Oppvekst

+ Presenterte mulig barnehage i Verket

av

Roar Aksdal presenterte i kveld på Storstuggu hvordan Verket Røros AS ser for seg at en mulig 12-avdelings barnehage i Verket kan bli seende ut. Dette på bestilling fra formannskapet den 19. november i fjor.

Presentasjonen var en del av faktagrunnlaget som formannskapet skal bruke for å bestemme om ideen med barnehage i Verket skal sendes til kommunestyret for vedtak. 

– Oppdraget for Verket var å se på om det er teknisk mulig å lage en barnehage der og hva prisen for den ville bli, sa økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen i en presisering om hva dette dreide seg om. 

Kommunedirektør Kjersti Jensås sa at selv om studien fra Verket var på en 12-avdelingsbarnehage, er det fremdeles kommunestyrevedtaket fra 2019 om å bygge en 7-avdelings og en 5- avdelings barnehage som gjelder.

Kan spare 20 millioner

Planene for barnehagen i Verket er utarbeidet av Kvadrat arkitekter som er arkitektfirmaet som leverer planløsninger for barnehager i Trondheim kommune. 

Kravspesifikasjonen fra kommunen til Verket gikk på en barnehage på 12-avdelinger med inntil 216 barn. Kravspesifikasjonen på 12-avdelinger var for å en prisantydning for en barnehage av maksimum størrelse. Tanken er at man kan skalere ned til en 7-avdelings barnehage hvis man bestemmer seg for det. Slik sett blir forslaget til Verket lansert som et reelt tomtealternativ til en 7-avdelings barnehage plassert et annet sted. Foreløpig har kommunen ikke kommet opp med andre reelle tomteforslag.

Slik ser Kvadrat Arkitekter for seg at en barnehage i Verket kan bli. Illustrasjon: Skjermbilde fra presentasjonen til Aksdal.

Barnehagen er foreslått bygget på østsiden av Verket mot Strømmehagaen. 

– Verket kan bygge en barnehage på 2880 kvadratmeter cirka 20 millioner kroner rimeligere enn hva prisboka sier at en gjennomsnittlig 12-avdelings barnehage koster, sa daglig leder for Verket Roar Aksdal i presentasjonen sin for politikere, kommuneadministrasjonen, ansatte i barnehagene og foreldre i kveld.

Prisbesparingen kommer som en følge av gjenbruk og sambruk, i følge Aksdal. Barnehagen i Verket kan stå ferdig i 2023.  

Skepsis fra flere parter

Det kom flere innsigelser fra både barnehageansatte og foreldre i kveld etter presentasjonen var ferdig. Det gikk blant annet på skepsis mot størrelsen på en 12-avdelings barnehage fra barnehageansatte, og på plasseringen og mangelfull informasjon underveis i prosessen fra foreldre. (Kommer som egen sak). 

Alle ser imidlertid de trafikale utfordringene med å plassere en barnehage i Verket og selv med kulvert under Sundveien så er ikke disse utfordringene løst.

Slik ser man for seg trafikkbildet. Parkering på høyre side( brun sirkel) og kulvert under Sundveien(Blå strek). Illustrasjon: Skjermbilde fra presentasjonen til Aksdal.

Saken går nå videre til gruppen som jobber med å utrede barnehageplasseringen på Røros for uttalelse der før den kommer til formannskapet senere i vår. 

+ Har fått midler til sommerskole

av

I 2021 har regjeringen satt av 500 millioner i “tilskudd til nye og utvidede sommerskoletilbud ifb. med koronapandemien”. Røros kommune har fått midler fra denne ordningen til å arrangere sommerskole.

Kommunen ble oppfordret til å søke i et brev fra Utdanningsdirektoratet. Tilbudet skal være gratis for elevene og er for elever i grunnskolen som er bosatt i kommunen. Dette gjelder både elever i kommunal grunnskole og elever i private og frittstående skoler. 

– Sommerskole skal ikke erstatte eller påvirke den ordinære opplæringen. Sommerskoletilbudet må tilpasses lokale forhold og kan være ulikt fra kommune til kommune. Kommunen står fritt til å bestemme hvor mange elever som skal få tilbud, men det forutsettes at tilbudet skal være gratis for elevene, sier Utdanningsdirektoratet om ordningen.

Målet er ifølge Utdanningsdirektoratet å gi flere unge en arena der de kan delta i faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter i skolens sommerferie i 2021, og at elever kan få mulighet til å faglig påfyll. 

– Kommunen kan inngå samarbeid med idrettslag, kulturskoler, foreninger, leirskoler osv. tilpasset sine lokale forhold, sier direktoratet videre. 

Det vil si at Røros kommune kan leie inn folk til å gjennomføre tilbudet. Kommunen vil i nær fremtid etter det Rørosnytt kjenner til komme med en utlysning etter tilbydere. Det eksakte beløpet kommunen har fått er enda ikke kjent. 

Det er også mulig med interkommunale samarbeid om sommerskoletilbud. Ved interkommunalt samarbeid må likevel den enkelte kommune søke om tilskudd på selvstendig grunnlag. 

Flere samiske barnehageplasser og mer plass til lek og aktiviteter

av

Pressemelding fra Røros kommune

I år har flere søkt om samisk barnehagetilbud, og fra høsten har vi både økt antall plasser på vår samiske avdeling, og lagt til rette for nok plass inne til lek og aktiviteter.

Det samiske barnehagetilbudet er attraktivt

Det er spesielt gledelig å se at etterspørselen til det samiske barnehagetilbudet er økene. Dette forteller oss at Røros er attraktiv for samiske barnefamilier, og at vårt samiske barnehagetilbud har blitt lagt merke til. Den samme bekreftelsen får vi når ansatte som jobber med vårt samiske barnehagetilbud, blir spurt om å delta i samarbeid utenfor organisasjonen – som ressurs i samarbeid med høyskoler og andre barnehager.

Som forvaltningskommune for samisk språk og kultur, har vi en forpliktelse til å gi barn med samisk bakgrunn et samisk tilbud i både barnehage og skole. Det er allikevel en kjensgjerning at vi ikke har hatt nok samiske barnehageplasser for å møte etterspørselen. Dette samme så vi også ved årets barnehageopptak.

Nok plass inne har vært en utfordring

Ysterhagan barnehage har over tid kjent på utfordringen knyttet til begrenset leke- og oppholdsareal innendørs. De ansatte har hele tida vært gode til å se løsninger innenfor det de har av arealer. De har hatt søkelys på utelek gjennom hele året, og vært flittige brukere av den fine naturen som ligger tett inntil uteområdet. Barnehagen har også ei vedfyrt gamme. Denne er flittig brukt til gruppeaktiviteter, spise mat sammen, varmebu – til trivsel og glede for både barn og voksne.

I perioder med langvarig kulde, må det likevel være nok arealer til at alle kan være innendørs. Også denne vinteren har vi fått bekreftet behovet for mer plass innendørs – en vinter med kuldeperioder kombinert med utfordringene knyttet til koronapandemien.

Vi har som mål å skape mest mulig likeverdige leke- og aktivitetsmuligheter for alle barn i våre barnehager. For å få til det er vi blant annet avhengig av nok plass å leke på. Det samme gjelder de ansattes arbeidsforhold, som også påvirkes av arealene de har til rådighet og fasiliteten til rommene i barnehagen.

Slik har vi løst utfordringene

I forberedelsene til neste barnehageår har vi jobbet med løsninger for å forbedre situasjonen i Ysterhagan. Både Øya og Kvitsanden (gamlebygget) har betydelig større leke- og oppholdsareal enn Ysterhagan, men samme antall barnehageplasser. Gjennom å redusere antall plasser i Ysterhagan, og øke antall plasser tilsvarende i en av de andre, kan vi «lette trykket» i Ysterhagan. I den størrelsesorden det er snakk om, vil det heller ikke utfordre arealkapasiteten i den barnehagen plassene flyttes til.

Øya utpeker seg som den med best arealmessig organisering, noe som har stor betydning i den daglige barnehagedrifta. Lokalene er romslige og luftige, har funksjonelle og lett tilgjengelige fellesarealer for alle avdelingene, og fasiliteter for personalet som fungerer greit.

Fra nytt barnehageår har vi derfor overført 6 barnehageplasser (barn under 3 år regnes som 2) fra Ysterhagan til Øya. Når vi gjør endringen fra nytt barnehageår og i et så lite omfang, så unngår vi at noen barn må bytte barnehage. Også etter utjevningen vil Øya ha større plass per barn enn Ysterhagan.

Denne endringen gjør samtidig at vi nå kan utvide det samiske barnehagetilbudet fra 18 til 24 plasser. Avdeling Skåkåsen og Svale blir begge et samisk tilbud fra høsten, mens Rauhåmmåren fortsatt vil være et ordinært barnehagetilbud med blandet alderssammensetning. Det betyr 6 nye samiske plasser fra høsten, og at alle som har søkt samisk barnehagetilbud ved hovedopptaket, får ønsket sitt oppfylt.

+ Skal gjennomføre undersøkelser av barnas skolevei

av

I møtet i Trafikksikkerhetsutvalget i dag ble det bestemt å gjennomføre Barnetråkk i løpet av våren. Barnetråkk er en undersøkelse som forteller noe om barnas skolevei og hvordan de bruker nærmiljøet sitt.

Bestemmelsen om å gjennomføre undersøkelsen kommer etter innspill fra publikum om høye hastigheter og uoversiktlige kryss i barnas skolevei. Blant annet i krysset Stormoveien og Tollef Bredals vei. Leder for TSU Jon Anders Kokkvoll sa i møtet at Barnetråkk vil gi utvalget og kommunen et bedre grunnlag for å gjennomføre trafikksikringstiltak som vil trygge skoleveien for elevene. 

– Vi bestemmer at vi gjennomfører Barnetråkk i løpet av våren. Det vil gi oss et bedre tallgrunnlag for å ta grep som sikrer barnas skolevei, sa han. 

Forrige gang det ble gjennomført en slik undersøkelse var for fire år siden. Som regel blir undersøkelsen gjennomført på et utvalg av trinn i grunnskolen. 

I trafikkmålingene fra Tollef Bredals vei kjørte 52,72 prosent av bilene for fort. Max hastighet målt var 79 kilometer i timen. Illustrasjon: Skjermbilde fra målingene.

Innspillene fra beboere har kommet etter resultatene fra trafikkmålinger som kommunen har gjennomført har bekreftet inntrykk om trafikkmengder og hastigheter som skaper utrygge situasjoner for myke trafikanter. I Tollef Bredals vei brøt over halvparten av bilene fartsgrensen i perioden hvor trafikkmålingen foregikk.

Beboere har etterspurt hva målingene skal brukes til og om resultatene får direkte utslag i konkrete tiltak fra kommunenes side.

I tillegg ble det i møtet i dag bestemt å gjennomføre trafikkmåling i krysset ved Fjellheimen. Nye boligfelt I Langseth og Vola og mulighetene for en ny barnehage i Verket gjør at en sikker kryssing av Johan Falkbergets vei vil være en grunnleggende forutsetning for at barn kan føle seg trygge på vei til skolen. Trafikkmålingen her vil gi et grunnlag for å si hvor mange fotgjengere som krysser veien i tillegg til å måle trafikkmengden av biler på Johan Falkbergets vei.  

Han skal lede oppvekst- og velferdsavdelingen

av

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Frode Kvittem (46) er tilsatt som ny oppvekst- og velferdsdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag. Han kommer fra stillingen som kommunalsjef for oppvekst i Verdal kommune.

Kvittem er bosatt i Levanger og kommer fra Verdal kommune der han har hatt flere lederstillinger.

– Dette er en fantastisk mulighet, og for meg er dette er en av trøndelags mest spennende stillinger. Det er med stor ærbødighet jeg går inn i stillingen. Jeg har et glødende engasjement for fagområdene jobben omfavner, både for barn og unge og også den delen som skal gjøres på velferdsområdet ser Frode Kvittem. 

Kvittem har vært konstituert kommunedirektør inntil nylig, og er nå tilbake som kommunalsjef oppvekst, en jobb han har hatt siden 2012. I rollen inngår blant annet ansvar for barnevern, PPT og voksenopplæringen i tillegg til skole- og barnehagesektoren i kommunen.

– Gode oppvekstvilkår og trygge familier gir bedre samfunn. Jeg er veldig glad for at Frode Kvittem har takket ja til å lede statsforvalterens arbeid på disse områdene. Frode kjenner kommunesektoren og ulike fagfelt godt, han har ledererfaring og er ikke minst opptatt av folk! Dette er gode kvaliteter når han nå skal lede statsforvalterens arbeid på oppvekst- og velferdsfeltet, sier Frank Jenssen, statsforvalter i Trøndelag.

Frode Kvittem er utdannet allmennlærer ved tidligere lærerutdanningen ved Høgskolen i Nord- Trøndelag – nå Nord universitet. Han har tilleggsutdanning innen ledelse. Han tiltrer som oppvekst- og velferdsdirektør i juni måned.

Oppvekst- og velferdsavdelingen har ansvar for NAV og sosiale tjenester, barnevern, barnehage og opplæring. Avdelingen har 47 ansatte fordelt på kontorstedene i Steinkjer og Trondheim.

Plan for et trygt og godt skolemiljø i rørosskolene til høring

av

Pressemelding fra Røros kommune

Alle elever har rett til et godt skolemiljø.

Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap. Formålet med denne planen er å sikre elevens rettigheter til et trygt skolemiljø sett i lys av Opplæringsloven §9A. I revideringsarbeidet er det innhentet råd fra statsforvalter og andre juridiske organ.

Planen kan du lese her. Den legges ut til offentlig høring.

Fristen på innspill er 6 uker etter publiseringsdato, onsdag 7.april 2021

Plan for trygt og godt barnehagemiljø til høring

av

Pressemelding fra Røros kommune

Alle barn har rett til å trives i barnehagen, og oppleve et trygt miljø for lek og læring.

Barns trivsel er voksnes ansvar. Barnehagen skal i samarbeid med foresatte aktivt jobbe for en barnehage fri for mobbing. Personalet i barnehagen er rollemodeller og skal legge til rette for inkludering og vennskap. Barnehagen har et ansvar for å forebygge, avdekke og forhindre ekskludering, krenkende atferd og mobbing i barnehagene.

Mobbing i barnehagen kan skje på mange måter. Det kan være handlinger fra voksne eller andre barn som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er viktig for fellesskapet.
Det kan være at barnet blir holdt utenfor leken og samtalen, aldri får være med eller sitte ved siden av noen.
Små barn kan dytte, bite og slå. Dette er en del av barns utvikling, og er ikke nødvendigvis mobbing. Men dersom barnet ditt gang på gang blir plaget eller ertet, bør du ta opp dette med barnehagen.

Planen kan du lese her. Den legges ut til offentlig høring.

Fristen på innspill er 6 uker etter publiseringsdato, onsdag 7. april 2021

Bedre resultater på årets elevundersøkelse

av

Pressemelding fra Røros kommune

Elevundersøkelsen er en landsomfattende undersøkelse, som er viktig for skolenes arbeid for å få et godt skolemiljø.

Gledelig med bedre resultater på trygt miljø

Vi har bedre resultater på mange av områdene. Det er spesielt gledelig at resultatene innenfor trygt skolemiljø er bedre i år enn i foregående år.

På spørsmålet «Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?» svarte 8,5 % av elevene på 10. trinn i fjor bekreftende, mens i år er tallet så lavt at de ikke vises i statistikken. På 7. trinn svarte 15,1 % ja for to år siden, 6,8 % ja i fjor, mens i år er tallet så lavt at det ikke vises i statistikken. Totalt sett for kommunen har resultatet gått ned fra 6,7 % for to år siden til 5,1% i fjor til 4,1% i år.

Det forebyggende arbeidet fortsetter

Vi kan aldri være helt fornøyd så lenge det er noen som blir mobbet, og tiltak for å få et best mulig skolemiljø er et kontinuerlig arbeid. Vi jobber systematisk etter planen for trygt skolemiljø, med tett oppfølging av elever og gjennom er et tett samarbeid mellom skole og hjem. Planen for trygt skolemiljø skal nå revideres av utvalg for oppvekst og skal til politisk behandling i kommunestyret i juni.

Lærere og skoleledere gjør en formidabel jobb hver eneste dag for at alle elever skal oppleve skoledagen som trygg, et godt sted å være og lære, sier virksomhetsleder Marit Agnethe Trollerud.

Dette får vi kunnskap om

Det er Utdanningsdirektoratet som gjennomfører undersøkelsen i desember hvert år blant elever på 7. og 10. trinn. Undersøkelsen omhandler:

  • Trivsel
  • Motivasjon, arbeidsforhold og læring
  • Hjem-skole-samarbeid
  • Støtte fra lærer
  • Vurdering for læring
  • Medvirkning
  • Regler på skolen
  • Trygt miljø
  • Rådgiving
  • Fysisk læringsmiljø (er med hvert tredje år, og er med årets undersøkelse)

Hvis du vil se flere tall fra årets elevundersøkelse vil de bli publisert på Skoleporten.no i løpet av februar.

+ Smittverntiltak kan ha skapt tryggere rammer

av

Smitteverntiltakene med kohorter og strengere fokus på regler kan ha skapt en tryggere skolehverdag for elevene på Røros skole det siste året sier virksomhetsleder for Røros skole Ingvild Prøsch-Moen.

– Nå er det også slik at elevene har vært nødt til å forholde seg til kohorter hele året og det kan også være med på å skape tryggere rammer og tryggere læringsforhold. Det har vært veldig rigid i forhold til at elevene har faste plasser og ikke har kunnet bevege seg på tvers av klasserom. Dette har skapt grenser som begrenser enkelte situasjoner og kan tilføre noe positivt til læringsmiljøet. Samtidig har jo dette også selvfølgelig gjort at skolehverdagen kan bli tristere for de som har venner på tvers av klassetrinn, sier Prøsch-Moen til Rørosnytt. 

Ingvild Prøsch-Moen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

De ferske resultatene fra elevundersøkelsen som ble gjennomført av elever i 7. og 10 trinn i desember i fjor viser at 4,1 prosent av elevene som har svart på undersøkelsen har blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene.  Dette er en klar fremgang fra året før. Dette er en klar fremgang fra året før da 5,7 prosent svarte bekreftende på dette spørsmålet. 

Fremgangen er enda tydeligere hvis man ser på Røros skole. Tallene fra i fjor viste at 10,6 prosent av elevene i 10. trinn følte seg mobbet ved Røros skole. I år er dette tallet atskillig bedre. Det er færre enn fem elever som sier at de blir mobbet flere ganger i måneden og tallene er dermed nullet ut for å forhindre identifisering.

+ Stor forbedring i skolemiljøet på Røros skole

av

Resultatene fra elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember av elever i 7. og 10. trinn har nå kommet. Tallene viser en klar forbedring for hvor mange som blir mobbet på skolene i kommunen.

– Det som vi er spesielt fornøyd med er jo at vi har en stor forbedring innenfor hvor mange som blir mobbet i skolen. Vi har hatt ganske høye tall der de siste årene og nå er det litt over fire prosent når vi ser på alle elevene i hele kommunen som har svart på undersøkelsen, sier kommunalsjef for oppvekst Marit Trollerud til Rørosnytt. 

Marit Trollerud intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Tallene fra i fjor viste at 10,6 prosent av elevene i 10. trinn følte seg mobbet ved Røros skole. I år er dette tallet atskillig bedre. Det er færre enn fem elever som sier at de blir mobbet flere ganger i måneden og tallene er dermed nullet ut for å forhindre identifisering. Ser man på alle elevene i kommunen som har besvart undersøkelsen under ett så er det litt over fire prosent som sier at de opplever en eller annen form for mobbing. 

Trollerud  understreker at man ikke er fornøyd med at det er fremdeles noen som mobbes men at hun er fornøyd med at det systematiske arbeidet gir resultater.  

– Vi skal selvfølgelig ikke være fornøyd med at vi har noen som blir mobbet. Men vi er fornøyd med at det er en nedgang. Det er et godt systematisk arbeid som ligger bak. Det er forebygging og det er at man tar tak når det skjer noe, forteller hun.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.