– Oslofella ikke sammenlignbar med Røros

Ole Jørgen Kjellmark er kritisk til ordfører Hans Vintervolds sammenligning med Oslotilstander på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Politikerne vil møte nye innbyggere

Politikerne i Røros kommune, ved komité for kultur og samfunnsutvikling arbeider for tiden med medborgerdialog og nærdemokrati. Målet er å gi innbyggerne større mulighet til å påvirke styring og utvikling av eget lokalsamfunn.

Nye innbyggere
Politikerne vil møte nye innbyggere til en uformell prat for å lære mer om metoder og hvilke arenaer og kanaler som kan brukes for å involvere innbyggerne mer i utviklingen av lokalsamfunnet. Møtet skal være tirsdag 8.januar. Påmelding på e-post til Røros kommune som sender invitasjon med praktisk informasjon om møte. I første omgang ønsker kommuen å møte 20 nye innbyggere – førstemann til mølla.

Kort om bakgrunnen for arbeidet
Røros kommune gjennomførte høsten 2017 sin andre kommunekompassevaluering. Kommunekompasset er et strategisk verktøy for utvikling av den kommunale organisasjon og for vurdering av forvaltningspraksisen i kommunen. Verktøyet måler på 8 fokusområder og tar utgangspunkt i at en kommune er en sammensatt organisasjon med 4 hovedoppgaver. En av disse oppgavene er: Kommunen som politisk-demokratisk arena.

Resultatene fra kommunekompassevalueringen 2017 viser at Røros nå har jevnt over gode resultater. Kommunen skårer blant den beste fjerdedelen av de kommunene som bruker denne metoden. Utviklingsstrategien som er gjennomført etter første måling i 2013, har vært avgjørende for det gode resultatet i 2017. Det er derfor viktig at det nå utarbeides en ny utviklingsstrategi som skal løfte Røros videre i dette utviklingsarbeidet.

To viktige fokusområder i strategien er:

1. Offentlighet og demokrati
2. Tilgjengelighet, bruker- og innbyggerinvolvering

For å lykkes forutsetter det en villet og målrettet politikk fra kommunestyret. Komite for kultur og samfunnsutvikling arbeider nå med dette mål om å «gi innbyggerne større mulighet til å påvirke styring og utvikling av eget lokalsamfunn gjennom aktiv bruk av ulike former for nærdemokratiske ordninger, dialogarenaer og bedre tilgang på informasjon om eget lokalsamfunn».

 

Olav tildeles Kulturprisen

Røros kommunes kulturpris tildeles Olav Luksengård Mjelva. Formannskapet på Røros gjorde torsdag 6.12.2018 følgende vedtak. Røros kommunes kulturpris 2018 tildeles Olav Luksengård Mjelva.

Olav Luksengård Mjelva mottar prisen fordi han gjennom mange år har vært en sentral person i musikk- og kulturlivet på Røros. Olav er 35 år gammel og har vokst opp på Røros. Han startet med felespill allerede som 6-åring gjennom kulturskolen. Utover barneårene var han medlem av Litj-hurven, mellom-hurven og etterhvert Glåmos spellmannslag. I tenårene var Mary Barthelemy og Olav Nyhus viktige læremestre for Mjelva.

Olav er en aktiv musiker og opptrer i ulike sammenhenger. Et av de bandene vi kjenner han best fra lokalt er Copper City Ramblers. Han er også en aktiv og allsidig studiomusiker. Han har bidratt på over 40 utgivelser, og har samarbeidet med en rekke musikere i ulike sjangere. Spesielt nevnes det at han var initiativtager til det norsk-svenske ensemblet SVER, som har opptrådd mye både i Norge, USA og store deler av Europa. Overalt hvor de har ferdes har de fått strålende kritikker. I dag turnerer Olav mest med The Nordic Fiddlers Bloc. Årlig har de spillejobber både i USA og Storbritannia.

Olav var i flere år leder av Vinterfestspill i Bergstaden, og er også initiativtager og drivende kraft i en av de nyeste festivalene på Røros,  Røros Folk Festival. Olav har blitt tildelt en rekke utmerkelser. I 2009 fikk han spellemannsprisen i klassen folkemusikk/gammeldans for sitt album «Fele/Hardingfele – Røros/Hallingdal». Han var også med Unni Boksasp ensemble som fikk spellemannspris i 2011. I 2013 ble Mjelva kåret til årets folkemusiker. Her på Røros mottok også Bergstadstipendet i 2006, den gang sammen med Jon Ole Morken.

Olav L Mjelva mottar prisen for sin allsidighet og sitt engasjement, både som utøver , organisator og initiativtager  innenfor kulturproduksjon. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kr.

Røros kommune gratulerer med velfortjent pris.

 

 

 

 

12 vil bli Bygg- og eiendomsforvalter

12 personer har søkt på stillingen som Bygg- og eiendomsforvalter i Røros kommune. En kvinne og 11 menn har søkt på stillingen som hadde søknadsfrist på 2.gangsutlysning 21.november 2018.

De som har søkt på stillingen er:

Fredrik Bjerkely fra Porsgrunn

Ole Anders Feragen fra Røros

Rahela Lokman Hamashrif fra Oslo

Ingrid Hemming fra Røros

Arnt Frode Høsøien fra Røros

Ove Rønningen fra Alvdal

Christian Serena fra Trondheim

Joakim Storrønning fra Ålen

Kristoffer Tamnes fra Brekkebygd

Louis Tran fra Oslo

Per Urseth fra Tolga

Ivar Edmund Vatten fra Halsanaustan

 

 

 

Innstilt som koordinator for sørsamisk forvaltningsområde

Ida Marie Bransfjell er innstilt som koordinator for sørsamisk forvaltningsområde i Røros kommune. Til stillingen var det tre søkere, 2 kvinner og 1 mann. Stillingen har vært utlyst to ganger.

Ida Marie Bransfjell (født 1. juni 1982) er en norsk, samisk politiker som representerer Åarjel-Saemiej Gielh(Sørsamiske Røster). Fra juli 2015 var hun prosjektleder for Tråante 2017, jubileumsmarkeringen for Samemøtet i 1917.

Ved Sametingsvalget 2009 var hun 2. kandidat for ÅaSG i Sørsamisk valgkrets. Hun ble ikke stemt inn, men 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Bransfjell overtok da Ellinor Jåmas plass som sametingsrepresentant fra 1. mars 2010.

Hun var også medlem av Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen på Sametinget. I tillegg er hun medlem av interimsrådet for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen, og hun er vararepresentant i Reindriftstyret. Som ungdomspolitiker var hun medlem i Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) fra 2008 til 2009, og hun var også nestleder i Åarjelsaemien Noerh-prosjektet. Semesteret 2007-08 var hun leder for Samiske Studenters Forening i Tromsø, etter å ha vært nestleder året før.

Hun var vararepresentant til Sametinget i perioden 2013–17, men søkte om fritak fra vervet i 2016, på grunn av stillingen som prosjektleder for Tråante 2017.

Bransfjell er utdannet lærer, og har vært lærer ved Aajege. Tidligere har hun også jobbet ved syke -og aldershjem.

Les også:

Alle er invitert på fest

Samenes store dag

 

9 vil bli fysioterapeut

9 personer ønsker å jobbe som fysioterapeut i Røros kommune. Det er 3 menn og 6 kvinner som har søkt på stillingen som hadde søknadsfrist 8.november 2018. Tiltredelsesdato er 1. januar 2019.

De som har søkt på stillingen er:

Tove Hegseth fra Ålen, Mette Langslet fra Røros, Farhan Mohsin fra Vadsø, Tina Floridon Nordtømme fra Ranheim, Georg Mørtvedt Rugelbak fra Trondheim, Ragni Sandnes fra Harstad, Benedikte Nyeng Sollie fra Trondheim, Ranveig Stortrøen fra Tynset og Marcus Sundgren fra Ålen.

Til stillingen fysioterapeut, 40% vikariat er det 3 søkere. 2 menn og 1 kvinne søkte på stillingen som hadde søknadsfrist 8.november 2018.

De som har søkt på stillingen er:

Jesper Luisa fra Porsgrunn, Kristine Nygård fra Trondheim og Marcus Sundgren fra Ålen.

Samarbeid for fortsatt bærekraftig reiseliv

Bærekraft blir stadig viktigere i alle sammenhenger. Også innen reiselivet. Røros som reisemål var i sin tid en pilot på området. Dersom Røros skal beholde Innovasjon Norge sitt merke som et «Bærekraftig reisemål» må kommunen remerkes i løpet av våren 2019. Destinasjonsledelsen lover en involverende og offensiv prosess, skriver Destinasjon Røros, Røros kommune og Rørosregionen Næringshage i en pressemelding.

Felles arbeidsgruppe

Reiselivet i Røros kommune er sertifisert som et «Bærekraftig reisemål» gjennom Innovasjon Norge sin merkeordning. Merket innebærer at kommunen og reiselivet i kommunen har en bevisst strategi for hvordan man arbeider for at reiselivsnæringa skal bidra både til økt lokal verdiskaping og lavere klimagassutslipp.

Samarbeid og involvering står sentralt når reiselivet i kommunen nå skal remerkes innen utgangen av april 2019. Det er satt ned en egen arbeidsgruppe med personer fra Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshagen som skal lede arbeidet.

Felles ansvar

Destinasjon Røros og Røros kommune utgjør i felleskap destinasjonsledelsen. I samarbeid med næringshagen skal de nå ta ansvar for en omfattende utviklingsprosess som leder fram mot fortsatt merking av Røros som bærekraftig reisemål.

– At Røros har en strategi for å arbeide mot et stadig mer bærekraftig reiseliv er avgjørende. Vi ser at bærekraft er noe av det viktigste forbrukeren etterspør. Snart er ikke dette et konkurransefortrinn lenger, men noe man må ha en strategi og tiltak for, sier daglig leder i Destinasjon Røros Tove Martens

I juni 2018 deltok både Røros kommune ved næringssjef Ole-Kjetil Lagaard, Destinasjon Røros ved daglig leder Tove R. Martens og Rørosregionen Næringshage ved Sigrid M. Jansen, på en bærekraftssamling i Lysefjorden. Her la de grunnlaget for en felles forståelse og forankring av arbeidet som må til for å løfte bærekrafts-arbeidet videre.

– Bevisste reisende er opptatt av hvordan destinasjonene forvalter sine verdier. Røros som reisemål henvender seg i stor grad til besøkende som i utgangspunktet er opptatt av kulturminner, lokalmat, kulturopplevelser, levende lokalsamfunn, lokal handel og natur. Dette er en målgruppe som antas å være særlig opptatt av forvaltning av materielle og immaterielle verdier i et langsiktig perspektiv, forklarer Tove.

 Vil involvere «alle».

Arbeidsgruppa inviterer til samarbeid og felles utviklingsarbeid.

– Vi vil at så mange som mulig skal ta eierskap til prosessen. Dette handler både om innbyggere og handelsstand, lokalmatprodusenter og øvrig reiselivsnæring, sier prosjektleder Sigrid M. Jansen.

– Vi er avhengig av innspill og samarbeid med både innbyggere og aktører tilknyttet reiseliv og næringsliv. Både for å gjennomføre sertifisering, men og for å forbedre prosessen og videre arbeid rundt disse temaene, avslutter næringssjef Ole-Kjetil Lagaard

Medlemmer i arbeidsgruppa

Fra Røros kommune

  • Næringssjef Ole-Kjetil Lagaard
  • Verdensarvkoordinator Torfinn Rohde
  • Samfunnsplanlegger Hanne Bryde

 

Fra Destinasjon Røros

  • Daglig leder Tove Martens

 

Fra Rørosregionen Næringshage

  • Prosjektleder Sigrid M. Jansen
  • Prosjektmedarbeider Tone M. Ruud
  • Prosjektmedarbeider Olin Steinsvik

 

Fakta

Bærekraftig Reisemål – Lokalt engasjement i et langt perspektiv

  • Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» eies av Innovasjon Norge. Ordningen er et verktøy for systematisk arbeid og et redskap for utvikling. Merket betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig.
  • Til nå er det 15 destinasjoner som benytter seg av ordningen.
  • Røros kommune ble sertifisert som bærekraftig reisemål som en av fire piloter i 2013. Røros må remerkes innen utgangen av april 2019 for å beholde merket.
  • For å kunne tildeles Merket for bærekraftig reisemål må Standard for Bærekraftig reisemål besvares og dokumenteres, og besvarelsen må godkjennes av kontrollør.
  • Standarden bygger på de 10 prinsippene for bærekraftig reiseliv og består av 44 kriterier og 104 indikatorer som skal besvares og dokumenteres innenfor områdene:

A  Forankring og implementering politisk
B  Forankring og implementering på reisemålet
C Bevaring av natur, kultur og miljø
D  Styrking av sosiale verdier
E  Økonomisk levedyktighet

Foto: Tove Østby

 

 

 

 

 

Tilskudd til kultur for skoleelever

Trøndelag fylkeskommune tildeler Røros kommune kr 78 458,- i spillemidler til Den kulturelle skolesekken for skoleåret 2018-2019. Tildelingen skjer på grunnlag av godkjent rapport for 2017 og plan for skoleåret 2018-2019.

Trøndelag fylkeskommune får for skoleåret 2018-2019 tildelt 14,1 millioner kroner til grunnskolen og 5,5 millioner kroner til videregående skole. Beløpet til grunnskolen er utgangspunktet for fylkeskommunens videre fordeling av midler til kommunene. Midlene blir fordelt videre etter fordelingsnøkkel der følgende variabler inngår: Elevtall i grunnskolene, infrastruktur og geografiske avstander.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, har det nasjonale ansvaret for den kulturelle skolesekken, og forvalter statlige midler til ordningen.

Den kulturelle skolesekken skal sikre et profesjonelt kunst- og kulturtilbud i skolen for barn og unge i hele landet, innenfor alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. I tillegg til å være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i ordningen, skal Kulturtanken også bidra til at tilbudene samspiller med skolens læreplaner, og til å utvikle felles forståelse og engasjement mellom kunst, – kultur- og skolesektor.

kommuner som deltar i Den kulturelle skolesekken skal tilby elever i grunnskolene opplæring, kunst- og kulturproduksjonen av høy kvalitet. Alle seks definerte kunst og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken skal være representert. Samiske kunst- og kulturutrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. Det er et mål om å øke tilfanget av samiske produksjoner i Den kulturelle skolesekken.

Det forventes at tilbudet i Den kulturelle skolesekken inneholder bredde, mangfold og variasjon.

Et sentralt premiss for DKS-ordningen er at elever opplever tilbudet som relevant, og at elevene har en rolle i utformingen og gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken. Dagens barn og unge lever i en medie- og teknologirik virkelighet. For å møte elevene i en skole preget og formet av digitale teknologier bør også tilbudet i Den kulturelle skolesekken reflektere dette. Elever med nedsatt funksjonsevne skal ha lik tilgang og anledning til å delta i Den kulturelle skolesekken som andre, både som publikum og som aktive deltakere.

Tilbudene i Den kulturelle skolesekken skal bidra til å gjøre elevene bedre kjent med begge målformer på norsk, samt styrke elevenes forståelse av nordiske nabospråk.

13 vil bli rådmann

13 personer har søkt stillingen som rådmann i Røros kommune, 5 kvinner og 8 menn. Fire av søkerne ønsker å være unntatt offentlighet.

De som har søkt på stillingen er:

Thorbjorn Gaarder (63) – Chief credit officer – Oslo
Per Rosing-Petersen (57) – Member of Inatsisartut – Qinngorput
Frank Hansen (59) – Arbeidssøker  – Gravdal
Vibeke Strøm-Fosse (57) – Avdelingsleder – Andenes
Kristin Mobakken (62) – Næringsrådgiver – Longyearbyen

Ellen Margrethe Stabursvik (44) – Prosjektleder – Hemsedal kommune

uoff. § 25, M

uoff. § 25, M

Knut-Helge Rønning (59) – Ingen – Nesodden

uoff. § 25, M

uoff. § 25, K

Geir Kvisten (46) – Arbeidssøkende exrådmann – Flisa

Solveig Slyngstad (60) – Rådmann – Leka

 

 

 

Frist 1.november

  1. november er søknadsfrist for arrangementsstøtte og tilskudd til fritidskulturlivet for kommende år. 1. november er også fristen for å sende inn nominasjon til Røros kommunes kulturpris 2018, skriver Røros kommune i en pressemelding.

Arrangementsstøtte

Tilskuddsordningen skal bidra økonomisk til gjennomføringen av arrangement på Røros. Ordningen gjelder både eksisterende og fremtidige arrangement.

Tilskudd til fritidskulturlivet

Tilskuddsordningen skal bidra til å stimulere og videreutvikle det lokale, frivillige kulturlivet. Midlene skal brukes til utvikling av frivillige kulturaktørers aktivitet, prosjekter og åpne enkeltarrangement i Røros kommune.

Utfyllende informasjon finner man på hjemmesiden til Røros kommune under tilskuddsordninger.

Kulturprisen 2018

Røros kommune kan hvert år dele ut kommunens kulturpris. Prisen deles ut til personer, lag eller organisasjoner som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet i kommunen eller bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan.

På hjemmesiden til kommunen kan man finne ut mer om hvordan er kandidat nomineres. Søknader og nominasjoner sendes til Røros kommune i posten eller på e-post. Kultursjef Morten Tøndel kan kontaktes for mer informasjon.