Politikk

LO: Kaffeaksjon for strømpriskrisen

av

I dag arrangerer LO samtidige demontrasjoner og streiker omkring i landet, og på Røros gjennomføres det kaffeaksjon på Kiwi, Rema og Extra.

Markeringen er en del av den nasjonal aksjon som arrangeres i protest mot strømpriskrisa og for politisk kontroll over strømprisene og krafta.

Leder for LO på Røros og Holtålen, Astrid Reistad, forteller at de på Røros skal dele ut kaffe og brosjyrer med informasjon og strømpriskrisen.

– Det handler om å få politisk styring over strømprisene, for vi kan ikke være prisgitt et europeisk kraftmarked, sier Reistad.

I brosjyren som deles ut heter det blant annet at:

– Norsk strøm har blitt en vare på det europeiske kraftmarkedet. Selskapene som produserer strøm tjener store penger mens forbrukerne, industrien og kommunene må betale. Norge har nå flere utenlandskabler enn det som trengs for forsyningssikkerheten. Følgene er import av dramatisk høye strømpriser. Strøm er en ressurs som skal brukes til å skape arbeidsplasser og sikre levende lokalsamfunn.

Industriaksjonen tar sammen med fagforeninger i industrien og LOs lokalorganisasjoner initiativet  til en brei allianse som krever store kutt i strømprisene. Industriaksjonen består av over 50 fagforeninger  og har tilslutning fra en rekke av de største  industrifagforeningene og lokalorganisasjonene  i LO.

Forutsigbar kraftpolitikk er det beste for fellesskapet
På kort sikt støtter LO tiltak som fjerning av el-avgift og fritak for merverdiavgift på strøm. Men for å få tilbake strømprisene på et levelig og varig lavt nivå kreves det:

• Bærekraftig fyllingsgrad i våre vannmagasin – stans i krafteksport ved lavfyllingsgrad.

• Norge må ut av Acer og EUs energiunion – fortsatt kraftsamarbeid med nabolandene våre.

• Forutsigbare langsiktige kraftpriser for industri og landbruk. Toprissystem for husholdninger med 35 øre/kWh som makspris for ordinært forbruk.

For å ta tilbake kontrollen over krafta skriver LO:

– Industriaksjonens mål er å øke forståelsen for betydningen industrien har for ny teknologi, verdiskapning og arbeidsplasser blant folk flest og politiske beslutningstakere. Våre hovedsaker:

• Demokratisk og nasjonal kontroll med kraft- ressursene for å sikre norsk industriutvikling.

• Elektrifisering av norsk sokkel skal være basert på utbygging av norsk havvind.

• Styrke norsk matindustri for å trygge arbeids- plasser, mattrygghet og selvforsyning.

• Fremme industriutvikling som foredler naturressursene og tar hele landet i bruk.

• Fremme et høyproduktivt arbeidsliv med sterk medbestemmelse og uten løsarbeid.

Rødt nominasjonsliste

av

Her er nominasjonslista fra Rødt Røros til kommunevalget 2023.

De tre øverste på lista er forhåndskumulert.

1. Stig-Arvid Leinum, født 1981

2. Lisa Marit Pentha-Stavsøien, født 1986

3. Johnny Johansen, født 1968

4. Astrid Reistad, født 1967

5. Ane Noer Korssjøen, født 1985

6. Martin Løvø født, 1972

7. Synne Sandnes Gundersen, født 1996

8. Morten Olsen, født 1963

9. Bente Katrine Søberg, født 1968

10. Hallvard Grønli Neby, født 1953

Og en tilleggsopplysning:

Ved årsmøtet til Rødt Trøndelag sist helg ble leder ved Rødt Røros, Johnny Johansen, gjenvalgt som styremedlem i Rødt Trøndelag.

Vil bli landets første klimapositive region

av

Fylkesdirektør Carl-Jacob Midttun finner det naturlig at Trøndelag fylkeskommune bidrar til «klimatoppmøtet” i Trøndelag i oktober, og at fylket også støtter arbeidet med et klimamanifest for Trøndelag.

Fylkeskommunen har mottatt en invitasjon til å delta i arbeidet med et Midt-norsk klimatoppmøte som etter planen skal utarbeide et manifest for regionens arbeid med klima og natur. Initiativet er primært drevet av interesser som ser dette som en arena for merkevarebygging og forretningsutvikling. Slik representerer det en mulighet for å bygge samarbeidskonstellasjoner og felles forståelse av klimaomstilling i fylket. Det er i den sammenhengen viktig å sikre forankring av en slik satsning i Trøndelag utover Trondheim kommune og Trondheimsregionen.

Slik starter saksutredningen til Fylkesutvalgets sak nummer 47, som skal behandles førstkommende tirsdag. 

Det er Sparebank 1 SMN, Skift-Næringslivets klimaledere og SINTEF som har tatt initiativ til å organisere en klimakonferanse i oktober 2023. Trondheim kommune, Trondheim Tech Port, NTNU, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Ungdommens bystyre og Trøndelag fylkeskommune er invitert til å delta i planlegging, finansiering og gjennomføring.

Initiativtakernes ambisjon er å sette Midt-Norge på klimakartet og å starte en prosess for Midt-Norges klimamanifest. Konseptskissen har tittelen Landets første klimapositive region. Fokus for klimatoppmøtet er «Hvordan Midt-Norge kan akselerere utviklingen av morgendagens løsninger og bli landets første klimapositive region», kan man lese i sakspapirene til Fylkesutvalget.

– Fylkesdirektøren finner det naturlig at Trøndelag fylkeskommune bidrar til klimakonferansen i oktober, i samarbeid med Trondheim kommune og næringslivet i regionen. Forberedelsene for å jobbe fram et klimamanifest som trønderske aktører skal signere krever planlegging og samordning. Fylkesdirektøren vil komme tilbake med en vurdering av erfaringene med klimakonferansen høsten 2023, heter det i oppsummeringen av saksframstillingen politikerne må ta stilling til.

Statsforvalteren sier nei

av

En hytteeiers klage på avslag fra Røros kommune på søknad om å kjøre med bil og traktor til egen hytte blir ikke tatt til følge. Det har Statsforvalteren slått fast, og Statsforvalteren finner heller ikke grunnlag for påstander om forskjellsbehandling.

Hytteeieren søkte i februar 2022 om tillatelse til bruk av motorkjøretøy til hytta på Revsjøåsen, både sommer- og vinterstid. Det ble i søknaden vist til at kommunen i 2013 hadde gitt slik tillatelse, som gjaldt frem til og med 2022. Nå søkte hytteeieren om forlengelse av tillatelsen, på samme vilkår, fram til og med 2032. Det ble i søknaden orientert om at hytta på Revsjøåsen har vært i familiens eie siden 1933.

Kommunen gjorde 11. Mars 2022 et administrativt vedtak om å tillate transport med snøscooter inn til hytta, for inntil seks turer i sesongen, frem til sesongen 2024/25. Tillatelse til barmarkskjøring, bortsett fra saker som anses som enkle, må behandles administrativt i Røros kommune, og dette ble gjort i formannskapsmøte 9. juni samme år, og avslo der forespørsel om barmarkskjøring.

I saksutredningen gjøres blant annet rede for at tillatelsen fra 2013 ble gitt med hjemmel i en kommunedelplan, som ikke lenger er gyldig og heller ikke var det i 2018, da tillatelsen ble automatisk forlenget til og med 2022. Kommunen redegjør videre for at de anser den konkrete veien som en traktorvei, og at den således er å regne som utmark. Dette medfører at kjøringen er søknadspliktig.

Klager viser blant annet til at det har vært motorferdsel på veien siden 1920-tallet, og at det ikke finnes alternative transportmåter. Det beskrives videre den historiske bruken av eiendommen, hyttas kulturhistoriske verdi og at det har vært lagt ned stor innsats for å ta vare på bygningene. Det fremholdes at veien er etablert som bilvei, og klager har lagt ved bilder fra 1936 som viser bil parkert ved hytta. Veien har blitt løpende vedlikeholdt.

Klager har i et tilleggsskriv trukket fram en rekke andre saker fra Røros kommune, som etter deres oppfatning viser at søker har blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling. Statsforvalteren begrunner sitt vedtak grundig over flere sider, og konkluderer med dette:

Statsforvalteren er naturligvis opptatt av at kommunene praktiserer regelverket på en korrekt og lik måte overfor innbyggerne i Trøndelag, og vi gjennomgår rutinemessig vedtak som kommunene fatter etter NF § 6. I noen tilfeller fører dette til at vi griper inn og omgjør vedtak vi anser for å være ulovlige, i andre tilfeller nøyer vi med oss å veilede kommunene i hvordan regelverket skal forstås. Vi kan her vise til at vi har opphevet vedtak i liknende saker i andre kommuner. Statsforvalteren har etter dette ikke funnet det nødvendig å forelegge påstandene om usaklig forskjellsbehandling for kommunen for å få deres vurdering av dette.

Statsforvalteren kan ikke se at det har fremkommet opplysninger i saken som tilsier at søker skal gis medhold i klagen. Røros kommune har vurdert regelverket på en korrekt måte, heter det avslutningsvis. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.

Røros Sp-lista er klar – Kristoffer Tamnes på topp

av

Røros Senterparti hadde i går kveld sitt nominasjonsmøte, og har nominert 21 kandidater på lista til høstens kommunevalg.

  1. Kristoffer Tamnes
  2. Tove Iren Gløtheim Ryttervoll
  3. Stein Petter Haugen
  4. Atle Fæmundshytten
  5. Ellen Ingrid Sødal
  6. Håkon Nilsgård Dille
  7. Guri Heggem
  8. Roy Jevard
  9. Anne Katrine Walaune
  10. Kjell Petter Fuglstad
  11. Marianne Melby Wean
  12. Reidar Roll
  13. Elin Aas
  14. Per Alberth Sødal
  15. Leatella Valseth
  16. Gudbrand Rognes
  17. Roald Galåen
  18. Sarah Stray
  19. Nils Petter Aas
  20. Andreas Knoff Sundt
  21. Knut Brathagen

Ap-lista klar

av

Røros Arbeiderparti har nominert 25 kandidater til høstens kommunevalg.

Øverst på lista etter ordføreren, er Sadmira Buljubasic som er nominert som Aps varaordfører.

– Jeg tror vi går en spennende tid i møte, og det er utrolig artig å få være med. Jeg må takke for tilliten, sier Sadmira. 

Ordfører Isak V. Busch sier at han synes Ap har fått på plass en fin liste.

– Vi er veldig spent på høstens valg Sadmira blir en utmerket varaordfører-kandidat. Jeg synes det er god spredning på lista vår i kjønn, alder, beskjeftigelse som jeg tror er viktig for å ha en representativ liste for rørosbefolkningen, sier Busch.

Nominasjonsmøtets vedtatte liste til kommunevalget 2023

  • Isak Veierud Busch f. 1988, Ordførerkandidat
  • Sadmira Buljubasic, f. 1987, Varaordførerkandidat
  • Jon Anders Kokkvoll, f. 1962
  • Elin Tamnes, f. 1975
  • Oskar Tørres Lindstad, f. 2000
  • Tonje Tronsvang Sandnes, f. 1999
  • Rune Tørresvold, f. 1989
  • Lone Sundt Kokkvoll, f. 1963
  • Per Erik Sandnes, f. 1974
  • Paula Blomlie, f. 1956
  • Jakob Tidemann, f. 2002
  • Ingvild Feragen Sæther, f. 2000
  • Henrik Grønn, f. 1946
  • Ida Sofie Bengtsson Skott, f. 1988
  • Christer Tamnes Tronsmed, f. 1980
  • Kjell Morten Hansen, f. 1963
  • Anita Tustervatn, f. 1959
  • John Helge Andersen f. 1944
  • Bjørg Figenschou, f. 1940
  • Thor Kjøsen, f. 1966
  • Ingerd Sandvik, f. 1952
  • Erling Sven Busch, f. 1944
  • Lene Gullikstad, f.1976
  • Hans Wendelbo f. 1949
  • Knut Brandstorp, f. 1931

Krav til listeforslag for kommunevalget 2023

av

I år er det kommunestyrevalg. Valgdagen er 11. september, og alle partier og grupper som skal stille til valg må levere listeforslag innen 31. mars.

Listeforslaget er valglisten til partiet med oversikt over kandidater som skal stille til valg.

Listeforslagene må inneholde informasjon om hvilket valg det gjelder, partinavn og oversikt over kandidatene i nummerert rekkefølge med navn og fødselsår. Inntil de 6 øverste kandidatene kan kumuleres. De kumulerte kandidatene skal merkes med fet skrift. 

Boksen for «bosted/stilling» må enten fylles ut for alle kandidatene eller ingen. Hvis man ikke fyller ut informasjon om «bosted/stilling», og det er fare for forveksling av kandidater, må man likevel fylle ut informasjon om «bosted/stilling» for den eller de kandidatene det gjelder.

Følgende vedlegg skal følge med listeforslaget.

  1. En oversikt over kandidatenes fødselsdato.
  2. En oversikt over fødselsdato og bostedsadresse til dem som har underskrevet på listeforslaget.
  3. Dersom en kandidat til kommunestyrevalg ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i fylket eller i kommunen når listeforslaget innleveres, må det ligge ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil være valgbar på valgdagen.
  4. Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller kommunestyrevalg ikke er valgbar på grunn av sin stilling, må det legges ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil ha fratrådt stillingen når fylkestinget eller kommunestyret trer i funksjon

Krav til underskrifter
Fra kommunens nettside: Hvor mange underskrifter som kreves er avhengig av om partiet er registrert i Partiregisteret og oppslutningen ved forrige stortingsvalg. De fleste partier i Røros kommune kan levere listeforslag etter forenklet regelverk og malene for dette. 

Listeforslag som stiller etter forenklet regelverk trenger bare underskrift av to styremedlemmer i lokallaget. Underskrivere må ha stemmerett i valgdistriktet listeforslaget gjelder for.

Øvrige listeforslag skal være underskrevet av et antall personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer to prosent av antall stemmeberettigede innbyggere ved siste kommunestyrevalg. Ved kommunevalget i Røros kommune i 2019 var det 4592 stemmeberettigede. Det vil si at det kreves 92 underskrifter ved oversendelsen av listeforslaget til kommunevalget i år. Underskriftene vil være unntatt offentlighet. Være obs på at det ikke er mulig for en person å underskrive på mer enn én liste.

Innlevering av listeforslag
Listeforslag kan leveres elektronisk via listeforslagportalen, som er valgdirektoratets nye digitale løsning. Eller det kan leveres på papir til Servicetorget, eller som e-post til postmottak@roros.kommune.no

Barna taper

av

På årets første formannskapsmøte ble 265.000 i arrangementsstøtte fordelt. Av de som mottok midler er det kun et par av arrangementene som er aktuelle for barn og unge. Den store vinneren etter utdelingen er de voksnes kulturliv.

Leder i Røros Idrettslag, Anita Sivertsgård, er langt fra fornøyd, og mener at idretten ble den store taperen i utdelingen av midlene. Bergstadcupen fikk 20.000 mens Vinterfestspill i Bergstaden fikk 75.000. 

– Det er å neglisjere unger. Det argumenteres med at Vinterfestspill ikke har kunne blitt driftet som vanlig under pandemien, men hva med Bergstadcupen da? Det samme argumentet burde også gjelde i det tilfellet, sier Sivertsgård.

Under formannskapsmøtet sa Kristoffer Tamnes (Sp) at Vinterfestspill har fire ganger så stort budsjett som Bergstadcupen, men får 7,5 ganger så mye støtte. Tamnes foreslo å heller dele ut 40.000 til Vinterfestspill og 45.000 til Bergstadcupen.

Liv Hanne Tønset(Ap) sa at Vinterfestspill strever økonomisk, og at hun ikke ville bidra til å gi en ekstra spiker i kista til arrangementet. Hun sa også at det var ekstra viktig etter pandemien, hvor arrangementet har måttet blitt gjennomført med få publikummere.

At Vinterfestspill strever økonomisk er imidlertid vanskelig å argumentere for, da arrangementet har hatt gode år, og har en egenkapital etter 2022 på 1.4 millioner. 

Inhabilitet
Før saken ble tatt opp, sa Stein Petter Haugen(Sp) at han ville ha sin inhabilitet vurdert, ettersom han sitter i styret for Idrettslaget. Sivertsgård mener at flere av politikerne også burde ha fått sin inhabilitet vurdert.

– Flere av Ap´s representanter er sterkt engasjert på frivilligsiden i Vinterfestspillene. Inhabilitet var allerede på bordet før saksgjennomgang, men det gjorde ikke at representantene som også er frivillige i Vinterfestspill vurderte å regne seg som inhabil, sier Anita.

Må legge til rette for barna
Sivertsgård reagerer ekstra siden Bergstadcupen er hovedinntektskilden til fotballgruppa på Røros, som sikrer driften gjennom året. 

– Lokalpolitikere må se litt utenfor sin egen navle og se hva som skjer i samfunnet og hvordan en pandemi har påvirket barn og familieøkonomi, noe som gjør at mange barn faller ifra, sier Sivertsgård.

– Foreldre har ikke penger til å betale treningsavgift så barn kan drive med fysisk aktivitet. på onsdag krediterte fotballgruppa treningsavgift for 30.000 til barn hvor foreldre ikke hadde råd til å betale treningsavgiften. Dette for at barn skal ha muligheten til å delta i aktiviteter i fritiden, noe vi må legge til rette for. Og det er et samfunnsansvar som ikke bare idrettslaget skal ta, men her må også politikerne gjøre sitt, fastslår Sivertsgård.

Liste over de som fikk midler:

Elden: 65.000 kroner

Røros IL, Bergstadcupen: 20.000 kroner

Vinterfestspill i Bergstaden: 75.000 kroner

Femundløpet: 45.000 kroner

Rørosmartnan: 20.000 kroner

Raasten rastah: 15.000 kroner

Bergstadkorets vinterfestival: 10.000 kroner

Røros folkedanslag, Rørosleken: 5.000 kroner

Utpost: 10.000 kroner

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros

av

-Hveem bringer mange interessante argumenter til torgs om boplikt, men han bommer på målet ved at han ikke kjenner lokale forhold, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger, og er et svar på et intervju med Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Debattinnlegget er skrevet av Per Morten Hoff.

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros
Om Risør er sammenligningsgrunnlaget så blir det helt feil. Risør er en svært idyllisk og attraktiv sommerdestinasjon, hvor folk med mye penger er villige til å betale nærmest astronomiske summer for en attraktiv beliggenhet. I Risør er det fullt trykk om sommeren, og dødt ellers. For de var det svært nødvendig å innføre boplikt for at store deler av bebyggelsen i sentrum og langs sjøen, ikke skulle ende som fritidsboliger. 

Personlig er jeg for boplikt, men ikke boplikt ved arv. Det er et svært inngripende tiltak. Det er vakkert i Feragen, eller ved Valset, men det er neppe noen som vil bla opp 10-40 millioner kroner for et gammelt hus der, slik tilfellet er i Risør. 

Røros blir ikke attraktivt for unge mennesker ved å bruke tvang og Hveem er også inne på dette. Innlåsing virker svært lite lokkende på unge personer. Et annet viktig forhold er at Røros er et verdensarvsted. Det er sterke begrensninger på hva man kan gjøre av modernisering av hus i Røros sentrum. 

Boplikt må håndheves. Det har ikke Røros kommune gjort. Derfor har det også sklidd ut. I saksgrunnlaget skriver Røros kommune: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. 

Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen prøver å stjele pengene våre i fullt dagslys, fordi de ikke evner, eller orker å følge opp en forskrift de selv har laget – dagens boplikt. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne.

Hvor vanskelig er det å følge opp boplikten? En rekke kommuner har greid det. De har tilgang til folkeregisteret, eiendomsregisteret, samt at alle eiendomsoverdragelser er offentlige. Kommunen er ansvarlig for henting og tømming av søppel. Er det tom søppelkasse mange måneder på rad, er det kanskje grunn for å sjekke om boligen brukes som fritidsbolig.

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt ved Norges Landbrukshøgskole.)

Hensikten med forskriften som gjorde det mulig for kommunene å innføre boplikt var å hindre at bolighus, ble feriehus. Det ligger ikke under forskriften å bruke boplikt til å drive sosial utjamning. Hveem snakker om at boplikt ved arv, kan gjøre det attraktivt for yngre boligsøkere, fordi boligprisene vil synke.  På Røros stemmer dette dårlig overens med virkeligheten. Skal du kjøpe en gammel bolig, kreves det betydelig med kapital for å oppgradere boligen til den standarden yngre mennesker ønsker seg. Med skyhøye strømpriser er det heller ikke noen lottogevinst å kjøpe en trekkfull bolig fra 1700-tallet. Røros er ikke Risør. Innføres boplikt ved arv, vil boliger bli tvunget ut i markedet for salg. Det vil ramme alle boligeiere på Røros ved at verdien på boligene vil synke drastisk. Men det har også en annen effekt. Leiemarkedet vil bli vesentlig trangere. Tvang er ikke veien å gå for å gjøre Røros til et attraktivt bosted. Med håndheving av dagens ordning er det fullt mulig å opprettholde et levende sentrum med lys i glasa. 

SV-lista klar

av

Røros SVs liste til kommunestyrevalget er vedtatt.

Kandidatene er som følger:

1.Christian Elgaaen

2.Hilde M.G Danielsen

3.Rune Hansen Steinnes

4.Marianne Moseng Breigutu

5.Jon Are Dahl

6.Ida Østby

7.Berit Konstad Graftås

8.Torfinn Rohde 

9.Signe Johanne Nordermoen

10.Martin Røsand

11.Julie Engtrø

12.Jakob Dille

13.Olin Steinsvik

14.Thorleif Thorsen

15.Hanne Hauge

16.Andreas Jensvold

17.Maln Østby

18.Trond Erling Pedersen

19.Oliver Brean

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.