Østerdalen på reiselivskartet

Vi bor i et stort og slagkraftig reiselivsfylke, med ambisjon om å styrke denne posisjonen. Innlandet fylkeskommune er opptatt av at også Østerdalen må med i dette arbeidet.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdning.

For mange haster forbi godt gjemte skatter langs Rv3 mot et mål et helt annet sted. Det er synd! Faktum er at det innenfor kort avstand fra hovedvegen finnes perler som mange kjører forbi. Hvor ofte har du vært på Norsk Kultursenter på Koppang eller sett Jutulhogget, Storsjøen, Sohlbergplassen, Folldal Gruver, Bryggeloftet eller Femunden?

Destinasjon Røros er i innspurten av en omfattende omstilling sammen med reiselivet i Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Virkningene av pandemien og nye kriser har gjort det tydelig at endring er nødvendig. Også andre deler av Innlandet går sammen og destinasjonsselskapene vokser.

Vi er overbevist om at flere reiselivsbedrifter og kommuner i Nord-Østerdal er tjent med å være en del av det nye og samlende selskapet. De får tilgang på kompetanse og midler de ellers ikke har. Investeringer i markedsføring er kostbart. Reiselivsbedriftene klare ikke dette alene. Utvikling av opplevelsestilbudet, sammen med digitalisering og bærekraft, blir de viktigste driverne framover. For å bygge en sterkere opplevelsesregion, må flere kommuner og aktører slutter seg til samarbeidet.

Nylig var næringsminister Jan Christian Vestre på besøk. Han viste stor interesse for reiselivet vårt. Reiselivet i Østerdalen har gode forutsetninger for å vokse og utvikle seg, mente han. Rv3 er innfallsport for størstedelen av de besøkende som reiser til Røros og Trondheim. Østerdalen har attraktive besøksmål, men de er for lite kjent. En fersk ringvirkningsanalyse, som fylkeskommunen har vært med og finansiert, bekrefter nettopp det: Verdien av reiselivet er stort og potensialet enda større, men lite skjer uten samarbeid.

Folldal, Stor-Elvdal, Rendalen, Åmot og Engerdal står alene uten en overbygning som resten av reiselivet i Innlandet. Reiselivsbedriftene og kommunene har nå sjansen til å være med på et slagkraftig fellesskap. Tirsdag 8. november samles nye og gamle reiselivsfolk på Røros for stiftelsesmøte. Det gjelder å gripe sjansen og sørge for at reiselivet i Østerdalen får et fortjent løft.

Visit Røros og Østerdalen skal selskapet hete. Navnet ekskluderer ingen. Det gir nye muligheter, for nye kommuner og nye reisemål. I tillegg vil alle kunne kan dra nytte av den sterke merkevaren Røros. La oss sammen styrke de unike og flotte reisemålene i Østerdalen. Bli med i fellesskapet!

Stifter nytt selskap på tirsdag

På tirsdag har Destinasjon Røros et ekstraordinært årsmøte hvor planen er at selskapet avvikles og erstattes med samvirkeforetaket Visit Røros og Østerdalen.

Destinasjonsselskapet vil fornye seg og jobbe tettere med hele regionen, noe som den nasjonale reiselivsstrategien legger opp til. Det er også en internasjonal trend at destinasjonsselskaper tenker større og bredere. Etter en lang omstillingsprosess skal det nå stiftes et nytt selskap på Bergstadens Hotel på tirsdag.

Styreleder i Destinasjon Røros, Hans Wintervold, gleder seg til å endelig komme i land.

– Det er kjempespennende å være med å skape noe nytt som jeg har veldig tru på, også har det vært mye jobb, så det blir veldig godt å prøve å få landet det her, sier Wintervold.

Reiselivsleder Tove Martens understreker den nye strategiens potensial til å favne bredere, og sier at med det nye samvirkeforetaket vil gi reiselivet flere bein å stå på. Det å fortsette som før ville blitt som å løpe litt fortere med tyngre vekt, forklarer Martens.

– Vi har kommet fram til en ny forretningsmodell, samvirkeforetak, og da blir det en tydeligere forventningsavklaring med medlemmene våre. Den nasjonale reiselivsplanen peker på en del ting som vi har tatt med oss inn i dette arbeidet, forklarer Martens, og fortsetter: – Blant annet at reiselivet ikke er en egen gren som driver med noe helt for seg selv.

Videre forklarer Martens at dette innebærer å knytte seg tettere opp mot bedrifter og aktører som ikke har direkte med reiseliv å gjøre men som tjener godt på at det kommer folk til regionen.

Svarer på kritikken

Visit Røros og Østerdalen er navnet på det nye samvirkeforetaket som skal opprettes etter Destinasjon Røros legges ned. Navnevalget har fått en blandet mottakelse.

Det er en trend blant destinasjonsselskaper å dekke større områder og samhandle i større grad. Destinasjon Røros er i gang med en prosess mot å favne bredere med et mer regionalt fokus, i henhold til den nasjonale reiselivsstrategien. Arbeidet er nå i en sluttfase, og det nye selskapet vil stiftes som et samvirkeforetak på generalforsamling den 8. november. 

Mer muskler av å stå sammen

Reiselivssjef ved Destinasjon Røros, Tove Martens, forteller at en av de tingene som har kommet fram når man har utarbeidet den nasjonale reiselivsstrategien er at man får mer muskler av å stå sammen.

– Du blir usynlig i kampen om gjesten hvis du skal stå som en liten aktør, sier Martens.

Mer differensiert ordning

Destinasjonsselskapet utarbeider en ny forretningsmodell, som i følge reiselivssjefen vil være en mer differensiert ordning.

– I dagens forretningsmodell har man kunnet få nøyaktig de samme tjenestene uavhengig av størrelse på bedriften og bidrag inn i destinasjonsselskapet.  Der har ikke vi ikke vært tydelige nok, sier Martens, og presiserer: – Vi har behov for å differensiere mellom medlemmene, bl.a. for å løfte helhetsopplevelsen for gjesten. Da drypper det på alle fordi vi blir en attraktiv region.

Videre forteller hun at det er viktig å ha en økonomi og en forretningsmodell som står på egne ben, så man ikke blir så avhengig av prosjektmidler.

– Tror du det blir stor forskjell i arbeidshverdagen til dere som jobber i selskapet?

– jeg håper det, svarer Martens, – Jeg kjenner jo selv på en energi fordi vi går mot noe nytt og spennende, og tenker at vi kan få til så mye mere sammen. Det er også noe med det å starte med blanke ark, men tuftet på gode strategier som ligger i bunn – i Stedet for at vi bare skal løpe litt fortere, og bære litt tyngre med det vi har.

Kritikk av navnet

Det nye destinasjonsselskapet som skal stiftes vil få et nytt navn – Visit Røros og Østerdalen. Navnebyttet har mottatt kritikk, blant annet har en innvending vært at det vil kunne utvanne merkevaren Røros hvis man knytter et annet navn til Destinasjonsselskapet.

– Jeg kan godt forstå at folk er redd for at vi nå skal gjøre noe som kan svekke merkevaren Røros, men det hadde vi aldri gjort, sier Martens, – Jeg tror vi må tenke litt større og bredere. Jeg er veldig trygg på at navnevalget er bra, og at det kan gi oss større muligheter.

Martens forteller at navnebyttet er naturlig med tanke på den nye strategien til selskapet, og tror ikke at et navn som treffer bredere vil gå på bekostning av Røros eller Røros-merkevaren.

– Vi er helt tydelige i strategien vår at Røros er det store regionale fyrtårnet, men det finnes også andre fyrtårn i regionen, presiserer Tove.

Det nye navnet, Visit Røros og Østerdalen, er valgt basert på en ringdvirkningsanalyse og undersøkelser som går på søkemotor-optimalisering.

– Skal man starte et nytt selskap så kan det ikke hete det samme. Vi har fått tilbakemeldinger på at at navnet fortsatt bare burde være Røros og ikke noe annet. Men jeg tror det er viktig at vi tenker strategisk fremover, hvordan blir vi større og får flere muskler. Det som er viktig å få frem her er at Røros og Østerdalen er ikke i konkurranse. Vi konkurrerer mot andre regioner og reisemål i Norge og i utlandet. Vi må derfor stå sammen, sier Tove.

– Vi skal fortsatt ivareta særegenhetene, som merkevaren Røros og verdensarven, konkluderer Martens.

Destinasjon Røros er snart historie – nytt selskap og nytt navn

Destinasjon Røros er på hell. Nå jobbes det for å etablere et nytt reiselivsselskap som et samvirkeforetak der flest mulige samfunnsaktører deltar med finansiering. Og et nytt navn skal favne et større område enn Røros.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Erland Vingelsgård.

Styret og daglig leder i Destinasjon Røros besøkte formannskapene i både Alvdal og Tynset torsdag. I tillegg stilte styremedlem Arne Eggen fra Tylldalen, Maren Solvang Johnsen fra Alvdal og Kjersti Hagen Risberg, opprinnelig fra Tynset, bosatt nå i Oslo.

Destinasjon Røros er i en omorganiseringsprosess og i november skal det være en ekstraordinær generalforsamling i selskapet der det etableres et nytt selskap som et samvirkeforetak. Daglig leder Tove Martens og styreleder Hans Vintervold presenterte den nye strategien som skal gi et framtidsretta og bærekraftig destinasjonsselskap for Østerdalen og Rørosregionen.

Vil ha med flere samfunnsaktører

– Vi ønsker en modell hvor flere samfunnsaktører i Østerdalen og Rørosregionen går sammen om å finansiere en lokal og regional leveranse til fellesskapet – en samfunnsleveranse – koblet direkte til Nasjonal reiselivsstrategi 2030, sa Tove Martens blant annet. Hun fortalte blant annet om samfunnsanalysen for Rørosregionen tidligere i år som viser at det er

  • 290.000 gjestedøgn i regionen hvert år
  • 500 millioner kroner fra turister og tilreisende samlede forbruk hvert år.
  • Det vil si at om lag 30 prosent av det samlede forbruket i regionen.
  • Hver tredje arbeidsplass i regionen er finansiert av turistbasert forbruk.

Sterke inntrykk med små avtrykk

Destinasjon Røros ønsker en omstillingsprosess der opplevelser og miljø står i sentrum. Grønt reiseliv er ett stikkord. Visjonen er «sterke inntrykk med små avtrykk», inspirert blant annet av FNs bærekraftsmål.

– Potensialet for verdiskaping og samfunnsutvikling innen reiseliv- og opplevelsesnæring i Østerdalen og Rørosregionen er stort. Vi tar utfordringene i den nasjonale reiselivsstrategien på alvor. Den nasjonale strategien peker ut en retning vi har tru på, og som også støtter opp under vår egen vedtatte strategi.

For at den nasjonale strategien skal kunne settes ut i livet, må kommunene og det lokale reiselivet engasjere seg og ta de nasjonale strategiene ut i sine regioner og lokalsamfunn, sa Tove Martens.

Sterkere forankring

Tove Martens og Hans Vintervold vil ha med seg enda flere samfunnsaktører på spleiselaget som skal finansiere denne organisasjonen som skal utvikle reiselivet i Østerdalen og Rørosregionen videre.

De vil ha tydeligere forventningsavklaring mellom medlemmer og destinasjonsselskap og en bedre forståelse av hva medlemskapet innebærer og hva man kan forvente seg å få. Dessuten at medlemskapet også innebærer en forpliktelse om å selv delta til å utvikle reiselivet i regionen.

– Aktive og engasjerte medlemmer, både private og kommuner, er avgjørende for å kunne utløse det store potensialet for verdiskapning som ligger i reiselivsnæringa i Rørosregionen og Østerdalen, sa Martens og Vintervold.

Et tillegg til Røros-navnet

Det er snakk om å løfte eierskapsfølelsen til reiselivsselskapet. Kjersti Hagen Risberg, har jobbet en del med nytt navn, og det er nå presentert et forslag som skal vurderes i styret, som skal ta den endelige beslutningen.

– Røros er «verdenskjent» og kan vel ikke kuttes, men hva byr dere på i tillegg til Røros-navnet?

– Det kan jeg ikke røpe ennå, smiler Hagen Risberg. Men hun sier såpass at det nå er om å gjøre å få inn et navn som favner mer enn Røros og de nærmeste kommunene. Et poeng er også at flere kommuner og reiselivsbedrifter føler at de før en eierskapsfølelse til selskapet.

Det handler også om å finne et søkeord på nettet som fungerer best mulig. Samtidig skal den lokale identiteten være best mulig, fortsetter Hagen Risberg.

Fem kommuner

Destinasjon Røros er et felles destinasjonsselskap for kommunene Alvdal, Os, Røros, Tolga og Tynset med hovedkontor på Røros. Destinasjon Røros er hovedansvarlig for salg og markedsføring av Rørosregionen som reisemål inkludert drift av Turistkontor.

Selskapet har ifølge deres egen hjemmeside 190 medlemmer fordelt på lokale reiselivsbedrifter, kommuner, andre tjenesteytende næringer, banker, industribedrifter og private medlemmer i Rørosregionen.

Alvdal fortsetter

Varaordfører Leif Langodden, som også er styreleder i Huset Aukrust AS, konstaterte at Alvdal kommune nå betaler 185 000 kroner i kontingent til Destinasjon Røros. – Jeg tenker a vi skal være med videre, sa Langodden etter presentasjonen fra Destinasjon Røros.

Ole Arne Sandli lurte på om Destinasjon Røros har noe forhold til Rondanevegen, en av Norges nasjonale turistveger. Tove Martens fortalte at Nasjonal Turistveg Rondane ikke er innafor i dagens modell, men at det er potensiale til en enda større reiselivsregion.

Fv. 30 må bompengefinansieres skal den utbedres


Det kommer frem av en analyse som nå er lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv. 30. Det er Vegforum Trøndelag som står for utarbeidelsen for analysen. 

Vegforum Trøndelag har hyret inn Junior Consulting for å utarbeide en rapport der kostnaden og nytten av en eventuell utbedring av fylkesvei 30 mellom Støren og Røros blir belyst.

Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjett. Det er mulig for fylkesveier å få midler gjennom rassikrings- og vedlikeholdsmidler. Dette er midler som nedskaleres av regjeringen, og blir ofte prioritert til veier med en høyere ÅTD enn det fv. 30 har. I tillegg tilsier erfaringer fra tidligere veiprosjekt i Trøndelag at eneste måten man kan gjennomføre veiprosjekter på fylkesveier er gjennom bompengefinansiering. 

Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner. gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger. Det er her forutsatt 3 bompengestasjoner, en i hver kommune (Rogstad, Svølgja og Nesvollen), med en bompengetakst på 160 kr (eks. rabatt) på hele strekningen for privatbiler, og det tredoble for tungtransport. For strekningen Røros-Trondheim vil bompengekostnaden for privatbiler økes fra 44 kr til 204 kr med denne utbedringen.

Analysen inneholder en kort introduksjon av de foreslåtte utbedringene på fv. 30, en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av de lettest kvantifiserbare faktorene ved prosjektet, næringsliv- og befolkningsutvikling i regionen, kommunenes mål og planer, godstrømsanalyse av fv. 30, for å se på i sammenheng med utbedringen og næringslivets prioriteringer.

Utbedring må komme på plass

Hovedfunnene i analysen kommer frem med flere viktige hovedpunkter som legges til grunn for at utbedringen må komme på plass.  

Dette er funnene: 

Fylkesvei 30 er i dag i kritisk dårlig stand 

Nesten hele strekning har en bæreevne og vegbredde som ligger under standarden. I tillegg er den preget av mange krappe svinger og rasutsatte strekninger. Dette gjør fylkesvei 30 til en utfordrende og farlig vei å ferdes på.

En utbedring gir samfunnsøkonomiske besparelser  

Enkle utregninger viser at gjennom færre ulykker og reisetidsbesparelser kan den foreslåtte utbedringen gi en samfunnsøkonomisk gevinst som sparer inn 46% av kostnaden ved vegen over er 25 års periode. Ved å legge til flere parametere i denne analysen vil dette øke. 

Trafikken langs fylkesvei 30 er forventet å øke betraktelige kommende årene 

Godsstrømsanalysen for Trøndelag viser at fylkesvei 30 kommer til å ha en henholdsvis 30% og 50% økning i godstransport frem mot 2030 og 2050. Det er også antatt at det vil være en økning i privatbiltrafikk også. For å imøtekomme den økte trafikken er det viktig å utbedre vegen.

Dagens standard på fylkesvei 30 gir næringslivet utfordringer 

Næringslivet opplever utfordringer innen til markedsføring, rekruttering, kundegrunnlag, vedlikehold og forsinkelser knyttet til fylkesvei 30. Dette er utfordringer som både gir direkte kostnader, og tapte potensielle inntekter.

Næringslivet er positive til en utbedringen

Det er bred enighet om at fylkesvei 30 har en for dårlig standard og trenger en oppgradering. Hvilke tiltak som er viktigst for næringslivet avhenger av bransje, men en gjenganger er reisetidsbesparelser, en trygg og sikker, vei og en vei som er åpen 24/7 365 dager i året er viktig.

Totalkostnadsramme på 1.54 milliarder kroner

På grunnlag av nytte, antall kilometer utbedret, mulighet for synergier mellom tiltakene, og en rettferdig fordeling av utbedringer mellom kommunene som skal bompengefinansiere veien falt valget på 10 strekninger.

De 10 valgte tiltakene har så blitt gjennomgått nøyere og der reguleringsplaner på strekningene er i sluttstillingsfasen. Kostnadene har økt noe siden 2018 grunnet høy prisvekst for veiprosjekter (12.7%) og har blitt fastslått med mer sikkerhet gjennom arbeid med prosjektet i styringsgruppa. Den totale rammen på prosjektet er nå estimert til 1.54 milliarder kroner. Dette er enda ikke endelig vedtatt, og styringsgruppen kan beslutte noe annet der enkelte av strekningene kan bli droppet eller endret omfang på. 

Ved de anbefalte tiltakspakkene vil i underkant av 35 km bli utbedret. Dette utgjør cirka 34% av den fulle veistrekningen mellom Støren og Røros. For 16.8 (~16.2%) vil få ny vei med fullgod standard, mens 18.3 bil være utbedrede mellomstrekninger og (~17.6%) vil få en utbedret standard.

Ulykkesutsatt strekning som gir store samfunnsøkonomiske kostnader årlig 

Det har vært 74 ulykker med personskade på fv. 30 de siste 15 årene. 55 prosent av ulykkene er utforkjøringsulykker. Tiltak som bedre horisontalkurve, bredere vei og mindre stigning senker sjansen for utforkjøringsulykker vil derfor kunne senke antall ulykker betraktelig. 

Dersom man bruker fordelingen til hva slags trafikkulykker som skjer i Trøndelag har ulykkene på Fv. 30 en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 7.5 millioner kroner, kommer det frem i analysen . 

Kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på 376 millioner kroner

Over en 15 års periode gir tidsbesparelser en total samfunnsøkonomisk gevinst på 256.4 millioner kroner. Dersom man antar at veien har en levetid på 25 år får man en gevinst på 374.2 millioner kroner. Det legges til grunn her flere reduksjoner i blant annet reisedistanse, stenginger av veien, ras og ulykker. 

En utbedring av fv. 30 har et potensiale til å ha rene samfunnsøkonomiske gevinster på 30% av kostnaden til veien i løpet av en 15 års periode. Over en levetid på 25 år øker denne summen til 46% av kostnaden. Ved å ta hensyn til flere faktorer vil de faktiske gevinstene antagelig være enda høyere. Faktorer som vil bli nærmere undersøkt sparte vedlikeholdskostnader, støyreduksjon, verdien av en opplevd mindre krevende reisevei mfl. Ringvirkningskostander som økt aktivitet i regionen er noe som også må hensyntas, kommer det frem av analysen som er gjort. 

Kan føre til høyere aktivitet på veien

Nasjonal Godstransport Modell er benyttet for å gjennomføre den regionale godsstrømsanalysen som nå har blitt lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv.30. 

Tilbud og etterspørsel på veien i denne modellen modelleres gjennom sammenveide tids- og kjørekostnader, i tillegg til varestrømmer i mellom steder i Norge. En utbedring av Fv. 30 kan derfor påvirke disse resultatene noe. Både i positiv retning gjennom en lavere tidskostnad på veien, og i en negativ retning i høyere bomkostnad på veien. I tillegg kan det stimulere næringslivet i regionen, som igjen gir høyere aktivitet på veien. 

Fv. 17 og fv. 710 har begge nylig hatt betydelige bompengefinansierte utbedringsprosjekter. Man ser også at disse veiene også er blant de i Trøndelag med høyest projisert vekst frem mot 2030 og 2050, med henholdsvis 94% og 129% vekst fra 2020 nivå i 2050. Det kan derfor være rimelig å anta at en utbedring av veien kan stimulere til økt transportaktivitet på veien, kommer det frem av analysen for Fv.30.

Dagens standard fører til tap for næringslivet

Flere bedrifter opplever forsinkelser i sine vareleveranse grunnet situasjoner som oppstår langs fv. 30. Dette fører til at varer ikke kommer til planlagt tid og produksjonen ved bedriftene blir hindret, kommer det frem i arbeidet som nå har blitt gjort.

Et praktisk eksempel for dette er ved Røros Sykehus. Årlig opererer de 2 500 personer, av disse kommer 90-95% av nordfra. Estimert må 300 av operasjonene årlig omplanlegges grunnet forsinkelser pasientene opplever langs fv. 30. Røros Sykehus gjennomfører mange kneoperasjoner. En leddbåndsoperasjon hos ortosmart koster 45 000 kroner mens en kneprotese hos Aleris koster 112 270 kroner. Dersom man er konservativ og antar en samfunnsøkonomisk kostnad på 30 000 kr per operasjon som utsettes gir dette et årlig tap på 9 millioner kroner. 

– Uten en utbedring av fv. 30 blir det vanskelig å beholde en spesialisttjeneste i Røros. Videre vil det ikke være mulig å utvide det tilbudet man har i dag, sier Jan Gunnar Skogås ved Røros Sykehus. 

For næringslivet er det viktig med en trygg, rask og pålitelig vei

De fleste næringslivsaktører JrC har snakket med bringer frem økt sikkerhet som et viktig punkt for dem. Dette går både på en bredere vei slik at det blir mindre sannsynlighet for ulykker, samt skredsikring. Hvilke av disse tiltakene som er viktigst avhenger av bransje bedriften er en del av.

Reisetidsbesparelser trukket frem som svært viktig for næringslivet. Dette gjelder jevnt over alle bransjer da det kan føre til økte konkurransekraft og et høyere kundegrunnlag. Næringslivet er også opptatt at veien skal åpen og fremkommelig 24/7. Der man spesielt trekker frem hendelsen der E6 ble stengt og det ble tydelig at fv. 30 ikke har kapasitet til å fungere som en omkjøringsvei for trafikken på E6. 

Store deler av reiselivet i regionen har en stor kundegruppe fra Trondheim. Med en fv. 30 i dårlig stand vil man kunne tape i konkurransen om denne kundegruppen mot steder som ligger langs strekninger med bedre vei, slik som Oppdal. For dagstur-reisende vil en reisetidbesparelse ha dobbel nytte og gjøre reginone langt mer attraktiv som en destinasjon for dagsturer. En utbedring av fv. 30 kan også føre til en befolkningsvekst i området som igjen gir et økt kundegrunnlag. I tillegg til at det kan gjøre hytteutbygging i regionen mer attraktivt, og dermed også gi et økt kundegrunnlag.

En utbedring av fv. 30 vil føre til flere gjester. En stor andel av kundene våre kommer fra Midt-Norge og Trondheim. Dårlig fremkommelig avgjør fort om turister velger å dra til Røros eller et annet sted, sier Terje Lysholm ved Røros Hotell.

Konsekvensene blir at den er som den er i dag, og at det kommer til å gå menneskeliv. Slik den er i dag er den menneskelig belastning på alle måter, og at du ikke vet om du kommer frem når du benytter veien. Veien blir jo bare dårligere og dårligere, og bør opprustes uansett, sier Kåre Langberg i Coop Midt. 

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Omsetter for 210 millioner i året 

Destinasjon Røros har i samarbeid med Opinion AS fått utarbeidet en ringvirkningsanalyse for å se på hva reiselivet betyr som næring i regionen. Det er spennende tall som kommer frem.

Bakgrunnen for dette prosjektet er behovet for å etablere konkrete og dokumenterbare mål på hvilken omsetning reiselivet representerer for Røros-regionen. Omsetningen det her er snakk om er de økonomiske verdiene som tilreisende turister legger igjen på korte og lengre besøk. Rørosnytt har sett på tallene som omhandler Røros.

Spennende tall for regionen

De næringene som er direkte ‘leverandører’ til reiselivet er overnattings- og serveringsvirksomheter, leverandører av kulturopplevelser, transport, formidling samt handel.

– For å komme frem til alle tallene i denne analysen har vi tatt utgangspunkt i alle gjestedøgn som Røros produserer. Videre har vi sett på hva hver gjest betaler for overnattingen sin og bruker av andre penger før vi har ganget det med antall gjester og da får vi det beløpet som turistene legger igjen på overnatting, servering og opplevelser. Vi får da mange spennende tall som viser hvor viktig turismen er for regionen, sier Ola Gaute Aas Askheim, Seniorrådgiver, Opinion AS som har hatt oppdraget med å utarbeide ringvirkningsanalysen for Destinasjon Røros. 

210 millioner hvert år

Regionen besøkes først og fremst av norske tilreisende. Disse utgjør over 90 prosent av alle gjestedøgn. Utenlandske tilreisende forbruker i gjennomsnitt noe mer pr døgn enn norske turister (ca. 30 prosent høyere forbruk), men fordi andelen utenlandske turister er liten, vil utslaget også være lite viser analysen. 

– I løpet av et år så produserer Røros hele 104.000 gjestedøgn, og hver gjest bruker da i gjennomsnitt 1.000 kroner i overnatting. I tillegg kjøper de mat og drikke, og opplevelser for litt i overkant av 900 kroner. Det er et forsiktig estimat, men vi ønsker ikke å komme i en situasjon der noen sitter med følelsen av at dette er for høye tall. Det er bedre å være på den forsiktige siden enn at vi er for opportunistisk i beregningene. Da ender det samlede forbruket på ett år opp på 210 millioner kroner. Et fantastisk stort beløp.

En økning på 10 prosent genererer 20 millioner

Analysen sier også at det er rimelig å gå ut fra at flere tilrettelagte tilbud skaper flere omsetningsmuligheter. Dette vil gjelde både for handel, servering og andre opplevelser.

Forlengelse av oppholdet vil automatisk medføre økt forbruk og omsetning. En økning i antall overnattinger i Røros på 10 prosent betyr ti tusen flere gjestedøgn og en økning i forbruket på ca. 20 millioner kroner med de positive ringvirkninger dette vil kunne få for omsetning og sysselsetting.

– Det er god plass til flere besøkende og det store spørsmålet som melder seg i kjølvannet her nå er hvordan vi skal få flere turister til Røros og hvordan skal vi få de til å være her en dag til, eller kanskje to dager til.  

Bør satse mer på lokalmat

Ringvirkningsanalysen sier at det er trolig slik at svært mange av regionens attraksjoner vil være tjent med forbedret tilrettelegging og forenklet tilgjengelighet. Nøkkelen ligger i svært mange tilfeller dermed i å skape gode kunde- og serviceopplevelser. 

– Tilgjengelighet til attraksjoner og opplevelser er en ting, men norske turister er i dag veldig opptatt av gode mat og drikkeopplevelser dit de kommer. Interessen for høy kvalitet på mat og gjerne lokalprodusert mat er det en økende interesse for. Der har Røros mye å hente ved i enda større grad bruke kortreist lokalprodusert mat og flagge det for alle tilreisende. Her skal det ikke være tvil om at kommer du til Røros, så får du mat av beste kvalitet, sier Ola Gaute Aas Askheim, Seniorrådgiver, Opinion AS som har utarbeidet ringvirkningsanalysen.

Tall fra regionen sett samlet

Analysen viser at tilreisende representerer en vesentlig del av av det samlede forbruket i regionen. Rundt 30 prosent kommer fra turister og tilreisende, og utgjør i sum rundt en halv milliard kroner pr år. Det er dermed liten tvil om hvor viktig turisme er for sysselsetting i regionen. Litt forenklet kan man si at hver tredje arbeidsplass er finansiert av turistbasert forbruk. 

Utvider flytilbudet

Widerøe utvider nå flytilbudet mellom Oslo og Røros med to daglige flyvninger hver vei på søndager. 

Med flere haste- og kortere anbudsperioder har Widerøe operert med litt ulike tilbud på søndagene siden de startet i fly i januar. I april hadde de kun én ukentlig søndagsavgang,  men er nå tilbake med to rundturer mellom Oslo og Røros fra mai og fremover. 

– Fra 13. juni endrer vi rutetidene igjen for å tilpasser tidskrav i anbudet, sier kommunikasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kommunikasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli. Foto: Anita Sivertsgård

Samferdselsdepartementet inngikk nylig en midlertidig avtale for drift av flyruten mellom Røros og Oslo med Widerøe. Avtalen gjelder frem til 31. oktober 2022, da en permanent ruteanskaffelse med varighet til 31. mars 2024 vil være på plass.

– Til info var forrige uke en rekorduke i antall passasjerer til og fra Røros siden vi returnerte i januar. Det er stas å registrere at flere returnerer til å benytte seg av flytilbudet og vi håper endringene i rutetidene vil bidra til flere muligheter for de reisende. Med juni kommer feriesesongen og ved å tilby de nye rutetidene håper vi det gir flere muligheter for våre passasjerer i kombinasjon med reise/ankomst fra ulike innlands- og internasjonale destinasjoner med fly fra/til Røros, avslutter Solli med.

Rutetidene er som følger:

Frykt i veien for elektriske fly (+)

Overgangen til el-fly kommer om få år. FNs klimapanel er klar på at omstilling haster. Teknologien er oppfunnet, men frykten kan i veien for luftfartsrevolusjonen. Bransjen frykter passasjerene vil være redde for å gå ombord i førerløse elektriske fly i overgangsfasen.

Gisle Solbu er Forsker ved senter for teknologi og samfunn ved NTNU. Han har også tatt doktorgraden på forskere under krysspress.

Solbu har sett nærmere på hva skepsisen til el-fly skyldes, og han har også noen tanker om hvordan den kan overvinnes.

Gisle Solbu intervjuet av Tore Østby

Widerøe har langsiktige Rørosplaner (+)

Widerøe vant den midlertidige anbudsrunden for flyruta mellom Røros og Oslo 1. mai til 31. oktober 2022. Nå er arbeidet i gang, for å spisse anbudet til den ordinære anbudsrunden som varer fra 31. oktober 2022 til 31. mars 2024. Det er ikke lang tid mellom slagene om «luftherredømmet» på Røros.

At Widerøe vant anbudskonkurransen om å få fly rutefly mellom Røros og Oslo fram til neste ordinære anbudsrunde, ble godt mottatt på Røros. Kommunikasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli sier jubelen også ble sluppet løs i på Widerøes hovedkontor.