Gir seg etter 35 år

Anne Grete Beck Andersen gir seg etter å ha vært med i lokalpolitikken siden 1984. Hun har vært nestleder i Arbeiderpartiet inneværende periode, tidligere leder, varaordfører og ordfører.

– Jeg bryr meg om Røros og har lyst til at det skal bli en god utvikling. Det kan jo hende at noen andre mener at god utvikling er noe annet enn det jeg mener, men det er det fine med lokaldemokratiet, sier Beck Andersen.

– Hva har vært viktigst for deg som lokalpolitiker i perioden du har vært med?

– Det som har vært kjempeviktig i denne perioden har vært økonomi og å snu trenden der det er fritidsboliger som skal være mest sentrumsnære. At de mest sentrumsnære tomtene som er igjen, og de er det ikke mange av, skal forbeholdes helårsboliger. Det skal være kort veg for barna til skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Det har vært en kjepphest for meg ihvertfall, og det har vi jobbet mye med, sier Beck Andersen.

Beck Andersen føler at de har greid delvis å snu denne trenden, blant annet så gikk de ikke med på at det skulle være fritidsboliger ved Idrettsparken. 

– Det ble foreslått med bakgrunn at det hadde blitt tillatt oppe ved Kirkegårdshagaen. Amneushagaen er det siste området som er sentrumsnært, og det vil også sannsynligvis bli foreslått benyttet til fritidsboliger. Det er synd at det ikke kom opp i denne perioden slik at jeg kunne vært med på å påvirke hvordan utfallet blir, sier hun.

En annen kjepphest Beck Andersen har er fortettingen og transformeringen som skjer, det at man skal gjøre om næringsbygg til leiligheter. 

– Det er en fin tanke det, men man jo ha klart for seg at man ikke skal ødelegge det visuelle uttrykket som vi har i Røros, definitivt ikke innenfor fredningsområdet men heller ikke rett ved siden av.  Et eksempel på noe som etter min mening ikke har vært heldig løst er Hans Aasensgata 2 eller Øgle som det heter på folkemunne. Det bryter med omgivelsene. Skjer det med for mange tidligere næringsbygg, ødelegger du mye av inntrykket folk har av Røros som verdensarvsted, sier hun.

De svakes representanter

Beck Andersen er også opptatt av at det offentlige har et engasjement i forhold til det å ta seg av svake grupper. Blant annet funksjonshemmedes mulighet til å delta på linje med andre i samfunnslivet og eldre.

– Jeg er opptatt av at vi greier å ta oss av de eldre som ikke er i stand til å fungere optimalt lenger. Vi må ha et system der de ikke faller utenfor samfunnet. Vi ser hvor fort det kan endre seg, det blir jo flere eldre i Røros kommune i årene fremover og mange demente. Vi er nødt til å ha et apparat som ivaretar de som ikke kan ta vare på seg selv lenger, sier hun.

Beck Andersen sier at en del eldre tar kontakt med de som sitter i kommunestyret for å fortelle om problemer fordi det er mange som ikke ønsker å si ifra til de som driver tjenestene. 

– Hvis du er gammel og skrøpelig vil du jo ikke kritisere de som kommer og hjelper deg?

– Nei man vil jo ikke det, man vil ikke kritisere systemet heller, fordi da er man redd for at man skal bli definert som en vrang pasient. Det er derfor mange henvender seg til de som sitter i kommunestyret, det er de som er ombudene.  Man tar kontakt med de kommunestyrerepresentantene man kjenner og sier ifra, sier Beck Andersen.

Hun presiserer at Røros har en meget god og velfungerende eldreomsorg med mange dedikerte og dyktige medarbeidere som står på for pasientene døgnet rundt. Likevel kan det være ting de eldre trenger hjelp til å avklare.

– Har du fått mange slike henvendelser?

– Ja, og som eksempel kan nevnes at mange minstepensjonister tok opp avgiften til trygghetsalarm som et problem. Det ble for dyrt for dem, og som resultat ble avgiften gradvis fjernet i budsjettbehandlingen, sier Beck Andersen.

For få eldre

Det er derfor det er veldig viktig at kommunestyrerepresentantene kan ta imot innspill fra befolkningen, bringe disse videre til de ansatte, ta grep i budsjettsammenheng og at sammensetningen av kommunestyret avspeiler befolkningen både i forhold til alder og bakgrunn sier Beck Andersen.

– Nå tror jeg det blir for få eldre i det nye kommunestyret. Det var flere sist, og det tror jeg er bra. Det er såpass mange eldre i kommunen at man må ha folk i kommunestyret som representerer dem også. De eldre må ha noen som de kan identifisere seg med slik at terskelen for å ta kontakt blir mindre, sier hun.

At man har mennesker som engasjerer seg i lokalpolitikken over så lang tid som det Anne Grete Beck Andersen har gjort er fantastisk. Lokaldemokratiet er avhengig av tydelige stemmer som hevder meningene sine for å kunne ivareta de demokratiske prosessene på best mulig måte. På samme måte som et ordtak er en kort setning basert på lang erfaring har Anne Grete Beck Andersen med sine 35 år i lokalpolitikken vært med på og formet Røros som vi kjenner det i dag. 

Nå fremover vil hun få mer tid til å pleie vennekretsen og stille opp som barnevakt for barnebarna.

– Det har til tider vært fryktelig travelt, så nå føler jeg på behovet for å ha litt mer fritid, og når barnebarna har behov for pass så må vi hive alt annet, ler hun.

Mot økonomisk smell for kommunen

Den andre tertialrapporten for Røros kommune viser et merforbruk i forhold til budsjett på nesten 8 millioner. Det er merforbruk på de aller fleste områdene i kommunen.

Størst merforbruk er det innen helse og omsorg med 3,8 millioner kroner. I prognosen for årsregnskapet regner kommuneledelsen med å ta inn igjen 800 000 av dette merforbruket.

Merforbruket stammer i hovedsak fra Gjøsvika sykehjem som har store kostnader knyttet til sykefravær, og hjemmebaserte tjenester som også har hatt store ekstra kostnader til vikarer og tjenester som er ytt til turister i sommersesongen. Turistene har krav på slike tjenester, og dette kompenseres ikke fra bostedskommunen.

Også innen oppvekst er det et betydelig merforbruk på litt over tre millioner. I prognosen for årsregnskapet anslås det at avviket ikke vil øke i siste tertial. Det angis tre hovedårsaker til avviket på oppvekst, Røros skole og barnehage har relativt stort overforbruk i forhold til budsjett på vikarkostnader. Røros lærlngs- og veiledningssenter har ved utgangen av andre tertial et merforbruk på en million kroner.

Mindre tilstrømming av flyktninger gjør at Røros kommune ligger an til å motta betydelig mindre tilskudd fra IMDI i år enn budsjettert. Røros kommune har i flere år hatt et overskudd knyttet til bosetting av flyktninger. Så lenge kommunen sto på ROBEK listen var det ikke lov å avsette penger til et fond som kunne dekket merforbruket nå. I ROBEK- systemet var det et krav om at alle overskuddsmidler skulle gå til å dekke inn overforbruk tidligere år. Sentraladministrasjonen og den kirkelige administrasjonen har begge et overforbruk på omlag en million kroner. Sentraladministrasjonen ser ut til å få 593 000 mindre enn budsjettert fra Sametinget.

Avviket på kirkelig administrasjon skyldes at årets tilskudd til kirkelig fellesråd er utbetalt tidlig på året. Ved årets slutt vil det ikke være overforbruk.

Verdt å merke seg er det også at bygningsadministrasjon har et overforbruk etter andre tertial på 1,5 millioner ifølge prognosene for året vil en halv million av dette være inntjent når året er omme.

Regnskapet for andre tertial legges frem for formannskapet på onsdag.

Starter turne på Røros

Arve Tellefsen skal ut på turne, med det som han selv sier er verdens beste orkester, Ensemble Berinn. Turneen starter på Røros 22. oktober. Igjen er det duket for en stor konsertbegivenhet i Bergstadens Ziir med musikere fra Berlin. Tellefsen var innom Røros under sin aller første turne som profesjonell musiker også.

Tellefsen har besøkt Røros flere ganger enn han kan telle, og betegner byen som fantastisk og trivelig, særlig om vinteren. 

– Jeg gleder meg veldig til å spille i Røros kirke, det er et helt fantastisk konsertlokale. 

Det var i 1960, på hans aller første turné, han besøkte Røros for første gang. I 30 dager spilte han 28 konserter i hele Nord-Norge, før det fantes fly og transportmidlene var buss og ferge. 

– Jeg var jo bare guttungen den gangen, og Røros var den siste konserten på turneen. Konserten gikk bra, tror jeg, men da vi skulle hjem til Trondheim dagen etter, var vi veldig slitne. Såpass slitne at vi klarte å sette oss på et tog sørover i stedet for nordover mot Trondheim, sier Arve Tellefsen. 

For første gang skal Arve Tellefsen turnere sammen med Ensemble Berlin, som består av ni musikere fra Berlinfilharmonien – fem strykere og fire blåsere. Denne lille kammerbesetningen ble startet av oboist Christoph Hartmann, og de har turnert verden rundt.

– Jeg gleder meg kolossalt til å spille sammen med ensemblet. Jeg kjenner flere av dem, men har aldri spilt sammen med alle samtidig. Dette er musikere i verdenstoppen, så for meg er det en veldig utfordring og utrolig spennende, og legger jeg øver som besatt nå, sier Arve Tellefsen.

I konserten byr de publikum på en opplevelse gjennom et bredt spekter musikk, fra Bach og Grieg til West Side Story. Tellefsen og ensemblet har ikke publisert et program for konsertene, helt med vilje. 

– Vi plukker ut musikk vi selv er engasjert i, det som vi liker å spille, og så håper vi at det smitter over på de som hører på. Har vi lyst til å legge til et ekstranummer eller to i en konsert, så gjør vi det. Vi liker å improvisere litt, det gjør det spennende, sier han.

Arve Tellefsen har hatt med seg fiolinen nesten kontinuerlig gjennom sitt snart 83-årige liv. Han har vært solist på verdensbasis, spilt med ledende orkestre på alle kontinenter med de fremste dirigentene, og opptrådt på mange festivaler over hele verden. Nå er det seks norske byer som skal besøkes på seks dager i oktober.

– Jeg synes rett og slett det er artig å spille fiolin, og jeg er like engasjert i dag som jeg har vært før. Jeg liker også veldig godt å spille for folk, det inspirerer meg og utfordrer meg hele tiden. 

Turneen går fra 22. oktober med start på Røros. Videre spilles det på Hamar 23. oktober, Oslo 24. oktober, Kristiansand 25. oktober, Stavanger 26. oktober, og avslutning i Bergen 27. oktober. Arve Tellefsen og Ensemble Berlin spiller musikk av blant annet J.S. Bach, Ole Bull, George Gershwin, W.A. Mozart, Leonard Bernstein, Svend Asmussen, Johan Svendsen og Johan Strauss. Musikken er arrangert spesielt for denne turneen av Wolfgang Renz og Rob Mounsey.Ensemble Berlin består av Luiz Coelho, fiolin, Johanne Haugland, fiolin, Walter Küssner, bratsj, Øyvind Gimse, cello, Gunars Upatnieks, kontrabass, Christoph Hartmann, obo, Ralf Forster , klarinett, Thomas Hauschild, valthorn, Javier Biosca, fagott. 

Gravearbeid flere steder

Rundt på Røros nå foregår flere graveprosjekter. I Lorentz Lossiusgate er det en privat vannlekkasje som repareres, mens på Hagaen legges det nye vann og avløpsledninger.

– I Lorentz Lossiusgate er det snakk om en privat vannledning der det har vært sprekk i en koblingsdel. En helt vanlig hendelse som skjer flere ganger i året. Arbeidet her forventes å være ferdig på fredag, sier Kristian Horten avdelingsleder for teknisk drift i Røros kommune.

Arbeidet på Hagaen dreier seg om sanering av vann og avløpsledninger opp mot Rørosrein og er et kommunalt prosjekt.

– Arbeidet på Hagaen forventes å være ferdig medio november. Det var egentlig ikke planen å stenge Dalsveien men grunnforhold gjorde at det ble nødvendig. Vi forventer at arbeidet ikke vil påvirke offentligheten etter man har blitt ferdig med arbeidet under veien, sier Horten.

I tillegg legges det fiber i Svenskveien av REN Røros.

I Svenskveien legges det ny fiberkabel. Foto: Tore Østby

Femundløpet 2020 på TV

I dag lanserer Aker BioMarine Qrill Pet Arctic World Series (QPAWS), verdens første offisielle internasjonale mesterskap for hundekjøring. Femundløpet er eneste norske og europeiske løp på lista.  

På helt nye digitale plattformer og internasjonal TV, vil Femundløpet og regionen nå ut til et større publikum enn noen gang. Målet for satsingen er å bringe spenningen, gleden og prestasjonene fra de mest eksotiske arktiske hundesledeløpene til et verdensomspennende publikum.

– Vi er stolte over å få den unike muligheten til å samarbeide om utvikling og synliggjøring av hundesporten og profilene sammen med Aker Biomarine og tre andre internasjonale anerkjente hundeløp. Iditarod i Alaska er ett av dem, der nordmannen Joar Leifseth Ulsom i 2019 kom i mål 12 minutter bak vinneren. Dette mener vi er rett vei å gå, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll i Femundløpet.

Femundløpet har over en 30-års periode blitt bygd opp til et godt anerkjent internasjonalt arrangement. 

– Det er er ene og alene noe vi kan takke ildsjeler, frivillige og støttespillere for. Vi har i år brukt mye tid og energi for å komme dit vi er nå, men mye gjenstår før vi tar det endelige steget ut til et verdensomspennende publikum, sier Kokkvoll, og understreker at kommende sesongs løp er et steg i en flerårig satsning.

– Dette er også et grep i retning av å bli mer økonomisk bærekraftig, både for oss og sjekkpunktene. Samtidig ønsker vi å få opp premiepotten til våre kjørere. Oppmerksomheten bør generere økt inntekt til sjekkpunktene og den produktutviklingen vi på sikt skal komme med. Sitter vi med hendene i fanget blir det ingen utvikling, mener han, og legger til at den videre utviklingen skal skje i tett samarbeid med utøverne.

– Vi er forberedt på at vi kan bli møtt med skepsis og konfrontert med at dette vil føre til økte påmeldingsavgifter og kommersialisering av Femundløpet. Det korte svaret er nei – for deltakerne får dette ingen praktisk betydning, annet enn økt oppmerksomhet for sporten og deltakerne, sier Kokkvoll. 

– Forhåpentligvis øker dette interessen for hundekjøring på lik linje som det som har skjedd med sjakksporten, mener han. Den første sesongen av QPAWS2020 består av fire legendariske hundeløp; Femundløpet, Iditarod i Alaska, Volga Quest i Russland og John Beargrease i Minnesota. QPAWS2020 gjelder for klassen F650 i Femundløpet. 

Cupen er et resultat av Aker BioMarines engasjement for hundehelse og hundekjøring, og konsernet har de tre siste årene jobbet med utøvere og løpsarrangører for å lære mer om sporten og de mange elementene som representeres. Sammen med internasjonal dekning på TV og nett, betyr QPAWS-satsningen også et helt nytt, GPS-basert trackingsystem som gjør publikumsopplevelsen av løpet enda bedre. Mer informasjon om TV-sendinger og poengsystem blir offentliggjort innen kort tid. 

– Vi tror på sporten og kulturen, og mener den omsider kan få den internasjonale oppmerksomheten og anerkjennelsen den fortjener, sier administrerende direktør, Matts Johansen i Aker BioMarine, og sier de allerede er i kontakt med flere potensielle løp til å utvide mesterskapet i 2021. 

Underfinansieringen av helsesektoren fortsetter

– Flere eldre, behov for mer avansert helsehjelp og raskere utskriving fra sykehus, det er virkeligheten. Regjeringen må nå slutte med underfinansiering og gi folket de helsetjenestene de har behov for, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By i en kommentar til årets statsbudsjett.

Rørosnytt har tidligere skrevet om underfinansieringen av helse- og omsorgssektoren på Røros og det ser ut til at trenden bare fortsetter med dette statsbudsjettet.

De økonomiske rammene for sykehusene og veksten i de frie inntektene til kommunene må økes betydelig mer enn regjeringens forslag for å møte pasientenes behov, sikre en bedre bemanning og utvikle helse og omsorgstjenestene.

Aktivitetsøkningen i sykehusene er nå nedjustert til 1,5 prosent, mot 1,7 prosent tidligere år. Begrunnelsen fra regjeringen for nedjusteringen er at sykehusene ikke har klart målet på 1,7 tidligere uansett. – Det er jo fordi de har fått for lite penger. Det logiske ville da vært å øke bevilgningene framfor å nedjustere ambisjonene, sier Eli Gunhild By.

– Det er stor mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere, lav bemanning gjør det vanskeligere å rekruttere. Sykepleiermangelen blir da selvforsterkende, sier NSF-lederen.

Da regjeringspartiene forhandlet om en bompengepakke i valgkampen lovte partiene at dette ikke skulle gå ut over barnetrygd, utdanning og klima. Helse ble ikke skjermet.

Investeringstilskuddet til rehabilitering og utbygging av heldøgns omsorgsplasser i kommunene styrkes med 400 mill kroner. Tilskuddet er på 3,6 mrd kroner i 2020. 140 mill kroner av dette skal øremerkes oppgradering av kjøkken i sykehjem.

– Dette er fint, men det er ikke nok til å sikre tilstrekkelig kapasitet fremover. NSF etterlyser konkrete tiltak som også bidrar til forsvarlig drift, herunder kompetansetiltak og en pasientfokusert bemanningsnorm.

– Helse ble altså ikke skjermet, og i dag ser vi resultatet. Helse og omsorg blir ikke prioritert selv om det er et omfattende behov for investeringer i bygg, utstyr og kompetanse i helsesektoren. De økonomiske rammene til både sykehusene og kommunenes helse- og omsorgssektor må økes vesentlig mer enn forslagene i dette budsjettet sier Eli Gunhild By.

–  En eller flere ganger i livet vil vi alle ha behov for helse- og omsorgstjenester. Denne sektoren burde ha høyeste prioritet i alle budsjetter. Jeg synes det er trist regjeringen fortsetter underfinansieringen av pasientens helsebehov, sier Eli Gunhild By.


– Tar ikke høyde for lokale vurderinger

Sentraladministrasjonen har gjennomgått tallene fra Kommunebarometeret 2019 og sier at det er er fin nyhetssak, men at det ikke gir nødvendigvis et korrekt bilde av situasjonen i Røros kommune.

– Vi mener på ingen måte at Kommunebarometeret er feil, vi mener at Kommunebarometeret til tider kan gi et skjevt bilde fordi det til tider ikke tar høyde for lokale vurderinger, sier økonomisjef Roger Mikkelsen.

Kommunebarometeret plukker ut 151 parametere av totalt 13 000 som kommunene innrapporterer til SSB. Kommunal Rapport som gir ut Kommunebarometeret sier at de ønsker å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon.

– Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner. Litt forenklet kan man si at måler Norges beste kommune og hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon, sitat Kommunebarometeret 2019.

Rådmann Jensås sier at blant annet interkommunale tjenester ikke blir synliggjort i Kommunebarometeret.

– Det er livet i lokaldemokratiets natur at man prøver å finne de beste løsningene ut fra de forutsetningene og rammene du har, hvordan du er satt sammen og hvordan ting ser ut i utgangspunktet. Hvordan man samhandler og finner gode løsninger på tvers blir ikke synliggjort i Kommunebarometeret. Når det gjelder interkommunale tjenester så tar ikke Kommunebarometeret høyde for det, sier Jensås.

Nye krav

Årets resultat for Røros kommune et fall fra en 268. plass i 2018 til en 308. plass i 2019 av totalt 422 kommuner. Kommunebarometeret blir klart hvert år når tallene kommunene har innrapportert til SSB foreligger. Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av i Kommunebarometeret 2019; pleie og omsorg og skole. Jensås sier at årsaken til den lave skåren i skolen kommer av krav som først trer i kraft i 2025.

– Vi scorer ganske lavt på antallet godkjente lærere ut fra nye kompetansekrav i fagene norsk, engelsk og matematikk på lærerne fra 1. til 7. trinn. Men så er det slik at frem til 1. august 2025 har alle lærere med utdanning fra før 1. januar 2014 dispensasjon fra dette kravet, sier Jensås.

Det andre som gjør at man kommer ut dårlig i oppvekstsektoren er en feilrapportering. Det ser ut som man ikke gir leksehjelp.

– Vi gir jo leksehjelp men her har det skjedd en feilrapportering. Vi har kun rapportert hvilke trinn vi gir leksehjelp på, men vi har ikke rapportert at ungene er med på leksehjelpen, sier Ingvild Prøsch-Moen virksomhetsleder ved Røros skole.

Jensås sier at de går frem på mange områder i Kommunebarometeret, men at stupet innenfor skole er såpass stort at de ikke klarer å kompensere for fallet.

– Det er viktig å få frem at vi har gått frem på mange områder blant annet helse, men at stupet innenfor oppvekstsektoren er såpass stort at vi totalt sett faller nedover på Kommunebarometeret sier Jensås.

Varsler fokus på forbedringsarbeid

Rådmann Jensås har varslet et større arbeid med fokus på analyse av statistikk i forbindelse med forbedringsarbeidet i kommunen. Det arbeidet starter i 2020.

– Det vi har uansett tenkt med Kommunebarometeret og andre rapporteringer er at vi skal bli mye mer bevisst på at når vi rapporterer inn så skal vi rapportere riktig, det er en forutsetning på det man får ut. Videre derfra skal vi ta i bruk resultatene til forbedringsarbeid, slik at vi kommer oss vekk fra mønsteret at vi rapporterer uten å bruke tallene til noe. Vi ønsker å bruke alle rapporteringssystem slik, det handler om Kommunebarometeret, det handler om KOSTRA, det handler om brukerundersøkelser, det handler om innbyggerundersøkelsene som kommer om et par år igjen. Der settes det i gang et større arbeid fra oss i 2020 som allerede jeg har varslet om i organisasjonen. Vi skal komme oss fra rapportering til analyse i forbedringsarbeidet, sier Jensås.

Inviterer på innebandy

Røros AUF skal arrangere innebandy ut skoleåret. De viderefører tradisjonen med inkluderende lavterskelstilbud som Arbeidernes Idrettsforbund en gang hadde.

– Vi prøver å videreføre arven etter AIF, Arbeidernes Idrettsforbund. Ideen bak dette var å ha et idrettstilbud som alle kunne være med på som ikke er konkurranseorientert. Målet er å få til et mest mulig inkluderende innebandytilbud, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.

Østby sier at man ikke må være flink for å bli med, han har selv ikke spilt innebandy før. Tilbudet er for alle under 35 år siden det er som AUF organiserer og betaler for aktiviteten.

– Jeg har ikke spilt innebandy før selv, men Petter Eide Hagen er med og organiserer kveldene og han har vært med å driftet innebandykvelder tidligere. Vi leier en hall i Verket og håper på støtte fra Røros kommune for å få det til, hvis ikke setter vi av frifondsmidler til å betale for det sier Østby.

Øker støtten til Kulturminnefondet

Regjeringen foreslår å øke støtten til Kulturminnefondet med 10 millioner i 2020. Til sammen er tilskuddene til fondet økt med 65 millioner siden 2013, fra 61 millioner til 126 millioner kroner.

– Saman med eigarane sikrar Kulturminnefondet at mange verneverdige kulturminne vert sette i stand og får ny bruk. For kvar krone løyvd frå Kulturminnefondet settast det i stand kulturminne for 3,5 kroner. Dette er godt kulturminnearbeid og god samfunnsøkonomi, seier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.  

Norsk kulturminnefond er en rendyrket tilskuddsordning. Målgruppen er private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljø.

Trampeklapp for An-Magritt

En fullsatt Bergstadens Ziir overværte en forestilling som var en verdig slutt på Artut kulturfestival.

Karianna Sommerro var magisk som An-Magritt med god støtte fra Snorre Ryen Tøndel som Johannes og en fabelaktig stemmeprakt fra Tor Ivar Hagens Per Klagebrev.

Familien Lockert Rohde fylte de resterende rollene med stoisk ro og komplementerer sammen med Jo Bjørnar Haugoms Jürgen den fortettede fortellingen i logisk driv fremover.

Når sirkuset Rikskantsler Bjelke entrer scenen, dominerer Rulle Smit oppmerksomheten og selv om Bjelke er selve bildet på en selvopptatt mann med makt, skjenker han An-Magritt gaven som gir henne muligheten til en lykkelig slutt, nemlig troen på seg selv.

Trampeklapp avsluttet en fantastisk forestilling i en fullsatt Bergstadens Ziir.

Henning Sommeros musikk driver fortellingen fremover og forsterker stemninger og situasjoner. Etter forestillingen takket Sommero Edvard Rønning som har stått for dramatiseringen konsertforestillingen er basert på, og kalte ham en god nummer to etter Falkberget.

– Røros er eksepsjonelt, avsluttet Sommero med før trampeklappen tok over.

Jon Lockert Rohde som Kølfogden. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Rulle Smit som Rikskantsler Bjelke. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Torfinn Rohdes prest kommer med dødsbudskapet til An-Magritt. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Karianna Sommero var magisk som An-Magritt. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Per Klagebrev(Tor Ivar Hagen) anklager An-Magritt for å være en englemakerske. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Eva i Anna Ryens skikkelse og presten kommer for å ta farvel med Evas mor. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Eva og An-Magritt finner tonen og snakker om Johannes. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Bøddelen i Tor Ivar Hagens skikkelse. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Per Klagebrev under rettsaken mot An-Magritt. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Kjærligheten og rettferdigheten seirer til slutt. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Henning Sommero takket publikum og kalte Røros for eksepsjonelt. Foto: Iver Waldahl Lillegjære