Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Uaktuelt å gi etiopiere opphold

av

Justisminister Emilie Mehl sier det er uaktuelt for den sittende regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet. Dette skriver hun i svar til stortingsrepresentant Lars Haltbrekken etter at utsendelsen av en etiopisk kvinne nylig mislyktes. Haltbrekken spør om norske myndigheter vil følge anbefalingen fra UNHCR, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge. 

Under kan du lese spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Mehl:

Spørsmål:

Nylig ble en etiopisk kvinne forsøkt sendt ut fra Norge. Etiopiske myndigheter nektet henne å komme inn i Etiopia.
Vil norske myndigheter i lys av dette samt UNHCR sine anbefalinger om Etiopia, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge?

Svar:

Som representanten kjenner til, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om asylsøkere har et beskyttelsesbehov og om de er vernet mot retur til hjemlandet. Sakene vurderes ut fra søkernes individuelle anførsler opp mot flere tilgjengelige landinformasjonskilder om retursituasjonen for bestemte grupper søkere i hjemlandet. UNHCRs anbefalinger er en viktig kilde som skal veie tungt ved vurderingen, men jeg minner om at deres anbefalinger ikke er rettslig bindende for Norge.

Utlendingsmyndighetene skal gi beskyttelse til dem som har et beskyttelsesbehov. Personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader fordi de ikke anses å ha et beskyttelsesbehov eller fordi de ikke fyller vilkårene for opphold på annet grunnlag, skal returnere til sine hjemland.

Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar forsvarlige vurderinger av den enkeltes behov for beskyttelse ut fra fremsatte asylsøknader og ev. anmodninger om omgjøring.

Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet.

Med hilsen
Emilie Enger Mehl

Les også:

Støtte fra 13 tidligere ministere
Dumpet i Addis Abeba
Iskald skulder fra justisministeren

Tom Johansen får miljøprisen 2024

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Et enstemmig formannskap vedtok tirsdag 14. mai at Røros kommunes miljøpris 2024 skal tildeles Tom Johansen, bosatt på Skjevdalen.

Tom Johansen får prisen for sitt arbeid innen miljøforvaltningen på Røros. Tom har gjennom en lang karriere jobbet innenfor miljøforvaltningen på Røros, men er nå pensjonist.

Han har jobbet for Røros kommune, med ulike miljøoppgaver, blant annet som naturforvalter.

Fra 2010 til 2022 var han oppsynsmann for Statens naturoppsyn, deriblant med ansvar for Femundsmarka nasjonalpark og Flensmarka naturreservat.

Han har et stort hjerte for fjellreven og har siden tidlig på 2000-tallet vært sterkt involvert i tiltakene for å reetablere og bevare den kritisk truede arten. Han var også en viktig person da det ble etablert et samarbeidsprosjekt med Sverige, kalt “Felles fjellrev”.

Tom har vært en sentral person i å ta vare på kulturlandskapet i Trøndelag og hadde i hele 30 år jobben med å utføre skjøtselen av slåttemyrene i Sølendet naturreservat. En omfattende innsats over mange år har ført til at Sølendet er et av de best bevarte slåttelandskapene i landet med et mangfold av sjeldne og rødlistede arter. Sølendet har også blitt et referanseområde for forskning og overvåking og et populært besøksmål for naturinteresserte.

Etter å ha blitt pensjonist ivrer han fortsatt for å ta vare på naturen i kommunen. Tom med flere andre personer legger ned en viktig frivillig innsats for artsmangfoldet i skogen, blant annet med rydding av fremmede arter og restaurering.

I år er det 50 år siden Sølendet ble vernet som et naturreservat, og det er ekstra passende å tildele årets miljøpris til Tom Johansen akkurat i år. Utdelingen av prisen vil skje ved et jubileumsarrangement i Sølendet i august.

Røros kommune gratulerer så mye med prisen!

The Impossible Green og Oda Trøen hos Ungdommens Hus

av

Førstkommende torsdag kommer The Impossible Green og Oda Trøen til Røros for å holde konsert hos Ungdommens Hus. Ove Testad, avdelingsleder – Ungdommens Hus Røros gleder seg til en ny fantastisk konsertopplevelse på Røros og Ungdommens Hus førstkommende torsdag.

The Impossible Green slipper albumet «In Technicolor» og reiser i den forbindelse på norgesturné våren 2024. Da er det stas at kvartetten fra Trondheim besøker Røros for første gang. Bandet, som omtales av Adresseavisen som «Trondheims beste band», har siden oppstarten i 2018 utviklet seg som et av de mest spennende rockebandene i landet, i et musikalsk landskap mellom americana og powerpop. Nyplata «In Technicolor» har blant annet fått terningkast 5 i Adresseavisen og terningkast 6 i musikkbloggen The Wilhelmsens.

Support denne kvelden er Oda Trøen. Oda er en trondheimsbasert artist fra Ålen som lager ærlig countrymusikk inspirert av hendelser i hverdagen, kjærlighetssorg og vennskap. Høsten 2023 slapp Oda sin andre EP, «At Least for a While», som mottok god omtale og ble etterfulgt av en utsolgt slippkonsert. Oda Trøen og bandet fikk terningkast 5 av Adresseavisen for fjorårets opptreden på Trondheim Calling. 

The Impossible Green-pressefoto

Russetoget 2024

av

Rørosrussen 2024 avsluttet i dag årets russefeiring med det tradisjonsrike russetoget. Mye av russefeiringen har foregått i et partytelt på sirkustomt, som de lokale banken og Røros kommune har bidratt til å få på plass. I går foregikk feiringen på Lerkendal. Russen holdt humøret oppe, mens Rosenborg ble rundspilt av speiderguttene fra Oslo. Her er russetoget på Røros 2024.

Hurra for 17. mai 2024

av

17. mai 2024 går inn i historien som den varmeste siden temperaturmålingene startet. Grønne trær, grønne plener, blå himmel og et fargerikt folketog gjorde 17. mai 2024 til en begivenhet som vil bli husket. Her kan du se årets 17. maitog på Røros.

Klar for klubbskifte

av

Den folkekjære Rørospresten Harald Hauge har takket ja til en ny stilling som prest i Slagen menighet i Tønsberg. Han avslutter dermed sin gjerning som sogneprest i Røros. Hauge er flere ganger foreslått som biskop. Det var mange som ventet at han ville stige i gradene i Den norske kirke, men Hauge sier han helst vil være sogneprest. Flyttingen vil skje i høst. 

Harald Hauge intervjuet av Tore Østby

Dette intervjuet ble gjort i går kveld, og bare for å ha nevnt det: Rosenborg vant 1-0. Harald Hauge kom til Røros som prest Harald Hauge lover å holde kontakten med Røros også etter at han og familien flytter.

Harald Hauge intervjuet av Tore Østby

Harald Hauge er og har vært og er en sterk og populær prest på Røros. Han har vær del i mange svært dramatiske hendelser, både triste og hyggelige.

Harald Hauge intervjuet av Tore Østby

Harald Hauge har i sitt virke hatt stor betydning for mange. Verdt å trekke fram spesielt, er hans sterke engasjement for skeive og transpersoner. Det engasjementet ble født under undertegnede sitt velkomstintervju med Hauge da han kom til Røros som ung ny prest.

Harald Hauge intervjuet av Tore Østby

Harald Hauge er en svært populær prest på Røros, som har bestemt seg for å flytte på seg. Han forlater dermed en av Norges mest kjente kirker, med en høyt plassert prekestol.

Harald Hauge intervjuet av Tore Østby

Harald Hauge forlater Røros, for å bli prest i Slagen menighet i Tønsberg. I høst holder han sin siste gudstjeneste på Røros, like før han kommer til gudstjeneste nummer 1000.

Harald Hauge intervjuet av Tore Østby

To gull til Rørosbedrifter

av

Rørosrein og Røroskjøtt har sikret seg gullmedaljer i NM Kjøttprodukter. Begge bedriftene vant gullmedalje i NM med kåring 14. mai. Rørosrein tok gullmedalje med tørket reinsdyrkjøtt, og Røroskjøtt sikret seg gullmedalje for fenalår helt

NM kjøttprodukter arrangeres hvert år med kåring av Norges beste kjøttprodukter inndelt i ulike klasser. Det er et bredt dommerpanel satt sammen av Norges beste kokker og fagfolk i bransjen. I år ble det dømt over 600 produkter.

Gullmedaljen henger svært høgt og er en stor utmerkelse.

Rørosrein AS er en bedrift tuftet på sørsamiske tradisjoner med bakgrunn i den samiske reindrifta på Røros. Det er en familiebedrift drevet av reindriftsutøvere. Å ta vare på reinkjøttet har lange tradisjoner, bedriften produserer kjøttprodukter i samisk tradisjon, men også produkter med mer moderne produksjonsmetoder. Bedriften har vunnet mange priser og utmerkelser tidligere for sine produkter – nå også gull i NM

Produktet tørket kjøtt, er laget på tradisjonelt vis, tørrsalting og tørket i utetemperatur. Det er tørket på sen vinter – vår i den tørreste årstida slik tradisjon er. Tørket reinsdyrkjøtt er veldig næringsrikt, det inneholder mer proteiner og næringsstoffer enn annet tørket kjøtt samt vitamin B6 og vitamin B12. I tillegg inneholder det taurin, noe som tilsettes i den populære drikken «RedBull» for å øke yteevene og konsentrasjon.

Om produktet sier dommerene:

«Fantastisk flott tradisjonsprodukt. Godt balansert smak. Passe salt. God spisbarhet. Jevnt tørket. Mørt. Fin råvare. Ser flott ut. Dyp og fin farge. Jevn snittfarge.»

Aksjon Raskplukkarn

av

Lufthavnsjef ved Røros Lufthavn Gudbrand Rognes ber Rørosbedriftene delta i Raskplukkarn 2024 – ja til et triveligere lokalmiljø! Tradisjonen tro har medarbeiderne ved Avinors lufthavn på Røros gjort en liten ryddeaksjon for et triveligere lokalmiljø i dag. Hver vår når snøen forsvinner, dukker det opp mye avfall i vei- og jordekanter. Avinors folk har ryddet søppel langs innfartsveien til flyplassen og ved egen parkeringsplass.

– Orden og ryddighet er generelt viktig på og ved en flyplass.  Ser det ryddigere ut, er sjansen også mindre for at søppel kastes i naturen. Vi oppfordrer bedrifter og organisasjoner til å gjøre en liten ryddeaksjon i sitt lokalmiljø! Husk at brusbokser skal i panteautomaten, ikke i kumagen. Pant den der den hører hjemme, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Ja til en same-inkluderende 17. mai!

av

Av Runar Myrnes Balto, sametingsråd (Norske Samers Riksforbund – NSR)

Samer feirer 17. mai over hele Norge. I år for første gang etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin dokumentasjon av fornorskningshistorien. Derfor håper jeg i år på en varm og inkluderende feiring fri for samehets. 

Grunnloven beskytter også samiske borgere av dette landet. Fra og med 2023 anerkjenner også grunnloven samene som urfolk. Det er selvfølgelig verdt en feiring hvert år. 

På lik linje med andre barn og unge, er også samiske barn og unge å se i gatebildet på denne dagen. Med stor stolthet bærer de sine vakreste gáktier (samiske kofter) på denne dagen. Det gjelder samer i alle aldre. Noen steder er man en blant mange gáktekledde. Andre steder er man nesten alene. 

17. mai har dessverre også vært sesong for samehets. Skrekksaken fra Bodø 2022 der en liten gutt ble hetset av en voksen, viser dette. Det handler nok om at 17. mai er en av de dagene da samer er mest synlig i det offentlige rom. Går man i samiske klær, så stikker man seg gjerne ut. 

Spesielt i byene er det mange som også nyter alkohol fra tidlig morgen. Da er det kanskje lettere å miste noe av refleksjonsevnen i gjerningsøyeblikket, og kommentarene sitter gjerne løsere. Noe er direkte hets, annet er bare forsurende. 

«Hvorfor går du med kofte og samisk flagg? Det er Norges nasjonaldag». Det er en typisk sur 17. mai-kommentar. Utsagnet er godt innenfor ytringsfriheten, men ofte sårende for de som mottar det som kan tenke at det ikke er rom for samer på denne dagen. Det er selvfølgelig lov å mene dette, men det hyggeligste er å holde det for seg selv. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert hvor langt den norske staten gikk i å definere bort samisk kultur fra fortellingen om fellesskapet i Norge. Samisk språk og kultur passet ikke inn, og samene skulle assimileres til å bli norske. At noen enda ser på samisk kultur som et fremmedelement på 17. mai, viser at disse holdningene ennå lever.

En flott måte å gjøre reelt forsoningsarbeidet, vil være å gi samisk kultur en naturlig plass i feiringen. Slik som NRK nå gjør når de lar Kajsa Balto synge andre verset av «Ja, vi elsker» på samisk i nasjonaldagssendingen. Det er et flott eksempel som 17. mai-komiteer kan la seg inspirere av! 

Reaksjonene på NRK sitt grep med nasjonalsangen illustrerer forresten utfordringen. Hvis man tviler på at samisk språk og samiske flagg på 17. mai kan invitere frem hets og negative ytringer, kan man bare søke opp noen av kommentarfeltene til sakene om Kajsa Balto og 17. mai. Det viser vel at vi ikke kommer helt i mål i år heller. 

Samtidig går ting fremover, og jeg er optimist med tanke på bidrag fra enkeltmennekser. De aller fleste i Norge er allerede veldig hyggelige og imøtekommende mot samer, både i hverdagen og på 17. mai. Går man i kofte så møter man sjeldent flere smil fra fremmede enn akkurat på denne dagen. Det er kjempeflott og gir god stemning!

Et annet grep er å faktisk si fra om man observerer hets. Vi må overvinne den såkalte tilskuereffekten og reagere hvis vi ser hets. Dette er budskapet i kampanjen «Stillhet sårer» som Amnesty, Catalysts og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kjører. Det er spesielt relevant på en nasjonal festdag som dette. 

Mange gjør mye bra for å forebygge samehets om dagen. Finnmark fotballkrets kjører kampanjen «MII-MET-VI» for å forbygge i hets på og rundt fotballbanen. Kulturministeren har også tatt ansvar og lager i disse dager en handlingsplan mot samehets. Det er kjempefint og gode tegn i tiden. Dette er en dugnad der vi alle kan og bør bidra. 

Med ønske om en god og same-inkluderende 17. mai-feiring. Lihkku beivviin!

Karl Bjorå hos Kunst & Kaos

av

Onsdag 22. mai blir det konsert med Karl Bjorå hos Kunst & Kaos. Det er konsertserien UTPOST som presenterer Karl Bjorå.

Karl Bjorå har de siste årene gjort seg bemerket i band som Emmeluth’s Amoeba, Yes Deer, Megalodon Collective og flere, gjennom en rekke utgivelser og konserter verden rundt. I dette bandet møter vi Bjorås egne komposisjoner, hvor jakten på en kvalitetsrik og unik lyd, både som ensemble og alene, er i fokus. En herlig lek med ulike sjangeruttrykk.

Karl Bjorå har med seg et stjernelag av musiker som blant annet består av Selma French Bolstad og Tuva Syvertsen. Sistnevnte kjenner nok mange fra bandet Valkyrien Allstars samt programmene «Stjernekamp» på NRK og «Hver gang vi møtes» på TV2. Vegard Lien Bjerkan på tangenter kjenner kanskje mange fra bandet til Thomas Dybdahl. 

Bandets særpreg ligger i både instrumenteringen og musikernes sterke egne uttrykk, og balanserer komponerte elementer og fritt spillerom hårfint – uten at det oppstår kamp om plassen. Aftenposten skriver følgende: «Bjorå dekonstruerer bildet av gitaristen som selvnytende midtpunkt og akrobat. Han utfordrer lytternes forventninger og skaper helhet, helt uten å vimse». 

Karl Bjorå

Karl Bjorå – gitar/komposisjon

Selma French Bolstad – feler/vokal

Tuva Syvertsen – feler/vokal

Vegard Lien Bjerkan – tangenter

Håvard Aufles – tangenter

Bárður Reinert Poulsen – kontrabass

Andreas Winther – trommer

Om konsertserien UTPOST:
 
UTPOST er en konsertserie på Røros initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang. Målsetningen er å skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til jazz og fri-improvisasjon.