Alle foto: Iver Waldahl Lillegjære
Røros
UP-kontroll
UP hadde en atferdskontroll på Røros i ettermiddag mellom klokken 15:00 og 16:00 nord for sentrum.
– På en og halv time har vi bøtelagt tre personer som har snakket i mobiltelefon under kjøring, sier politibetjent Eyvind Rian.
Årets sommerdrikk?
Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk lanserte nylig Perlende Rabarbra som den tredje i serien Perlende drikker, hvor Perlende Tyttebær og Perlende Blåbær allerede er klassikere.
– Perlende Rabarbra er en fortsettelse av den serien vi har fra før, med Perlende Tyttebær og Perlende Blåbær. Vi ville gjerne ha en til i samme serien og vi tenkte at rabarbra var en artig ting å prøve, forteller kvalitetssjef Jørgen Langeng på Røros Bryggeri.
Lokale råvarer
Som vanlig går Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk for råvarer fra regionen i serien sin med Perlende drikker.
– Vi har snakket om mange forskjellige alternativ og grublet på hva vi skulle gå for, vi vet jo at det finnes mye rabarbra i distriktet og mye av det bare står og råtner på rot og ikke blir brukt. I tillegg så er det enkelt å plukke det for folk; man trenger ikke å gå noe langt ut i skogen for å finne den. Man tar seg en tur bak husveggen og der står den, sier Langeng.
– De som har levert rabarbra til oss er alt fra små unger på fire – fem år til eldre pensjonister. Når det gjelder råvarer generelt ønsker vi å bruke mest mulig lokale råvarer, spesielt i bær og frukt serien. Der har vi jo tatt i bruk blåbær, tyttebær og krekling allerede, og nå rabarbra i tillegg, fortsetter han.
Sommerdrikk
Siden de andre i serien ble såpass godt likt forteller Langeng om en nøysom prosess for å komme opp med en rabarbradrikk med potensiale for å bli en ny klassiker.
– Vi prøvde oss frem gjennom vinteren med testing for å komme frem til en god oppskrift, og endte opp med denne her. Det ser ut til at vi lyktes, vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på at folk liker den.
Langeng mener at Perlende rabarbra er et godt alternativ til alkoholholdige drikker.
– Den er jo litt syrlig så det er ikke sikkert at den passer til all mat, men den er jo en frisk og god sommerdrikk. Man kan ha den til mat eller bare nyte den i sola på en varm sommerdag som tørstedrikk, avslutter han.
Orienteringssprint i surt vær
Rundt 500 orienteringsløpere fra 10 til 89 år stilte til start på sprintløpet på Røros i går kveld som var starten på Sommerløpene 2019.
– Vi har påmeldte fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. I tillegg har vi løpere fra England, Sverige, Danmark og Finland, forteller Petter Gullikstad som er løpsleder.
Løypa startet ved Coop Prix og gikk i området sør for Røros sentrum før de kom i mål på Øra stadion. Arrangementet på Røros var en del av Sommerløpene i Nord-Østerdal som går over tre dager nå i helga. De neste løpene er henholdsvis mellomdistanse som går i Nørdalen i Os i dag, før det hele avsluttes med Dølaspretten langdistanse i morgen.
Utnevnt til guvernør
Ole Jørgen Kjellmark ble i går utnevnt som guvernør for Rotary distrikt 2275, som en av seks guvernører i Norge.
Distrikt 2275 er det geografisk største av alle distriktene, og strekker seg fra Trøndelag i sør til Finnmark i nord, og inkluderer også Svalbard og Nordpolen.
Kjellmark holdt en tale under utnevnelsen hvor han fortalte om sine mål for det kommende året.
– Jeg har som ambisjon å få tilbake flere medlemmer til Rotarydistriktet, starte opp igjen avdelingen på Oppdal, få til en Rotaryklubb i Brønnøysund, og starte en Rotaractklubb i tilknytning til NTNU, sa Kjellmark.
Rotaract omtales ofte som Rotarys ungdomsorganisasjon og har medlemmer mellom 18 og 30 år.
– En guvernør i Rotary skal først og fremst være en inspirator og lære rotarianerne om Rotary sier Kjellmark. Hans definisjon på en rotarianer er et medlem som har noe til overs som de kan dele med andre.
– Det kan være en interesse, noe man kan fortelle om, by på seg selv eller spandere tid og oppmerksomhet på andre.
Rotary er livssynsnøytral men Kjellmark fant det betimelig å sitere bibelen. Matteus 5:15:
– En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. En tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, for at de kan se eders gode gjerninger.
Kjellmark er derfor opptatt av at Rotaryklubbene må synes i lokalsamfunnene.
– Det er derfor vi er i Rotary og at media er viktig. Man setter gjerne opp merker og gjør noen ting for lokalsamfunnet som gjør at vi vises. Kanskje vi kan sette opp en stolpe på Nilsenhjørnet hvor det står avstanden til Nordpolen, Chicago, Roma og Kheopspyramiden i Egypt. Andre steder som er en verdensarv og på linje med Røros. Det vil være en plass som turistene helt sikkert kommer til å besøke og hvor de tar bilder av det vi har satt opp, noe vi ønsker, forteller han.
Langsiktig jobbing med gode formål
Rotary har som primærmål å utrydde polio, og driver med nødhjelp i Afrika.
– Vi jobber ikke med de akutte krisene men konsentrerer oss om tiltak som har varig verdi; som vannforsyning og helse, bygging av skoler og anskaffing av læremidler. Organisasjonens natur og omfang gjør at vi jobber best på den måten. Totalt sett har vi en milliard dollar som vi kan bruke på slike gode formål og det er en formidabel ressurs, sier Kjellmark.
Utstrakt reisevirksomhet
Kjellmark skal ikke bare samle inn penger til gode formål under sitt år som guvernør for distrikt 2275, men også reise rundt og besøke de 44 klubbene i distriktet, pluss de to klubbene han har som ambisjon å starte opp. Totalt vil det da være 46 klubber under Kjellmarks ledelse.
Ole Jørgen Kjellmark har vært medlem i Rotary siden 1982 og den første klubben ble etablert i 1922 i Oslo. I Norge så finnes det totalt seks guvernører som leder hvert sitt distrikt, disse er direkte underordnet verdenspresidenten. Både guvernørene og verdenspresidenten sitter ett år av gangen, fra juli til juni, før de skiftes ut.
For å bli guvernør blir man nominert av klubbene og en nominasjonskomite kjører intervju og bakgrunnssjekk, og man bør ha noe å vise til for å bli valgt. – Det er et utrolig tillitsverv, man får disponere såpass mye midler og reise og møte mange mennesker, avslutter Kjellmark.
Vinne på gammelmåten
Oskar Tørres Lindstad, flere guider fra Rørosmuseet og en rekke ildsjeler arrangerte Vinnekveld på den tradisjonelle måten på Doktortjønna i går.
Tørres Lindstad jobber som guide på Doktortjønna i sommer og forteller at han fikk ideen om å gjøre dette når han så alt gresset som var på området.
– Det står så grønne bakker bortetter Doktortjønna her og vi har lyst til å ta vare på gresset, slik som det har vært gjort tidligere. Det er for galt at det står og forfaller når man kan lage godt for til dyr for vinteren, forteller han.
Fyrmåneden
Det er det første året dette skjer på Doktortjønna og det var Rørosmuseet som arrangerte dette som en sosial trivelig kveld. Alle guidene som jobber på museet fikk invitasjon til å være med å hesje, og turistene som er på Doktortjønna gjennom dagen får se tradisjonelle landbruksmetoder fra regionen i bruk og får sett hesjene når de står ferdige. Dette skaper gjerne nysgjerrighet blant dem og er et godt utgangspunkt for dialog og spørsmål rundt landbrukstradisjoner i distriktet.
– Det er ikke så vanlig å se hesjer i regionen den dag i dag. Rørosmuseet driver jo på med formidling av verdensarven og det som har vært tradisjoner tidligere på Røros, og dette kan du si er en del av dette. Kopperverket hadde jo den 13. måned i året for at arbeiderne skulle dra hjem å slå gresset, denne het for Fyrmåneden, forteller Tørres Lindstad.
Nostalgi
Tørres Lindstad nevner at mange blir glade når de ser slike tradisjonelle teknikker blir tatt i bruk, og har fine minner av at de var med på dette selv i gamle dager.
– Vi annonserte jo på Facebook at vi skulle ha et slikt arrangement og at vi serverte hyllkake, ingefærøl og rabarbrasuppe, og det har trekt en del folk. Ellers så kommer de jo bort å spør hva vi holder på med. Mange syns det er morsomt å se disse teknikkene bli tatt i bruk igjen og har et nostalgisk minne av det fra barndommen. Det er første sommeren på lenge at jeg ikke har vært sengeliggende på grunn av gressallergi når det har vært vinne, så det kalde våte været har jo vært godt for noe, humrer Tørres.
Circle K åpen igjen
Circle K åpnet dørene sine igjen i dag fra klokka 07:00. Servicemedarbeider Klarikaa Peramaa ønsker alle nye og gamle kunder velkommen, men påpeker at åpningstidene har endret seg noe.
– På hverdager har vi åpent fra 06:30 om morgenen til 22:00 på kvelden, mens på lørdager åpner vi 07:30 og stenger igjen klokken 22:00. Søndagene åpner vi klokken 08:00 og igjen stenger klokken 22:00, avslutter Peramaa.
– Ikke tilfredsstillende resultater
Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet for Røros kommune i Kommunebarometeret 2019, men mener en del av forklaringen er måten dataene hentes ut på.
Bruken av for få datapunkter fra et stort utvalg og feil i innrapporteringen, er blant momentene hun påpeker som feilkilder.
– Jeg synes selvfølgelig ikke at det er tilfredsstillende å vise til resultater som er dårligere enn årene før. Med bakgrunn i det, så er det viktig å gå bak tallene og se på hva som kan være årsakene til dette, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås på telefon fra Sverige.
To problemområder
Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av; pleie og omsorg og skole. Jensås mener at årsaken til den lave skåren i pleie- og omsorgssektoren kommer av utdatert organisering.
– Pleie og omsorg er et tjenesteområde som vi vet vi ikke scorer godt på fordi vi har en utdatert organisering, blant annet med sykehjemsplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til institusjonsplasser. Men dette er også den tjenesten som gjennomgår store endringer, både når det gjelder innhold og utforming, sier rådmannen, og trekker fram Øverhagaen-prosjektet og selve forvaltningen og organiseringen av tjenestene.
– Her har jeg stor tro på at vi kommer mye bedre ut om noen få år når omleggingen er i full drift, sier Forbord Jensås.
Hun mener også at Kommunebarometeret har svakheter i metodikken og at den ikke sier noe om hvordan tjenestene organiseres og utøves.
– Vi kommer for eksempel dårlig ut på antall korttidsplasser da vi kun har definert to av de 38 plassene på Røros sykehjem som korttidsplasser. I realiteten tildeler vi sjelden langtidsplass med det samme, men ofte en korttidsplass først. I praksis har vi 7-8 korttidsplasser i bruk kontinuerlig. Det reelle antallet korttidsplasser kommer derfor ikke fram av Kommunebarometeret. Kommunebarometeret måler kun relativt få datapunkter fra et stort utvalg. Det tar altså ikke høyde for at kommuner kan velge forskjellige måter å løse utfordringer på, påpeker Jensås.
Utdanning
Det andre området som Røros kommune skårer dårlig på i år – og som er hovedårsaken til at kommunen har sunket såpass mange plasser på årets Kommunebarometer, er innenfor skole. Her mener Jensås at det har blitt innrapportert feil og at tallene må gjennomgås nøyere.
– Innenfor denne tjenesten kommer vi spesielt dårlig ut på kompetansemåling for våre lærere. Disse tallene må vi imidlertid gå mer inn i, fordi dette ikke ser ut til å harmonere med de dataene vi har sendt inn. Vi har rykket ned cirka 200 plasser, og skal ikke være praktisk mulig i løpet av bare et år. Realitetene har ikke endret seg spesielt mye fra 2018 til 2019. Her må vi inn og analysere hva som ligger til grunn. Barometeret er veldig følsomt for feil i inn-data, her er mange kommuner, oss inkludert, tydeligvis ikke dyktige nok på å følge opp.
Forbedringspotensiale
Rådmann Kjersti Forbord Jensås mener derfor at Røros kommune har forbedringspotensiale i bruk av data og statistikk i sitt arbeide med å øke kvaliteten på tjenestene sine.
– Selv om vi har blitt mye flinkere på dette i de senere årene, har vi mye å gå på. På denne måten vil vi også bli bedre på å kunne gi svar på hva som ligger bak de forskjellige tallene fra år til år. Da kan vi også lettere sammenligne oss med andre kommuner, spesielt med de kommunene som vi vet det er relevant å sammenlikne oss med. Det gjør vi også innenfor andre rapporteringsverktøy som vi bruker, avslutter Jensås.
Ønsker samarbeid om bærekraft
Røros kommune søker miljøfyrtårnsertifisører for å hjelpe lokale bedrifter å bli miljøfyrtårnsertifisert, og Hanne Bryde i Røros kommune ønsker at bedrifter og enkeltpersoner samarbeider om å nå miljømålene.
– Røros kommune har ganske ambisiøse mål basert både på de nasjonale og regionale målene. Vi skal bli klimanøytrale i 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050 og det er jo ganske heftige mål. Disse målene har regjeringen satt med utgangspunkt i Parisavtalen og FN’s bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015, sier Bryde.
Som et steg mot å bli mer klimavennlig, arbeider nå Røros kommune om å bli miljøfyrtårnsertifisert og Bryde har klare tanker om hvordan man skal få dette til.
– Det handler om å gjøre de store målene konkrete for folk og håndterbart i et hverdagslig perspektiv, og miljøfyrtårn og miljøsertifisering er en glimrende måte å gjøre det på. Det handler om så konkrete ting som miljøstasjoner og avfallssortering, energiforbruk og matsvinn. Disse tiltakene gjør det enklere å nå miljømålene både for oss i Røros kommune og bedrifter som holder til her. For å få til dette kan ikke kommunen holde på alene, vi er nødt til å tenke på det som et stort samarbeidsprosjekt mellom næringsliv, enkeltpersoner, organisasjoner, stat og kommune. Det er enklere å gjøre det sammen for da kan vi dele de gode ideéne og da blir man mer engasjert!
Trenger nøytral revisorkompetanse
Røros kommune skal ha konsulenten som skal være mer en veileder for bedriftene i prosessen mot å bli miljøsertifisert, mens de som kommer inn skal være de som konkret går rundt og sjekker at alt er som skal være hos de bedriftene som ønsker å bli miljøsertifisert.
– Det er derfor vi har utlyst en begrenset anbudskonkurranse for å få tak i noen med revisorkompetanse som aktivt skal sertifisere bedrifter. Det må være en ekstern aktør som kommer utenfra og som er nøytral, men som likevel er basert i nærheten slik at det blir lett å få det gjennomført. For å bli Miljøfyrtårn må bedriften oppfylle forhåndsdefinerte krav og lage en handlingsplan for det videre miljøarbeidet. Bedriften skal også sette seg overkommelige miljømål for å stadig forbedre miljøprofilen, avslutter Bryde.
Røros i fritt fall i Kommunal rapport
Røros kommune er i år rangert som nummer 308 av 422 kommuner i Norge. Det er et fall ned fra en 268. plass i 2018 og en 167. plass i 2017.
Rangeringen er basert på 151 utvalgte nøkkeltall fra Kostra og annen offentlig statistikk og deretter justert for kommunens inntektsnivå.
Oppdal kommune leder rangeringen foran Tolga kommune. Andre kommuner i regionen er Rendalen kommune på en 8. plass og Tynset kommune på en 15. plass.
Holtålen kommune er på en 176. plass og Os kommune er på en 194. plass.
Røros kommune ligger altså dårligst an av kommunene i regionen sammen med Engerdal på en 314. plass.