Politiet på Røros har det siste døgnet fått flere henvendelser og spørsmål om grenseovergangen på Vauldalen stengte andre januar. Dette skyldes nye regler fra Regjeringen, som innebar stenging av flere mindre grenseoverganger. I Trøndelag er det nå bare Vauldalen og Storlien som fortsatt er åpen.
Regjeringen har kommet med et nytt krav om at de som kommer fra røde land må testes innen et døgn etter de har kommet til Norge. Siden det ikke er teststasjon på Vauldalen må testing avtales med aktuell kommune eller en annen teststasjon. Kravet om en negativ covid-19 test før grensepassering fra de siste 72 timene gjelder fortsatt.
Det er nå et krav om at alle som passerer grensen må registrere seg med et innreiseregistreringsskjema før de kommer til en åpen grenseovergang. I startfasen kan registreringen være digital eller i papirversjon, og må fremvises til kontrollmyndighetene på de åpne grenseovergangene.
Siden oppstarten i 2003 har Kulturminnefondet tildelt 1 milliard kroner til istandsetting av kulturminner. Den totale samfunnsnytten utgjør 3,5 milliarder kroner til bevaringsarbeid.
I 2020 passerte Kulturminnefondet 1 milliard kroner i tildelinger til over 6.000 prosjekter.
– Kulturminnefondet støtter prosjekter over hele landet og bidrar på den måten til nytt liv i det som ofte er forfalne kulturminner, forteller styreleder Tine Sundtoft. Hun viser til at Kulturminnefondets tilskudd på 1 milliard har ført til 3,5 milliarder kroner i samlet innsats på kulturminner – noe som har skapt aktivitet i hele Norge.
En analyse fra Menon Economics viser at tilskudd fra Kulturminnefondet utløser stor privat innsats og tilskudd fra andre. Ifølge analysen fører én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet til at det brukes 3,50 kroner på bevaringsarbeidet:
– Vår erfaring viser at det ofte er mulig å finne gode løsninger for oppgradering av eksisterende kulturminner, slik at de dekker behovet til gamle og nye brukere inn i framtiden, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
6.147 unike prosjekter
Totalen tildelte midler fra 2003 til 2020 er 1.004.063.112 kroner til 6.147 prosjekter. Totalt har Kulturminnefondet i denne perioden mottatt 13.863 søknader med et samlet søknadsbeløp på 3.751.310.578 kroner.
Tilskuddene fra 2003 til og med 2020 fordeler seg sånn:
Troms og Finnmark: 55.381.750 kroner til 348 prosjekter
Nordland: 71.086.500 kroner til 443 prosjekter
Trøndelag: 100.446.900 kroner til 638 prosjekter
Møre og Romsdal: 64.771.300 kroner til 406 prosjekter
Vestland: 135.692.350 kroner til 824 prosjekter
Rogaland: 49.071.500 kroner til 266 prosjekter
Agder: 82.392.500 kroner til 580 prosjekter
Vestfold og Telemark: 77.938.274 kroner til 438 prosjekter
Innlandet: 179.756.700 kroner til 1.173 prosjekter
Viken: 123.910.838 kroner til 750 prosjekter
Oslo: 63.614.500 kroner til 281 prosjekter
Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning og et lavterskeltilbud for private eiere og frivillige organisasjoner som eier verneverdige kulturminner.
Prosjekt nummer 1 og 6.000
Et av de første prosjektene som sendte søknad og mottok støtte da ordningen ble opprettet, var Alstadhaug kystlag i Sandnessjøen, Nordland, som eier båten MK Dønning. Kystlaget fikk 125.000 kroner til restaurering av Dønning i 2003, som hadde en del råteskader. Båten er en kutter bygd i 1915 på Hemnesberget, og den er i aktiv bruk gjennom turer med presentasjon av kystkulturen og båtens historie. Kystlaget har i senere år fått ytterligere to tilskudd fra Kulturminnefondet til MK Dønning og ett til et lagerbygg fra 1950-tallet.
Alstadhaug kystlag i Nordland eier MK Dønning. Foto: Simen Bjørgen/Kulturminnefondet
I 2020 passerte Kulturminnefondet 6.000 tilskudd siden oppstarten av tilskuddsordningen i 2003. Tilskudd nummer 6.000 gikk til Galleri Gamleskulen i Eikangervåg, Vestland. Galleri Gamleskulen fikk støtte på 50.000 kroner til å montere varevinduer, som er en skånsom måte å hjelpe eldre vinduer til bedre å holde på varmen.
– Skolebygninger er viktige lokale kulturminner med stor lokal identitetsverdi. Det er positivt at eier har tatt i bruk bygget som del av næringsvirksomhet og at de ønsker å legge til rette for helårsbruk, sier Bjørgen.
Skolebygningen fra 1889 brukes i dag som kulturhus med galleri og arrangementer.
Gamleskulen i Eikangervåg, Vestland fylke, fikk tilskudd nummer 6.000 fra Kulturminnefondet. Foto: Privat/fra Facebook
Kulturminnefondet støtter et bredt spekter av kulturminner og kulturmiljøer. Et annet prosjekt som fikk tilsagn samme dag som Galleri Gamleskulen var Gamle Skolmen bru, som går over Dokka-elva i Innlandet. Brua ble opprinnelig bygd i 1867, men sprengt i april 1940. Bruspennet på 40 meter blir rekonstruert med støtte fra Kulturminnefondet, Riksantikvaren, Innlandet fylkeskommune og DNB Sparebankstiftelsen. Gjenoppbyggingen gjennomføres i samarbeid med Hjerleid handverksskule, med omfattende opplæringsopplegg, og det er planlagt aktiviteter som vil bidra til stor sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping i nærområdet, som på sikt også vil kunne skape økonomisk verdiskaping.
Seks søknadsordninger
Kulturminnefondet har flere muligheter til å søke om støtte, og du kan søke når det passer deg. Alle søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no. Du kan søke om støtte til:
Hus og anlegg: Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.
Rullende og bevegelige kulturminner: Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.
Fartøy og båter: Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.
Sikringstiltak: Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.
Fagseminar: Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.
Formidling: Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.
Den godt etablerte rørosbedriften blir nytt medlem i Bygger’n-kjeden fra 1. januar 2021.Daglig leder Tore Sundt sier at de tror det er en fordel at det er et trøndersk konsern som de skal samarbeide med.
– Vi er veldig spente og positive til det nye samarbeidet. Bygger’n har et spennende konsept vi mener vi passer inn i, og at de satser på lokalsamfunn og ønsker å ta vare på vår merkevare og våre tradisjoner har vært viktig for oss i denne prosessen. At det ble et trøndersk konsern som E.A. Smith vi skal samarbeide med, tror vi også er en fordel for oss, sier daglig leder Tore Sundt.
Bergstaden trelast ble etablert i 1994, og har siden levert byggevarer både til hus og hytter i Rørosregionen. De samarbeider med byggmestere og tømrere i Røros, Holtålen og Os kommune. Byggevarefirmaet skiller seg ut blant Bygger’n-butikkene blant annet gjennom et bredt sortiment av Husquarna-produkter, noe kundene skal være trygge på at de fortsetter med.
Kommer til å trø til mot proffkunder
– Bygger’n skal hjelpe oss å bli gode i proffmarkedet med flere digitale tjenester, som Bygger’ns Tekniske Tjenester, elementer og konstruksjonspakker, sier en ivrig Tore Sundt.
Fra januar vil arbeidet med omprofilering starte, men kundene vil fortsatt møte de samme kjente og hyggelige fjesene i lokalene.
– Med sine seks ansatte, og omsetning på om lag 24 millioner kroner, vil de bli en spennende butikk å satse på. De jobber allerede veldig godt i Rørosmarkedet i dag, men både forbrukere og proffer vil merke at Bygger’n har kommet til Røros, sier regionsjef i Bygger’n, Henrik Borthen.
– Alle ansatte er positive til endringene som kommer, sier Sundt, som spesielt ser frem til å få på plass en gjennomkjøringsgate på lageret, slik at kunder enkelt kan plukke og hente varene sine.
Bærekraftige lokalsamfunn
Gjennom åpningen av Bygger’n Røros vil kjeden styrke sin markedsposisjon i fjellregionen.
– I Bygger’n bidrar vi til å skape bærekraftige lokalsamfunn, så vi skal aktivt engasjere oss i lokalsamfunnet, og vise oss som en attraktiv samarbeidspartner for lokale bedrifter gjennom økt digitalisering og effektiv logistikk, sier kjededirektør Øyvind Eidem i Bygger’n.
Regjeringen innfører plikt til å teste seg for covid-19 for innreisende til Norge fra 2. januar 2021. Testen skal gjøres så snart som mulig og senest ett døgn etter ankomst. De reisende må reise inn i Norge via grensestasjoner med testing, eventuelt til grensestasjoner med politikontroll. Flere mindre grensestasjoner vil bli stengt.
Testkapasiteten ved grensen økes, og det innføres restriksjoner for grensepasseringer. Så langt mulig skal testing skje på flyplassen eller annen grensestasjon, hvis ikke må den reisende ta kontakt med kommunen eller annen teststasjon for å bestille testing.
– Vi er nå dobbelt bekymret for importsmitte. Vi er både bekymret for utbrudd med nye muterte virusvarianter som kan være mer smittsomme, og for at mange vil returnere til Norge etter jul fra land med langt høyere smittenivå enn vi har her, sier statsminister Erna Solberg.
Det er anslått at den engelske varianten sprer seg lettere slik at reproduksjonstallet kan øke med 0,4.
– Hvis denne mutasjonen skulle blir spredt i Norge, vil det antakeligvis kreve en full nedstengning av samfunnet. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at den nye virusvarianten får fotfeste i Norge. Testing er den eneste måten å avdekke om reisende fra røde land bærer med seg dette viruset, sier Solberg.
Risiko for sprengt intensivkapasitet
Dersom det antas at R for Norge nå ligger rundt 1, vil introduksjon av den nye varianten kunne føre til en R på 1,4. I så fall vil Norges intensivkapasitet være overskredet i løpet av 4-5 uker. Kommunenes test- og smittesporingskapasitet vil være overskredet før dette.
– Vi er nødt til å begrense spredningen av virusmutasjonen så mye som mulig. Det er stor sannsynlighet for at mutasjonen kan komme til Norge også fra andre land enn Storbritannia. Kravet om obligatorisk test kommer i tillegg til ordningene vi allerede har etablert med krav om negativ test før innreise, innreiseregistrering og karanteneplikt, påpeker helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Det er enkelte unntak fra testplikten. Barn under 12 år trenger ikke teste seg. Det gjøres også noen unntak for blant annet personer i kritiske samfunnsfunksjoner, grensependlere, langtransportsjåfører og diplomater.
Plikten til å teste seg for reisende fra røde land bygger på vurderinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. FHI heller mer i retning av å gi anbefalinger om testing enn plikt. Både FHI og Helsedirektoratet er enige om utfordringene ved smittesituasjonen og de nye variantene av viruset.
Tiltaket vurderes på nytt etter fire uker. Brudd på testplikten kan straffes med bøter.
Grenseovergangsstedene
Testingen skal som hovedregel skje ved grensestasjonene. I den første tiden kan det være for lite testkapasitet ved grensen. Derfor er kravet at testing skal skje så snart som mulig, eller senest innen 24 timer etter ankomst.
– Det innebærer at personer som tilbys testing på grensen, som hovedregel må la seg teste der, understreker justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Teststasjonene oppbemannes, og nye teststasjoner vurderes etablert. Både ved Oslo Lufthavn Gardermoen og ved flere grensestasjoner langs vei og ved havner vil det være behov for å utvide kapasiteten.
Det er om lag 110 godkjente grenseovergangssteder til Norge. I dag er disse formelt åpne, men flere har begrensede åpningstider, og flere er uten politikontroll. For å kunne kanalisere innreisende til grenseovergangssteder med både politi og helse, eventuelt til overgangssteder med bare politi, vurderes flere grenseovergangssteder stengt.
– Jeg vil beslutte hvilke grensepasseringssteder som skal stenges, og hvilke unntaksgrupper som likevel kan benytte stengte grenseoverganger, sier Mæland.
Ordforrådet et menneske behersker og vil kunne bruke daglig, blir gjerne anslått til 5000–6000 ord. I oppveksten har vi mange år på å lære oss de ordene vi trenger, og allerede som femåringer forstår vi cirka 10 000 ord.
For Irene Tamnes og Kjell Engan handler det om å gi arbeidsinnvandrere et størst mulig aktivt ordforråd i norsk på 150 timer undervisning.
– Jeg har møtt folk som lurer på hva vi gjør. Det er en godt bevart hemmelighet at vi driver med dette på Røros. Når jeg sier at det her er arbeidsinnvandrere og at vi skal prøve å lære dem norsk. Da møter jeg en helt annen godvilje og forståelse for virksomheten, sier Irene Tamnes som begynte som kursholder i norsk språk for arbeidsinnvandrere i vår.
Tamnes jobber i Rørosbedriften Skolert AS sammen med blant andre Kjell Engan. Begge har lang fartstid bak seg som lærere og i andre roller på Røros videregående skole. Gjennom Kompetanse Pluss kursene for arbeidsinnvandrerne gir de dem grunnleggende kompetanse i norsk språk.
Selv om det å undervise arbeidsinnvandrere kan sammenlignes med jobben som lærer på videregående skole, møter de en del nye utfordringer. Forskjellen på å undervise i det private og det offentlige er merkbar sier Engan.
– Jobben vi gjør i dag ligner det vi drev på med tidligere. Men jeg føler at lærerjobben, instruktørjobben her er mer fleksibel. Den er ikke så låst til en fagplan som undervisningen i den videregående skolen, sier han.
Engan og Tamnes er avhengig av å bryte ned den komplekse oppgaven som det å lære bort et helt fremmed språk på 150 timer er. De begynner å bygge opp et ordforråd hos den enkelte kursdeltaker som de kan bruke i hverdagen sin. For Engan er det motivasjon i å gi kursdeltakerne ny kunnskap i hver time med undervisning.
– Hvis man slår seg til ro med å se slik på oppgaven, da syns jeg det blir veldig spennende. Da tenker jeg at jeg har som mål å lære dem 10 nye ord for hver undervisningstime og det blir 1500 ord etter kurset er ferdig. Hvis de er med og lærer seg de ti ordene hver time så skal de ha nytte av kurset, sier han.
For både Engan og Tamnes handler det om å hjelpe andre. Og den gode følelsen man får som lærer når det lyser opp en lyspære over hodet til elevene, er fremdeles tilstede.
– For to uker siden så kom en av elevene mine inn i klasserommet og så sa hun noe på norsk uten at hun tenkte over at hun gjorde det. Da ble reaksjonen min: Oi du snakker norsk! Så bra! Forteller Tamnes.
– De skal ikke opp til eksamen så de kommer så langt som de kommer i løpet av 150 timer. Men jeg kjenner jo at jeg har ambisjoner om å dra dem så langt som mulig, legger til Tamnes til.
I løpet av natten har Jesusbarnet kommet på plass igjen i krybben i stallen ved Bergstadens Ziir. Natt til mandag hadde Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet.
Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge ville gjerne ha folket med seg for å spore Jesusbarnet. Nå er gleden stor over at Jesus er tilbake i krybben.
Jesus var dypt savnet etter at han ble bortført.
Foto: Tore Østby
Natt til i dag har Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet. Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge vil gjerne ha folket med seg for å spore jesusbarnet.
– En tom grav i påsken kan være et fint symbol, men ei tom krybbe i julehøytida er bare trist. Dersom noen har sett Jesus(!) eller har tips om hvor han kan være, må de gjerne ta kontakt, sier Harald Hauge.
Her er reportasjen Rørosnytt lagde da stallen og krybba med Jesusbarnet kom på plass.
Sett i ettertid, er det kanskje på sin plass at det ikke var bare vise menn som kom til stallen denne gangen.
Natt til søndag ble en person kjørt til legevakt med mindre skader etter en voldshendelse i et boligfelt på Røros. Røros lensmannskonor opplyser at det skal ha kommet til håndgemeng der flere personer var involvert. Politiet undersøker saken, for å få klarlagt hendelsesforløpet. Det er ikke avklart om det vil bli opprettet sak etter dette.
Bortsett fra denne hendelsen, har det vært ei svært rolig julehelg for politiet.
Rørosnytt har fått bekreftet at en deltidsansatt i Røros kommune har testet positivt på Covid 19, og det er satt i gang smittesporing blant mulige nærkontakter. Den som har fått påvist smitte er ikke hjemmehørende i Røros kommune, og har ikke vært i kontakt med beboere på sykehjemmene.
Det er ikke påvist at vedkommende har båret smitte under sitt arbeid på Røros. Etter det Rørosnytt kjenner til, har vedkommende trolig blitt smittet i sin hjemkommune. Det er vedkommende hjemkommune som leder smittesporingepn, som foregår i samarbeid med Røros kommune.
Det skal i tillegg være påvist et nytt smittetilfelle i Holtålen kommune i dag, som også har utløst smittesporing..
– Vi ble oppringt av smittesporingsteamet i Trondheim i ettermiddag. Vedkommende var på Røros 17. desember og det er gått ut informasjon til to skoleklasser og enkelte ved musikkskolen om dette. Vedkommende hadde ikke symptomer den siste dagen i arbeid på Røros, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.
I dag settes de første vaksinene mot Covid 19 i Norge. De første vaksinene settes blant risikogruppene på Østlandet. Svein Andersen (67) ved Ellingsrudhjemmet fikk den første dosen. På Røros settes det ingen vaksiner før vi har gjort oss ferdig med 2020.
I uke en får 25 beboere ved sykehjemmene vaksine som de første på Røros. Om alle forholder seg til smittevernreglene, har Røros alle muligheter til å komme seg greit igjennom denne pandemien. Det er bare to innbyggere på Røros som har fått påvist smitte så langt. Det er riktignok påvist smitte blant utflyttede Rørosinger, og etter det Rørosnytt kjenner til, skal det også være omkomne blant dem.
Det har også vært tilfeller der personer som har vært på Røros, har fått påvist Covid 19, etter at de hadde forlatt stedet.
Det er for tidlig å si med sikkerhet, hva konsekvensene har vært økonomisk.
