Røros

Klimastreik

av

Elever både fra grunnskolen og videregående på Røros streiker i dag for å fremme miljøsaken. De mener miljøet må være den viktigste saken i kommune – og fylkestingsvalget.

De streikende elevene samlet seg utenfor Røros videregående skole. Ivar Østby leder i Røros AUF holdt appell til de fremmøtte før de dro ned til rundkjøringa og fortsatte markeringen der.

https://vimeo.com/356862579

Klimastreikerne krever blant annet at det ikke gis flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og at mer enn halvparten av norske klimautslipp skal kuttes innen 2030. De krever også at Norge gir minst 65 milliarder kroner støtte til klimatiltak i land i sør.

https://vimeo.com/356863859
Ivar Østby leder i Røros AUF.
Markeringen fortsatte i rundkjøringen. Foto: Tove Østby.

Klimabrøl og streikerett for klima 30. august!

av

22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Det var et sterkt signal om at unge er bekymret for sin egen framtid. Regjeringen svarte med å holde “klimatoppmøter” hvor de skrøt av engasjementet, samtidig som de vedtok flere gigantiske oljefelter og stemte ned klimastreikernes krav da MDG foreslo dem på Stortinget.

Fredag 30. august er det klart for ny streik. For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått på Stortinget å gi streikerett til elever.

Dette skal stemmes over på Stortinget i høst. Men det er ingen grunn til å vente på hva vår miljøfiendlige regjering i Oslo bestemmer seg for. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august, og vise at vi støtter deres engasjement.

Vi oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikerne gjennom Klimabrølet samme dag og til å dele stemmen sin med barna i valget. Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker.

Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros?

Velkommen til å BRØLE i Kjerkgata på fredag 30. august fra kl. 15!

Hanne Feragen

1.-kandidat MDG Røros

5.-kandidat MDG Trøndelag

Appell klimastreik

av

Kamerata!
Vi er utenfor Videregåendeskolen nå, ikke fordi vi streiker mot skolesystemet. Ikke fordi vi streiker mot skolen, eller fylket: Vi streiker mot regjeringa og rikingene den så lydig logrer for. Vi streiker mot at regjeringa, med Erna Solberg i spissen, skal selge sjela til Norge, kun for en handelsavtale med Brasil.

Vi streiker, fordi vi vet at vår felles fremtid er helt avhengig av et klima som mennesket utviklet seg til å passe inn i. Sure hav, snøløse vintre og flom er ikke priser vi er villige til å betale slik at oljelobbyen og våpenlobbyen får fortsette med sin ødeleggelse av jordkloden.

Akkurat nå så står vi ovenfor en utfordring som virker så stor at den fort gjør deg svimmel; likevel så er ikke dette et møte i MDG. Vi står ikke her for å svartmale, vi står her fordi vi vet at dette er en katastrofe man kan berge seg fra, om man tar grep. Fordi vi vet at sosialdemokratiet ikke lar noen bli igjen, selv når vi ikke kan bruke oljen.

Det sies at velferden vår eksisterer kun fordi vi har olje: Det er ikke bare feil, det er en fornærmelse til Gerhardsen og det tidlige Arbeiderpartiet. Det Arbeiderpartiet som sa at ingen skulle få kake før alle har fått brød, lenge før man tenkte på norsk olje.

Og vi mener det når vi sier at ingen skal få kake før alle har fått pjalt!

Indonesia holder på med å flytte hovedstaden sin mens vi snakker; fordi hvis de ikke gjør det, vil den ligge under vann. Cape Town, en by som er atskillig større en Norge i befolkning, er tom for drikkevann i flere uker om gangen. Ja, og Florida, som før møtte en orkan i tiåret, møter nå orkaner flere ganger i året.

Fattige mennesker, mennesker som ikke har jobb i de 100 kompaniene ansvarlig for 70% av klimagassutslipp, blir rammet av klimakatastrofen. Samtidig så sitter de rike, langt inne på land, i høyhus og tjener det som effektivt kan kalles blodpenger.

La meg være helt tydelig: Norge kan bygge ut vindkraft til havs, som har potensiale til å være så heftig at den kan beskrives som lite annet enn elektrisk gull. Vi kan, og vi skal, ha gått over fra olje innen 2035, og ikke minst: Vi skal slutte å misbruke oljefondet vårt på investeringer som ruinerer den felles planeten vår.

Kamerata!

Vårt parti og vår bevegelse har stått imot fascismen og nazismen, vi har sagt nei til krig og faenskap: Klimakrisa er bare enda en katastrofe vi skal komme seirende ut av.

Det her skal vi klare, for det gjelder faktisk vår felles framtid. 

Ivar Østby, Røros-AUF

Kommunedelplan Røros sentrum

av
Bergmannsgata stenges fredag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Kommunestyret vedtok i kveld å gå videre med kommunedelplanen for Røros sentrum.

Planlegger i Røros kommune Ingunn Holøymoen orienterte kommunestyret først om hvordan man jobber med planen på administrativt nivå.

Bjørn Salvesen fra SV sa han var ekstremt glad for at planarbeidet er underveis slik at man får en helhetlig saksbehandling, og unngår slike disposisjonssaker som i tilfellet med Coop Midt-Norge i Gjøsvika.

Rådmannens saksvurdering:

Rådmannen vurderer at planprogrammet oppfyller de krav som stilles av plan-og bygningsloven og gir et godt grunnlag for den forstående planprosessen. Medvirkning i planprosesser skal sikre enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke offentlige utrednings-og beslutningsprosesser. Lokaldemokratiet blir styrket gjennom dialog og bred medvirkning i planprosesser. Rådmannen er opptatt av at befolkningen skal kunne være med og påvirke sin og Rørossamfunnets framtid.

Ingunn Holøymoen, planlegger i Røros kommune fortalte om arbeidet med kommundelplanen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Vedtak/innstilling:

Forslag til plan program for Kommunedelplan for Røros sentrum 2020-2032,legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan-og bygningslovens §§4-1og11-13. Det varsles samtidig oppstart av plan arbeidet i henhold til §11-12.

Ut av regionrådet

av

Innstillingen fra rådmann Kjersti Jensås om å forlate regionrådet for Fjellregionen ble i dag enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Under forhandlinger ble det fortalt to vidt forskjellige historier om Røros kommunes tid i Fjellregionrådet. Per Arne Gjelsvik beskrev en situasjon, der Røros har tapt terreng til Tynset blant annet på skole og sykehus. Gjelsvik sa at det har sett ut som at Røros var i rådet for å samarbeide, mens Nord-Østredalskommunene har vært der for å konkurrere.

Ordfører Hans Vintervold sa at Fjellregionsamarbeidet har vært positivt for Røros, og gitt gode resultater. Begge to var likevel enig om at tiden nå er inne for å se nordover og samarbeide med de trønderske nabokommunene.

Endringer på fylkeskommunalt plan med opprettelsen av et samlet Trøndelag og sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet, gjorde at det ble naturlig å søke andre formelle samarbeidskonstellasjoner.

Rådmannens innstilling:

  1. Røros kommune melder seg ut av regionrådet for Fjellregionen med virkning fra ny valg periode,jf vedtektenes §7.

2. Røros kommune melder seg inn i Fjellnettverket fra 1.1.2020.

3. Det arbeides videre med å etablere en arena på tvers av fylkesgrensen, med formål om å ivareta interessepolitiske områder og felles utviklingsområder.

FIAS sikret enerett

av

Kommunestyret vedtok i kveld å gi FIAS enerett på nytt for å sikre juridisk hold i videredelegeringen fra FIAS til SESAM Ressurs AS over en periode på 20 år.

Kommunestyret vedtok i sak 18/2076 den 25.10.18 følgende:

– Røros kommune gir FIAS fullmakt til å tildele SESAM Ressurs AS enerett på kommunens restavfall og plast fra husholdninger for en periode på 20 år, sitat fra saksdokument.

I forhold til SESAM prosjektet og Trondheim kommunes eierskap og rolle i samarbeidet, har Trondheim kommune vurdert vedtakene gjort i eierkommunene på et juridisk grunnlag. Med bakgrunn i dette er det konkludert med at det er behov for å fremme saken på nytt med justeringer av forslag til vedtak slik at dette har fremtidig juridisk hold.

Saken ble lagt frem slik at kommunestyret skal kunne ta stilling til tildeling av enerett fra Røros kommune til FIAS for sortering og behandling av husholdningsavfall.

Rådmannens innstilling i saken:

  1. FIAS, org.nr. 974429500, tildeles enerett til å utføre kommunens forpliktelser når det gjelder behandling av husholdningsavfall, jfr. forurensningsloven §§29-30.2.
  2. Eneretten trer i kraft fra vedtakstidspunktet frem til 31.12.2042. 
  3. Enerettstildelingen kunngjøres på kommunens hjemmeside.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Utviklingsplan for kulturskolen

av

Kommunestyret vedtok i kveld utviklingsplanen for kulturskolen 2019 – 2029 enstemmig. I denne planen ligger det ingen store endringer. Den store aktiviteten i kulturskulen, er en av årsakene til at Røros de seks siste årene er kåret til Norges kulturkommune, av Østlandsforskning.

Her kan du lese kulturskoleplanen i sin helhet.

Den nye utviklingsplan for Røros kulturskole gjelder fra 2019–2029. Tiltak i planen som har økonomiske konsekvenser behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan, og planen rulleres hvert 4. år.

En god skole for alle

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Skolepolitikk har vært et tema som har vært diskutert mye i denne valgkampen. Hvis du ser bort fra regjeringens samlivsproblemer ang bompenger har skolepolitikk vært det temaet som har vært mest diskutert. Noe jeg er veldig glad for. Men det virker dessverre som man har hoppet bukk over et av de mest alvorligste problemene i skolen. Jeg snakker om mobbing i skolen.

Vi må aldri gi opp kampen mot mobbing i skolen. Den må fortsette hele tiden. Det er en kamp vi skylder våre barn at vi skal vinne. For å vinne kampen mot mobbing må vi sette inn innsats tidlig og aller helst i barnehagen. Her må barna lære at og mobbe noen andre ikke er greit. Desto tidligere barna skjønner at mobbing ikke er greit jo større er sjansen at barn ikke mobber hverandre. 

Skolen og barnehagen kan nok ikke alene forhindre mobbing. Her har også hjemmet og foreldrene et ansvar for å følge opp og ta en prat med sine håpefulle. Vi må ha et større krafttak på tvers av hjemmet, skolen og samfunnet for å komme mobbingen til livs. Foreldre bør gå i seg selv å se på hvordan man prater med hverandre på sosiale medier. Mye av mobbingen skjer digitalt i dag og det av vi voksne har et bevisst fokus på hvordan og hva vi skriver på Internett tror jeg kan være et mobbedempende tiltak. Hvordan vi voksne prater med hverandre tror jeg har mye å si for hvordan barna prater til hverandre på.

Det er mange grunner for at mobbingen er viktig å ta knekken på. Alle barn skal føle en tilhørighet på skolen, på fritidsaktivitet, bli inkludert i en vennegjeng. Barn som faller tidlig ut kan utvikle psykiske plager, føle seg ensom, begynne å ruse seg, begå kriminelle handlinger, droppe ut av skolen å ikke skaffe seg en utdannelse. Dette er alvorlige og kan få store utfordringer for samfunnet i fremtiden.

 Arbeiderpartiet sin fanesak i denne valgkampen har vært gratis skolemat, men hva hjelper egentlig skolemat om en elev ikke har det bra pga mobbing. Hvordan Arbeiderpartiet har tenkt og finansiere skolemat har vi hørt lite om, men jeg håper vi kan få et svar på det før valget. Senterpartiet har ikke noe i mot skolemat, men vi innser at dette koster penger. Senterpartiet vil heller styrke skolehelsetjenesten og vil sørge for å ha en helsesøster i hel stilling. Dette foreslo vi i forbindelse med revidert budsjett i fjor høst, men fikk dessverre ikke flertall for det.

Jeg er selv tidligere mobbeoffer og vet hva dette innebærer. Så kjære alle sammen la oss legge alle kluter til sammen og få slutt på mobbingen i skolen. Et tiltak for å redusere mobbingen i skolen er og redusere lærerens byråkrati så læreren kan bruke tiden på nettopp å være lærer og følge elevene mer enn det de har tid til i dag. Det kombinert med en styrket skolehelsetjeneste. Dette skylder vi våre barn. Barn er fremtiden og den må vi passe godt på

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti. 

Prikk til Peder Hiort mathus

av

Kommunestyret vedtok i kveld å tildele en prikk til Peder Hiort mathus.

Under skjenkekontroll 18. mai i år, ble det av kontrollørene observert at gjester tok med seg alkoholinnholdig drikke ut av skjenkeområdet og inn i bakgården. Det vil si at gjestene ved begge disse tilfellene selv med tok alkohol ut av skjenkelokalet, noe som i følge alkoholforskriftens §10-3 fører til tildeling av en prikk.

Rådmannen legger fram saken med slik innstilling:

Med hjemmel i alkoholforskriften §10-3 og skjenkerapporter med tilleggsrapporter fra Securitas av 18.05.2019 tildeler Røros formannskap følgende skjenkested prikkbelastning:

Bergstadens Hotel, Peder Hiort mathus 1 prikk.

Vedtaket er et enkeltvedtak og kan ihenhold til alkoholloven §1-16 påklages fylkesmannen.

Fikk oppslutning om helseplattformen

av

Kommunestyret vedtok i kveld mot seks stemmer at Røros kommune skal inngå en endelig avtale med Helseplattformen AS.

I dette ligger blant annet, samordning av pasientjournaler, og andre helserapporter. Vedtaket var i samsvar med rådmannens innstilling. Rådmannen skrev i saksvurdering:

– Det ikke er noe alternativ å stå utenfor innføringen av helseplattformen og anbefaler å inngå endelig samarbeidsavtale med Helseplattformen AS.

Rådmannen legger fram saken med slik innstilling:

  1. Røros kommunestyre ønsker å inngå endelig samarbeidsavtale med Helseplattformen AS fra det tidspunkt vår kommune skal innfases.

2. Drifts-og investeringskostnader legges inn i økonomiplanen fra 2021, med et mindre beløp allerede i 2020 når det bl.a. er klart hvilke programvarer som blir overflødige etter innføring av Helseplattformen, og når disse kan sies opp.

3. Saken legges fram til endelig behandling i kommunestyret våren 2020.

Arbeidet med Helseplattformen vil inngå som en naturlig del av Røros kommune sitt arbeid med omstilling og forbedring av helse og omsorgstjenesten. Helseplattformen vil gjøre samarbeidet internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten lettere, men også med forbedret kvalitet. Ansatte vil ha relevant informasjon om pasienten mer oppdatert og tilgjengelig. Det vil bli enklere å ta utstyringsdata av journalsystemet. Det igjen vil gi oss en mye bedre mulighet til å styre og planlegge tjenester i fremtiden. I dag brukes det mye tid til support, oppgradering og vedlikehold av de mange journalsystem som er i kommunen pr. i dag. Det er tid ansatte og øvrig helse personell kan disponere på en bedre måte når vi får et nytt journalsystem. Pasienter vil på sin side ha tilgang til helsetjenesten på en helt annen måte enn før. Alle disse momentene tilsier at Helseplattformen ikke er et IT–prosjekt, men et stort organisasjonsutviklingsprosjekt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.