+ Skjebnetid for Rørosbanen

De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.

Green cargo kjører noen ganger tømmer på Solørbanen og Rørosbanen. Foto: Tove Østby

Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.

Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.

Green cargo får med seg noen pinner. Foto: Tove Østby

Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.

  • Tog 413 Røros-Trondheim S med avgang kl. 07:02 er innstilt lørdager
  • Tog 417 Røros-Trondheim S med avgang kl. 16:30 er innstilt lørdager
  • Tog 418 Trondheim S-Røros med avgang kl. 20:43 er innstilt søndager

Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.

Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.

Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.

En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….

https://vimeo.com/538280323
Et godstog får med seg en del varer. Video: Tore Østby

Sånn påvirkes kollektivtrafikken dersom det blir streik fra søndag 11. april

Pressemelding fra Atb

Meklingsfristen i tariffoppgjøret mellom LO og YS og NHO går ut ved midnatt lørdag 10. april. Dersom partene ikke har kommet til enighet innen fristen, blir det streik i kollektivtrafikken fra klokken 06:00 søndag 11. april.

Dette vil i tilfelle få store konsekvenser for avganger både med buss, trikk, ferge og hurtigbåt i hele Trøndelag. Med unntak av noen få avganger som kjøres av Trønderbilene, vil alle linjer med buss og trikk i hele Trøndelag bli berørt, i tillegg til noen avganger med ferge og hurtigbåt.

– Informasjon om hvilke linjer, ruter og avganger som blir berørt av en eventuell streik, vil bli fortløpende oppdatert på vår nettside atb.no/streik. Her vil kundene finne informasjon om hvilke konsekvenser dette har for dem, sier direktør for kommunikasjon og drift i AtB, Grethe Opsal.

– Vi beklager ulempene dette vil kunne medføre for de som reiser med oss, og vi oppfordrer alle til å følge med på situasjonen både på våre nettsider og i media. Det er viktig å merke seg at en mulig streik også vil påvirke skoleskyss med buss. Skoleskyss med drosje vil fungere som normalt. 

+ Svenskene åpner grensa onsdag

Onsdag 31. mars gjenåpner Sverige grensa for innreise fra Norge. Sverige stengte grensa 24. januar, for å unngå spredning av nye mutasjoner, som da var oppdaget i Norge, men ikke i Sverige. Grensestengingen strakk ikke til for å holde mutasjonene ute fra Sverige, og nå gjenåpnes grensa.

Dette skjer ikke ukontrollert på noen måte, og de norske restriksjonene setter også begrensninger. Dette betyr likevel en åpning, blant annet for nordmenn som eier hytte i Sverige. Hytteeiere som har utført strengt nødvendig vedlikehold er ikke karantenepliktig med mindre de har overnattet eller møtt andre utenfor sin husstand.

Hytteeiere er videre fritatt fra å ha med seg negativ Covid test inn til Norge, når de kommer hjem. De er også fritatt for testing på grensa, men må innreiseregistrere seg. Inn i Sverige må hytteeiere dokumentere negativ Covid 19 test senest 48 timer før grensa krysses. På grensa kan det også bli etterspurt bevis på at man eier hytte.

De som tar turen over må følge smittevernreglene som gjelder. I uke 11 ble det registrert 43 nye smittetilfeller i Härjedalen.

Høysesong for farlig kryssing  av jernbanen

Pressemelding fra Bane Nor

En familie krysser sporet rett foran et tog i 100 km/t. En pulk blir påkjørt og knust. En togfører tror han har kjørt ned to skiløpere. Nå advarer Bane NOR mot ulovlig kryssing av jernbanen i påsken.

Midt under pandemien er det færre som reiser med tog, men det går like mange avganger. Samtidig vet vi at mange nyter høytiden på tur i naturskjønne omgivelser.

– Husk at sporene fra ski og jernbane aldri skal krysses. Det er en god huskeregel, råder prosjektleder Pål Buset i Bane NOR. 

Togsporet virker kanskje uskyldig der det deler vidda eller dalføret i to, men her er det både livsfarlig og ulovlig å krysse. Skal du passere togskinnene må det skje på en planovergang, eller der det finnes vei over eller under jernbanen. 

Toget kommer stille og fort

«Skiløper med pulk krysser sporet, mellom Ustaoset og Haugastøl. Skiløperen klarer så vidt å komme seg i sikkerhet, men pulken blir tatt av toget. Pulken inneholder heldigvis bare proviant.» (Utdrag fra Bane NORs interne synergirapporter)

Brøytemannskaper og ansatte som driver med kontroller og vedlikehold av infrastruktur melder stadig om det samme: skiløpere glemmer at det ikke er greit å krysse jernbanen. Selv om det er tilsynelatende oversiktlig og veien rundt er lang, kan toget komme før du aner det. 

– I gamle dager tøffet og tutet toget og du hørte det på lang vei. Dagens moderne tog lager knapt nok lyd, og innkapslet i snøfonner er det enda stillere, forklarer Buset.  

Tradisjonsrik påskeutfart

«Tog 601 var svært nær å kjøre på et par som gikk på ski i sporet, med ryggen mot toget. (…) Lokfører ga signal «tog kommer» en rekke ganger før skiløperne ble oppmerksom på toget, og kom seg ut av sporet. Toget var da så nært skiløperne at lokfører var sikker på at han ville kjøre på dem. Da toget hadde stoppet var skiløperne forsvunnet. Forholdet gikk sterkt inn på lokfører.» (Utdrag synergirapport fra strekningen mellom Ål og Haugastøl) 

Bergensbanen, Dovrebanen, Nordlandsbanen, Raumabanen, Ofotbanen – alle disse strekningene er vanligvis tungt trafikkert av folk som skal feire påske i billedskjønne omgivelser.

Derfor er Bane NOR opptatt av å gi en sunn påminnelse om farene knyttet til ferdsel langs jernbanen. Tradisjonsrike utfartssteder som Haugastøl, Finse, Hjerkinn eller Lønsdal er både start- og sluttpunkt for mange skiturer. 

Gods- og arbeidstog følger ikke rutetabellen

«Fører i tog 472 melder at en familie på ski med pulk og små barn krysset sporet like foran toget mellom Lønsdal og Bolna. Toget kom ut av en kurve i 100 km/t, og avstanden til familien var svært liten.» (Utdrag synergirapport fra strekning på Nordlandsbanen) 

– Vi er stolt av jernbanens rolle i norsk friluftsliv. Samtidig er vi opptatt av å ivareta sikkerheten til både reisende og folk som ferdes nær sporet, holdeplasser og stasjoner. Går du på ski, til fots eller aker: husk at toget kommer fort og stille og at det er både farlig og ulovlig å krysse eller bevege seg i sporet, sier Buset.

Enkelte steder rapporteres det at fastboende krysser sporet og føler seg trygge, fordi de kan rutetabellen og «vet» når toget skal komme. 

– Det er en dårlig idé. Folk må huske at det tidvis går godstog og arbeidsmaskiner på linja. Disse følger ikke samme tidsskjema som vanlige persontog, advarer Buset.

+ Påskegjestene får komme

Regjering kom i en pressekonferanse klokke 18.00, med nye strengere nasjonale smitteverntiltak. Blant begrensningene som er innført, er begrensninger i reiser. Hyttefolket får lov til å komme til hyttene på Røros i påska. De som kommer fra områder med stort smittetrykk, må holde seg på hytta og ikke ta imot besøk. De som føler seg syke skal straks reise hjem.

Arkivfoto fra den tiden påskefeiring foregikk uten smitteverntiltak. Foto: Tove Østby

Folk fra områder med stort smittetrykk vil heller ikke kunne komme til Røros og bo på hotell. De som kommer fra områder med lite smittetrykk får komme. Slik det ser ut nå, betyr det grønt lys for både hyttefolk og hotellgjester fra Trondheimsområdet. Nå har det vært null smitte i flere dager. Påsketurister fra utlandet får ikke komme.

Røros kommune vil komme med nye lokale påskeråd i morgen.

La skisporene være det eneste som ligger igjen etter påskeferien

Pressemelding fra Hold Norge rent

Uansett om du skal tilbringe påsken på fjellet, i byen, ved sjøen eller i nærmiljøet, oppfordrer Hold Norge Rent til sporløs ferdsel. Forlat stedene du besøker i påsken frie for søppel.

Ikke kast munnbind i naturen.

Vis din favorittplass i påsken

#likefinsomfør-kampanjen ble startet i 2020 etter en økning i antall meldinger om forsøpling i parker, langs stier, på strender og i skogen under nedstengingen av Norge.

– Vi inviterte til en ny type dugnad i 2020. Med #likefinsomfør ønsket Hold Norge Rent å få med seg hele Norge på en dugnad for å forebygge forsøpling, og vi opplevde stor oppslutning, særlig blant våre medlemmer og samarbeidspartnere, sier daglig leder, Lise Gulbransen.

Denne påsken skal mange av oss ut og nyte våren enten det er i byen, ved sjøen, på fjellet eller bare i vårt eget nærmiljø, og Hold Norge Rent oppfordrer alle norske påsketurister til å være bevisste på hvordan vi etterlater oss stedene vi besøker.

– Vi inviterer alle til å vise frem sin favorittplass i påsken og dele bilder av hvordan plassen etterlates #likefinsomfør. Det eneste som skal ligge igjen etter oss er skispor i snøen eller fotspor i sanden, sier prosjektleder Kine Lillerud.

Små grep gir stor gevinst

Ingen ønsker å forsøple med vilje, men det er fort gjort at sjokoladepapiret eller papirlommetørkledet som ligger i lommen, faller ut i løpet av turen. Hold Norge Rent oppfordrer derfor alle til å ta godt vare på småsøplet på tur.

Mange tenker nok at det er greit at appelsinskallet ligger igjen etter rastepausen, men også matavfall er forsøpling. Det kan ta lang tid før mat som kastes i naturen brytes ned, og det er dessuten mye hyggeligere å komme til en rasteplass som er fri for andres matavfall.

Fire tips til en søppelfri påske

  1. Legg emballasje og munnbind i en lomme med lås eller glidelås
  2. Ikke kast matavfall i naturen
  3. Ha med en pose til avfallet ditt på tur
  4. Ikke brenn søppel på bålet

– Vi håper det kan bli en påsketradisjon å etterlate naturen like fin som før, og vi oppfordrer alle som er på tur denne påsken til å vise oss dette ved å bruke emneknaggen #likefinsomfør i sosiale medier, sier Lillerud.

På likefinsomfør.no får du miljøvennlige ferietips uansett om du skal til fjells, til skogs, på sjøen eller bli i byen denne påsken.

God påske!

Påskehyttene er klare hos Statskog

Pressemelding statskog

Statskog har klargjort for påskeutfarten og brakt ut tonnevis med ved til åpne buer og utleiehytter i nord og sør. Mye er nå utleid, men det er fortsatt mulighet for hytteflaks.

Statskog har omlag 90 utleiehytter og mer enn 120 åpne buer i norsk natur. De fleste hyttene har en enkel standard, men ligger til gjengjeld midt i indrefileten av norsk natur. Leieprisen er lav og hyttene er enkelt tilgjengelig via nettportalen www.inatur.no. Hyttene gir alle muligheter til friluftsopplevelser og turer, og har en viktig funksjon i å gjøre jakt og fiske mer tilgjengelig.

Statskog har også over 120 åpne buer og koier hvor du kan ligge en natt uten at det koster deg noe. Mange av buene har stor historisk verdi.

Statskog forvalter og utvikler statlige skog- og fjelleiendommer. Totalt forvalter Statskog 58 millioner dekar eiendom på vegne av fellesskapet. Dette utgjør en femtedel av Fastlands-Norge.

+ Air Leap tapte Ørlandsruta

Air Leap, som flyr ruta Røros Oslo, tapte anbudsrunden om å fly Ørland-Oslo den neste perioden.Kontrakten gikk til Widerøe. I samme tildelingsrunden gikk ruta Stord–Oslo og Ørland–Oslo til DAT. Anbudsrunden gjelder fra 1. april. Under pandemien samkjørte Air Leap en periode rutene Røros-Oslo og Ørland-Oslo

– Gjennom tildeling av disse kontraktene sikrer vi et minimumstilbud under pandemien. Dette kommer næringslivet, Forsvaret og lokalsamfunnene til gode, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Det kommersielle flyrutetilbudet på disse strekningene har på grunn av pandemien vært innstilt eller redusert de siste månedene. Stortinget besluttet derfor at disse rutene skulle innlemmes i det statlige minimumstilbudet, som for hver av rutene innebærer to daglige rundturer seks dager i uken.

Avtalene har varighet til 30. april, med mulighet for forlengelse til 30. juni. Totalprisen for Staten er beregnet til omkring 2,9 millioner kroner per måned.

Ekstraordinære Covid 19-midler sponser medlemskap i Destinasjon Røros

Pressemelding fra Destinasjon Røros

«Det er en stor glede å kunne fortelle at Røros og Os kommune har bevilget ekstraordinære Covid 19-midler som gjør det mulig for oss å sponse medlemskap for aktører som i dag ikke er medlemmer av Destinasjon Røros», forteller Tove R. Martens, reiselivssjef i Destinasjon Røros.

Ordfører i Røros, Isak Veierud Busch understreker at man har et felles ansvar for å skape vekst og arbeidsplasser i Rørosregionen. «Vi vet at reiselivet representerer en svært viktig næringsvei i regionen vår og er viktig for arbeidsplasser i regionen. Gjennom medlemskap i en godt etablert aktør får små og store reiselivsaktører tilgang på et viktig fagnettverk og ikke minst et omfattende markedsføringsapparat.

Man får til mer når man jobber sammen i et fellesskap enn når man står for seg selv!» Kommunene velger dette tiltaket fordi de ser verdiskapingen reiselivet bidrar til, og betydningen av å ha et etablert virkemiddelapparat og et tungt markedsføringsapparat som det destinasjonsselskapet kan vise til.

«Reisemønsteret det siste året har vist oss betydningen av å markedsføre opplevelser i hele Røros- og Nord-Østerdalsregionen og slik øke regionen som et attraktivt reisemål. Vi har stor fordel av et tydelig og effektivt destinasjonsselskap som oppnår synlighet og raskt kan tilpasse seg til en ny virkelighet», sier ordfører Runa Finborud i Os kommune.

«Nå er det viktigere enn noen gang å gå sammen for å bidra til at arbeidsplassene i regionen utvikles og opprettholdes. Vi har en betydelig reiselivsnæring som sørger for stor verdiskaping i kommunene, og det er viktig å bidra til å utvikle og styrke både små og store bedrifter gjennom samarbeid, utvikling og presentasjon av de mange og varierte mulighetene regionen har å by på».

Innlandet fylkeskommune la vekt på å benytte eksisterende infrastruktur innen reiseliv i sin tildeling av midler til Destinasjon Røros i 2020. I fjor valgte Destinasjon Røros å sponse medlemskapet til alle sine medlemmer med 1/3 av summen, nettopp fordi koronapandemien førte til tap av inntekter for de aller fleste innen nærings- og reiselivet. I år gir de ekstraordinære midlene også mulighet til å sponse et forpliktende medlemskap til nye aktører og bedrifter, med tanke på å presentere et bredt aktivitetstilbud fra Rørosregionen.

De mange ulike tilbudene i alle destinasjonens kommuner er suksessoppskriften på å gjøre regionen til et attraktivt reisemål for gjester også i 2021. «Nå når vi har lagt bak oss et svært krevende år med restriksjoner, har vi også sett betydningen av at store og små bedrifter på tvers av alle kommuner har stått sammen i markedsføringen av Rørosregionen. Mangfold og variasjon har vært en viktig nøkkel for å lykkes når vi skal presentere attraktive reisetips og drive suksessfull markedsføring av hele regionen. Vi trenger både de store fyrlyktene og de små perlene», forteller Martens.

«Dette så vi tydelig gjennom hele sommersesongen, hvor vi markedsførte hele regionen uten å se på hvem som var medlemmer og ikke. Vi har virkelig erfart betydningen av å stå sammen», uttaler reiselivssjefen og peker på at nettopp Rørosregionen ble en av landsvinnerne sommersesongen 2020, som det stedet flest nordmenn reiste til. Hans Vintervold er styreleder i Destinasjon Røros, han er svært glad for de ekstra bevilgningene fra kommunene. «Vi er svært glade for at Os og Røros støtter Destinasjon Røros på denne måten. Bevilgningene gir oss flere muskler til å trå til og støtte medlemsbedriftene våre i en krevende periode, dessuten ser vi på bevilgningene som en anerkjennelse av det arbeidet Destinasjon Røros gjør for å styrke næringslivet og synliggjøre Rørosregionen som reisedestinasjon.

Nå håper vi at de øvrige kommunene som er medlem av Destinasjon Røros stemmer i og følger eksempelet til Os og Røros». Hittil har 15 bedrifter i Os og Røros signert avtale med destinasjonsselskapet, og vi tar gjerne imot flere så vi nok en gang kan bli vinnere av sommersesongen! «For aktører i Røros og Os kommune er det bare å ta kontakt med destinasjonsselskapet for å høre mer om hva et forpliktende medlemskap innebærer», avslutter Martens.

Søknadene om ekstraordinære Covid 19-midler til kommunene Tolga, Tynset og Alvdal er foreløpig ikke behandlet. Om Destinasjon Røros Destinasjon Røros er et felles destinasjonsselskap for kommunene Alvdal, Tynset, Os, Tolga og Røros og har kontor på Røros. Destinasjon Røros er et virkemiddel for regionens reiseliv og har som hovedoppgave å markedsføre og selge regionen som reisemål og merkevare.

I tillegg drifter de Røros Turistkontor på vegne av Røros kommune. Selskapet har tilsammen 140 medlemmer, dette inkluderer kommuner, private næringsaktører, samt noen personlige medlemmer.

+ Glad for støtte til FOT-rutene

KS Trøndelag ønsker å sikre fortsatt statlig finansiering av lokale flyruter gjennom FOT-ruteordningen. Forkortelsen FOT står for Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting. Det betyr i praksis at staten går inn med tilskudd etter en anbudsrunde, der flyselskapet som krever minst statlig støtte får tilslaget, om de oppfyller kravene som er satt i anbudsteksten. Røros – Oslo er en av flyrutene som får tilskudd gjennom denne ordningen.

Støtten til FOT-rutene ble enstemmig vedtatt i det høyeste organet for KS på fylkesnivå, Fylkesmøtet. Fylkesmøtet består av politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Varaordfører Christian Elgaaen (SV), som deltok på møtet, er glad for støtten fra de andre kommunene.

Air Leap på vei inn mot landing på Røros. Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at KS har flyruter på agendaen. Ruta Røros-Oslo er veldig viktig for oss. Det er helt nødvendig at Fylkeskommunen får nok penger fra Staten for å videreføre og utvikle disse tilbudene. Det må ikke bli slik at fylkeskommunen i verste fall må kutte i tilbudet på grunn av økonomi. Jeg poengterte også i mitt innlegg i fylkesmøtet at vi må jobbe godt framover for å få et best mulig anbudsgrunnlag i neste periode for vår flyrute, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Pandemien har ført til en enorm tilbakegang i antall flypassasjerer, og ruta Røros – Oslo er blant rutene som har hatt størst nedgang. Det er stor usikkerhet rundt når og i hvor stor grad flypassasjerene vender tilbake etter pandemien. Samtidig gjøres et skifte i hvem som får ansvaret for FOT-rutene fra Staten til Fylkeskommunen. Forholdet mellom bevilgninger til riksveier og fylkesveier, kan gi bange anelser om hva det vil føre til. KS er forståelig nok, opptatt av at Fylkeskommunen får store nok overføringer til å håndtere dette.

Her er uttalelsen om saken, som ble enstemmig vedtatt i Fylkesmøtet:

«Staten må bidra til å sikre FOT-rutetilbudet»

De fleste flyruter i Norge drives kommersielt, men for å sikre et godt flytilbud over hele landet har staten hittil kjøpt flyruter der det ikke er grunnlag for kommersiell drift, såkalte FOT-ruter. Nå er ansvaret for dette innkjøpet overført fra staten til fylkeskommunene som en følge av regionreformen.

Fylkeskommunene har fra før ansvar for innkjøp og drift av regionale buss- og båt-tilbud i fylkene. Innkjøp av regionale flytilbud passer godt inn i samme oppdragsportefølje og kan på sikt bidra til en mer helhetlig utvikling av et sammenhengende regionalt kollektivtilbud.

Pandemien har ført til radikale endringer i reisemønsteret vårt med påfølgende sterk reduksjon i rutetilbudet. Dette gjelder også for FOT-rutetilbudet i hele landet. Situasjonen er alvorlig for flybransjen slik det ser ut i dag, og det vil ta tid før denne bransjen kan forvente en økning i aktivitet, omsetning og økonomisk resultat. Det vil ta lang tid, kanskje opp mot flere år, før en kan forvente at markedet er tilbake til en normalsituasjon. FOT-rutene er allerede i dag et minimumstilbud og det er avgjørende at tilbudet ikke bygges ytterligere ned, både for eksisterende anbud og nye anbud som skal etableres. Status i dag er at Trøndelag, Nordland og Troms & Finnmark allerede er i gang med prosessen med utforming av nye anbud som skal være gjeldende fra 2022. Det forventes derfor at:

– Staten må stille opp med en økonomisk garanti tilsvarende ordningen for buss og båtrutene. Garantien bør gis så lenge pandemien påvirker markedet negativt, slik at rutetilbudet sikres både for eksisterende og nye ruteanbud.

– Staten må på sikt sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige rammer for innkjøp, slik at dagens nasjonale FOT-rutetilbud opprettholdes når markedet er tilbake til en tilnærmet normalsituasjon. Prinsippet om at ressursene må følge oppgavene legges til grunn for kravet.