Klart for oppgjør om eiendomsskatten

Ordføreren har kalt inn til ekstraordinært kommunestyremøte torsdag i kveld kl. 19:00 i møterom Christianus Sextus på Storstuggu. Eneste sak på dagsorden er eiendomsskatt. 

Bakgrunnen for møte er et krav fra 11 kommunestyrerepresentanter. 

Forslaget som skal opp til behandling, er om eiendomsskatten for året 2019 skal bli lik det den var for året 2018. Det er opposisjonspartiene Høyre, Senterpartiet, Venstre og posisjonspartiet Røroslista som står bak kravet om ekstraordinært kommunestyremøte.

De 11 kommunestyrerepresentantene som har krevd ekstraordinært kommunestyremøte utgjør mer enn en tredjedel av kommunestyrets medlemmer. De som har skrevet under brevet er Kari Reiten, Olav Sæter, Endre Sandbakken, Rune Krogh, Guri Heggem, Rune Johnsen, Reidun Roland, Rune Kurås, Ole Jørgen Kjellmark, Knut Bratthagen og Gard Erik Sandbakken.

Slik er kravet formulert:

Anmodning om ekstraordinært kommunestyremøte om eiendomsskatt

Svært mange av Røros kommunes innbyggere er meget kritisk til endringer i eiendomsskatten som nå er sendt ut på høring med frist 15. april. Dette har framkommet gjennom mange meldinger i media på to åpne møter om saken og ved et antall henvendelser vi har fått den siste tiden.

Vi ønsker å ta våre innbyggere på alvor og imøtekomme ønsker som har kommet fra grunneierlag i kommunen. Det er særlig landbrukseiendommer som har fått en betydelig økning og hvor det framgår at verdisetting av hus er blitt alt for høy.

Det er framsatt ønsker om at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Dersom kommunestyret fatter vedtak om det, så vil kommunen og de besluttende organer få nødvendig tid til å gå gjennom taksering og retningslinjer på nytt, slik at vi får rettet opp svært mange åpenbare feil.

For å få litt mer ro om saken og unngå at vi får inn et unødvendig antall klager basert på momenter som vi kan drøfte og eventuelt rette opp, så ønsker vi å imøtekomme de henvendelsene vi har fått ved å be om et ekstraordinært kommunestyremøte innen fristens utløp 15. april. Ettersom underskriverne av denne lista utgjør med enn 1/3 av kommestyrets medlemmer, ber vi om at ordfører etterkommer kravet om et ekstraordinært møte også i kommunestyret.

Politiet varslet om ulovlig droneflyging

I ettermiddag ble det observert uautorisert droneflyging ved Slegghaugan. Politiet er varslet om dette.

– Politiet ble informert slik vanlig prosedyre tilsier. Vi minner om at droneflyging ikke er tillatt innenfor 5 km fra lufthavna uten etter avtale med  kontrolltårnet ved Røros lufthavn, sier lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

5 vil bli prosjekt-/prosessleder ved IT-avdelingen

5 personer har søkt på stillingen som prosjekt-/prosessleder ved IT-avdelingen i Røros kommune. Det er tre kvinner og to menn som har søkt på stillingen som hadde søknadsfrist 2. april 2019.

De som har søkt på stillingen er:

Kristin Jamtvoll (48 ) fra Ålen – Prosjektleder

Vidar Mortensen (43 ) fra Tynset – Regnskapsleder

Italo Profeti (54) fra Mo I Rana – prosjektleder

Mariann Sundvor (59) fra Nordre Frogn – Prosjektleder

Unntatt offentlighet (46) kvinne


Økte passasjertall

Mars 2019 ble en god måned for lufthavna på Røros, med 2432 passasjerer – en vekst på 1,4% målt mot året før. Regulariteten var svakere enn mars i 2018, men Widerøe har satt opp rutefly til Røros tidlig på morgenen i noen tilfeller der kveldsankomsten har vært kansellert. Dette har slått positivt ut for passasjerene, fordi morgenflygningen ut fra lufthavna da går som planlagt!

Foto: Gudbrand Rognes

Lufthavna har som kjent internasjonal status, og i den sammenheng var det også i mars flere anløp av business-jets fra internasjonale destinasjoner.

Det avbildede lyset drives av solceller, og driftes av Avinors egen fagansvarlig elektro, Åge Sandnes. Bildet viser Avinors røde hinderlys på Varglibusta, nordvest for lufthavna.

Hinderlysene man ser flere steder rundt Røros lufthavn, markerer terreng som skjærer gjennom hinderplanene i lufthavnas innflyging.

Aksjonerer for trygg påsketrafikk

Fredag fra klokka 14.00 til 18.00 står NAF og Circle K i Røros klar for å gi råd om tryggere påskeutfart.

– Dette er tiende år på rad at vi gjennomfører denne aksjonen i forbindelse med påskeutfarten. Mange stresser med å komme seg til hytta, og det er da ulykker gjerne skjer. Vårt råd er å ta det med ro. Ferien har tross alt startet når du setter deg i bilen på vei til hytta, sier Camilla Ryste, som er kommunikasjonssjef i NAF.

Nå står frivillige fra lokale NAF-lag parat ved 74 Circle K-stasjoner over hele landet for å gi tips og veiledning til påsketrafikantene.

– De fleste kan med fordel ta det mer med ro, og vi vet at aksjonen vår bidrar til å få ned pulsen hos mange av de vi møter. Dessuten vanker det gratis spylervæske og sitteunderlag til alle som vil ha, mens barna får aktivitetshefte og is – så lenge lageret rekker, sier Tanja Angelsen Berg, markedssjef i Circle K Norge.

Fredag før palmesøndag kalles gjerne «bulkefredag». Ifølge Tryg Forsikring skjer de aller fleste sammenstøtene på ettermiddagen og kvelden. I 2017 registrerte forsikringsselskapet 1300 bilskader på bulkefredag, inkludert hundrevis av påkjørsler – gjerne bakfra, ved rygging og på parkerte biler.

Et halvt tonn i bakhodet

Dersom du havner i en ulykke, kan usikret bagasje og løse gjenstander i bilkupéen gjøre alt mye verre for deg og andre i bilen, advarer Camilla Ryste i NAF.

– Ved bråstopp i 50 kilometer i timen, vil et nettbrett komme susende fra baksetet med en tyngde tilsvarende 12 kilo. I et slikt scenario vil en 20 kilo tung koffert treffe deg med et halvt tonns kraft. Da er det ikke sikkert du overlever, sier hun.

Derfor råder Ryste alle som skal reise med bil i påsken til å bruke god tid til pakking, og kun ta med ting man virkelig har bruk for.

– La unødvendige ting bli værende hjemme. Legg den tyngste bagasjen innerst og nederst i bagasjerommet, og stropp den helst fast. Dersom du bruker takboks må du sjekke både hvor mye vekt den tåler, hvor mye takstativene tåler og hvor mye taket tåler. Den laveste vekten er den du må følge, sier hun.

NORES fylte Verket Røros

I dag ble NORES-dagen arrangert i Verket Røros. Dette var et stort arrangement i regi av innkjøpsforeningen til hotell- og restaurant, som hadde lagt sitt årlige årsmøte, fagseminar og innkjøpsmesse til Røros.

-Det var i konkurranse med Bergen, og Røros vant. Det er vi stolt av. Vi har samarbeidet veldig godt med hotellene på Røros og reiselivet forøvrig, og fått laget et ordentlig fint arrangement. Så vi håper på flere den typen arrangement, det egner både Røros og Verket seg veldig godt til, sier daglig leder i Verket Røros, Roar Aksdal.

Rørosmat var en av deltakerne på messen i Verket i dag. Rørosmat-gruppen har mat og drikke som kan serveres fra tidlig morgen til sent på natt. Liv Bogen var en av de som representerte Rørosmat på messen i Verket. Hun synes det var moro å delta.


Her er noen glimt fra messen:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

NATO-øvelse ga millionoverskudd

Årsresultatet 2018 for Verket Røros viser et overskudd på 2 156 410,- mot et overskudd på 643 022,- i 2017. Dette er en forbedring på kr 1 513 388,-. Mye av overskuddet skyldes NATO-øvelsen. Inntektene er økt med drøye 1,7 millioner kroner. Dette er i hovedsak knyttet til NATO-øvelsen.

Mens NATO-øvelsen pågikk var det vanlig aktivitet i Verket. Bare klatreklubben måtte finne andre lokaler under øvelsen.

Styreleder i Verket Røros, Kjell Bakke og daglig leder i Verket Røros, Roar Aksdal er godt fornøyd med årsresultatet for 2018.


Rehabiliteringsprosjekt

Verket er bygd i tre etapper. Eldste delen er fra 1960-tallet. Røroshallen er fra midt på 1980-tallet, og den nye delen er fra 2010. I løpet av årene er det blitt behov for oppgradering. Fremover er det planlagt flere større vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Ett prosjekt er utskifting av LED-lys i hall 1 – 4 + gymsal samt nytt ventilasjonsanlegg i hall 4. Det skal søkes Enova om økonomisk støtte. Dette arbeidet skal skje i perioden juli 2019 – september 2020.

-Vi har en plan om å i samarbeid med kommunen se litt på gymsalen. Den har stått siden slutten av 1960-tallet, og begynner å bli sliten. Så der er det behov for å gjøre noe både med gulvet, med taket, med ventilasjonen og med lufting generelt. Vi har en ambisjon om å komme i gang med noen prosjekt i gymsalen i løpet av året. I kulturplanen sin har Røros kommune ønske om å få til en øvings arena, et produksjonslokale for kulturaktører på Røros, for det mener de ikke tilbudet er godt nok av. Da har vi tenkt at kanskje gymsalen i større grad skal bli en slik sal enn en gymsal. Areal til trening og gym har vi egentlig ganske mye av i Verket. Mens areal til den typen produksjoner og øvinger innenfor kulturfeltet har vi ikke så mye av, sier Roar Aksdal.

Arrangement

Det er planlagt flere større aktiviteter og arrangementer i Verket i 2019 også, men ikke på samme størrelse som NATO-øvelsen. Denne uken har Nores brukt Verket. I mai blir Rørosleken arrangert. I høst blir det flere treningssamlinger i håndball og volleyball. Bl.a. med Strindheim IL, NTNUI og Malvik IL. RørosBanken Yngres Cup blir arrangert i oktober.

Provosert av trusselpåstand

Isak V. Busch (Ap) er ikke enig i påstanden om at å tillate å skifte ut vinduer med kopier er en direkte trussel mot verdensarvverdiene. Han mener det derimot er en langt alvorligere trussel mot verdensarvverdiene at folk vegrer seg for å bo i sentrum.

– Vi blir så rigide i vårt planverk at folk synes det blir såpass tungvint å bo i det historiske sentrum at de ikke vil gjøre det. Det er allerede blitt et etablert inntrykk om at det er «umulig» å få gjort noe med gamle hus i sentrum. Dette inntrykke blir jo ikke akkurat svekket av alle disse vindussakene.  Jeg har vokst opp i et gammelt hus på Flanderborg, og vet bedre enn de fleste at det går helt fint an å bo i et gammelt hus. Man får gjøre mye med husene for å holde de i stand, men at man for 10-12 år siden ble så utrolig opptatt av vinduer er vel ganske nytt. Før det var man veldig opptatt av maling. Det neste blir kanskje tak? spør Isak V. Busch.

Administrasjonen i Fylkeskommunen har i sin uttalelse lagt stor vekt på kommentarene fra Byantikvar Magnus Borgos. Byantikvaren karakteriserer endringen som Planutvalget vedtok, som en en direkte trussel imot verdensarvverdiene, og uttaler at det undergraver formålet med Uthusprosjektet.

-For meg er det viktigste at husene i Røros sentrum er fylt med fastboende. Slik det er i dag tømmes sentrum sakte men sikkert, og jeg tror inntrykket av at man ikke får gjort noe med husene er en sterkt medvirkende årsak til det. Jeg skjønner heller ikke hvordan det undergraver formålet med uthusprosjektet, sier Isak V. Busch.

Evalueringene av Røros som Verdensarvsted; ICOMOS-rapportene har så langt ikke trukket fra utskifting av vindu som et problem, men omtaler problemet med at det ikke bor folk i flere av husene i sentrum som et problem. Rapportene er skrevet på engels, og søkeordet «window» får 0 treff i ICOMOS. Vinduer ser heller ikke ut til å være spesielt nevnt i stiftelesdokumentene for Uthusprosjektet.

Isak Busch er likevel mest provosert av det som står nederst i fylkesrådmannens saksutredning: Her kommer følgende «trussel» mot fylkespolitikerne, dersom de skulle godta planen slik den nå foreligger:  

For ordens skyld må det opplyses om at Riksantikvaren vil ha saken til underretning og eventuell overtagelse dersom de kulturminnefaglige rådene i saken ikke følges opp i vedtaket. Dette i henhold til Forskrift av 15.02.1979 om faglig ansvar etter kulturminneloven, § 3: «I saker som fylkeskommunen eller Sametinget behandlers om rette myndighet etter denne forskrift skal Riksantikvaren ha underretning dersom disse fatter vedtak i strid med de faglige tilrådinger i saken og vedtaket innebærer at nasjonale verneverdier berøres».

– Dette gjør meg sint, fordi det viser at de folkevalgte på både kommunalt og fylkeskommunalt nivå i realiteten ikke har noe vi skulle ha sagt i slike saker. Hvis vi ikke følger de kulturminnefaglige rådene blir vi uansett overprøvd. Hvor er demokratiet da?  Dette betyr i overført forstand at all bygningsmasse i Røros sentrum i realiteten forvaltes administrativt, og ikke av de folkevalgte.  Hva er poenget med at saken i det hele tatt behandles i folkevalgte organer da? Det blir intet annet enn en skinnprosess, og det er det som provoserer mest, sier Isak Busch til Rørosnytt.

Gavepakke til diabetikere

På Røros etableres det nå et diabetstilbud knyttet til spesialhelsetjenesten ved Røros sykehus. Torsdag orienterer diabetessykepleier Britt Wenche Berg og Overlege Bård Eirik Kulseng om det nye tilbudet i et åpent møte på Røros Rehabiliteringssenter.

Leder for Røros og Holtålen diabetesforening, Gunnar Berg mener det nye tilbudet ved Røros sykehus er en gave til diabetikerne i Rørosområdet, og dem er det mange av.

Møtet torsdag kveld er et åpent møte, alle som er i berøring med diabetes oppfordres om å komme. Noe av det som kommer på Røros nå er diabetesskole, som er behandling av egen eller pårørenes diabetes.

Den nye avdelingen ved Røros sykehus satser hardt på forebyggende behandling på diabetes, i samarbeid med den kommunale helsetjenesten.

Post tre dager i uka

I statsråd i morgen varsler samferdselsminister Jon Georg Dale om reduksjon i kravet til postomdeling fra 5 dager til annenhver hverdag. Antall dager posten kjøres ut til postkassene reduseres fra 5 til annenhver hverdag, eller 2,5 ganger i uken. Post vil fortsatt distribueres til postkontor og post-i-butikk fem dager i uken som før Regjeringen tar sikte på at lovendringen trer i kraft 1. juli 2020.

Dette kan være begynnelsen på slutten for postomdeling. Regjeringen vil kjøpe avisomdeling tre faste dager i uken i områder uten avisbud i tre år. Regjeringen tar videre sikte på 10 mill. kr årlig til digitalisering og omstilling, der aviser som særlig berøres av endring i postloven vil bli prioritert. Personer og bedrifter med behov for postlevering alle hverdager kan få dette i postboks på postkontor/post-i-butikk.

Endringene begrunnes med endret behov og nye postvaner.

Postmengden har gått kraftig ned på grunn av digitalisering (faktisk 65 % siden år 1999, og Posten estimerer en ny nedgang på nær 60 pst fra 2018-2025). Det sendes mindre brev med posten.

Dermed har inntektene til Posten gått kraftig ned, mens utgiftene for å levere post i stor grad ligger fast. Staten bruker i dag over en halv milliard kroner på å kjøpe postdistribusjon 5 dager i uken. Det beløpet vil øke til omlag én milliard i løpet av de neste årene om vi ikke gjør endringer.

Skal vi over tid klare å levere gode posttjenester til de som har behov for det, må tilbudet tilpasses etterspørselen.

Antall dager posten kjøres ut til postkassene reduseres fra 5 til annenhver hverdag (også kalt 2,5 ganger i uken). Post vil fortsatt distribueres til postkontor og post-i-butikk fem dager i uken som før.

De som har behov for daglig sending/mottak av post kan opprette postboks på sin lokale post-i-butikk. Dette gjelder for eksempel veterinærer, legekontor, bilverksteder og andre selvstendig næringsdrivende.

Noen lokalaviser omdeles med posten. Det skal vi fortsatt gjøre. Staten vil betale for at lokalaviser kjøres ut til postkassene tre faste ganger i uken (tirsdag, torsdag, lørdag) i tre år fremover. Det gir forutsigbarhet. Samtidig kommer det økt støtte til digitalisering av lokalavisene.H