Jeg hadde tidlig i valgkampen bestemt meg for å prøve å ikke kommentere de andre partienes politikk og utspill, men heller prøve å få fram Senterpartiets politikk og de verdiene jeg står for. MDG på Røros har tydeligvis lagt seg på en annen linje og Hanne Feragens innlegg om skolevalg kan ikke stå uimotsagt. Først og fremst fordi uttalelsen inneholder feil, men også på grunn av måten dette er formulert på.
MDG´s Hanne Feragen skriver i et leserinnlegg at det bare er Arbeiderpartiet som har ungdomsparti på Røros. Tidligere denne uka ble så godt som alle partier, Ap og SV i særdeleshet, uthengt. Enkeltpersoner ble kalt hyklere og løgnere og beskyldt for å drive med fjolleri i en åpen debatt arrangert av Rørosnytt. En retorikk og en debatteknikk langt under det nivået jeg ønsker å diskutere politikk på.
Her er fakta til Feragen: Senterungdommen er stiftet og eksisterer i alle høyeste grad på Røros. Det er feil at Røros bare har ett ungdomsparti. Senterungdommen var forøvrig det eneste partiet som stilte med en lokal representant i skoledebatten, noe som vi i lokallaget her er svært stolt av. Hele Røros trenger engasjerte ungdommer. Hele Røros trenger AUF og hele Røros trenger Senterungdommen. Blir det enda et ungdomsparti stiftet her skal jeg være den første til å applaudere.
Feragen henger videre ut Ap sin elendige klimapolitikk. Andre enn meg kan få svare på det, jeg er mest opptatt av å få fram Senterpartiet sin klimapolitikk (for det har vi faktisk, enten du tror det eller ikke Feragen), Røros Sp har bl.a. i sitt program mange gode lokale tiltak. Vi vil bl.a.:
Bruke tiltakene i klima- og miljøplanen aktivt
Redusere bruk av engangsplast
Utnytte hele kommunens energipotensiale, spesielt når det gjelder kommunens ressursgrunnlag på bioenergi
Lista vår er lengre enn dette, jeg har til gode å se at MDG på Røros har noen lokale konkrete tiltak i sitt valgprogram. Jeg anbefaler Hanne Feragen om å lese seg opp på lokale forhold i stedet for å lese opp ferdigskrevet dommedagspropaganda fra Ring 3. I stedet for å henge ut folk og skape splid bør du heller prøve å juble litt mer, prøv å heie på de som engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt i stedet for å gjøre narr. Prøv å gi honnør til de som faktisk gjennomfører gode lokale og konkrete tiltak, jeg tror det fungerer bedre. Godt valg!
Leserinnlegg av Rob Veldhuis, Anette Trønnes og Siri Holm Lønseth
Fraværsgrensa er en suksess. Nå er det på tide at SV blir med på å fokusere på hvordan skolen skal bli enda bedre.
Etter at fraværsgrensa ble innført i 2016 har fraværet i videregående skole sunket med 20%, nedgangen er størst på yrkesfag og for elevene med høyest fravær har det sunket med 30%. Færre elever får «ikke vurdert» i et eller flere fag, færre elever slutter og flere elver fullfører og består.
Etter to skoleår har ordningen gått seg godt til, det er rom for at kronisk syke elever bruker egenmelding og man trenger ikke dokumentere fraværet før man kommer til 10%. Det har hele veien blitt jobbet med å gjøre ordningen så god som mulig. Om den informasjonen ikke når ut til elevene må fylkeskommunen jobbe med å gi bedre informasjon. I stede for å prøve å reversere noe som funker må vi jobbe med hvordan vi kan gjøre skolen enda bedre for alle elever.
Det finnes mange grunner til at noen har hatt høyt fravær, men skolen kan ikke hjelpe til med noen av disse uten at eleven er på skolen og i kontakt med skolen. Elever som står i fare for å falle fra må følges opp tettere, ikke være hjemme alene. Høyre vil styrke skolehelsetjenesten og oppfølgingen av elever som sliter på skolen. Mange elever har allerede et høyt fravær eller et dårlig utgangspunkt for å gjennomføre videregående når de kommer fra ungdomsskolen, derfor må vi styrke samarbeidet i overgangen til videregående.
Flere fullfører videregående skole nå enn tidligere, men det er en vei igjen å gå. Høyre har et mål om at innen 2030 skal 9 av 10 gå ut med vitnemål eller fagbrev. Da må vi starte med tidlig innsats, gjøre skolen bedre tilpasset arbeidslivet og fortsette kompetansehevingen hos lærerne.
Uke 22 neste år braker det løs med Røros Pride fra 25. til 31. mai. Gjengen som står bak Røros Pride har startet jobbingen med å få til et arrangement neste vår.
– Det hele startet vel i sommer når jeg skrev et innlegg på Facebook som sparket litt i øst og vest og provoserte, for vi har jo ikke noe sånn på Røros, og det popper jo opp overalt ellers. De jeg prøvde å sparke i gang responderte ikke, men mange av de som sitter her responderte pluss en god del flere. Det er jo masse gode tilbakemeldinger på at vi bør ha en Pride på Røros og at flere vil hjelpe oss med å få det til. Så da bestemte vi oss for å gjøre det, sier Hans Oddvar Stuenes, leder for Røros Pride.
Tilbakemeldingene fra de Røros Pride har snakket med hittil er entydig positive. Hittil har de hatt uformelle samtaler med folk som har lyst til å være med, og akkurat nå er de 14 medlemmer i komiteen.
– Vi såpass heldig at vi har fått med oss mange ressurspersoner i komiteen, eller dugnadsgjengen som du kan kalle oss. Det er viktig at vi er klar på at det ikke er fullt her, det er plass til mange, og man må ikke være skeiv for å være med. Dette er for alle, sier Stuenes.
Stuenes sier at det er basert på frivillighet og håper at lag og foreninger kan bidra inn i arrangementet slik at det blir en temauke med bredt innhold.
– Vi tenker jo egentlig på dette som en gedigen dugnad med å kontakte lag og foreninger slik at så mange som mulig kan bidra. Eksempelvis kan filmklubben vise skeive filmer, og Kunst og Kaos kan ha utstillinger med skeive kunstnere eller skeiv kunst. Ungdomsklubben er positiv til å ha arrangement, og Amnesty International har lyst til å komme å snakke om dette her. Vi ønsker i tillegg veldig å få helseetatene og skolen på banen, gjerne i et samarbeid, sier Stuenes.
Selv om de heter Røros Pride så blir slagordet “Stolt i Fjellregionen”. Det er ingen andre slike arrangement mellom Trondheim og Lillehammer.
Riktig tidspunkt
– Man skal være som man er og få lov til å være den man er. Raushet i samfunnet er viktig og slik har det ikke bestandig vært på Røros. Det er viktig at vi går fremover og fortsetter med det og blir flinkere til å vise raushet med hverandre, og at det er ok samme hvem man elsker, sier Høsøien.
Gjengen som arrangerer Pride på Røros tror det er et veldig riktig tidspunkt for et slikt arrangement nå.
– Det er ikke så mange år siden at jeg ikke kunne sett for meg at man kunne arrangere Pride på Røros, men vi har kommet langt på relativt kort tid. Men det blir spennende og se hvor mange som blir med, og hvor mange som støtter opp. Jeg håper at det store flertallet vil være med på å feire dette mangfoldet, sier Høsøien.
MDG på landsbasis i skolevalget gikk frem med fire prosent til 10,8 prosent. MDG´s Hanne Feragen mener aktiviteten blant ungdomspartiene på Røros avspeiler valgresultatet.
– Skolevalgresultatet er sannsynligvis en konsekvens av at Røros bare har ett ungdomsparti. AUF har vært aktive, og de har også hatt klimastreik, sier Feragen.
På landsbasis ligger MDG svært jevnt med Høyre og Venstre om å være det nest største partiet blant ungdommen, men på Røros fikk partiet tre prosent av stemmene, en tilbakegang på sju prosent fra forrige valg.
– Å streike for klimaet matcher bedre med MDGs grønne politikk enn med Arbeiderpartiets grå politikk, ettersom vi har et alternativt statsbudsjett med utslippsmål som er i tråd med Parisavtalen. Vi har utrettelig foreslått politikk på Stortinget som setter i gang det grønne skiftet, og vi fremmet klimastreikernes krav, som Ap stemte ned! Aps alternative statsbudsjett kutter bare en brøkdel (1/8-1/4) av MDGs klimakutt, som er nødvendig for å begrense global oppvarming til 1,5 grad, sier Feragen.
Feragen sier at Ap´s politikk dermed ikke er forenlig med klimastreik, og at klimastreikerne er velkomne i MDG.
– Ap vil fortsette å bore etter olje og gass, og det er det helt motsatte av hva klimastreikerne og MDG vil. Det er bra at ungdomspartiene presser moderpartiene sine i grønn retning, og alle klimastreikere er velkomne i Miljøpartiet de grønne, hvor også klimastreiker Penelope hører hjemme, sier hun.
Arbeiderpartiet gjorde et historisk godt skolevalg på Røros i dag, og med 53,3% av stemmene kan man si at AUF leder på Røros Ivar Østby har grunn til å være fornøyd.
– Nå har vi fått 53% av stemmene og det er en seier i seg selv, men jeg er også glad for at partiene vi er mest glad i slik som SV for eksempel gjør et godt valg på 13% og det gleder meg voldsomt å se at Høyre og FRP fikk 10 stemmer sammenlagt, sier Østby.
https://vimeo.com/357841847
Ivar Østby, leder for Røros AUF.
Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet.
– Når jeg ringte fylkesstyret for AUF i Trøndelag så var de meget fornøyd, der var det stemning. Jeg tror vi har gjort Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet, og at det gode resultatet kommer av at vi har snakket mye med ungdom og er ungdommer selv, og at ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet på Røros Isak Busch har hørt på AUF, sier Østby.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk frem i skolevalget i år sammenlignet med 2017.
Ordførerkandidat fra AP, Isak Busch hadde denne kommentaren til resultatet.
– Dette er vi utrolig fornøyd med. Dette er en fremgang på over 20% fra 2015, og er det nest beste skolevalget vi gjør på Røros på 30 år! Dette gir energi og motivasjon i valgkampens innspurt, særlig i en tid der AP nasjonalt har slitt på målingene. Og så håper vi selvsagt å se fremgang også på valgdagen. Ungdommene på Røros viser gjennom dette at de vil ha gode fellesskapsløsninger, nærskole, og like muligheter for alle. Det skal vi gi dem! Røros har mye oppegående ungdom, sier Busch.
Christian Elgaaen ordførerkandidat fra SV var også fornøyd med skolevalget.
– Et veldig fint resultat for SV, og en betydelig og sterk framgang fra skolevalget for fire år siden. Mange elever ønsker en politikk for miljø og rettferdig fordeling, sier Elgaaen.
Senterpartiet gikk frem 3,2% fra forrige valg.
– Røros Sp er svært godt fornøyd med resultatet fra skolevalget, og spesielt godt fornøyd med at vår flotte leder for Senterungdommen her lokalt gikk debatten med utmerket innsats! Jeg synes at Ap burde også innrettet seg litt mer lokalt, å sende en stortingsrepresentant for å gå skoledebatter er etter min mening litt i overkant, jeg etterlyser en bredere diskusjon på hvordan vi skal håndtere dette. Men som sagt; vi er storfornøyde og blir bare enda mer inspirert av dette resultatet, sier Guri Heggem ordførerkandidat for Senterpartiet.
Rob Veldhuis ordførerkandidaten til Høyre som fikk 4,2% av stemmene ved skolevalget hadde dette å si om resultatet.
– Skolevalgresultatet på Røros svinger fra år til år har jeg sett, og er avhengig av innsatsen til debattantene og aktiviteten i ungdomsgruppene. Unge Høyre har ikke vært med i skoledebatten og det vises i resultatet. Jeg vil gratulere Arbeiderpartiet med seieren og love å komme sterkere tilbake. Det kan skje allerede på mandag når det virkelige valget er, sier Veldhuis.
Mia Landsem har vært rundt i Norge og holdt foredraget “Naken på nett” snart 100 ganger. I dag har hun vært på Røros for å holde foredraget sitt for elever og foresatte.
Utfordringene ved å være ung og vokse opp i et samfunn der mye av kommunikasjonen skjer elektronisk gjennom nett og mobiltelefon er stor. Landsem sier at det er like mye ulovlig spredning av bilder på et lite sted som Røros som det er i de store byene.
– Det er de samme trendene, og det er den samme ungdommen. Det er ekstra jævlig å få spredt nakenbilder på et sted som Røros, verre enn det ville vært i Trondheim eller Oslo. Det handler om at her kjenner alle hverandre, når jeg var her i forrige uke satt vi i en felles taxi fra flyplassen til Røros hotell, og jeg var den eneste i taxien som ikke kjente taxisjåføren. Slik er det på små steder, sier Landsem.
Hun mener at barn og unge skulle hatt bedre opplæring i bruken av ny teknologi og konsekvensene av feil bruk og uvettige handlinger.
– Barn skulle absolutt hatt opplæring i hvordan de bruker mobilen sin før de tar den i bruk. Det er som å sende ungen ut på sykkel uten støttehjul og uten opplæring. Bare at konsekvensene kan bli mye større av uvettig mobilbruk enn å velte på sykkel, sier Landsem.
Hun mener at vi generelt i Norge er dårlig på både opplæring i forhold til ny teknologi og seksualopplæring og mener at årsaken til at det er så mye ulovlig deling av bilder henger sammen med dette.
– I Norge har vi veldig dårlig nettopplæring, og veldig dårlig seksualopplæring. Slik at folk er nødt til å spre nakenbilder og se på porno for å lære om sex, kropp og samtykke. Det er helt på trynet at man først må voldta noen for så å lære seg hva samtykke er når man sitter i fengsel og soner en dom. Der er Norge akkurat nå, sier Landsem.
Drivkraft og studier
Hun valgte bort bacheloren sin fra Idrettshøyskolen for å kunne reise rundt å holde foredrag og studere nettverk og IT-sikkerhet ved Noroff.
– Selv om jeg har sovet lite og er sliten står jeg på scenen gang på gang og holder foredraget. Fordi vi henger slik etter i utviklingen i Norge, og jeg vet det hjelper. Dette er opplæring, det er informasjon og forhåpentligvis har jeg snakket vett inn i noen av dem i salen som sitter med et nakenbilde på mobilen sin som de ikke skal ha, eller får dem til å tenke seg om en ekstra gang om før de sprer noen ting. Ikke bare har jeg stoppet spredningen av et bilde som får et offer til å føle seg jævlig, men jeg har stoppet en fremtidig gjerningsperson som er kostnader for staten, sier Landsem.
Landsem er ærlig på at det hun gjør på en måte er politiets jobb. De har hatt folk på foredragene hennes som tar notater til sine egne foredrag. Men politiet og andre myndighetspersoner kommuniserer ikke med de unge på den måten som hun gjør.
– Jeg snakker direkte og ungdommelig, står uten sminke, og bruker ikke merkeklær eller tighte klesplagg. Det er ikke noe kroppspress, og ikke noe motepress. Jeg prøver å være helt basic og vise nakenheten og sårbarheten vi mennesker har i oss når vi møter hverandre på nett eller i virkeligheten. At jeg blir kontaktet av så mange handler om måten jeg møter folk på, sier hun.
Mia Landsem holder foredrag for elever fra Røros videregående skole. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Landsem sier at det som blant annet er en ulempe med arbeidet hun gjør er at hun mister tilliten til alle mennesker. For henne betyr det at hun stort sett er alene i arbeidet hun gjør bortsett fra noen få mennesker som hun stoler på og som hun har samarbeidet med i mange år.
– Det er folk som er helt anonyme, og kun meg som er ansiktet utad. Slik har det vært i alle år. Kun dem og ingen andre. Jeg velger også nøye hvem som får vite hva, hva vi sier til journalister, hva sier vi til foreldrene, og hva vi sier til media. På grunn av det blir man litt innesluttet og stoler mest på seg selv, noe jeg har gjort hele livet, sier hun.
Om fem år håper Landsem at hun har forsvunnet fra alle sosiale media, og kun jobber med dette på fulltid. Samtidig ser hun positive ting som skjer i samfunnet.
– Nå har det blitt et senter for cyberkriminalitet NC3, og det er bra, det skjer ting. Jeg håper at denne utviklingen fortsetter og at folk som jobber med dette i politiet får bedre betalt og mer ressurser, sier hun.
Det gode livet for Landsem er å være i fred med bikkja, gå ut og ta en pils, trene, og jobbe med noe som betyr noe.
– Jeg driter i kjendisstatus, det er morsomt i en periode å komme inn som VIP på fester og treffe kjendiser, men det er ikke noe for meg i det lange løp. Den eneste grunnen til jeg fortsatt er i media er at jeg ønsker å fremme denne saken. Jeg skriver og snakker om saker og blir hørt. Derfor vil jeg fortsatt engasjere meg fremover helt til jeg en dag bare kan forsvinne fordi systemet har blitt godt nok, sier hun.
I morgen kveld (onsdag 4. september) klokka 19.00 møtes alle de sju ordførerkandidatene på Røros til valgdebatt på Bergstadens hotell. Debatten er åpen for publikum, og produseres for TV med tre kamera. Partiene og debattleder Tore Østby håper mange finner veien til Bergstadens Hotell for å overvære debatten live. Publikum bes møte opp litt tidlig, slik at de er på plass før debatten starter.
Debatten starter med en innledning i trukket rekkefølge, og de sju kandidatene får et innlegg på 3 minutter hver. Så blir det replikkordskifte i 20 minutter basert på innledningene. Etter det stiller debattlederen et spørsmål til hver av kandidatene, før de får en sluttapell på 2 minutter, i trukket rekkefølge.
TV-opptaket av debatten publiseres på Rørosnytt fredag kveld.
Regjeringen varsler økt satsing og flere tog på Rørosbanen i 2020. Det blir flere ekstra avganger på slik at det blir er to timersfrekvens hele driftsdøgnet. På strekningen Røros-Trondheim økes det fra 3-4 avganger på hverdager. Endringene kommer som en konsekvens av det såkalte «bompengeforliket». Regjeringen har bestemt at at opsjon i trafikkavtalen inngått med SJ om pakke 2 Nord skal utløses. Denne opsjonen handler om flere togavganger enn det er i dag.
Jon Gunnes. Foto: Venstre
Bompengeforliket sikre også en eletrifisering av Trønderbanen mellom Trondheim S og Stjørdal, Meråkerbanen mellom Hell og Riksgrensen, samt Stavne – Leangenbanen. Elektrifisering av Rørosbanen blir det ikke denne gangen heller.
I 2020 vil mer moderne og mer miljøvennlige bimodale togsett blir satt i drift. Dermed skiftes mange av togsettene fra 80 og 90-tallet på museum. De nye togsettene har langt høyere komfort enn de gamle togene. Det er ikke klart enda om togsettene som går på Rørosbanen er blant de som skal skiftes ut. Det er bestilt 13 nye tog, og det er Trønderbanen som prioriteres først.
– Det er en seier for oss i Venstre at vi har fått til dette. Dette er en meget viktig seier for Venstre, sier Jon Gunnes, stortingsrepresentant for Venstre til Rørosnytt.
Ved årets kommunevalg i Røros Kommune står vi foran et stort skifte. Omtrent alle partier har nye ordførerkandidater og listene er fylt opp med noen kjente, erfarne politikere, noen mindre kjente men likevel erfarne politikere og noen kandidater er helt ny i politikken og dermed også ny på et parti’s liste.
Rob Veldhuis.
Å gjøre et valg er ikke enkelt, og spesielt ikke når valget du skal gjøre innebærer endringer for Røros Kommune. Den og de som styrer kommunen vår har direkte innflytelse på hvordan jeg som innbygger får det i de kommende 4 årene, og da blir for noen ordførerkandidaten viktigere enn partipolitikken og valget kan blir vanskelig – iallefall om man ikke kjenner kandidatene godt.
Å styre Røros Kommune bør sammenlignes med det å styre en stor, norsk bedrift mener jeg. Alle bedrifter, også kommunene må gjøre seg i stand til å være med på de endringer som skjer i verden idag. Endringer innenfor teknologi, klima og miljø skjer hurtigere og i mye større skala enn tidligere. Gjennomføringsevnen må økes og det må tenkes nytt.
For å være med på disse endringene og møte kravene fra en verden i hurtig omstilling, bør vi i Røros Kommune gjøre som enhver konkurranse dyktig bedrift ville gjort. Vi må tørre å gjøre et valg som gir oss andre forutsetninger for å styre kommunen og det gjør vi ved at vi endrer deler av den politiske topp ledelsen. Nye krefter tenker nytt og vil bidra til et skifte som er sunt for lokalsamfunnet og innbyggerne i Røros Kommune.
Røros Høyre’s ordfører kandidat, Rob Veldhuis har bodd på Røros i snart 15 år. Han kommer fra Nederland og har familile her på Røros. Han er gift og hans kone jobber i privat næringsliv på Røros og deres 2 barn går på Røros Skole. Rob har internasjonal erfaring og er åpen og lyttende til andres ideer. Han er målrettet, engasjert og har stor arbeidskapasitet. Gjennom sitt arbeid som gründer og selvstendig næringsdrivende har Rob et stort nettverk i ulike fagmiljøer innenfor både privat og offentlig sektor.
Når Røros Høyre ønsket Rob som sin ordførerkandidat til kommunevalget iår er det fordi vi vet at han er særdeles dedikert og jobber målrettet, hardt og langsiktig overfor fylkes- og stortingspolitikere for å få gjennomført de saker som er til det beste for Røros Kommune.
Rob sammen med Røros Høyre ser viktigheten av at vi endrer oss, tenker utenfor gitte rammer når det er nødvendig og at vi har innbyggernes interesser i fokus – ved å lytte til velgerne våre og gjøre de endringer som trengs. De viktigste endringen vi kan jobbe med, er å øke inntektene til Røros Kommune ved å jobber for et økt innbyggerantall og å redusere utgiftene til Røros Kommune ved å redusere lånegjeld og å kombinere privat og offentlig drift av lovpålagte tjenester for å holde driftskostnader på et så lavt nivå som mulig men likvel tilby gode, lovpålagte tjenester.
Røros Høyre og jeg er klar for et skifte! Er du også? – stem Røros Høyre 9.september!
Leserinnlegg av Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell og Marit Ose.
Natur og miljø har alltid vært en av de viktigste delene av grunnmuren til Røroslista. Vi fortsetter å kjempe for miljøet slik at bo- og oppvekstvilkårene blir trygge, at folk trives og folkehelsa ivaretas for innbyggerne i hele kommunen. Og vi snakker ikke lengre bare om «neste generasjon», det er allerede NÅ det gjelder. I går, i dag og i morgen.
På verdsbasis bruker vi i dag den økologiske kapasiteten til 1,5 kloder. Om alle skulle brukt like mye som i den rike delen av verden ville vi trengt 3-4 kloder. Dette vil si at forbruket av jordas ressurser må bli kraftig redusert. Det er samtidig avgjørende at nye naturinngrep unngås og at vi er flinke til å bevare det vi har og gjøre det beste ut av den naturen vi allerede har erobret.
Vindindustri
Røroslista vil aldri gå med på å stille areal til disposisjon for vindkraftindustrien. Vindturbiner krever enorme mengder areal og endrer naturen og landskapet til det ugjenkjennelige. Turbinenes infralyd har også med stor sannsynlighet en massiv negativ innvirkning på helsa til folk og dyr.
Gruvedrift
Vi må ta et ansvar for kommende generasjoners behov for metall og mineral. Derfor kan ikke gruveindustriens behov for profitt og etterspørselen på verdensmarkedet diktere oppstart av ny gruvedrift. Da gruvedrift vil ha negative konsekvenser for naturmiljø, klima og naturbaserte næringer vil Røroslista gå imot forslag – som med all sannsynlighet vil komme – om å åpne opp fjella våre på ny.
Snøskuterløyper
Røroslista er fremdeles like klar på dette området som vi alltid har vært. Vi vil bevare vinternaturen slik som den er, slik den blir brukt i dag, og med snøskuteren som et arbeidsredskap. En skuterled vil komme i stor konflikt med eksisterende friluftsliv, fugle- og dyreliv, reindriftsnæring, kommunal miljøfyrtårnsertifisering, mm. Vi vet fra andre kommuner at mange konflikter vil oppstå. I Røros kommune er motstanden stor, og dette må vi lytte til og ta på alvor. Ved å si nei til snøskuterled sier vi ja til stillhet, bevaring av biologisk mangfold og tradisjonell bruk av naturen.
Vi kan velge å la være!
En skitur på Kongens eller molteplukking på Storfloen kan antagelig måles i penger. Bedre helse og trivsel for folk gir kommune og næringsliv færre utgifter. Naturinngrep splitter lokalsamfunn og fører til dårligere psykisk helse. Urørt landskap og stillhet er et fantastisk gode som etter hvert dessverre er blitt mangelvare i store deler av verden. Vi kan ikke velge å ikke ta vare på dette. Gi en stemme til friske fjell og vidder!
Røroslista ved Reidun Roland, 1. kandidat, Rune Kurås, 2. kandidat, Idar Bransfjell, 3. kandidat og Marit Ose, 6. kandidat.
