Bommene ved Nesvollen er nå åpne, og trafikken går som normalt. Bane NORs signalvakt er på vei til stedet, og bommene vil bli reparert i løpet av kvelden.
I følge meldinger vi har fått inn til Rørosnytt, skal bommene ha stått nede i flere timer i ettermiddag. Dette har ført til kødannelser, men bilistene har etter hvert tatt sjansen på å kjøre over linja mellom jernbanebommene.
Pressemelding fra Vinterled Røros AS, v/styret
Vinterled Røros AS ble etablert for å få til godkjente scootertraseer i Røros kommune, og få slik kjøring inn i lovlige former.
Etter møte med Røros kommune den 16.januar i 2016 med ordfører og rådmann om scooterløyper, ble vi fortalt at de ikke hadde økonomi eller kapasitet til å se på dette, selv om kommunestyret hadde godkjent lokal forskrift om Røros som forsøkskommune om scooterløyper (opphørt 31.12.2018). Vi ble da rådet til å danne et selskap og utrede mulighetene selv. Aksjekapital ble skaffet og selskapet Vinterled AS stiftet.
Bak Vinterled Røros AS står det flere næringsaktører, som til sammen har mellom 350 – 400 arbeidsplasser. Vi ser på en scootertrase som viktig for reiselivet på Røros i vintersesongen. Flere forskjellige aktiviteter, vil gi flere tilreisende, og det trenger vi for å utvikle Røros og trygge de arbeidsplassene vi har i dag. Dette vil føre til merinntekter for kommunen og næringslivet.
Landskapsarkitekt Feste AS på Tolga ble engasjert for å utarbeidet traséer slik loven om motorferdsel i utmark krever. Her blir det tatt hensyn til bebyggelse, så som fast eiendom, hytter, kjente kulturminner, viktige friluftsområder, viltbiotoper, reindriftsnæring, biologisk mangfold, sikkerhet – rasfare, islagte vann, kryssing av vei og skiløyper.
Løypene er lagt mest mulig utenom bebyggelse, men der den kommer i nærheten, vil det være redusert fartsgrense. Maksimal hastighet i løypa er satt til 60 km/t. I deler av løypa vil det kun være tillatt å kjøre i 20 km/t, iht. foreliggende støyveileder av 10.01.2018.
Når løypetrase skulle velges, ble det sett på flere alternativer, og tegnet inn forslag som Feste AS skulle vurdere. Etter råd, ble det bestemt at løypa fra Røros til Vauldalen, Rørosløypa, var den som vi skulle arbeide videre med. Den er 41560 m lang, 3206 m går etter vann, 266m på fulldyrka mark, 7312m på myr, 12467m i skog og 16771m i åpen fastmark. Alle private grunneiere langs løypa har sagt ja, og ønsker den velkommen. Statskog stiller seg nøytral til spørsmålet om trasévalg, og lar kommunen avgjøre dette. Det er kun Røros Fjellstyre som er negativ til løypa, på det området de har ansvaret for, som er fra flyplassen til golfbanen. Her har vi fra før flyplass, jernbane, fylkesvei, industriområde, leirduebane og motorcrossbane. Styret i Vinterled Røros AS har snakket med grunneierne om trasevalg, og fått innspill hvor løypa best kunne legges. Løypa er mer eller mindre gått opp til fots på barmark. Røros kommune er på 1956 km2, og ei løype fra Røros og Vauldalen beslaglegger ca. 1 % av arealet.
I fjor tok vi kontakt med ansvarlig for løyper i Holtålen, og vedkommende har vært til god hjelp i arbeidet på Røros.
Vinterled Røros AS søker ikke om å opprette scooterløyper i Røros kommune, men legger til rette for at Røros kommune kan bruke det vi har lagt fram videre. Endelig avtaler med grunneierne er det også kommunen ved ordføreren som må gjøre. Vinterled Røros AS har ikke belastet kommunebudsjettet på noen måte, men brukt privat kapital for å få dette lagt fram for kommunestyre i Røros. Det er kommunestyret som kan bestemme om vi får scooterløype for rekreasjonskjøring i Røros Kommune.
Loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, med tilhørende sentral forskrift ble endret 19.06.2015. Kommunene kan med hjemmel i loven etablere rekreasjonsløype(r) for bruk av snøscooter ved å vedta ei lokal forskrift, som kan inneholde; kjørebredder, hastighetsbegrensninger, kjøretider dato/klokkeslett, løypeavgift og løypekontroll (politiet, SNO, driftsselskap). Og adferdsregler som; full vikeplikt overfor andre som ferdes i løypa (også mht. vilt og rein), tilrettelagte rasteplasser, mv..
Scooterløypene har egen skiltkategori, og brudd på lokal forskrift kan ende i strafferetten. Gauldalsløypa i Ålen hadde kontroller nesten hver helg med svært positivt resultat og økonomi.
Vinterled Røros As ønsker at politiske partier tar kontakt for mer informasjon.M
Mikael Forselius har fått en fantastisk start som hotelldirektør for Britannia Hotel i Trondheim. Med Odd Reitan i ryggen, er hotellet brakt tilbake til fordums storhet, og kanskje enda et skritt videre. Norges flotteste hotell, med restauranter blant annet i Palmehaven og Speilsalen.
Etter at han forlot Røros og Røros Hotell, har han jobbet to år som hotelldirektør uten gjester.
– Det har vært en tøff men spennende reise. Fantastisk stort å jobbe med en eier med store ambisjoner. Her har best kvalitet vært prioritert hele veien. Under restaureringen kom det fram at det var stor slitasje med mye råte på det erverdige bygget. Prislappen endte på 1.200.000.000 kroner, sier Mikael Forselius til Rørosnytt.
Etter nyåpningen har Britannia fått strålende kritikker internasjonalt. Nå er arbeidet i gang med å få formell internasjonal anerkjennelse.
Dette intervjuet ble gjort i legendariske Palmehaven. Du kan lese mer om Mikael Forselius og Britannia Hotel i Rørosnytts sommermagasin, som kommer i posten i slutten av juni. Der kan du også lese historien om mordet på Jonatan og andre spennende historier.
Michelin-stjerner og plass i Michelinguiden er restaurantbransjens mes anerkjente utmerkelse. Guiden lages forøvrig av det samme selskapet som står bak både bildekk og Michelin-mannen.
Da Michelin-restauranten Fagn nylig var på Rørosbesøk møtte de lokale kokker fra Røros. På en workshop på kjøkkenet på Røros Hotell deltok kokker fra Røros Hotell, Vertshuset, Kaffestuggu; Grillhuset, Peder Hiorts Mathus og Bergstadens Hotell.
Tom Andre Finstad, kjøkkensjef og Hege Stenmo, salgs- og markedssjef for Bergstadens Hotel, synes det er viktig med samarbeid mellom Røros hotellene.
-Det vil bli mer samarbeid mellom hotellene fremover også. Hotellene har møter sammen. Jeg kan ikke si noen konkrete planer enda, men samarbeid fremover det vil det bli, sier Hege.
Hun synes at et slik besøk som Fagn gir hotellet inspirasjon til utvikling og å ta vare på at Røros er en lokalmathovedstad. Fagn-besøket ga mye inspirasjon til å forsette det arbeidet.
31. desember i år er den siste dagen med Narvesenkiosk på Røros. For ikke så veldig lenge siden hadde Narvesen to kiosker på Røros. Nå går det mot slutten for en lang epoke med Narvesen på Røros. Det er Narvesen sentralt, som har besluttet nedleggelse, Frannchisetaker for Narvesenkiosken i jernbanestasjonen siden 1. september 2017, Therese Holberg Hansen, ønsker å fortsette.
– Dette er vemodig for alle parter. Jeg vil takke mine flotte ansatte og alle de hyggelige kundene vi har. Røros trenger en slik kiosk i tillegg til dagligvarebutikkene, sier Therese Holberg Hansen til Rørosnytt.
Det er Reitan Convenience Norge AS som driver Narvesen-konseptet. Narvesen-konseptet omfatter Narvesen Norge AS og Preses Apvieniba i Latvia. Narvesen begynte å opprette salgssteder ved utgangen av 1894. Johan Bertrand Narvesen vant da et anbud på å få selge reiselitteratur ved stasjonene til Norges statsbaner.
Simen Bjørgen gleder seg på å ta fatt på oppdraget som styreleder for Destinasjon Røros. Aktørene i reiselivet er godt fornøyd med valget av ny styreleder, og det er store forventninger til den populære direktøren for Kulturminnefondet.
– Jeg er kallet til en ærefull tjeneste, Nå skal jeg få være med å utvikle ein internasjonal destinasjon med et unikt særpreg, sier Simen Bjørgen, nyvalgt styreleder i Destinasjon Røros.
Han tror på vekst og utvikling for reiselivet i hele regionen framover. Reiselivet skaper arbeidsplasser og representerer muligheter for næringsutvikling i alle kommunene i regionen, fremholder Bjørgen, som vil ha alle kommunene sterkere med i utviklingen framover.
– Vi har mulighet til å forsterke det vi er gode på fra før å utvikle de områdene som trengs for å skape nye muligheter. Vår viktigeste oppgave er å skape bedre lønnsomhet i alle de viktige bedriftene. Rørosregionen har ofte delt kunnskap og erfaring med andre regioner. Vi har lært andre opp til å være rause, samarbeide godt. Og vi kan gjøre mer av det vi er flinke til fra før. Derfor håper jeg enda flere bedrifter i hele Fjell regionen blir med som medlemmer i destinasjonen, sier Bjørgen.
Destinasjon Røros har de aller fleste reiselivsaktørene i Rørosregionen som medlemmer. Blant medlemmene er også kommuner og flere bedrifter som driver med andre ting enn reiseliv. Den nye styrelederen har stor tro på reiselivet på Røros, og at medlemsmassen gir store muligheter.
– Dette området har fantastisk mange spennende bedrifter som spiller på lag med lokalsamfunnene. Vi har unike aktører på lokalmat og gode kommunikasjoner. Alt ligger vel til rette for å utvikle destinasjonen framover.
Om å overta etter Hilde Charlotte Solheim sier Simen Bjørgen at det blir litt som å hoppe etter Wirkola. Men han gleder seg over å få med seg et positivt og engasjert styre og en meget dyktig administrasjon med reiselivssjef Tove Martens i spissen.
– Jeg gleder meg til å bli kjent med alle, sier Simen Bjørgen.
Rådmannen går inn for at Røros kommune skal gi et tilskudd på 5.000,- kroner til prosjektet Hest i trafikken. Det er Norsk hesteeierforbund som står bak prosjektet og søknaden til Røros kommune. Bakgrunn for prosjektet er et opplevd behov for at det i større grad settes fokus på hesten i trafikkopplæringen, samt behovet for bevisstgjøring av andre trafikanter på det som omhandler hest i trafikkbildet.
Prosjektets overordnede mål er å gjøre det en kan for å unngå alvorlige skader, både av folk og dyr. Prosjektet har tre målsettinger om å bevisstgjøre allmenheten, få temaet inn i trafikkopplæringen, samt påvirke lovgivende myndigheter. Dette er tenkt gjennom fokus på ei prosjektuke, som i etterkant vil bli fulgt opp og brukt videre i påvirkningsarbeidet.
Det totale budsjettet er på 500 000,-, og Gjensidigestiftelsen har bevilget 250 000,-. Rådmannen skriver i sakspapirene at Hest i trafikken oppleves som et viktig prosjekt også for Røros kommune. Med tanke på at hester i trafikkbildet på Røros er et relativt vanlig syn, så vil dette kunne være av stor nytteverdi også for Røros kommune.
Rådmannen legger fram saken med slik innstilling: Formannskapet bevilger kr 5000,- til prosjektet «Hest i trafikken». Bevilgningen dekkes over kontoen Reserverte tilleggsbevilgninger. Saken behandles i Formannskapet torsdag.
Da Rørosmueseet tok over guidingen fra Destinasjon Røros, ble han veid og funnet for gammel. Det forhindrer ikke at Leif Hagen er guidelegenden på Røros. På hans turer møter historien humor, og over alt ligger aha-opplevelsene på lur.
Veien til guidetoppen startet langt ned i mørket i 1976. Leif var med i styret i Olavsgruvas venner. Derfor var det naturlig å stille som guide i Olavsgruva under Gruvearbeiderdagene det året. Siden det har det gått slag i slag.
– Det ble utallige turer ned og opp fra Olavsgruva. Guiding viste seg å være så hyggelig at jeg ikke kunne slutte med det frivillig, sier Leif Hagen til Rørosnytt.
Han var omvisningsleder i Smelthytta fra 1988 – 1991, og etter det begynte han på Turistkontoret. Der var han til Rørosmuseet tok over guidinga. Leif Hagen ønsket å bli med videre, men slapp ikke igjennom nåløyet på grunn av alderen sin.
– Jeg som trodde museet skulle ta vare på gamle ting, sier Leif Hagen.
Hos Leif Hagen ligger humoren alltid på lur, men bak fleipen ligger det nok en del sorg. Beskjeden om at han ble skrotet var tung å ta med seg. Helt slutt på guidinga har det likevel ikke blitt. Han er blant fast guide for alle kullene av femtiårskonfirmanter. Det kommer en del forespørsler, og Leif er ofte ikke så tung å be.
Leif Hagen har guidet store og små grupper. De største gruppene som skulle ha samtidig guiding var det uværet som brakte til Staden. han har hatt oppsto på grunn av uvær. Når Hurtigruta kunne ikke gå fra Trondheim ble passasjerene kjørt med buss til Røros. De ble delt opp i grupper på opp mot femti personer, og vist rundt i gatene.
Han har guidet på det meste som finnes i gatene. Hagens favorittarena er i Bergtadens Ziir. Der blir han kanskje litt grepet av atmosfæren.
– En gang hadde jeg vandring i kirken med ei gruppe døve med tolker. Da jeg var ferdig åpnet jeg døren for å slippe dem ut. Folk gikk forbi og takket for guidingen, og den siste som gikk ut hadde et spørsmål: «Er du prest?» Jeg svarte selvfølgelig nei på det, og da sa han: » Du burde vært det.» Det var en tilbakemelding jeg satte stor pris på, sier Leif. Han har også hatt med seg flere biskoper på guiding i kirka, og bestått «biskoptesten».
– Du kjørte slalom, men du holder deg innafor, var tilbakemeldingen fra bisko Finn Vagle.
Andre gode minner er knyttet til Torgeir Grimsruds regjeringstid på Håg. Han hadde med seg utallige grupper. En gang var det 20 nederlendere som kom. Jeg kan ikke språket, så vi måtte tenke litt alternativt. De fikk låne sparker, og med utgangspunkt i Røros hotell satte de i gang en skikkelig sparkrace. De hadde sikkert øvd seg på kanalene, så dette kunne de. De startet på hotellet, kjørte nedover Pels, over Korsveien, ned Spellolaveien og til Malmplassen. Den møtte hverken buss eller trailer, og alle kom fram i godt behold.
I nyere tid er Lokalmatsafariene Hagens favoritt. På rundene traff vi Magne og Arnstein på Stensåsen. Jorid og Oda på Vauldalen, Kalsa-Tove på Kalsa og Bjørn Sandnes på Aursnden sik og bacon. Folk ble veldig imponert av historiene på alle disse plassene, og det ble sannelig jeg også, sier Leif.
Det har vært mange diskusjoner om hvordan Røroshistorien skal formidles. Leif Hagen har ikke så stor tro på skjematisk fremstilling med tall og årstall og personnavn.
– Det kan di få i historietimen. Det er opplevelser vi tilbyr. Jeg tror folk setter veldig pris på humor i historien, eller inspirert av historien. Jeg sier ikke at dette har hendt, men at det kunne ha hendt, sier Leig Hagen.
Han trekker likevel fram noe annet, som han mener er enda viktigere enn humor.
– Jeg har gått på Røros i 40-50 år, men oppdager hele tiden ting jeg ikke har lagt merke til før. Rare og underlige detaljer, som har sin lille historie i historien. I gata er det for eksempel mange historiske skilt. De vitner om butikker som var der tidligere, om en annen tid og et annet liv. Jeg skule ønske det livet kunne komme tilbake til Storgata. Før var det et yrende liv, og butikker av alle slag over alt. Historien kan fortelles med utgangspunkt i sporene som ligger igjen. Målet er å gi folk en liten aha-opplevelse. Det er aha-opplevelsene som er viktigst, sier Leif.
For å vise hva han mener med det, tar guidelegenden oss tilbake til Bergstadens Ziir.
– Der henger Fanen til Bergkorpset. på den kan man se en liten blå elefant med ei rosa sløyfe. Øverst over alteret står det C7. Cristian VII var konge i Danmark, dag kirka ble bygget. Elefantordenen er en dansk ridderorden og landets høyeste utmerkelse. En liten blå elefant på ei fane i kirka kan ha en liten aha-opplevelse å by på, sier Leif.
Leif Hagen vet ikke hvordan det skulle gått med ham om han hadde blitt født på Tynset.
– Da vet jeg ikke hva jeg skulle snakket om, men på Røros er det mye å snakke om. Jeg hadde en ledsagertur en gang det var gøttkaldt. Folk kan ikke kuldegrader, og kler seg for å være pene. Vi gikk i 25 kuldegrader. Vi kom opp sleggveien, og la merke til en lettkledd dame. Jeg spurte henne hvordan det gikk, og da svarte hun: «På Røros fryser jeg med glede!» Slike tilbakemeldinger varmer veldig, sier Leif Hagen.
Hos Røros Hotell er det en tradisjonell påske. Gjestene har en god del aktiviteter å velge mellom både på finværsdager og dager med dårlig vær.
Påskekonsert
Skjærtorsdag og Påskeaften blir det tradisjonell påskekonsert med Rasmus og Verdens Beste Band, på Storstuggu. Konserten er et samarbeid mellom Røros Hotell og Storstuggu.
Det kritikerroste bandet fra Trondheim appellerer til både barn og voksne med humor og fengende melodier, men også mer alvorlige temaer som sjelden tas opp i barnemusikk.
Bandet har solgt godt over 20 000 barneplater, turnert Norge rundt, laget mengder av Barne-TV-musikk for NRK Super, egen musikal på Trøndelag Teaters hovedscene og moderne barnehiter.
I 2018 vant bandet sin tredje Spellemannspris for plata «Banjo på badet». Tekstforfatter og komponist Rasmus Rohde fikk i 2017 “Teskjekjerringprisen” for arbeidet sitt med barnemusikk.
Konserten er et tilbud til alle som er på Røros i påsken, ikke bare hotellets gjester.
Ski
Mange påskegjester har med ski. Men det er også mulig å gå på ski for de som ikke har med skiutstyr til Røros. I påsken har Røros Hotell et tett samarbeid med G-Sport om lån av moderne ski. Mange av hotellets påskegjester kommer tilbake år etter år, mange av dem kommer fra Oslo.
– Det er en fin blanding av Rørosambassadører og Rørosvenner, sier bookingsjef Lena Lindgren og salgssjef Ståle Berre ved Røros Hotell.
Gjestene går ut på tur på dagtid, og Fjellkjerka er et populært turmål. Det er 3,5 kilometer en vei fra hotellet til Fjellkjerka.
I påsken er det 300 – 400 gjester som bor hver natt på Røros Hotell og de fleste er over flere dager. Noen gjester booker til neste påske allerede når de drar 2. påskedag. Også Erzscheidergården og Vertshuset Røros er åpent i påsken.
Tradisjoner
Røros Hotell ble åpnet til påsken 1951. Påske er tradisjoner for Røros Hotell. Hele hotellet pyntes til påske. I tillegg er det blant annet livemusikk i lobbyen hver dag, levende påskehare, påskeskirenn., akebakke og sparkutleie.
Påskeaften er en aktiv dag med påskeskirenn og hundekjøring etterpå. Det er Røros Løypeforening som kjører opp løypen.
– Det er en tradisjon at vi gjør dette til påske. Gjestene skal kjenne igjen seg, sier Lena og Ståle.
Påskemat
God mat hører med til påsken. Hotellet serverer stor påskebuffet med tradisjonell påskemat. Ved frokosten er det mange som smører seg matpakke som de tar med ut på tur.
Dersom det er dårlig vær er det mulighet for innendørsaktiviteter. Gjestene kan ta en tur i badeanlegget, eller en tur i lekeland
– Påskegjestene er trivelige gjester avslutter Lena og Ståle.
Til alle døgnets tider og i all slags vær kan de som passerer Riksgrensen møte seksjonssjef Unni Elisabeth Tronsmed, og de andre tollerne ved Vauldal tollsted. Hvert år stopper de store mengder rusmidler og doping ved tollstedet, og nå er de på spesielt utkikk etter trailere med farlig dårlige dekk.
Det pågår en stadig diskusjon om hvordan tollerne skal være utrustet. De er Norges førstelinjeforsvar, ikke mot militære angrep, men mot flere typer kriminalitet. Da tollerne ble utstyrt med pepperspray vakte det sterke reaksjoner.
I over ett år hadde tollerne vært bevæpnet med pepperspray uten gyldig tillatelse fra politiet. Det ble i sin tid gitt en tillatelse til dette, men denne tillatelsen hadde gått for ett år siden da saken eksploderte i media.
På et annnet område der tollerne har blitt mer lik politiet, er tilbakemeldingene langt mer positive. Vauldalen var ett av tollstedene som først ble utstyrt med blålysbil.
– Prøveordningen var så vellykket at bruken av blålys er vedtatt permanent i Tolletaten. Utvalgte tollere i Tollregion Midt-Norge har gjennomført en grundig opplæring før de får stempelet i førerkortet og kan sette seg bak rattet i tjenestebilene som er rigget med blålys og sirener, sier Hilde Pettersen Ruud.
Det ble gjort mange og til dels store beslag ved Vauldalen tollsted i 2018. Det ble beslaglagt blant annet 9000 liter alkohol, 21.500 sigaretter, 8 kilo snus og 3 kilo hasj.
– Vi har forsterket kontrollgruppa noe som fører til bedre resultater, sier seksjonssjef ved Vauldalen tollsted, Unni Elisabeth Tronsmed til Rørosnytt.