Air leap kan ikke ha leid inn Lipican Aer til å fly for seg (wet-lease) uten SD’s godkjennelse. Anbudsavtalen åpner opp for at myndighetene unntaksvis kan (ikke må) akseptere slik løsning gjennom pkt 5.12 i anbudsavtalen:

«Flygingane som er omfatta av kontrakten skal utførast av tilbydaren sjølv. Leige av luftfartøy med mannskap (”wet-lease”) er berre unntaksvis tillat, og berre dersom oppdragsgjevar aksepterer dette på førehand.
Oppdragsgjevar kan likevel tillate wet-lease i avgrensa periodar.»

Statsministerens kontor har varslet at det er Samferdselsminister Knut Arild Hareide som skal svare på spørsmålet, og at svaret ikke er klart enda.

+ Samlet Arbeiderparti vil ikke legge ned noen skoler

Røros Arbeiderparti overrasket med å gå samlet inn for å bevare skolene både i Brekken og Glåmos. I stedet foreslår partiet en kraftig offensiv for å løfte de to bygdene. En langtidsplan fram mot 2030 skal utarbeides og settes ut i livet. Dette kan bety en fredning av bygdeskolene i ti år fremover. Her er forslaget fra Røros Arbeiderparti:

1. Dagens skolestruktur opprettholdes. Det innbefatter skole og barnehage både ved Glåmos oppvekstsenter og Brekken oppvekstsenter.

2. Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundevisning utredes.

3. Elevtallsutviklingen har de siste årene vært negativ, særlig for Brekken barnehage og Brekken skole. Det legges til grunn en positiv økning i elevtallet innen 1.8.2027 når ny evaluering gjennomføres.

4. Ordføreren initierer et offensivt utviklingsprosjekt – «Glåmos – Brekken 2030», sammen med bygdalagene og næringsliv i Glåmos og Brekken, med mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall. Det legges til grunn at prosjektet driftes med sterkt lokalt engasjement i berørte bygder. Røros kommune skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Prosjektfinansiering søkes finansiert eksternt.

5. Det utredes et samlet tilbud ved en av sentrums barnehagene for barn med spesielle behov.

6. Det utredes et samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.

7. Punktene 1-6 legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Dette er Administrasjonens forslag:

Innstilling:

  1. Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  2. Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
  3. Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
  4. Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
  5. Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn med spesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den gode Rørosbarnehagen
  6. Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbud ved Røros skole for barn med spesielle behov.
  7. Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
  8. Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen01.06.21
  9. I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
  10. Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024

Debatten går videre, men etter dette forslaget er premissene snudd fullstendig på hodet.