Til minne om Reidun Elise Roland

Det var med sorg budskapet om Reidun Rolands bortgang ble mottatt. 

Jeg har forsøkt å erindre når jeg først ble kjent med Reidun. Men det husker jeg ikke. For Reidun har «alltid» vært der, og det blir et stort tomrom og savn når hun nå har gått ut av tiden. 

Hvis jeg skal beskrive henne med ett ord, er det ordet engasjement som for meg blir mest dekkende. For Reidun var ingen sak for stor, eller for liten. Hun var brennende engasjert i både stort og smått i lokalsamfunnet vårt, men også i saker med både nasjonalt og internasjonalt format. Hun var et helhjertet samfunnsmenneske som satte felleskapet foran seg selv, og som gang på gang etterlevde sine egne mantra om at om man vil ha noe gjort, er det bare å brette opp ermene og sette i gang. Noen må alltid gå først, og Reidun gjorde ofte det. 

Hun var en foregangskvinne på mange områder i lokalsamfunnet vårt. Etter det jeg har fått opplyst, var hun blant annet den første kvinne som ble innvalgt i formannskapet i Røros kommune – ingen liten prestasjon i en mannsdominert tid!

Reidun Roland var folkevalgt kommunestyrerepresentant i Røros kommune i mange tiår, og det var som folkevalgt jeg best fikk lære henne å kjenne. Vi var ofte enige om det meste, men noen ganger også rykende uenig. Hun kunne bli irritert om hun ikke fikk flertallet med seg, men aldri verre enn at hun etter et minutt eller to alltid hadde en lun kommentar, et smil eller noen «god-ord» på lager til de hun nettopp hadde vært uenig med. En slik raushet er viktig i et demokrati, og nettopp denne rausheten – kombinert med ukuelig stå-på-vilje var blant flere kjennetegn på Reidun. 

En lang rekke lag, foreninger, utvalg, styrer og enkeltmennesker har også hatt stor nytte og glede av hennes engasjement. Hun bekledde også flere ulike stillinger i Røros kommune før hun ble pensjonist. Reidun var et samfunnsmenneske, i et og alt. 

Reidun Rolands navn kommer til å bli nevnt mang en gang, i flere generasjoner fremover. Og hun vil bli husket. Hun går nå selv inn i Røroshistorien, som hun var så glad i og stolt av. 

Jeg kommer til å minnes Reidun Roland med både glede og takknemlighet. Glede over ha fått blitt kjent med den kraften hun var, og takknemlighet for at lokalsamfunnet vårt har fått «lånt» Reidun og hennes engasjement i så mange år.

Men mest av alt kommer jeg til å savne medmennesket Reidun. Hun var et godt menneske.

Fred over Reidun Rolands minne. 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune

Reidun Roland er død

Reidun Roland sovnet inn etter kort tids sykeleie i går kveld. Så sent som 20. juni holdt hun flammende innlegg om flere saker i kommunestyret på Røros. Ingen er i nærheten av å ha engasjert seg i så mange saker som Reidun Roland. Ingen andre har lagt fram så mange endringsforslag. I kommunestyret 20. juni fremmet hun følgende forslag:

  • 1. Gammelskola selges ikke
  • 2. Rus og Psykiatri flyttes snarest midlertidig ned til Reiselivets Hus 
  • 3. VIRØ flyttes snarest midlertidig inn i ledige lokaler i Øverhagan 1 
  • 4. Utstyrssentralen flyttes ikke.

I hele sitt politiske liv sto Reidun Roland på barrikadene for de sakene hun trodde på. Alle forslagene hun kom med hadde rot i et stort hjerte for hele Rørossamfunnet. Hun brant for bedring av tilbudet for de som sliter med rus og psykiatri. Hun ville at utstyrssentralen skulle være lett tilgjengelig, slik at de som trenger dette tilbudet aller mest skulle finne det uten problemer. Under voteringen fikk Reidun Rolands forslag en stemme, slik mange av hennes forslag fikk. Mange av Reidun Rolands forslag falt mot en stemme. Nå har denne stemmen falt, og Rørospilitikken er mye fattigere.

Reidun Roland vant også mange saker, og mange i Rørossamfunnet har mye å takke henne for. I flere tilfeller har Reiduns engasjement vært avgjørende for at mennesker på flukt har fått bli på Røros, og ikke blitt sendt tilbake til land i krig og ufred. Reidun Roland er Røroslistas mor. Nå er det Mattis Danielsen som skal bære Reidun Rolands politiske barn videre i kommunestyret.

Arbeidet med å få Røros av ROBEK i gang

Etter at Røros kommune ble registrert i ROBEK er kommuneledelsen pålagt å fastsette en tiltaksplan som skal sikre at økonomien bringes i balanse og at det samlede merforbruket dekkes inn. I siste kommunestyremøte var politikere fra alle partier enige om at alle stener skulle snus i arbeidet med det.

 – Tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og nødvendige grep for å få kommunen tilbake i økonomisk balanse, sier statsforvalter Frank Jenssen.

Ordfører Isak V. Busch sier arbeidet med dette er i gang, og at det kommer til å komme upopulære tiltak.

Isak V Busch intervjuet av Tore Østby

Rekordsøknad til Kulturminnefondet

Hittil i år har det kommet 1145 søknader til Kulturminnefondet. Over hele landet søker privatpersoner om tilskudd til utbedring av kulturminner. Søknadene gjelder både bygninger og bevegelige kulturminner. Siden fondet ble etablert i 2002 er det gitt tilskudd til nesten 9000 prosjekter.

Det er ikke bare blant søkerne interessen for kulturminner er stor. Jevnt og trutt er Simen Bjørgen vert for fremstående politikere som kommer til Røros. I dag var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen på besøk.

Simen Bjørgen intervjuet av Tore Østby

Røros oppført i ROBEK

Trøndelag har i flere år vært uten kommuner på den såkalte ROBEK-lista, men denne uka ble både Røyrvik og Røros ført opp i registeret. Begge kommunene meldes inn på bakgrunn av vesentlig merforbruk i regnskapet for 2023.

Det er flere måter man kan havne på ROBEK-lista, og en av disse er om man har et merforbruk på mer enn tre prosent av driftsinntektene. Røyrvik og Røros kommuner hadde et merforbruk på henholdsvis 8,8 prosent og 7,4 prosent for 2023. Begge kommunene har også vedtatt at det vil ta mer enn to år å dekke inn merforbruket, som er et annet vilkår for innmelding. Statsforvalteren har på bakgrunn av dette gitt Kommunal- og distriktsdepartementet melding om registrering av de to kommunene.

Hva er ROBEK?

ROBEK står for register om betinget godkjenning og kontroll, og er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK er underlagt statlig kontroll med årsbudsjett, låneopptak og langsiktige leieavtaler.

Statsforvalteren skal blant annet føre lovlighetskontroll av årsbudsjettet. Hovedformålet med kontrollen er å finne ut om årsbudsjett gir grunnlag for god økonomisk styring og kontroll.

Kommuner som er oppført i ROBEK – regjeringen.no

Tiltaksplan

Kommuner i ROBEK må også fastsette en tiltaksplan som skal sikre at økonomien bringes i balanse og at det samlede merforbruket dekkes inn.  
– Tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og nødvendige grep for å få kommunen tilbake i økonomisk balanse, sier statsforvalter Frank Jenssen.

Statsforvalteren vil følge kommunens arbeid fremover med å gjenopprette den økonomiske balansen.

Jenssen poengterer videre at Røros og Røyrvik må sikre god økonomistyring, følge opp eventuelle avvik fra budsjett, og iverksette tiltak. Statsforvalteren løfter fram viktigheten av godt samspill mellom administrasjon og politikk, blant annet for å skape god samhandling rundt arbeidet med budsjett og økonomiplan.

Krevende situasjon i flere kommuner

Statsforvalteren er bekymret for den økonomiske situasjonen i flere trønderske kommuner. Flertallet av kommunene endte opp med et negativt netto driftsresultat for 2023, og det er store omstillingsbehov for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene. En klar oppfordring til folkevalgte er at de ikke venter med å ta nødvendige grep. 

Sendte ordføreren ut på frieri

Et enstemmig kommunestyre sendte i dag ordfører Isak V. Busch ut på frieri til nabokommunene Os og Holtålen. Flere av politikerne uttrykte at naboene kanskje kunne være mer mottakelig for frieri nå som den økonomiske situasjonen i alle de tre kommunene er vanskelig. 

I år har Røros kommune 60-årsjubileum, uten at det har vært feiret på noe vis noe sted. Den 1. januar 1964 ble de samme fire kommunene Brekken, Glåmos, Røros landsogn og Røros Bergstad slått sammen. Navnet fra starten var Røros herredskommune. Det er fire år siden forrige forsøk på å forene de tre kommunene. Etter at dette mislyktes har Os og Røros kommune blitt straffet med trekk i overføringene fra staten. Holtålen slapp trekk på grunn av lengre avstand til nærmeste kommunesenter i en nabokommune.

Ordfører Isak V. Busch gleder seg til å lufte tanken for sine kolleger i nord og sør.

Konstruktive politikere i alle parti

Ordfører Isak V. Busch roser politikere fra alle politiske partier for konstruktivt arbeid i kommunestyremøtet i dag. Røros kommune er i en alvorlig økonomisk situasjon, og det er klart at kommunen vil havne på ROBEK-lista for andre gang. 

I dagens kommunestyremøte ble det vedtatt å fullføre byggingen av barnehage på Ysterhagaen og å bygge ny legesenter. Det var debatt om flere av sakene, men i de aller fleste sakene endte det opp med enstemmighet om omforente forslag. Ordfører roser politikere fra alle partier for konstruktiv innsats i det som, som ventet, ble et tungt kommunestyremøte.

Glad for dagens vedtak i kommunestyre

I dagens kommunestyre ble politikerne forelagt et årsregnskap for 2023, og et regnskap for første tertial som vitner om store økonomiske utfordringer for Røros kommune. Revidert årsregnskap for 2023 viser et negativt netto driftsresultat på litt over 53 millioner kroner og et merforbruk på litt over 38 millioner kroner. Tertialregnskapet for første tertial viser et merforbruk på 16 millioner kroner. Utviklingen har også ført til at Røros kommune har svært vanskelig likviditet.

I det samme møtet som disse tallene ble gjennomgått, ble det gjort investeringsvedtak, som sikrer at bygging av ny barnehage på Ysterhagaen gjennomføres, og det ble vedtatt bygging av nytt legesenter. Prisen for de to barnehagene er nå anslått til 176,1 millioner kroner, og det nye legesenteret vil koste om lag 60 millioner kroner. Det var heftig debatt om bygging av det nye legesenteret. Det ble vedtatt med 15 mot 11 stemmer. Mindretallet ønsket en utsettelse av prosjektet.

I likhet med en rekke store investeringer gjort de siste årene vil også disse prosjektene belaste kommunebudsjett og regnskap i mange år fremover. Kommunedirektøren er likevel glad for at de to siste investeringene ble vedtatt i dag.

Bygging av nytt legesenter vedtatt

Flertallet i kommunestyret vedtok i dag med 15 mot 11 stemmer å bygge nytt legesenter nå, etter en heftig debatt. Kommunedirektøren har innstilt på å sette i gang bygging, og ta opp lån for å finansiere dette. Forslaget var at investeringsbeløpet for Legesenteret økes til 60,225 millioner kr. inklusive mva. 48,18 millioner eksklusive mva. Kommunedirektørens forslag er at 38,18 millioner finansieres med økt låneopptak. Kommunedirektørens forslag fikk oppslutning fra Arbeiderpartiet og SV.

Legesenteret bruker i dag en avdeling i det nybygde Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter, som opprinnelig var ment å romme sykehjemsplasser. Per Arne Gjelsvik foreslo i møtet å bygge videre på den løsningen. Han viste til at lokalene som brukes i dag er godt egnet. Han viste også til at kommuneøkonomien er så dårlig at det vurderes å redusere antall sykehjemsplasser. Gjelsvik mente det vil være uforsvarlig for Røros kommune å vedta en ny investering nå. Han sammenlignet det med å seile et synkende skip ut på dypere vann.

Ordfører Isak V. Busch var tydelig på at Arbeiderpartiet støtter kommunedirektørens innstilling. Busch sa i kommunestyret at en utsettelse av bygging var å styre mot store utfordringer om kort tid. I følge ordføreren vil det bli behov for sykehjemsplassene som legekontoret bruker i dag, i løpet av 2026. Ordføreren sa en utsettelse innebærer en lang periode med midlertidighet.

34,9 millioner mer til Rørosbarnehagene

Kommunestyret har i dag vedtatt at investeringsbeløpet for Rørosbarnehagene økes til 176,1 millioner kr inklusive mva. Nettobeløpet på 34,9 millioner finansieres med økt låneopptak. Vedtaket skal legge til rette for at Røros kommune vil ha fått på plass to nye sentrumsbarnehager om kort tid. Da vil den midlertidige brakkeløsningen i Sundveien bli fraflyttet.

Ekstrabevilgning kommer i en situasjon der kommunen allerede sliter med store låneopptak, merforbruk og store likviditetsproblemer. Byggene pengene går til er allerede vedtatt bygd, og barnehagen Hengfonna i Vola vil bli tatt i bruk i oktober.

Byggingen på Ysterhagaen venter på fredigstilling av reguleringsplanen, som tidligere i dagen møte gikk igjennom andre gangs behandling.

Utredning av nye barnehager i Røros og plassering av disse har vært en omfattende prosess hvor flere ulike varianter med både størrelser og plassering har vært tema for drøfting i politiske utvalg og kommunestyret.

I sak 37/21 vedtok kommunestyret å bygge 2 seksavdelings barnehager med plassering i
Vola og Ysterhagaen. Utbyggingen er bestemt i to trinn, hvor barnehage i Vola bygges først
og i Ysterhagaen påfølgende år