Først med nyheter fra Røros
Brann – og redningstjenesten på Røros rykket i dag ut til Kirkegata for å berge en fugl som hadde satt seg fast.
– Det var en fugl som satt fast i panelen opp under mønet med foten, vi fikk løsnet den med brekkjern og da fløy den sin vei, sier Knut Njøtøy uttrykningsleder i Røros brann- og redningstjeneste.
Det var brannkonstabelene Lars Tønset og Jan Elven som reddet fuglen.
– Flere unge bør få mulighet til å kjøre mopedbil. En mopedbil kan være et svært godt alternativ til tohjulsmoped, og tilgang til mopedbiler gjør at 16-åringer kan opparbeide seg kompetanse som kommer godt med når de senere skal ta førerkort for vanlig bil.
Dette sier samferdselsminister Jon Georg Dale i forbindelse med at aldersgrensen nå senkes fra 18 til 16 år for førerkort for mopedbil.
– Det er samtidig viktig at vi sikrer at de unge kan kjøre disse kjøretøyene på en trygg måte, og vi tilpasser derfor samtidig opplæringskravene til den nye aldersgruppen, sier Dale.
Beslutningen følger opp høring fra Vegdirektoratet fra desember 2018. Endringen vil bli iverksatt av Vegdirektoratet i august.
Siste mai-dag i 1889 ble det født en kommende kunstner i Hitterdalen. Denne dagen så Ole Bukkvoll dagens lys. Han var den fjerde i en søskenflokken, som totalt endte på 8 barn, 4 gutter og 4 jenter. Frem til 1912 bodde familien i Strømmelia nedre i Hitterdal. Simen, den eldste sønnen tok da over gården, og familien flyttet til Stigerslia i Djupsjølia.
Jakt og fiske var Ole sin interesse fra rundt 10-årsalderen. Om vinterkveldene satt han ofte med løvsaga eller skar ut i tre. I 1908 begynte han å jobbe på Storwartz. Trestykket og kniven var med, og ble tatt frem når han hadde fri.
I 1913 giftet Ole seg med Margrethe Wesselvold, de fikk fire barn. Ole og Margrethe bosatte seg på Flanderborg i gården som tidligere ble kalt Per Akselsa-gården. I perioder var Ole på anleggsarbeid, bl.a. i Bygdin. Et godt treemne, snittjern og kniv var med dit, og hobbyen begynte å nærme seg livnæring.
Ole laget ulike bruksting som kjøkkenredskaper, lamper, hyller og bokser. Bergstaden, jakt og fiske, tømmerdrift og seterliv var motiver som inspirerte. Han laget også turistsuvenirer, som de små bergmannsstavene «haklo» som mange som besøkte Røros kjøpte med som et minne.
Utstilling
45 år gammel deltok Ole på ei utstilling i Trondheim Kunstforening. Flere kunstnere fra Røros deltok på utstillingen. Ole solgte alle arbeidene han stilte ut, og dette ga han for alvor støtet til jobben med trerelieffene. Etter hvert ble dette en fulltids beskjeftigelse, og dagene i verkstedet ble ofte lange.
Verkstedet
Verkstedet til Ole var innredet i et tømmerhus, som tidligere hadde vært fjøs. Verkstedet lå på Bakkan i bakgården til Ole Guldals gate 1. Han avsluttet alltid arbeidsdagen med en god sjekk av vedovnen før han forlot verkstedet.
Ole sin produksjon ble stor og bildene han laget ble spredt. Ikke bare i Norge, men også til Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, England og USA. Mange av bildene som han laget henger i offentlige bygninger.
Ole fikk noen store oppdrag, bl.a. for Oslo Lysverker og Røros E-verk. Glommen og Lågens Brukseierforening bestilte 10 bilder av kraftstasjoner fra Røros til og med Borregård. Et av de største bildene han leverte er bildet av Borregård.
Ved åpningen av Røros Aldershjem i 1974 ble det donert en serie av Ole sine bilder til det nye aldershjemmet. Med sine trearbeid betydde Ole mye for å gjøre Rørosmotiver kjent og mye av det Bergstaden rommer av av minner og tradisjoner. Mye av det som Ole laget pynter fortsatt opp vegger i Røros. Bildene finnes bl.a. hos Røros Kunstformidling.
Materialet som Ole brukte var oftest furu. Ved enkelte anledninger brukte han bjørk, men furu var det best egnede materialet slik han så det. Ole signerte sine bilder med Ole O. Bukkvoll. Han døde 24. april 1971, nesten 82 år gammel.
Kilde: Artikkelen «Ole Bukkvoll – Bestefar med snittjarn og kniv» fra Årbok for Rørosmuseet Fjell-folk nr. 30. 2005. Artikkelen er skrevet av barnebarn til Ole Bukkvoll, AnneMa Aspaas.
«Den, som kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt.»
Dette sitatet fra Piet Hein gir en god beskrivelse på diktene til Tore Østby. Diktene inneholder humor, gjerne med et overraskende poeng, men også seriøsitet og dyp innsikt i livets evige problemstillinger. Det er sannsynligvis ikke kjent for så mange, men poesien har hatt stor påvirkningskraft på skrivingen til Østby.
– I hele min karriere som journalist har jeg hatt en lyrisk tilnærming på det jeg har skrevet, sier han.
I dag på filmfestivalen RIFF nær Gjøvik blir bokprosjektet mellom den kjente kunstneren Justin Chirico og Tore Østby offisielt lansert.
– Denne boka med dikt og bilder ble jo til i en prosess der vi jobbet sammen og utvekslet tanker hele veien. Jeg var med når han malte bilder, og det endte opp med en serie bilder med navn fra Justin sin side. Han sendte meg navnene til de forskjellige bildene så skulle jeg skrive dikt til tittelen. Resultatet av det ble 29 dikt ut fra 29 bildetitler, uten at jeg hadde sett bildene, forteller Østby.
– Denne prosessen med utveksling av tanker og ideér frem til boka er ferdig i dag har vel tatt nesten to år, fortsetter han.
Leserens forventninger
Det er ofte at kunstnere gir ut trykk, og da trykkes disse gjerne i 100 eksemplarer. Denne boka er en samling av 29 trykk som også selges i 100 nummererte eksemplarer.
– Det å få utgi bok sammen med Justin Chirico er jo litt som å spille inn spillefilm med Meryl Streep, det er ikke fullstendig balanse i stjernestatusen her for å si det slik. En realistisk forventning er at folk skal skaffe seg et klenodium av en bok med Justin Chirico sine bilder.
Det er jo bildene som gjør at det her har verdi, det er utrolig hvor mye følelser og lidelser Justin klarer å plassere inn i dette dyret som heter «Rein», sier Østby.
– Justin er en stor kunstner allerede, han er veldig kjent, men jeg har tro på at han blir enda mer berømt. Han er en moderne kunstner, mer Andy Warhol enn Rembrandt, og har noe av den samme lekenheten som Picasso. Bildene er tilsynelatende abstrakt, man må gå inn i dem før man oppdager hva det dreier seg om. Det at han lar fisk og hval være med i reinens verden handler om at alt henger sammen i naturen og livet ellers, forteller Østby entusiastisk.
Boklansering på RIFF – Einawood
RIFF er en internasjonal filmfestival med et godt rykte fordi det er folk med stor kompetanse på film som sitter og dømmer og deler ut priser. På åpningsseremonien møtes flere kunstformer; der blir det både maleri, ballett, musikk – og Tore Østby sitter på scenen og leser dikt.
– Jeg har forstått det slik at jeg skal lese dikt til ballett, og danserne skal danse med Justin sine bilder mens han foreviger det hele live med penselen på lerretet, sier Østby.
Jack Daniels og Lysholm
Boka kommer i to utgaver, en nummerert utgave fra 1 -100 som er en «Collectors Edition» og en «First Edition» som er unummerert. Sistnevnte kommer i 300 eksemplarer, flere utgaver enn dette blir det ikke, ifølge Østby.
– Begge bøkene selges først og fremst på Justin sine utstillinger men vi har jo en lenke på hjemmesiden til RørosNytt der det går an å kjøpe den. Det er ingen andre plasser den selges.
Allerede har kunstinvestorer kjøpt boka, blant annet eieren av Jack Daniels-konsernet.
– Jeg vet ikke om det å lage whiskey nødvendigvis er et kjennetegn på å ha god kunstsmak, men for meg så føles det veldig naturlig siden mine forfedre var med og startet E.C. Dahls bryggeri. Lysholm er i slekta mi. Det er nok bildene til Justin som har gjort at han har kjøpt boka. Jeg regner med at han ser på den som en god investering, avslutter poeten Tore Østby.
UP hadde en atferdskontroll på Røros i ettermiddag mellom klokken 15:00 og 16:00 nord for sentrum.
– På en og halv time har vi bøtelagt tre personer som har snakket i mobiltelefon under kjøring, sier politibetjent Eyvind Rian.
Trøndelag fylkeskommune har satt i gang et viktig arbeid som skal gjøre Trøndelag mer attraktiv som opplevelsesdestinasjon.
Prosjektet heter «Kunnskapsgrunnlag og scenarioprosjekt for Trøndelag som opplevelsesdestinasjon mot 2030». Det skal gi mer kunnskap, finne videre retning for utvikling og velge tiltak som vil løfte trøndersk opplevelsesnæring.
– Vi skal skape et fremtidsbilde av opplevelsesnæringene. Fremtidsbilder, eller scenarier, er en kjent metode for å finne felles mål å jobbe mot. Dette skal vi gjøre gjennom omfattende kunnskapsinnhenting, involvering og samhandling mellom sentrale aktører. Sammen skal vi gjøre gode veivalg og velge tiltak som vil styrke Trøndelag som opplevelsesregion, sier Øystein M. Eide i fylkeskommunens seksjon kunst og kultur, som leder styringsgruppen.
Prosjektet har en styringsgruppe med deltakere fra ulike deler av opplevelsesnæringene. Opplevelsesnæringen er alt vi før har kalt reiseliv, men i tillegg kommer opplevelser knyttet til mat, natur, kultur/kulturarv og større arrangement.
Inviterer til workshop
– Høsten 2019 skal vi, i samarbeid med destinasjonsselskapene, arrangere workshops rundt omkring i Trøndelag. Bedrifter, museer og andre sentrale aktører blir invitert til regionale arbeidsverksted. Prosessen er viktig for eierskapet og forankringen, sier prosjektleder Ragnhild Vist Lindberg i Trøndelag fylkeskommune.
– For Trøndelag Reiseliv, som har det trønderske reiselivsoppdraget, vil prosjektet gi viktig kunnskap. Et reiseliv i kontinuerlig endring krever at vi som næring er endringsvillige og innovative både når det kommer til utvikling og markedsføring. Prosjektet vil gi oss et grunnlag for viktige veivalg og videre profilering av fylket, og vi ser frem til en spennende prosess, sier Line Samuelsen i Trøndelag Reiseliv.
Rundt 500 orienteringsløpere fra 10 til 89 år stilte til start på sprintløpet på Røros i går kveld som var starten på Sommerløpene 2019.
– Vi har påmeldte fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. I tillegg har vi løpere fra England, Sverige, Danmark og Finland, forteller Petter Gullikstad som er løpsleder.
Løypa startet ved Coop Prix og gikk i området sør for Røros sentrum før de kom i mål på Øra stadion. Arrangementet på Røros var en del av Sommerløpene i Nord-Østerdal som går over tre dager nå i helga. De neste løpene er henholdsvis mellomdistanse som går i Nørdalen i Os i dag, før det hele avsluttes med Dølaspretten langdistanse i morgen.
Høsten 2017 tok Ingunn Haugseggen over butikken Frøken Martin i Kjerkgata. Ingunn sin første sommer som driver ble dermed super-sommeren 2018. Den varme sommeren førte til stort salg av badetøy, både badedrakter og bikinier.
Nå er Ingunn klar for en ny bikini-sommer. Hun har fylt opp butikken med nyheter i fine mønstre og farger.
Påsken
Årets salg av bikini startet allerede i påsken. Mange reiser til varmere strøk i mai og juni og kjøper ny bikini til turen. Ingunn tror folk har funnet ut at de må være tidlig ute med å kjøpe bikini, de vet at bikiniene forsvinner fort fra butikken. I desember, januar og februar kom årets nyheter til butikken. Dersom det blir en slik sommer som i fjor, må nok Ingunn supplere med bikinier.
Kjøp
Ved kjøp av bikini er toppen like viktig som en BHen. Den skal sitte like godt som en BH. Folk har ulike preferanser for hvordan de vil ha en bikini. Ingunn selger bikinier som er tilpasset med kompassform, som gjør at de støtter godt og holder på plass. Spesielt de som har små barn og skal leke litt i vannet er opptatt av at det skal være stødig. De fleste foretrekker litt bredere underdel. Den skal også sitte godt.
– Men det er veldig forskjellig. Folk har forskjellig smak. Det er viktig at man føler seg vel. Kanskje mange ikke er så opptatt av farge, bare den sitter bra. Det er like så viktig, sier driver av Frøken Martin, Ingunn Haugseggen.
Ved Glomma, like nedenfor Vintervollbrua, står et gammelt hus som er i ferd med å bil tatt tilbake av naturen. Folk på Glåmos kaller huset for badehuset. Det var en kort periode et badehus, men historien starter ikke der. Den startet da A/S Rugeldalens Dampmeieri, som ble etablert av Inge Åsen Kurås i 1898, skulle ta steget inn i fremtiden etter 14 års drift.
Meieriet var ei viktig bedrift i bygdesamfunnet ved Jensvold stasjon. Alt dette hendte før Glåmosnavnet ble innført av ei navnenemnd der Johan Falkberget var med. Det aller første møtet i Jensvold Elektrisitetsværk foregikk i den store meierisalen, og protokollen fra møtet forteller mye om hvordan dette gikk til:
Aar 1912 mai den 2den blev efter indbydelse av Iver O. Kuraas og Anders O. Sandkjernan avholdt et møte paa Meierisalen angaaende anlæg av et elektrisitetsverk i eller i nærheten av Meieriet for å skaffe belysning og mulig elektrisk drivkraft for meieriet og for de omliggende gaarde innenfor en circumfiranse av omtrent 1 1/2 kilometer fra Rugeldalens meieri.
De driftige karene arbeidet raskt, og til jul samme år hadde 28 abonnenter fått strøm fram til gårdene sine. Bygningen på elvebredden er det som står igjen av Jensvold elektrisitetsverk. Huset er et av Norges eldste e-verksbygninger som fortsatt står. Huset står som et visnende monument over E-verkenes barndom. Historien huset bærer er glemt av de fleste, men ikke av lokalhistoriker Anders Sakrisvold. Han har skrevet en stor artikkel om dette, for årets Jul i Fjellheimen.
Så var det badehistorien. Norske Kvinners Sanitesforening ville slå et slag for hygienen, og satte i begynnelsen av femtiårene igang en aksjon for å få bygd offentlige badstuer og bad alle steder. På Glåmos var den gamle E-verksbygningen et naturlig valg. I noen få somre fra og med 1952 yret det av liv ved og i elva. Så var tiden ute for mange av sanitetsforeningens badehus. I et badehus i vårt område er det fortsatt aktivitet. Det er i badstua nord for Aursunden. Der bader kvinnene på formiddagen og mennene på kvelden.
Da det ble slutt på badingen på Glåmos, ble huset kjøpt som hytte, og har vært i privat eie siden.
Ole Jørgen Kjellmark ble i går utnevnt som guvernør for Rotary distrikt 2275, som en av seks guvernører i Norge.
Distrikt 2275 er det geografisk største av alle distriktene, og strekker seg fra Trøndelag i sør til Finnmark i nord, og inkluderer også Svalbard og Nordpolen.
Kjellmark holdt en tale under utnevnelsen hvor han fortalte om sine mål for det kommende året.
– Jeg har som ambisjon å få tilbake flere medlemmer til Rotarydistriktet, starte opp igjen avdelingen på Oppdal, få til en Rotaryklubb i Brønnøysund, og starte en Rotaractklubb i tilknytning til NTNU, sa Kjellmark.
Rotaract omtales ofte som Rotarys ungdomsorganisasjon og har medlemmer mellom 18 og 30 år.
– En guvernør i Rotary skal først og fremst være en inspirator og lære rotarianerne om Rotary sier Kjellmark. Hans definisjon på en rotarianer er et medlem som har noe til overs som de kan dele med andre.
– Det kan være en interesse, noe man kan fortelle om, by på seg selv eller spandere tid og oppmerksomhet på andre.
Rotary er livssynsnøytral men Kjellmark fant det betimelig å sitere bibelen. Matteus 5:15:
– En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. En tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, for at de kan se eders gode gjerninger.
Kjellmark er derfor opptatt av at Rotaryklubbene må synes i lokalsamfunnene.
– Det er derfor vi er i Rotary og at media er viktig. Man setter gjerne opp merker og gjør noen ting for lokalsamfunnet som gjør at vi vises. Kanskje vi kan sette opp en stolpe på Nilsenhjørnet hvor det står avstanden til Nordpolen, Chicago, Roma og Kheopspyramiden i Egypt. Andre steder som er en verdensarv og på linje med Røros. Det vil være en plass som turistene helt sikkert kommer til å besøke og hvor de tar bilder av det vi har satt opp, noe vi ønsker, forteller han.
Langsiktig jobbing med gode formål
Rotary har som primærmål å utrydde polio, og driver med nødhjelp i Afrika.
– Vi jobber ikke med de akutte krisene men konsentrerer oss om tiltak som har varig verdi; som vannforsyning og helse, bygging av skoler og anskaffing av læremidler. Organisasjonens natur og omfang gjør at vi jobber best på den måten. Totalt sett har vi en milliard dollar som vi kan bruke på slike gode formål og det er en formidabel ressurs, sier Kjellmark.
Utstrakt reisevirksomhet
Kjellmark skal ikke bare samle inn penger til gode formål under sitt år som guvernør for distrikt 2275, men også reise rundt og besøke de 44 klubbene i distriktet, pluss de to klubbene han har som ambisjon å starte opp. Totalt vil det da være 46 klubber under Kjellmarks ledelse.
Ole Jørgen Kjellmark har vært medlem i Rotary siden 1982 og den første klubben ble etablert i 1922 i Oslo. I Norge så finnes det totalt seks guvernører som leder hvert sitt distrikt, disse er direkte underordnet verdenspresidenten. Både guvernørene og verdenspresidenten sitter ett år av gangen, fra juli til juni, før de skiftes ut.
For å bli guvernør blir man nominert av klubbene og en nominasjonskomite kjører intervju og bakgrunnssjekk, og man bør ha noe å vise til for å bli valgt. – Det er et utrolig tillitsverv, man får disponere såpass mye midler og reise og møte mange mennesker, avslutter Kjellmark.