Politikk

Åpner Rørosmartnan 2025

av

Nylig presenterte han regjeringens forslag til statsbudsjett. Tredje tirsdagen i februar 2025 oppfordrer Trygve Slagsvold Vedum oppfordrer han folk til å la pengene rulle under Rørosmartnan.

I tråd med kongelig resolusjon fra 1853 åpner den 170. Rørosmartnan den nest siste tirsdagen i februar, som i 2025 faller på 18. februar. Med unntak av årene 2021 og 2022 har arrangementet gått av stabelen hvert år siden 1854, og det står det respekt av!

– Jeg gleder meg veldig til å åpne Rørosmartnan! Martnan er en av de fineste tradisjonene vi har i Norge med et festkledd Røros, yrende folkeliv og masse god mat, sier Trygve Slagsvold Vedum.

I forslaget til neste års statsbudsjett har vi også prioritert 2 millioner kroner til Rørosmartnan. Det er en støtte til alt det gode arbeidet som gjøres rundt Martnan, og den nasjonale betydningen Martnan har.

– Det er stor stas at statsråd Vedum prioriterer å komme på Martnan i februar! Det viser at regjeringen mener alvor når de uttaler at Rørosmartnan er en nasjonal begivenhet. Det er stort for alle som er glade i Martnan. Jeg både håper og tror det kan gi finansministeren et positivt og artig avbrekk fra en travel hverdag, og at det gjør såpass inntrykk at også han kan se tilbake på vinteren 24/25 med den samme type tidsregningen vi Rørosinger bruker, når vi deler opp vinteren i «før og etter Martnan» sier ordfører Isak Veierud Busch.

Martnasgeneralen er godt fornøy med åpningstaleren av flere grunner.

– Her får vi den ene gladmeldingen etter den andre, først ved at arrangementet tildeles to millioner over statsbudsjettet, og så bekrefter finansministeren at han vil forestå den offisielle åpningen av den 170. Rørosmartnan! Dette er en stor anerkjennelse av samhandlingen og innsatsen som legges ned for at et så komplekst arrangement lar seg gjennomføre, og det understøtter statsministerens uttalelse om at Rørosmartnan er et nasjonalt anliggende, sier martnasgeneral Lillian Sandnes.

Hyggelig å lese Statsbudsjettet

av

Jon Anders Kokkvoll gleder seg stort over at Femundløpet har fått plass på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. I likhet med Rørosmartnan får arrangementet, som blir den største hundesportkonkurransen noen gang, 2 millioner kroner.

Femundløpet kom på statsbudsjettet for første gang i 2023, da det ble funnet plass til en bevilgning på en million kroner i revidert statsbudsjett. I Statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget å bevilge to millioner kroner til Femundløpet. Nå har Regjeringen foreslått samme bevilgning i budsjettet for 2025.

Regjeringa vil gi meir pengar til tiltak for samiske språk

av

Pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet

Regjeringa foreslår tolv millionar kroner ekstra til arbeidet med samiske språk, mellom anna tre millionar kroner til styrking av samiske språksenter. Totalt foreslår regjeringa 1,7 milliardar kroner til ulike samiske føremål i budsjettet.

– Samiske språk og samiske institusjonar er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Derfor held vi fram satsinga på språk i forslaget til statsbudsjett, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Regjeringa vidarefører òg fire millionar kroner til tiltak for samisk fjernundervisning og seks millionar til samiske læremiddel som kom inn i statsbudsjettet for 2024.

Regjeringa foreslår å løyve ni millionar kroner til å betre kvaliteten på fjernundervisninga i samisk, og til å sikre at samiske elevar har tilgang til  læremiddel som er i tråd med læreplanverket.

I tillegg foreslår regjeringa at 4,1 millionar kroner går til å dekke husleige for det samiske nasjonalteateret Beaivváš i det samlokaliserte bygget Čoarvemátta, som vart opna tidlegare i år.

ajegeRegjeringa vidarefører auken på 20 millionar til Sametinget frå budsjettforliket førre år. Auken er ein del av ei positiv utvikling over fleire år.

2 millioner kroner til Rørosmartnan

av

I dag kom en lekkasje fra statsbudsjettet, som har stor betydning for Røros. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 er Rørosmartnan inne med 2 millioner i statlig tilskudd. De ble lekket av ordfører Isak V. Busch og gruppeleder i Senterpartiet Kristoffer Tamnes i en pressekonferanse på Kaffestuggu. 

I revidert statsbudsjett for 2024 kom det med et tilskudd til Rørosmartnan på en million kroner. Det var knyttet stor spenning til om statsbudsjettet for 2025 også har en budsjettpost til Rørosmartnan. Forventningene om det ser ut til å bli mer enn innfridd.

Pressekonferanse med lekkasje fra Statsbudsjettet på Kaffestuggu i dag.

Her er et presseskriv som er sendt til media om saken i dag.:

Tilskudd til Rørosmartnan

Regjeringen foreslår å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

Kjersti Leirtrø (Ap) og Heidi Greni (SP) feirer at Rørosmartnan har fått plasspå Statsbudsjettet.

• Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Hurdalsplattformen sier også at kulturarven skal løftes fram.  

• Regjeringen vil satse på kulturarv som kommer hele landet til gode, og som bidrar til verdiskaping. Derfor foreslås det å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

• Rørosmartnan er et vintermarked for handel, og en viktig kulturbegivenhet som har blitt gjennomført i 170 år.  

Arrangementet bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og ivaretar en lang historisk tradisjon.  

Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.

Tiltaket har fått økonomiske utfordringer pga. inntektssvikt og forklarer dette med at det er dårligere økonomi i samfunnet og mindre etterspørsel etter varer. Derfor ønsker regjeringen å bidra for å fremme immateriell kulturarv og lokal og regional kultur.

– Dette er avgjørende viktig for Rørosmartnan. Rørosmartnan er kjempeviktig for regionen vår, og det sier jo litt om betydningen når Rørosinger deler inn vinterhalvåret i «før og etter martnan».  Jeg tror ikke folk har vært klar over i hvor tynn tråd martnan faktisk har hengt i, og dette gir oss mulighet til å ta Rørosmartnan inn i ei ny tid, og sikrer dette helt unike vinterarrangementet.

Vi har jobbet langsiktig og strategisk med dette i flere år og at vi nå lykkes er helt fantastisk. Det sier noe om statusen Rørosmartnan har, når statsministeren satte av en hel dag her på Røros sammen med oss i vinter, og jeg vet han ble imponert av det han fikk ta del i, sier Isak V Busch, ordfører Røros

– Det er godt å se resultatene etter et langsiktig arbeid for å få dette på plass. Det er lagt ned en stor innsats over tid av mange. At vi klarer å få sentrale politikere opp så vi får vist frem hva Rørosmartnan er må trekkes frem som en suksessfaktor, og det er godt å kjenne på at man blir hørt. Dette vil bedde grunnlaget for en god videreutvikling av Rørosmartnan, sier Sitat fra Kristoffer Tamnes, gruppeleder SP Røros 

– Røros har i mange år vært landets desidert beste kulturkommune, en av de beste regionene på lokalmat, og på reiseliv, i tillegg til å være et historisk handelspunkt  i fjellregionen. Mellom øst og vest, nord og sør.

Rørosmartnan er et ikon, og har stor nasjonal verdi , Jeg er derfor utrolig glad for at regjeringa nå går inn med støtte slik at Rørosmartnan fortsatt kan bestå etter en økonomisk utfordrende periode, sier Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentant.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for 2 mill. til Rørosmartnan, støtte til lokal og regional kultur og fremming av immateriell kulturarv. Dette er viktig for kulturbæring, men også veldig viktig for næringslivet på Røros.

Jeg er glad for at hele kommunalkomiteen ble med til Røros på martna. Det er noe helt annet å oppleve martnan enn å lese om hvor viktig den der. Det er mye enklere å få gjennomslag når flere skjønner hvor viktig martnan er for regionen, sier Heidi Greni, stortingsrepresentant (SP).

To rørosinger på Stortingslisten

av

Pressemelding fra SV:

Nominasjonskomiteene for SV i Trøndelag har nå sendt ut sine forslag til stortingslister på høring i organisasjonen. Frist for lokallagene til å komme med innspill er 4. oktober og listene vedtas på nominasjonsmøtet 9. november.

Nominasjonskomiteen i Sør-Trøndelag har satt sammen en liste med representanter fra 7 kommuner. Det er en forholdsvis ung liste fra 19 til 53 år, med god kjønnsbalanse og flere tillitsvalgte i fagbevegelsen.

Lista for SV i Nord-Trøndelag har representanter med ulik bakgrunn og utdanninger med god kjønnsbalanse fra 8 kommuner. Alle representerer de store eller små grupper med viktige stemmer i samfunnet og på hver sin måte representerer de SV sin politikk og satsinger i fylket vårt.

Sitater fra lederne i nominasjonskomiteene: 

– Det er veldig hyggelig at Haltbrekken ønsker gjenvalg og at alle som har uttalt seg om førsteplassen ønsker Haltbrekken på topp. Det samme gjelder Danielsen fra Røros som er en sterk og godt likt kandidat i Trøndelag. Aleem og Bergseng er mindre kjente navn, men har likevel god politisk erfaring som kommer godt med, sier leder for nominasjonskomiteen i sør, Silje Naper Salomonsen.

– For nominasjonskomiteen i Nord-Trøndelag har det vært viktig å samle hele fylket bak en felles stortingsliste. Vi er derfor stolte av å kunne legge frem en enstemmig innstilling for norddelen av fylket til høring. Listen inneholder meget sterke kandidater inn mot stortingsvalget i 2025. Velferdsstaten vil være en sentral del av valgkampen og Gudrun vil med stø hånd kunne lede denne innsatsen. Hun og Gjermund utfyller hverandre godt som toppkandidater, sier leder for nominasjonskomiteen i nord, Victoria Johansen Skjønhaug


Lista for SV i Sør-Trøndelag:

Som stortingsrepresentant, er Lars Haltbrekken (53) fortsatt svært engasjert i miljøkampen han startet som tidligere leder i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. I tillegg til å bekjempe klimakrisen og ta vare på naturen, har han også engasjert seg tungt i flere flyktninge- og asylsaker og jobber for en mer human flyktning- og asylpolitikk. Han er foreslått av flere lokallag og ønsket på topp av alle som har uttalt seg om førsteplassen. 

Det samme gjelder Hilde Marie Gaebpie Danielsen (42) som høster mye skryt for sitt arbeid som vara på Stortinget med å løfte flere viktige saker for fjellregionen og for Trøndelag. Hun kjemper for å bevare naturen og våre beiteområder for matproduksjon. Med sitt engasjement i Fosen-saken, har hun markert seg sterkt for urfolksrettigheter og jobber for å styrke samisk språk, kultur og helsetilbud i samiske områder. Hilde er i tillegg kommunestyrerepresentant for Røros SV. 

Bisma Aleem (23) er et nytt navn på lista, men til tross sin unge alder har hun rukket å få god erfaring med politikk som tidligere leder av ungdomsråd og medlem i ungdommens fylkesråd. Hun kommer fra Pakistan, har vokst opp i Leirfjord i Nordland og er nå barnevernspedagog bosatt i Trondheim. Her er hun vara til lokallagsstyret og bystyret. 

Bystyrerepresentant for Trondheim SV, Even Næss Bergseng (32) er en hjemvendt trønder som nettopp har sikret Norges første bynaturpark på Ladehalvøya gjennom sitt arbeid med kommuneplanens arealdel.

Sitater fra kandidatene på 1. og 2. plass i Sør-Trøndelag:

– Vi står foran store utfordringer. Verden og Norge trues av klimakrise og tap av natur. Kampen for å kutte utslipp og ta vare på naturen blir helt sentralt i alt vi gjør, og jeg er svært glad for at nominasjonskomiteen har gitt meg tillit til å fortsette denne kampen på Stortinget, sier Lars Haltbrekken.

– I dag øker forskjellen mellom de som har veldig mye og de som har lite. Vi har et særskilt ansvar for å sikre våre velferdstjenester slik at tilgangen er lik for alle uansett hvem man er, eller hvor man bor i landet. Rettferdig fordeling og ta vare på moder jord er for meg de to viktigste sakene som jeg vil fortsette å kjempe for, og selvsagt er det både gledelig og spennende å få fornyet tillit til å stå på stortingslisten for SV i Sør-Trøndelag, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hele lista i Sør-Trøndelag:

1. Lars Haltbrekken (1971), Oslo

2. Hilde Marie Gaebpie Danielsen (1981), Røros

3. Bisma Aleem (2001), Trondheim

4. Even Næss Bergseng (1992), Trondheim

5. Rakel T. Skårslette Trondal (1974), Malvik

6. Mona Berger (1980), Trondheim

7. Åsmund Sjøberg (1981), Selbu

8. Nora Hansen-Bergli (2004), Trondheim

9. Tord Talmo (1978), Trondheim

10. Bjørn-Andreas Sjøli (1993), Indre Fosen

11. Silje Furuhaug Sandum (1980), Trondheim

12. Christian Elgaaen (1988), Røros

13. Isabella Baptista Jørgensen (2005), Trondheim

14. Espen Tørset (1979), Orkland

15. Annbjørg Horgar (1987), Trondheim

16. Marcus Helgesson Svenning (1996), Hitra

Vond og dramatisk spareprosess

av

Det pågår en prosess i Røros kommune, som rammer både brukere, ansatte og pårørende. Kommuneledelsen og politikerne leter etter sparetiltak for å få kommuneøkonomien i balanse. Tallenes tale fra regnskapet er at det må store kutt til.

I dag var kommuneledelsen og sentrale politikere samlet på Vauldalen, der det ble framlagt en ROS-analyse /risiko og sårbarhetsanalyse) på flere av de mulige tiltakene. De mulige tiltakene ble presentert, sammen med analysen på sannsynlighet for negative konsekvenser av kutt, og alvorlighetsgraden på konsekvensene.

Innen eldreomsorgen er det allerede satt inn noen sparetiltak, og ett av dem er reduksjon av aktiviteten på dagsenteret. Nina Leer Harborg er virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester i Røros kommune, og hun beskriver en vond og dramatisk prosess.

Nina Leer Harborg intervjuet av Tore Østby

Leter etter veien ut av ROBEK på Vauldalen

av

Mandag 30. september møtes kommuneledelsen, og de fremste politikerne i Røros på Vauldalen, for å stake ut veien ut av ROBEK-lista. Den økonomiske situasjonen i kommunen er vanskelig, og veien ut kan bli lang. Resultatet av dette møtet kan bli forslag om nedleggelser på flere områder. I utgangspunktet er bare oppfylling av lærernormen oglovpålagteassistenter til elever som trenger det fredet.

Dialogkonferanse 2 er ett av to faste, forberedende møter til arbeidet med budsjett- og økonomiplanen. I år er det økonomiplan for 2025-2028 som skal vedtas. På konferansen deltar formannskapets medlemmer, i tillegg de at de partiene i kommunestyret som ikke er representert. i denne kommunestyreperioden er dette Røroslista, Rødt og Venstre. Videre deltar fire representanter fra de tillitsvalgte, kommunedirektørens ledergruppe og medlemmer av staben.

Politikerne har vedtatt å utrede privatisering på flere områder i teknisk sektor. Samtidig er kommunen i en prosess med å avprivatisere i helsesektoren, der bruk av vikarbyråer har gitt store merkostnader.

Redusert åpningstid ved servicetorg er så langt det eneste tiltaket politikerne signaliserer at det vil slutte seg til. Politikerne er skeptiske til å redusere bemanning i skolene. Forslagene som er oppe, er å ikke gi rettighetsfestet spesialpedagogikk, og gå under den lovbestemte lærernormen. Det er i dag mange kommuner som ikke oppfyller lærernormen. Formannskapet har nå fredet disse områdene mot kutt.

Det ligger på bordet et forslag om å legge ned en hel fast avdeling i Gjøsvika. Nå er det sju personer, som er vurdert å ha behov for sykehjemsplass på venteliste i Røros kommune. Et forslag er å ikke ansette kommunepsykolog. Dette er et sparetiltak, som i realiteten allerede ligger inne i regnskapet, som har utløst plass på ROBEK. Det er ikke ansatt noen kommunepsykolog i dag.

Røros kommune har svært trang likviditet. I første halvår har situasjonen forverret seg, og om kort til vil kommunen trenge ytterligere en økning i driftskreditten. Dette er kostbare penger, og rentene på driftskreditten er høyere enn på andre lån. Røros kommune er slik sett godt etablert i luksusfellen. I juni i fjor tok Røros kommune opp en driftskredit på 60 millioner kroner. Disse pengene har strukket til i ett år, og kontoen er i ferd med å gå tom igjen.

Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler at Røros kommune trenger økt driftskreditt. Foto: Tore Østby

I lang tid har Røros kommune hatt en negativ kontantstrøm. Kommunen bruker hele tiden mer penger, enn det som kommer inn. To måneder skiller seg ut som ekstra vanskelig. Det er august og desember, da kommunen ikke mottar skatteinntekter. Flere tiltak vurderes for å bøte på situasjonen. Et av tiltakene er å gå over til månedlig fakturering av eiendomsskatten. Det øker ikke inntektene, men gir en jevnere strøm av penger inn.

I 2023 gikk Røros kommune på et merforbruk på 38 millioner kroner. Likviditeten vil tilspisses ytterligere. En del av bildet er at lån tatt opp til pågående og planlagt byggeprosjekt, også er brukt opp. Pengene har ikke bare gått til nedbetaling av byggeprosjektene, men også til drift. Etter hvert kommer også regningene knyttet til disse prosjektene.

Det store underskuddet i fjor viser at det er lang vei fram til positiv kontantstrøm. Dagens møte i Formannskapet er en tidlig etappe i løpet mot å få til det. Mange tunge etapper gjenstår. Årsaken til at det er slik, er en rekke tunge investeringer gjort de siste årene. Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt over flere år. De nærmeste årene sluker byggene som er satt opp og, de nye byggene som kommer, så mye av driftsbudsjettet, at de knapt blir igjen nok til å utføre de lovpålagte tjenestene.

Får nye vedtekter å forholde seg til

av

Kommunestyret gikk i kveld inn for endringer av vedtektene i Ren Røros, slik at alle aksjonærene i Ren Røros får beholde aksjene sine. Vedtektene hadde krav om at aksjonærene må være bosatt på Røros, og være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer i selskapet. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. Kommunestyret valgt å gå for å tilpasse vedtektene i stedet, for å gjennomføre en utrenskning blant aksjonærene

Kommunedirektøren hadde i sin innstilling gått inn for å endre vedtektene, slik at kravene om å bo i Røros og være strømabonnement i bortfaller. I medlemsmøte før kveldens møte hadde Arbeiderpartiet kommet til at deres representanter skulle støtte hovedlinjene i innstillingen.

Saken startet med en gjennomgang av habilitet. Ordføreren hadde på forhånd innhentet en vurdering far KS-advokatene. Flere av kommunerepresentantene er aksjeeiere, og vedtaket i kveld vil kunne påvirke aksjekursene. Stig Arvid Leinum (Rødt) mente derfor de som eier aksjer burde vært inhabile. Dersom alle A-aksjonærer skulle erklæres innhabil, ville trolig få representanter være habile. Aksjonærene ble av kommunestyret erklært habil mot Stig Arvid Leinums stemme.

Hans Wendelbo ble erklært habil, selv om han har vært vararepresentant til styret i Ren Røros, også det mot Stig Arvid Leinums stemme.

Høyre gikk inn for å fjerne alle krav til bosetting, og hvor de er strømkunder. Høyre vil også fjerne begrensninger på hvor mange aksjer enkelteiere kan eie.

Venstre gikk også for å ta bort alle begrensninger i forhold til eierskap av aksjer i Ren Røros.

Hans Wendelbo gikk delvis mot sin egen partigruppe, og sa i kommunestyret at endringene i vedtektene burde gjøres mer fremtidsrettet. I praksis betyr det at han støtter Høyre og Venstres forslag. I tillegg ønsker han en strategi der Røros kommune selger seg ned, og går fra å være majoritetseier til å bli en minoritetseier.

Arbeiderpartiets Erik Sandnes signaliserte at han ville støtte for Høyres forslag i voteringen.

Etter et gruppemøte samlet Høyre og Venstre seg om et felles forslag. Dermed ble det votering mellom kommunedirektørends forslag, og to endringsforslag fra henholdsvis Høyre/Venstre og Arbeiderpartiet.

Kommune styret vetok å beolde en begrensning i maksimalt 100 antall akjer per eier.

Klart for oppgjør om vedtektene i Ren Røros

av

I kommunestyret i morgen kveld skal politikerne ta stilling til vedtektene i Ren Røros. I følge vedtektene er det krav om å være bosatt på Røros, og å være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. 

Kommunedirektøren har gått inn for å endre vedtektene, slik at de to kravene bortfaller. I medlemsmøte har Arbeiderpartiet kommet til at de kommer til å gå for kommunedirektørens innstilling. Om vedtektene ikke blir endret, kan det ende med tvangssalg av aksjene som eies av mennesker som ikke oppfyller kriteriene i vedtektene.

Under TV-boksen kan du lese kommunedirektørens innstilling til vedtak.

Kommunedirektøren sitt forslag til vedtak

Kommunestyret ber ordfører om å legge følgende til grunn i representasjonen av Røros kommune i ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros AS høsten 2024 :

  1. Den 8. juni 2024 sendte styret ut brev til alle eiere av A-aksjer som ikke oppfylte kravene i vedtektene for eierskap, med beskjed om at forholdet måtte rettes opp eller at aksjene måtte avhendes. Kommunestyret ønsker at alle som eide aksjer i Ren Røros AS på det tidspunktet brevet ble sendt og som hadde fått eierskapet godkjent av selskapets styre, skal få varig godkjenning som eiere. Kommunestyret ønsker også at disse aksjeeierne skal gis full berettigelse til utbytte for 2023.
  2. Kommunestyret legger vekt på at styret skal påse at vedtektene i selskapet følges fra og med datoen for ekstraordinær generalforsamling – herunder at det ved overdragelse av aksjer ved arv ikke skal gis fritak for personklausulene for eiere av A- aksjer.
  3. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at bare personer eller virksomheter som oppfyller følgende kriterier kan godkjennes som eiere av A-aksjer i Ren Røros AS:
    – Personer med folkeregistrert adresse i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Personer som er eiere av fast eiendom i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Virksomheter som har aktivitet i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
  4. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at hver eier av A-aksjer kan eie maksimalt 50 aksjer i stedet for dagens begrensning på 25 aksjer.
  5. Kommunestyret ber styret i Ren Røros om formulere et god og tidsriktig sett med vedtekter og samtidig vurdere om det er ytterligere paragrafer som bør revideres. Dette bør legges frem dette som råd til eierne enten på ekstraordinær generalforsamling høsten 2024 eller på ordinær generalforsamling våren 2025.

Røros Elektrisitetsverk har en historie tilbake til 1912 da beboerne på Røros stiftet selskapet. Røros kommune ble eier av halvparten av selskapet i 1977 i forbindelse med at den norske stat krevde offentlig eierskap for å gi evigvarende eierskap til Kuråsfossen kraftverk. Samtidig som kommunen ble største eier i selskapet, forpliktet Røros kommune seg å “overføre eventuelle rettigheter til en eventuell konsesjonskraft til Røros Elektrisitetsverk” (sitat fra avtale knyttet til kommunens eierskap). Konsesjonskraft er en andel av den produserte elektriske energien som eiere av større vannkraftverk i henhold til konsesjon plikter å levere til de kommunene som er berørt av kraftutbyggingen.

For å innfri statens krav om offentlig eierskap og konsesjon, økte kommunen i 1986 sin eierandel til 66,67 prosent. I dag eier Røros kommune 21.580 aksjer. 10.691 aksjer eies av ca. 2000 innbyggere og bedrifter.

Håper på ny tilflytting

av

Ordfører Isak V. Busch håper på tilflytting til Røros kommune, etter at Regjeringen foreslår å endre reglene for tilbakebetaling av studielån. De som bor i distriktskommuner vil få opp mot 25.000,- kroner i reduksjon av studielånet årlig fra og med 2025. Finnmark og deler av Troms fylker har hatt en slik ordning i flere år, og nå vil Regjeringen ha en utvidelse av denne ordningen. Ordfører Isak V. Busch håper ordningen vil gi ny tilflytting til Røros.