Nyheter

I det ekstraordinære kommunestyremøtet torsdag nektet ordføreren å ta et forslag opp til votering. Det oppsto debatt i møtet om ordføreren har anledning til å gjøre det. Svaret på det er å finne i Røros kommunes delegasjonsreglement, som ble vedtatt av det samme kommunestyret 31. mars 2016.

Punkt 1.12 i reglementet omhandler nettopp dette:

«Det er bare de som er medlemmer i et organ som har forslagsrett. Dette innebærer at de i møte kan fremme forslag i en sak som er til behandling, og at organet har plikt til å ta forslaget opp til avstemning. Forslag skal leveres skriftlig til møtelederen og undertegnes av forslagsstilleren……»

Ole Jørgen Kjellmark (H) skrev brev til Fylkesmannen og ba om lovlighetskontroll av vedtaket på fredag. Formfeil og kort tidsfrist, gjør at det ikke vil bli gjennomført noen lovlighetskontroll hos Fylkesmannen, før neste kommunestyremøte, som er 25. april. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Nå er saksbehandlerne hos fylkesmannen i påskefjellet, og ikke på kontoret.

Bakgrunnen for at ordfører Hans Vintervold ikke ville ta forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista ligger også i jusen. Ordføreren fryktet at forslaget skulle få flertall. I så fall mente han kommunestyret ville bryte lovverket i forhold til å påvirke Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Riset bak speilet var at kommunen ved å gjøre det, i ytterste konsekvens kunne risikere å bli fratatt retten til å kreve inn eiendomsskatt i 2019.

Dette er et mer komplisert juridisk spørsmål, og her finnes ikke svaret på kommunes nettsider. Her ligger svaret i lovdata, Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Verdien som skal ligge til grunn er salgsverdi:

Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Verdet av næringseigedom skal setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i første punktum.

Her er det to mulige veier å gå for kommunene. Den ene er å bruke skatteetatens verdisetting (ligningsverdi), og den andre er å gjennomføre egen taksering, slik Røros kommune har gjort. Taksering skal gjennomføres hvert tiende år, slik Røros kommune har gjort:

Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.

Om kommunen velger å gjøre jobben selv, må kommunen ta kostnadene for det. Det samme gjelder en eventuell overtakst. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering…..

Røros kommune har gitt oppdraget til ei Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Lovteksten åpner for å utsette eller fremskynde taksering når spesielle forhold tilsier det. I det ligger det en skjønnsvurdering av om det foreligger spesielle forhold. Lovteksten sier ingen ting om å utsette ikraftsettelse av en takst som er gjort.

I lovteksten ligger det derimot to muligheter til å bestride en takst, som man mener ikke er riktig. Det er en rett både på individnivå og for hele takseringsrunden: Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst.

I møtet som Formannskapet hadde med nemda på dagtid torsdag, ble det ikke satt fram krav om overtakst, men nemda signaliserte likevel at det skal gjøres til dels store endringer. Disse gjelder taksering av landbrukseiendommer, og soneinndelingen. Endringer i soneinndelingen vil også ha effekt for flere.

Overtakst vil være aktuellt spesielt, når man oppdager systemfeil, som rammer mange. Et eksempel på det kan være hvis tallene som legges til grunn brukes feil. Når det gjelder takseringen av eiendommene på Røros, er det tatt utgangspunkt i tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) på kvadratmeterpis på husene. Deretter ser det ut til at det er lagt til verdi på tomt. Tallen som fremgår i de tabellene som synes å være brukt fra SSB, er imidlertid beregnet inkludert tomt. Derfor kan det se ut til at tomtene har fått dobbel verdi i takseringen som er gjort.

Når det gjelder lovligheten ved å utsette virkningen av en takstrunde, er det en komplisert juridisk vurdering. Ingen som var til stede i kommunestyret torsdag kunne avklare det med sikkerhet. Jurister vil kunne komme med en vurdering og en anbefaling, men trolig heller ikke et klart svar. Dette omhandles ikke direkte i lovteksten. Trolig er det heller ikke noe svar å finne på dette i forarbeidene, og så vidt Rørosnytt kjenner til, finnes det ingen rettspraksis å bygge på.

Det som synes åpenbart nå, er at uansett hva kommunestyret kommer fram til 25. april, blir dette en kostbar prosess. Og takseringen med de endringene som er signalisert blir stående, kommer mange til å vinne fram med sine klager. Om kommunen skulle velge å fortsette å bruke den 10 år gamle taksten, kommer det til å gi lavere inntekter enn budsjettert. Svært mange vil også da ha en god klagesak. Det er alle de som har fått en lavere takst nå. De kan klage med begrunnelsen at Røros kommune mener den gamle taksten er for høy.

Eiendomsskatt kan se ut som Myrra for fattige kommuner, men noen ganger er det bare myra………..

Ole Jørgen Kjellmark (H) har sendt en anmodning om lovlighetskontroll av ordførers myndighet etter kommunestyremøtet i går kveld. Bakgrunnen er at ordføreren avviste et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista uten votering.

Kjellmark ber om svar på anmodningen innen neste møte i Røros kommunestyre 25. april.

Her er brevet, som er sendt til Fylkesmannen gjengitt i sin helhet:

Anmodning om lovlighetskontroll av ordførers myndighet i sak

Røros kommune har med tanke på regulering av tidligere innført eiendomsskatt gjennomført retaksering av alle eiendommer etter 10 år.  I denne takseringen er også flere faktorer så som soneinndeling, aldersfradrag og sjablongverdier endret i tillegg til at verdier av ubebygde tomter er betydelig oppskrevet.

Etter at utskrivingen er sendt ut på høring blant innbyggerne, er det framkommet mange urimeligheter og følgelig usedvanlig mange klager. Som en konsekvens at dette, ba 11 av 27 representanter i kommunestyret at det skulle avholdes ekstraordinært kommunestyremøte, noe som ble gjennomført i går.

Til møtet forelå ingen saksframstilling. Formannskapet som hadde drøftet saken tidligere på dagen hadde ikke oversendt noen innstilling til vedtak. For mange av oss medlemmer i kommunestyret var det viktig å imøtekomme mange av de urimeligheter som er avdekket gjennom høringsrunden og gå gjennom saken i full bredde inkludert en forsvarlig og kvalitetssikret saksforberedelse.

For å få nødvendig arbeidsro og få en gjennomgang av konsekvenser som de nye endringene gir både for innbyggerne og kommunens økonomi, så framsatte 12 representanter et forslag om at eiendomsskatten for 2019 skulle bli etter samme retningslinjer og satser som for 2018. Dette vil bety at avsetningen til disposisjonsfond i økonomiplanen for 2019 ville bli redusert fra 6 mill. til 2,5 mill.

Samtidig er vi kjent med at overskuddet fra regnskapsåret 2018 ser ut til å bli rundt 8 mill., noe forventes å bli overført til disposisjonsfondet. Følgelig mener vi at forslaget vårt ikke ville gi noen bekymringsverdig endring av kommunens økonomi. Til tross for dette, nektet ordfører Hans Vintervold å sette vårt forslag under votering fordi han mente at forslaget var ulovlig og kunne føre til at Røros kommune kunne miste retten til å innkreve eiendomsskatt for året 2019.

Det er denne handlingen fra ordfører som jeg på vegne av forslagsstillerne ber om Fylkesmannens legalitetskontroll av. Det er ventet at eiendomsskatt blir tema igjen på vårt neste møte i Røros kommunestyre 25. april, så et svar fra Fylkesmannen innen da blir imøtesett. Forslaget som ble avvist er gjengitt på neste side.