Først med nyheter fra Røros
Røros ble en av de store vinnerne sommersesongen 2020, med stor tilstrømning av turister på ferie i eget land. Nå er ferietiden over, og en veldig grå hverdag står for døra. Kurs og konferansemarkedet, som tradisjonelt bærer høsten, har falt helt sammen.
Hotelldirektør Terje Lysholm varsler at det går rett fra rekordsommer til permitteringer av ansatte ved Røros Hotell-gruppen. Det er håp om å løse en del av dette med naturlig avgang og frivillige løsninger.
Søndag var siste dagen med tilbud i friluftsparken Doktortjønna. Selv om det har vært dårlig vær deler av sommeren sier Sigrun Selboe at det har vært bra med besøk.
– Vi har hatt jevnt godt besøk gjennom sommeren. Til tross for en ganske lang periode med dårlig vær. Folk oppsøkte Doktortjønna likevel, og det er vi veldig glad for, sier Selboe som er formidlingskonsulent for Rørosmuseet som drifter tilbudet.
Selv om det ikke har vært et topp år så er ikke antall besøkende langt bak de beste årene sier Selboe.
– Det har ikke vært et topp år som 2018 eller 2016 som var veldig gode sommere for oss. Vi er ikke så langt de årene i antall, vi har rundt 3000 registrerte besøkende mens det var cirka 3500 i de to toppårene. Vi har hatt god aktivitet og mange fornøyde besøkende. Det virker som folk har satt pris på det ganske enkle tilbudet vi har med mye praktiske aktiviteter for hele familien. Vi har dyr, de kan fiske og snekre fuglekasser, sier hun.
Selboe sier at det er stort sett norske barnefamilier som har kommer til dem, så det har ikke vært noe stor forskjell på det i forhold til tidligere sommere. Det som har vært skuffende for mange er imidlertid at Eliasbåtene har vært ute av drift i flere uker.
– Vi er veldig lei oss for at Eliasbåtene har gått i stykker. Det som har vært ekstra ille i år er at det har ikke vært mulig å få reparert dem. Det har vært mye småplukk med dem tidligere år, men det har bestandig løst seg. Men i år har de blitt liggende ved kai i mange uker. Det har vært veldig leit med veldig mange skuffede barn som kommer og ikke kan være med å kjøre Eliasbåt, sier hun.
Selboe og de andre ansatte har gjennomført de fleste av de vanlige aktivitetene, men på en litt annen måte. Tidligere om årene har de hatt en aktivitet til et fast klokkeslett hver dag som folk møter opp og blir med på. Slik at det er ulike aktiviteter hver dag gjennom hele uka.
– Fordi vi ikke kan samle folk i større grupper så har vi hatt tilbud om aktiviteter gjennom hele dagen. Slik at folk kan gjøre den aktiviteten de har lyst til, men ganske mye på egen hånd. Det har ikke vært så organisert fra vår side sånn som det har vært tidligere. Det virker som det har gått greit, vi har ihvertfall fått produsert ekstremt mange fuglekasser i år, sier hun og peker på tilbudet med at familier kan snekre fuglekasser som de får med seg hjem.
Rørosmuseet utvidet sesongen for Doktortjønna med en uke i sommer for å utvide tilbudet og spre besøket.
– Vanligvis har vi avsluttet en uke før skolestart, men i år kjøre vi en uke ekstra for å utvide tilbudet og spre besøket utover flere uker. Som de fleste andre plassene så har det vært mindre og mindre besøkende utover i august, sier Selboe.
Det neste viktige punktet for Sigrun Selboe og de andre som er opptatt av Doktortjønnas væren er behandlingen i statsbudsjettet til høsten som mest sannsynligvis avgjør om det blir videre drift.
2019 ble et meget godt år for den utflytta Rørosingen Frode Røste. Hans to eiendomsselskaper, Beauty eiendom AS og Midgard Eiendom AS kom begge ut med overskudd på mer enn 30 millioner kroner. Det viser regnskapene til de to selskapene, som Rørosnytt har fått innsyn i.
Midgard eiendom AS kom ut med et årsoverskudd på 30.461.785,- kroner, mens Beauty eiendom AS endte året med et overskudd på 30.174.967,- kroner. De to selskapene eies av Frode Røste og Hanne Westgaard. Frode Røste er styreleder i Midgard eiendom AS, og Hanne Westgaard er styreleder i Beauty eiendom AS, der Frode Røste er daglig leder.
– 2019 har vært et bra år for våre eiendomsselskaper. Vi har solgt bra og pløyer hele overskuddet inn i nye prosjekter. Akkurat som vi har gjort hele veien siden vi startet for 12 år siden. Vi har aldri vært tilhengere av store private utbytter men beholder kapitalen i selskapene. Dette er en fin måte å balansere verdikjeden på også når markedet går andre veien. Nå som covid 19 tok alle er jeg meget glad for en god og solid egenkapital som trygger virksomheten i lang tid. Vi satser videre og kjøpte et prosjekt selv når Covid 19 var et faktum og Norge stengte ned. Vi tenker langsiktig, sier Frode Røste til Rørosnytt.
Høringsuttalelse/leserinnlegg fra bønder i Brekken og Glåmos skolekrets.
Vi viser til kommunedirektørens anbefaling om nedleggelse av Brekken Oppvekst- og lokalsenter og Glåmos Skole. Vi ønsker å belyse vårt syn i denne saken.
Vi er alle aktive bønder Brekken og Glåmos skolekrets. Totalt er vi 27 som produserer mjølk og 13 kjøttprodusenter. Røros Kommune hadde i 2018 totalt 36 mjølkebønder. Antallet her har i alle fall ikke steget …
Vi er fryktelig bekymret for hvordan matproduksjonen vil utvikle seg om grenda-skolene blir lagt ned. Flere av oss har et generasjonsskifte i nær fremtid. Hvem ønsker å ta over gården, når det ikke finnes noen skole i nærheten. Er det ønskelig at barna skal dra hjemmefra opptil 90 minutter før skola starter? Og hva med barnehage??? I dag er det et foreldrepar som jobber på Røros, de resterende har arbeid i Brekken. Skal de først kjøre opptil 8 mil, tur retur i bil både morgen og kveld? Er det da meningsfullt å ta over gårdsdrifta??? Det er ikke mulighet å få til en god hverdag. I dag har begge skolekretsene stor aktivitet gjennom hele året. Hvis ungene må bruke så mye tid og energi, bare på reising til og fra skola hver dag, har de aller færreste ork til fritidsaktiviteter på kveldstid.
Det er merkelig at kommunen som har anstrengt økonomi, ikke tar innover seg risikoen for at skatteinntekter kan forsvinne fra innbyggerne i bygdene.
Vi viser til et innlegg i Arbeidets Rett datert, 05.05.2019:
Her snakker rådmannen, nå kommunedirektør om landbruksplanen fra 2019-2029, skulle vedtas av kommunestyret våren 2020.
Her vises det til at, sitat: -Den bærende volumproduksjonen er blitt sårbar, som følge av små fagmiljøer, redusert aktivitet og liten investeringsgrad. Dette har medført vansker med rekruttering og nyutvikling. For at også fjellområdene skal bidra til å oppnå målet om økt matproduksjon, må dagens utviklingstrend i landbruksnæringa snus», skriver rådmannen i saksutredningen. Hun sier videre: –I arbeidet med planen må det derfor settes fokus på synliggjøring av ressursene og mulighetene, samt igangsetting av tiltak rettet mot aktive produsenter og potensielle nye produsenter. I tillegg må det være fokus på bruk av de lokale ressursene som næringa rår over, som grunnlag for landbruksutviklingen.
I saksutredningen pekes det på at Røros har en liten andel økologisk dyrkamark.
–Nærheten til Rørosmeieriet kan være en mulighet til å satse på økologisk mjølkeproduksjon. Dette kan være et potensielt grunnlag og bidrag til målet om at Trøndelag fortsatt skal være den ledende regionen på økologisk produksjon» skriver rådmannen.
Det ligger et potensial i økt verdiskaping innenfor kvalitetsmat og reiseliv i fjellregionen.
-Uten lokale matprodusenter vil det ikke være mulig å produsere kvalitetsmat. Det er derfor naturlig å ha fokus på den lokale matproduksjonen slik at dette kan gi større grunnlag for økning av produkter innenfor kvalitetsmat og reiseliv, heter det i saksutredningen
Det vises også til Røros Kommune sin næringsplan for 2017-2029 der det er et eget kapittel om lokalmathovedstaden. Det står at Røros Kommune skal stimulere til økt matproduksjon og økt lokal foredling av råvarer fra regionen.
Målet i næringsplanen er at matproduksjonen skal økes med 10 prosent i planperioden.
Dette er fine og fornuftige målsetninger, men det er jo stikk imotden anbefalingen som nå kommer fra kommunedirektøren som kommer et år senere!
Om en nedleggelse blir utfallet, kan det sammenlignes med: «En person som går ut en kald høstdag, men har ikke giddet å finne fram stillongsen. Etter en stund blir det kaldt. Da velger han å pisse i buksa i stedet for å forsøke å finne fram stillongsen.»
SKAL VI HJELPE TIL MED MATPRODUKSJONEN, MÅ VI HA SKOLE OG DA MÅ KOMMUNEN I SAMARBEID MED INNBYGGERNE LEGGE TIL RETTE FOR BOSETTING!!!!!! De må være løsningsorienterte og behjelpelige
Vi har dessverre mange eksempler på at dette ikke blir gjort.
HVA KAN KOMMUNEN GJØRE FOR Å STIMULERE TIL TILFLYTTING?
DEN VIKTIGSTE JOBBEN KOMMUNEN GJØR ER Å BEHOLDE SKOLA. DET MÅ LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTNING TIL BREKKEN OG GLÅMOS. BEGGE BYGDENE TRENGER BARNEFAMILIER OG DA ER DET VIKTIG AT DET LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTTING.
Arealplanen er ennå ikke ferdig, det er visstnok en del tomter inntegnet på denne i Brekken. Disse må kommunen reklamere for. Det må legges til rette for interesserte, som ønsker å etablere seg. I dag har vi mange hus med eldre folk i sentrum. Hva om vi sammen kan bygge leiligheter som kan huse både yngre og eldre. Det vil også frigjøre hus, fra de som ønsker en enklere hverdag.
På Glåmos er tomteprisene så høye at det er vanskelig å selge dem. Hva om kommunen setter ned prisen. Kommunen tjener mer på at noen tross alt etablerer seg, enn at de ligger der ubebygd.
Vi har hørt at flere velger å etablere seg i Os kommune, fordi det er enklere å komme inn på boligmarkedet der. Røros har alt å vinne på å legge til rette for unge voksne. Kommunen må være en pådriver, behjelpelig og positiv!
En nedleggelse av grendaskolene vil gi store konsekvenser både for landbruket og resten bygdasamfunnet. Det vil bety den stille død for bygdene. Vi anbefaler på det sterkeste at skole- og barnehagetilbudet opprettholdes.
Bønder fra Brekken og Glåmos skolekrets.
Driver av Hummelfjell catering, Magnus Häggblom har søkt næringsfondet i Røros kommune om 25 000 kroner til elte og kjevlemaskin. Hummelfjell catering driver med cafedrift, catering og helårscampingen Hummelfjell caravan. I tillegg har selskapet en avtale med Søberg Gård på Alvdal der de samarbeider om produksjon/tilberedning av mat og kokkeutleie.
Som følge av endringer i markedet og tidligere planer, ser selskapet på mulighetene for å utvide virksomheten til også å omfatte et konsept med «food-truck». Dette er en videreutvikling av konseptet de har i dag med matservering, men omsetningen foregår på en mer «mobil» måte.
En food-truck en ombygd varebil, gjerne av en større modell der man har et kjøkken med nødvendige fasiliteter til produksjon eller tilberedning av «forhåndspreppet» mat. I tillegg har bilen en salgsluke der salg foregår direkte ut til kunde fra der bilen er plassert. Til sammenligning er det samme konseptet som et gammeldags gatekjøkken, men mobilt.
I følge søknaden til næringsfondet er det inngått avtale med Rema 1000 Røros om oppstillingsplass på Rema Øverhagan som fast utgangspunkt for food-truck’en. I tillegg er det tenkt at den skal kunne bidra med serveringsløsninger på ulike typer arrangement i regionen.
Omleggingen er også en delvis konsekvens av koronapandemien som hadde sitt utbrudd i mars, og søknaden var opprinnelig stilet til kommunens Korona-midler. Søknaden ble den gangen vurdert dithen at den faller innunder det ordinære næringsfondet ut fra vurdering av føringene som ble lagt for disse midlene.
Det søkes spesifikt om tilskudd til en elte og kjevlemaskin og et beløp på 25.000, -. Den totale kostnaden på innkjøp av av denne er 31.427, -. På grunnlag av mottatte opplysninger i søknad og saksutredning er det innstilt på at Hummelfjell catering innvilges kr 15.700, – i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken blir behandlet i formannskapet førstkommende torsdag.
Rørosregionen Næringshage har ansatt Kristin Bendixvold (36) som ny daglig leder. Kristin
overtar ledelsen av næringshagen etter nåværende daglig leder Hans Petter Kvikne som
ønsker å fratre lederstillingen. Hans Petter vil fortsette å jobbe i næringshagen som
rådgiver.
– Vi er svært glad for å få en kapasitet som Kristin Bendixvold til å lede næringshagen,
sier Arnt Sollie, styreleder i Rørosregionen Næringshage AS. Kristin har jobbet 8 år i
Rørosmat og virkelig bidratt til å løfte Rørosmat og alle dets medlemmer og styrket
merkevaren Røros. Nå får hele næringslivet i fjellregionen glede av hennes erfaring
og kapasitet, sier Arnt Sollie.
Rørosregionen Næringshage AS er et innovasjons- og utviklingsselskap som skal arbeide for
vekst og nyskaping for og i næringslivet i fjellregionen. Arbeidet til næringshagen skal bidra
til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen.
– Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. Behovet for omstilling og hjelp til å sikre og skape arbeidsplasser har økt etter Covid-19 pandemien. Styret i Rørosregionen Næringshage har derfor søkt etter kandidater som har erfaring med å jobbe med medlemsbaserte organisasjonsformer, erfaring med innovasjon og endringsledelse og kunnskap om ulike offentlige støtteordninger for
næringslivet. I tillegg ønsket vi å finne en kandidat som hadde tilstrekkelig med erfaring, men
samtidig mange yrkesaktive år foran seg, og som ønsket å utvikle både næringshagen og seg
selv som leder, sier Arnt Sollie.
Kristin er i dag daglig leder i Rørosmat og det er svært viktig for oss at vi finner en god
overgangsordning til beste for både Rørosmat, Næringshagen og Kristin, sier Sollie. Hun
tiltrer jobben 1. januar 2021.
– Kristin har gjort en kjempejobb for Rørosmat i de 8 åra hun har vært daglig leder, sier
styreleder i Rørosmat SA Ingulf Galåen. Hun har vært svært viktig for den positive
utviklingen Rørosmat SA og hele matmiljøet i regionen har hatt de senere åra. Røros
– Mat fra Rørostraktene som merkevare har fått en unik posisjon, og vi har tatt hevd
på betegnelsen Lokalmathovedstaden. Under Kristin sin ledelse er omsetningen av
lokal mat og drikke gjennom Rørosmat SA nesten firedoblet. Vi er derfor lei oss for å
miste Kristin som daglig leder. Men vi kan glede oss over at hennes kompetanse og
kapasitet nå kommer hele næringslivet i regionen til gode.
Vi tror stillingen som daglig leder i Rørosmat SA vil være en svært interessant stilling
for mange, og vi regner med å ha en ny kvalifisert daglig leder på plass innen Kristin
fratrer, sier Ingulf Galåen.
Politiet på Røros hadde kontroll både ved skolen og i Johan Falkbergets vei i morgentimene i dag sammen med UP. Resultatet ble hele 28 forenklede forelegg.
Politibetjent Jørgen Lagesen fra Røros lensmannskontor sier at vi må ta hensyn til de nye fotgjengerne som er ute og går.
– Det er trafikkontroll og fartskontroll i Johan Falkbergets vei i 50 sonen i forbindelse med skolestart og med fokus på atferd i trafikken. Dette er fordi vi har mange nye og myke trafikanter og fotgjengere som er ute og går. Så vi prøver å minne oss alle om at vi må ta litt mer hensyn i trafikken til de som ikke er så erfaren, sier han.
Lagesen sier at de startet med atferdskontroll utenfor skolen og så flyttet seg til Johan Falkbergets vei.
– Vi har jo vært utenfor skolen og sett på trafikken der siden skolestart, og nå som sagt er det fartskontroll i Johan Falkbergets vei. Her er det jo fotgjengeroverganger så her har vi stått den siste timen tenker jeg, sier han.
– Har det vært noen ulovligheter?
– Ja det er overraskende mange som, vel det er ikke overraskende at folk har det travelt, men det er er overraskende at de kjører litt for fort i 50-sonen inn mot tettbygd strøk og fotgjengerovergang. Så her har vi hatt en del forenklede forelegg, sier politibetjent Jørgen Lagesen til Rørosnytt.
Etter kontrollen var ferdig meldte politiet i Trøndelag på Twitter at resultatet ble hele 28 forenklede forelegg der høyeste hastighet var 72 km/timen i 50-sonen.
I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.
– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.
Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.
Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.
– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.
Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.
– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.
Da pandemien slo til i vår, var det mye som ble satt på vent. Det skjedde også med det som skulle vært vårens lønnsoppgjør. Da forhandlingene kom i gang igjen, var det tydelig at partene, som er Frontfaget, Fellesforbundet og Parat på den ene siden, og Norsk Industri på den andre, står et stykke fra hverandre. Nå kan det gå mot storstreik, og Flokk, Røros Metall og Røros Produkter er blant bedriftene som tas ut i streik.
De frivillige forhandlingene brøt sammen 4. august, og Riksmeglingsmannen kom inn i bildet. I helgen var det klart at det heller ikke ble noen løsning partene kunne enes om under den frivillige meklingen. I dag starter tvungen megling, som skal vare i fire dager. 103 medarbeidere ved Flokk, 12 ved Røros Metall og 11 ved Røros Produkter er på varslingslisten over plassfratredelse fra arbeidstidens begynnelse fredag 21. august.
Totalt i landet er det 27.000 industriarbeidere som er varslet tatt ut i streik.
Kalsa gårdsbakeri har hatt så mye besøk på gården i sommer at de har solgt ut varene sine så fort de blir bakt.
– Vi baker hver eneste dag men varene blir solgt ut hele tiden slik at vi ikke får til å bygge opp noe lager. Det har vært et voldsomt trykk på varene våre, sier Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.
I sommer så har Ryttervoll og de andre jentene hatt åpen kafé hver dag mot normalt bare på søndagene tidligere somre.
– Folk har vært så fornøyd og det har vært en vanvittig sommer. Vi har aldri hatt åpent andre dager enn søndagene, men i sommer har vi hatt åpent hver dag. Den siste dagen med kafé blir nå på søndag 16. august, sier hun.
De har vært fire stykker på jobb i sommer, to bakere og to utenom for å hjelpe til sier Ryttervoll.
– Slik det er nå har vi to faste som går på timer i tillegg til meg selv gjennom hele året, og i sommer har det vært seks forskjellige skolejenter fra distriktet her som har jobbet i kaféen og hjulpet til med bakingen. Hvis det ikke hadde vært for jentene så hadde det ikke gått så bra i sommer, de er kjempeflinke, sier hun.
– Hvor mye baker dere om dagen?
– Jeg holder på hele dagen så det blir vel mellom 40 og 60 lemseleiver, jentene baker pjalt mens jeg baker lemser. Det er en bra kombinasjon som fungerer og det er morsomt for folk å se hvordan vi baker, de liker å se at vi gjør det manuelt på gamlemåten, sier Ryttervoll.
Det har vært turister fra hele landet og i alle aldre innom hos Ryttervoll og gården i sommer. Noen stopper på impuls, mens andre kommer tilbake flere dager på rad for å slappe av og smake på det som kanskje er norges beste lemse.
– Det er overraskende mye yngre folk, vi tenkte i utgangspunktet at vi var mest interessant for litt eldre folk men det er folk i alle aldre fra alle deler av landet. Vi har hatt barnefamilier som har kommet tilbake tre dager på rad uten at de hadde tenkt seg hit i utgangspunktet og det er jo veldig morsomt, sier hun.
Besøksgård
Det står ikke at Kalsa gårdsbakeri er en besøksgård men i virkeligheten fungerer det som det sier Ryttervoll som har planer om å endre konseptet.
– Nå skal vi ha en ny design og ny logo. Det blir kanskje Kalsa gård i stedet for Kalsa gårdsbakeri. Vi har jo ei smie oppe på jordet her og den er jo snart ferdig. Så har vi jo sommerfjøset som vi holder på med. Så når de bygningene er satt i stand så skal vi ta i mot grupper og servere spekemat, skjørost og rømmegrøt og sånt. Slik at da blir vi å bruke hele området, sier hun.
Ryttervoll håper at de har kommet langt med planene til neste sommer, og selv om hun ikke vet hva neste sommer bringer med seg av reiserestriksjoner er hun optimistisk.
– Uthusprosjektet har restaurert husene så nå mangler vi innredningen og sette inn peis og slikt. Den siste finpussen, og det skal vi klare å få til til neste sommer. Jeg har snakket med mange som mener at det kanskje fortsetter på denne måten med at det blir mer vanlig å feriere i eget land. Kanskje ikke med så stort trykk som det har vært i sommer men til en viss grad ihvertfall. Da håper jeg at de turistene som har vært her i sommer kommer tilbake og tar med seg nye folk hit for å vise frem plassen, sier hun.