Utnevnt til guvernør

Påtroppende guvernør for distrikt 2275, Ole Jørgen Kjellmark, og avtroppende guvernør Thor O. Olsen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Ole Jørgen Kjellmark ble i går utnevnt som guvernør for Rotary distrikt 2275, som en av seks guvernører i Norge. 

Distrikt 2275 er det geografisk største av alle distriktene, og strekker seg fra Trøndelag i sør til Finnmark i nord, og inkluderer også Svalbard og Nordpolen.

Kjellmark holdt en tale under utnevnelsen hvor han fortalte om sine mål for det kommende året.

– Jeg har som ambisjon å få tilbake flere medlemmer til Rotarydistriktet, starte opp igjen avdelingen på Oppdal, få til en Rotaryklubb i Brønnøysund, og starte en Rotaractklubb i tilknytning til NTNU, sa Kjellmark.

Rotaract omtales ofte som Rotarys ungdomsorganisasjon og har medlemmer mellom 18 og 30 år.

– En guvernør i Rotary skal først og fremst være en inspirator og lære rotarianerne om Rotary sier Kjellmark. Hans definisjon på en rotarianer er et medlem som har noe til overs som de kan dele med andre.

– Det kan være en interesse, noe man kan fortelle om, by på seg selv eller spandere tid og oppmerksomhet på andre.

Rotary er livssynsnøytral men Kjellmark fant det betimelig å sitere bibelen. Matteus 5:15:

– En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. En tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, for at de kan se eders gode gjerninger.

Kjellmark er derfor opptatt av at Rotaryklubbene må synes i lokalsamfunnene.

– Det er derfor vi er i Rotary og at media er viktig. Man setter gjerne opp merker og gjør noen ting for lokalsamfunnet som gjør at vi vises. Kanskje vi kan sette opp en stolpe på Nilsenhjørnet hvor det står avstanden til Nordpolen, Chicago, Roma og Kheopspyramiden i Egypt. Andre steder som er en verdensarv og på linje med Røros. Det vil være en plass som turistene helt sikkert kommer til å besøke og hvor de tar bilder av det vi har satt opp, noe vi ønsker, forteller han.

Langsiktig jobbing med gode formål

Rotary har som primærmål å utrydde polio, og driver med nødhjelp i Afrika. 

– Vi jobber ikke med de akutte krisene men konsentrerer oss om tiltak som har varig verdi; som vannforsyning og helse, bygging av skoler og anskaffing av læremidler. Organisasjonens natur og omfang gjør at vi jobber best på den måten. Totalt sett har vi en milliard dollar som vi kan bruke på slike gode formål og det er en formidabel ressurs, sier Kjellmark.

Utstrakt reisevirksomhet

Kjellmark skal ikke bare samle inn penger til gode formål under sitt år som guvernør for distrikt 2275, men også reise rundt og besøke de 44 klubbene i distriktet, pluss de to klubbene han har som ambisjon å starte opp. Totalt vil det da være 46 klubber under Kjellmarks ledelse.

Ole Jørgen Kjellmark har vært medlem i Rotary siden 1982 og den første klubben ble etablert i 1922 i Oslo. I Norge så finnes det totalt seks guvernører som leder hvert sitt distrikt, disse er direkte underordnet verdenspresidenten. Både guvernørene og verdenspresidenten sitter ett år av gangen, fra juli til juni, før de skiftes ut.

For å bli guvernør blir man nominert av klubbene og en nominasjonskomite kjører intervju og bakgrunnssjekk, og man bør ha noe å vise til for å bli valgt.  – Det er et utrolig tillitsverv, man får disponere såpass mye midler og reise og møte mange mennesker, avslutter Kjellmark.

Vinne på gammelmåten

Caroline Røste slår gresset på gamlemåten med ljå. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Oskar Tørres Lindstad, flere guider fra Rørosmuseet og en rekke ildsjeler arrangerte Vinnekveld på den tradisjonelle måten på Doktortjønna i går.

Tørres Lindstad jobber som guide på Doktortjønna i sommer og forteller at han fikk ideen om å gjøre dette når han så alt gresset som var på området.

– Det står så grønne bakker bortetter Doktortjønna her og vi har lyst til å ta vare på gresset, slik som det har vært gjort tidligere. Det er for galt at det står og forfaller når man kan lage godt for til dyr for vinteren, forteller han.

Fyrmåneden

Det er det første året dette skjer på Doktortjønna og det var Rørosmuseet som arrangerte dette som en sosial trivelig kveld. Alle guidene som jobber på museet fikk invitasjon til å være med å hesje, og turistene som er på Doktortjønna gjennom dagen får se tradisjonelle landbruksmetoder fra regionen i bruk og får sett hesjene når de står ferdige. Dette skaper gjerne nysgjerrighet blant dem og er et godt utgangspunkt for dialog og spørsmål rundt landbrukstradisjoner i distriktet.

– Det er ikke så vanlig å se hesjer i regionen den dag i dag. Rørosmuseet driver jo på med formidling av verdensarven og det som har vært tradisjoner tidligere på Røros, og dette kan du si er en del av dette. Kopperverket hadde jo den 13. måned i året for at arbeiderne skulle dra hjem å slå gresset, denne het for Fyrmåneden, forteller Tørres Lindstad.

Ingeborg Anna Ødegaard med riva, Toril Tørres som bunter og Jon Erik Lindstad til høyre. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Nostalgi

Tørres Lindstad nevner at mange blir glade når de ser slike tradisjonelle teknikker blir tatt i bruk, og har fine minner av at de var med på dette selv i gamle dager.

– Vi annonserte jo på Facebook at vi skulle ha et slikt arrangement og at vi serverte hyllkake, ingefærøl og rabarbrasuppe, og det har trekt en del folk. Ellers så kommer de jo bort å spør hva vi holder på med. Mange syns det er morsomt å se disse teknikkene bli tatt i bruk igjen og har et nostalgisk minne av det fra barndommen. Det er første sommeren på lenge at jeg ikke har vært sengeliggende på grunn av gressallergi når det har vært vinne, så det kalde våte været har jo vært godt for noe, humrer Tørres.

Circle K åpen igjen

Klarikaa Peramaa ønsker alle nye og gamle kunder velkommen til Circle K på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Circle K åpnet dørene sine igjen i dag fra klokka 07:00. Servicemedarbeider Klarikaa Peramaa ønsker alle nye og gamle kunder velkommen, men påpeker at åpningstidene har endret seg noe.

– På hverdager har vi åpent fra 06:30 om morgenen til 22:00 på kvelden, mens på lørdager åpner vi 07:30 og stenger igjen klokken 22:00. Søndagene åpner vi klokken 08:00 og igjen stenger klokken 22:00, avslutter Peramaa.

– Ikke tilfredsstillende resultater

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet fra Kommunebarometeret 2019. Foto: Tore Østby

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet for Røros kommune i Kommunebarometeret 2019, men mener en del av forklaringen er måten dataene hentes ut på.

Bruken av for få datapunkter fra et stort utvalg og feil i innrapporteringen, er blant momentene hun påpeker som feilkilder. 

– Jeg synes selvfølgelig ikke at det er tilfredsstillende å vise til resultater som er dårligere enn årene før. Med bakgrunn i det, så er det viktig å gå bak tallene og se på hva som kan være årsakene til dette, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås på telefon fra Sverige.

To problemområder

Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av; pleie og omsorg og skole. Jensås mener at årsaken til den lave skåren i pleie- og omsorgssektoren kommer av utdatert organisering.

– Pleie og omsorg er et tjenesteområde som vi vet vi ikke scorer godt på fordi vi har en utdatert organisering, blant annet med sykehjemsplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til institusjonsplasser. Men dette er også den tjenesten som gjennomgår store endringer, både når det gjelder innhold og utforming, sier rådmannen, og trekker fram Øverhagaen-prosjektet og selve forvaltningen og organiseringen av tjenestene. 

– Her har jeg stor tro på at vi kommer mye bedre ut om noen få år når omleggingen er i full drift, sier Forbord Jensås.

Hun mener også at Kommunebarometeret har svakheter i metodikken og at den ikke sier noe om hvordan tjenestene organiseres og utøves.

– Vi kommer for eksempel dårlig ut på antall korttidsplasser da vi kun har definert to av de 38 plassene på Røros sykehjem som korttidsplasser. I realiteten tildeler vi sjelden langtidsplass med det samme, men ofte en korttidsplass først. I praksis har vi 7-8 korttidsplasser i bruk kontinuerlig. Det reelle antallet korttidsplasser kommer derfor ikke fram av Kommunebarometeret. Kommunebarometeret måler kun relativt få datapunkter fra et stort utvalg. Det tar altså ikke høyde for at kommuner kan velge forskjellige måter å løse utfordringer på, påpeker Jensås.

Utdanning

Det andre området som Røros kommune skårer dårlig på i år – og som er hovedårsaken til at kommunen har sunket såpass mange plasser på årets Kommunebarometer, er innenfor skole. Her mener Jensås at det har blitt innrapportert feil og at tallene må gjennomgås nøyere.

– Innenfor denne tjenesten kommer vi spesielt dårlig ut på kompetansemåling for våre lærere. Disse tallene må vi imidlertid gå mer inn i, fordi dette ikke ser ut til å harmonere med de dataene vi har sendt inn. Vi har rykket ned cirka 200 plasser, og skal ikke være praktisk mulig i løpet av bare et år. Realitetene har ikke endret seg spesielt mye fra 2018 til 2019. Her må vi inn og analysere hva som ligger til grunn. Barometeret er veldig følsomt for feil i inn-data, her er mange kommuner, oss inkludert, tydeligvis ikke dyktige nok på å følge opp.

Forbedringspotensiale

Rådmann Kjersti Forbord Jensås mener derfor at Røros kommune har forbedringspotensiale i bruk av data og statistikk i sitt arbeide med å øke kvaliteten på tjenestene sine. 

– Selv om vi har blitt mye flinkere på dette i de senere årene, har vi mye å gå på. På denne måten vil vi også bli bedre på å kunne gi svar på hva som ligger bak de forskjellige tallene fra år til år. Da kan vi også lettere sammenligne oss med andre kommuner, spesielt med de kommunene som vi vet det er relevant å sammenlikne oss med. Det gjør vi også innenfor andre rapporteringsverktøy som vi bruker, avslutter Jensås.

Ønsker samarbeid om bærekraft

Hanne Bryde i Røros kommune ønsker samarbeid rundt bærekraft. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune søker miljøfyrtårnsertifisører for å hjelpe lokale bedrifter å bli miljøfyrtårnsertifisert, og Hanne Bryde i Røros kommune ønsker at bedrifter og enkeltpersoner samarbeider om å nå miljømålene.

– Røros kommune har ganske ambisiøse mål basert både på de nasjonale og regionale målene. Vi skal bli klimanøytrale i 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050 og det er jo ganske heftige mål. Disse målene har regjeringen satt med utgangspunkt i Parisavtalen og FN’s bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015, sier Bryde.

Som et steg mot å bli mer klimavennlig, arbeider nå Røros kommune om å bli miljøfyrtårnsertifisert og Bryde har klare tanker om hvordan man skal få dette til. 

– Det handler om å gjøre de store målene konkrete for folk og håndterbart i et hverdagslig perspektiv, og miljøfyrtårn og miljøsertifisering er en glimrende måte å gjøre det på. Det handler om så konkrete ting som miljøstasjoner og avfallssortering, energiforbruk og matsvinn. Disse tiltakene gjør det enklere å nå miljømålene både for oss i Røros kommune og bedrifter som holder til her. For å få til dette kan ikke kommunen holde på alene, vi er nødt til å tenke på det som et stort samarbeidsprosjekt mellom næringsliv, enkeltpersoner, organisasjoner, stat og kommune. Det er enklere å gjøre det sammen for da kan vi dele de gode ideéne og da blir man mer engasjert!

https://vimeo.com/345978818

Trenger nøytral revisorkompetanse

Røros kommune skal ha konsulenten som skal være mer en veileder for bedriftene i prosessen mot å bli miljøsertifisert, mens de som kommer inn skal være de som konkret går rundt og sjekker at alt er som skal være hos de bedriftene som ønsker å bli miljøsertifisert.

– Det er derfor vi har utlyst en begrenset anbudskonkurranse for å få tak i noen med revisorkompetanse som aktivt skal sertifisere bedrifter. Det må være en ekstern aktør som kommer utenfra og som er nøytral, men som likevel er basert i nærheten slik at det blir lett å få det gjennomført. For å bli Miljøfyrtårn må bedriften oppfylle forhåndsdefinerte krav og lage en handlingsplan for det videre miljøarbeidet. Bedriften skal også sette seg overkommelige miljømål for å stadig forbedre miljøprofilen, avslutter Bryde.

Røros i fritt fall i Kommunal rapport

Røros kommune i fritt fall i Kommunal rapport. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune er i år rangert som nummer 308 av 422 kommuner i Norge. Det er et fall ned fra en 268. plass i 2018 og en 167. plass i 2017.

Rangeringen er basert på 151 utvalgte nøkkeltall fra Kostra og annen offentlig statistikk og deretter justert for kommunens inntektsnivå.

Røros kommune på en 308. plass i årets Kommunal rapport. Illustrasjon: Kommunal rapport 2019.

Oppdal kommune leder rangeringen foran Tolga kommune. Andre kommuner i regionen er Rendalen kommune på en 8. plass og Tynset kommune på en 15. plass.

Holtålen kommune er på en 176. plass og Os kommune er på en 194. plass.

Røros kommune ligger altså dårligst an av kommunene i regionen sammen med Engerdal på en 314. plass.

LO’s sommerpatrulje på besøk i Røros

Fra venstre: Ivar Østby, Ådne Lillebudal Sandnes, Terje Østby, Alida Domaas, Åse Kjerstine Kjølberg Moen og Michael Sjøberg. Foto: Iver Waldahl LIllegjære.

Mange unge kjenner ikke til rettighetene de har i arbeidslivet. LOs sommerpatrulje reiser rundt i Norge hele sommeren for å passe på. Denne uka har bedriftene på Røros hatt besøk.

I løpet av denne runden på Røros har sommerpatruljen møtt 57 ungdommer rundt om i forskjellige bedrifter på Røros. – Det har vært en veldig positiv mottakelse, de har blitt glad for å høre fra oss, og veldig ofte lærer de noe nytt, sier Ivar Østby fra LO’s sommerpatrulje. Totalt besøkte LO’s sommerpatrulje et sted mellom 20 og 30 bedrifter her på Røros.

– Det viktige med sommerpatruljen er at det er ungdom som er ute i sommerjobb som blir møtt av andre ungdommer, som er interessert i å ta vare på – og informere dem om deres rettigheter, og generelt ta vare på hverandre i arbeidslivet, fortsetter Østby.

– Ungdom trenger å vite rettighetene sine, det er mange rettigheter som man ikke hører om på skolen, og det er ikke sikkert arbeidsgiver er bestandig like flink til å informere heller.

– Det generelle inntrykket av arbeidsforholdene rundt om i bedrifter på Røros er veldig godt, jeg var redd det skulle være verre enn det vi faktisk så på runden vår. Det vi fant av kritikkverdige forhold var veldig lite, sier Østby som til daglig er engasjert i AUF som lokallagsleder på Røros.

Denne gruppen av LO’s sommerpatrulje har hittil vært i Selbu, Tydal og Røros og skal senere denne uken til Gauldalen og Oppdal før turen ender i Meldal og Rindal.

– Oslofella ikke sammenlignbar med Røros

Ole Jørgen Kjellmark er kritisk til ordfører Hans Vintervolds sammenligning med Oslotilstander på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Det er kommet mange endringsforslag på eiendomsskatten på Røros i senere tid. Ole Jørgen Kjellmark fra Høyre er kritisk til ordfører Hans Vintervolds sammenligning med Oslotilstander på Røros.

Han mener endringsforslag som er fremsatt for sent kan føre at noen går til rettssak mot kommunen, slik som i Oslo, men at dette ikke ville skjedd på Røros:

– Forslaget vårt innebærer minst mulig endring, i og med at vi foreslo å beholde takstene fra i fjor. Det å redusere eiendomsskatten og beholde de samme takstene som før, er en helt annen situasjon enn det som har skjedd i Oslo, sier Kjellmark, som er gruppeleder for Røros Høyre.

Han sier forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista vil gjøre belastningen for innbyggerne i Røros mindre, med mer forutsigbarhet for kommunen med å beholde de samme satsene som i fjor – og dermed de samme inntektene. 

– Det ville gjøre at de som jobber med eiendomsskatten fikk ro på seg dette året til å gjøre en skikkelig utredning, og en god jobb. Da ville vi politikere kunne vurdere resultatet når det forelå og ta stilling til endringsforslagene da, sier Kjellmark.

– Nå derimot, blir det en ny utskrivning med nye satser for nesten hver eneste innbygger, med ny protestfrist, slik at denne saken sannsynligvis kommer til å rulle og gå hele året uansett. Det er jo gjort mange endringer i eiendomsskatten i ettertid som vi har fått signaler om, men vi har ikke sett resultatet for hver enkelt innbygger enda, sier Kjellmark, og mener det er uheldig at voteringen ble stanset, i tillegg til at ordføreren ikke hadde rett til å nekte opposisjonens forslag votering under kommunestyret 11. april. Dette er bekreftet av Fylkesmannen i Trøndelag ifølge Kjellmark.

– Denne gangen er Vintervold like mye ute og ror i sin sammenligning med Oslotilstander på Røros som da han nektet opposisjonens forslag votering den 11. april. Han har mistet bakkekontakten og ivaretar først og fremst kommunekassens interesser og ikke innbyggerne sine, sier Kjellmark, og retter skarp skyts mot Røros-ordføreren.

-2,8 grader på Røros lufthavn i natt

Minus 2,8 grader på Røros lufthavn 3. juli! Foto: Avinor.

På Røros lufthavn ble det målt en minimumstemperatur på -2,8 grader i natt! – Dette er svært spesielt, og jeg kan ikke huske å ha målt en så lav temperatur i juli tidligere, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes til RørosNytt.

Er dette den kaldeste temperaturen som er målt på Røros i juli i moderne tid?

Carbage Run på Røros

Carbage Run stoppet innom Røros i dag. Foto: Tore Østby.

Carbage Run, billøpet med 450 deltakere der ingen biler er verdt mer enn 500 Euro og er minst 15 år, passerte Røros i dag.

https://vimeo.com/345684713
Carbage Run stoppet innom Røros på vei til Harstad i dag. Video: Tore Østby.

De gamle bilene som krever en del vedlikehold og reperasjon stoppet innom Røros i dag. Etter å ha mekket litt på bilene og snakket med oss dro de videre mot Harstad, en lang dagsetappe for biler i slik stand.