679 passasjerer reiste over Avinor Røros lufthavn med rutefly i august 2021, det er en nedgang på om lag 70% målt mot august i 2019, men opp ca. 30% fra samme måned i fjor.
Avinors lufthavner ligger på omlag 50% nedgang målt mot samme måned i 2019, så Røros ligger etter i passasjerutviklingen målt mot konsernet forøvrig.
For første siden pandemien rullet inn over flybransjen, reiste det utenlandspassasjerer til og fra Røros. 80 passasjerer ble loggført, bl.a. med Amapolas Fokker 50 fra Stockholm.
Regulariteten så langt i 2021 er på samme nivå som de første 8 månedene av 2019.
Det nye ruteprogrammet med oppstart i slutten av august, vil trolig gi bedre værmessig regularitet målt mot tidligere i sommer.
Nivået på flyfrakt ligger høyt, noe som viser at bedriftene i regionen verdsetter rask og effektiv frakt med fly.
Unicare Røros er inne i en god bølge på anbudsfronten for tiden. Nylig vant de anbudsrunden på å drifte kantina på Flokk (Tidligere Håg) på Røros. Som følge av dette, er det ansatt flere ved kjøkkenet på Rehaben. Mary Anne Bakos ser fram til å komme i gang med kantinedriften.
Rørosbanken Yngres cup 2021 er avlyst. Dette skjer på grunn av smittesituasjonen for covid 19. Avlysningen er i samsvar med rådet fra kriseledelsen i Røros kommune. Avlysningen får store konsekvenser for hoteller, restauranter og butikker på Røros. Hotellene er i utgangspunktet fullbooket av foreldre som vill følge sine håpefulle til Røros.
– Vi ser oss dessverre nødt til å avlyse Rørosbanken Yngres cup også for 2021.Dette er ingen enkel beslutning, og det gjør vondt for komiteen å ta denne tunge avgjørelsen, skriver Rørosbanken Yngre Cup på sin facebookside nå.
Avlysningen kommer dagen etter Regjeringens pressekonferanse, der de kunngjorde at det ikke vil bli åpning av samfunnet før tidligst slutten av september. Beslutningen tas nå, for at alle lag skal ha en viss forutsigbarhet i denne uforutsigbare tiden.
Rørosbanken Yngre cup ble avlyst også i 2020. Arrangørene satser nå på at med det tredje skal det skje.
– Vi kommer sterkt tilbake til neste år og ønsker dere alle velkommen til Røros og Rørosbanken Yngres cup i 2022.Påmeldingen åpner 1.mars 2022, skriver styret på Facebook.
Et av utdanningsprogrammene ved Røros Videregående skole er Salg, service og reiseliv (SSR). Som navnet tilsier handler dette utdanningsprogrammet mye om næringsliv. Hvordan man selger og produserer varer. Tilbudet er beregnet på folk som ønsker å jobbe i handelsnæring eller i reiselivet.
– Det er mange mulige jobber som venter i den andre enden for de som velger den linja her, sier lærer ved Røros Videregående skole, Solfrid Korssjøen Augensen.
Jobber som elevene kan få er blant annet i resepsjon, i salg og i butikk. Solfrid sier at det er et spennende valg å gå på SSR. Det er et yrkesvalg med mange muligheter. Det er praktisk rettet. Det lokale næringslivet og reiselivet brukes til å lære elevene litt om hvordan bedrifter drives. Det kan være alt i fra hvordan de markedsfører seg til hvordan de produserer og selger varer. Forrige uke var 1. og 2. klasse ved SSR på bedriftsbesøk hos Galåvolden Gård.
Rørosnytt var med da Salg, service og reiseliv var på Galåvolden Gård. Der snakket vi med noen elever om hvilke tanker de har om å gå på SSR.
Lærer Kristin Volden Kvikne sier at de er på bedriftsbesøk for å bli kjent med ulike bedrifter på Røros, i tillegg kan de bruke dem i forhold til å knytte opp med den teorien som SSR driver med. På besøket på Galåvolden Gård ble det blant annet snakket om organisasjon, roller i en bedrift og hvordan verdikjeden til en vare er. Ved et bedriftsbesøk får klassene noe praktisk å henge teorien sin på.
Salg, service og reiseliv er helt avhengige av de kan komme på bedriftsbesøk. Det blir ikke det samme å bare være inne i klasserommet.
– Vi er avhengige av å få komme på besøk, og se litt hva bedriftene driver med i praksis. Vi er også avhengige av at bedriftene åpner opp for at elevene kan komme ut i praksis, sier Kristin.
Gjennom studiet har elevene tre praksisperioder, der de skal ut å prøve seg litt for finne ut hvilken retning de ønsker å gå. Elevene som går på Vg 1 skal ut i praksis i månedskiftet november/desember. Elevene som går andre året skal ut i praksis i uke 43, 44 og 45. De skal ut i praksis i salgsfaget eller reiselivsfaget.
Kristin forteller at bedrifter i området her er flinke til å ta imot praksiselever. På Vg 1 på Salg, service og reiseliv kan elevene velge innenfor reiseliv, salgsfaget, administrasjonsfaget og sikkerhetsfaget. Det andre året kan de velge mellom to retninger: Salg og reiseliv, og service, sikkerhet og administrasjon.
I dag presenterte Rørosbanken Kjetil Reinskou som ny assisterende banksjef. Han tar over etter Britt Solli, som trer inn i pensjonistenes rekker. Britt Solli har hatt stillingen siden 2015.
Kjetil Reinskou skal fortsatt ha rollen som avdelingsleder personmarked. Han skal ikke lengre sitte med direkte kundeansvar. Som assisterede bansksjef får han mye nytt ansvar i forhold til ansettelser, og ansatte. Han blir stedfortreder for Even Kokkvoll som banksjef.
Da ansatte og et knippe økobønder bestemte seg for å satse på meieridrift i egen regi, var det ikke alle som var overbevist om at dette ville vare lenge. Tine hadde vurdert fremtiden slik at de ville legge ned sin aktivitet på kobberberget. Arnt Langen var en av de ansatte som valgte å satse.
Når Rørosmeieriet har fylt 20 år, og er sterkere enn noen gang, tillater han seg å glede seg litt over all skadefryden det ikke ble noe av.
Rørosmeieriet har mottatt blomster og gratulasjoner fra mange hold i forbindelse med 20-årsjubileet. Eventyret som startet i 2001 etter at Tine Meierier la ned fabrikken på Røros er inne i et meget godt jubileumsår. Nøkkelen til suksessen har vært samarbeidet med økobønder. Nå har styret vedtatt å øke betalingen til økobønder i Rørostraktene.
Geir Jostein Wagnild fra Singsås har i 42 år vært Statskogs mann på barikadene som eiendomskonsulent. Statskog forvalter enorme eiendommer i Trøndelag, og Wagnild satt med ansvaret blant annet for Statskogs eiendommer i Røros kommune. Geir Wagnhild sier det er en merkelig følelse å ikke lengre ha ansvaret. Han nyter likevel pensjonstilværelsen, og er takknemlig for tiden i Statskog.
Geir Waghild intervjuet av Tore Østby.
I stormen
Geir Wagnhild beskriver jobben i Statskog som et lykkelig eventyr. Det betyr ikke at det har vært fritt for strid. En årelang konflikt mellom hytteeiere i Langegga og Røros IL om bruk av en vei på statskogs grunn, gikk helt til lagmannsretten i 2018.
Rørosnytt fanget øyeblikket, da en stor stein ble lagt i veien for å sperre for biltrafikk. Foto: Tore Østby
Hytteeierne hadde bygslet hyttetomter på Statskogs eiendom, og veien langs egga er adkomstvei til hyttene. Vinterstid ble det anlagt skiløype langs egga. Noen av hytteeierne mente de hadde veirett hele året, og brøytet bort skiløypa. Statskog reagerte med å sperre veien fysisk med en stor sten. Nå ligger stenen som et slags monument over Wagnhilds virke i Statskog.
Lagmannsretten konkluderte til slutt med at ingen av de sju hytteeiendommene har rett til å brøyte vegene i Langegga, eller til å bruke vegene til motorisert ferdsel når bakken er snødekt. Nå er det skiløyper på Langegga igjen vinterstid.
Statskog og hytteeierne på befaring på Langegga i forbindelse med rettssaken om veirett.
Foto: Tore Østby
Statskog har enorme eiendommer i Norge, og har 110 ansatte fordelt på 18 kontorer i fire regioner. Det er Sør-Norge, Midt-Norge, Nordland og Troms, og hovedkontoret ligger i Namsos. Statskog rår over 20% av fastlands-Norge. I Statskogs områder ligger 130 åpne buer og koier som står klare og til fri bruk. I tillegg har Statskog nærmere 90 utleiehytter.
Isola Holding AS har inngått avtale om salg av Osloveien 38 til Gjøsvika AS. Salget gjelder hele eiendommen inklusive bygg og omkringliggende tomt. Overtakelse av eiendommen blir 1. september 2021.
Isola har eid eiendommen siden ferdigstillelse i 2008. Bakgrunnen for salget er ønske om frigjøring av likviditet for å øke finansiell handlefrihet og muliggjøre investeringer og videre industriell utvikling i alle deler av Isola-konsernet.
Isola Holding AS eier også vindus – og dørprodusenten Røros Dører og Vinduer AS. Selskapets produksjonsaktivitet foregår i Osloveien 38 på Røros og vil ikke bli berørt av ovennevnte transaksjon. Selskapet har inngått en langsiktig leieavtale med ny eier av bygget (Gjøsvika AS) med opsjon om forlengelse.
Isola er svært fornøyd med løsningen og at vi har funnet en lokal aktør som kjøper av bygget. Videre utvikling av eiendommen krever lokal tilstedeværelse. Røros Dører og Vinduer er også tilfreds med at vi har funnet en lokal aktør som er opptatt av et langsiktig forhold til leietaker og en god dialog om fremtidig utvikling av lokalene for industriformål.
Gjøsvika AS, som eies 50/50% av Røros Vekst AS og Compenso Eiendom AS, med Henrik Raaden Slettum som styreleder ønsker med dette kjøpet å sikre lokalt eierskap på eiendommen og samtidig være en bidragsyter for å sikre utviklingen av fabrikken og de 77 arbeidsplassene som ligger på Røros.
Kjøpet av eiendommen vil også gi en større mulighet til å forskjønne og utvikle området ifht tilstøtende eiendom på den gamle Fias-tomten.
Gjøsvika AS ser frem til et godt samarbeid med Røros Dører og Vinduer AS i årene som kommer.
Det er nå 20 år siden TINE la ned meieriet på Røros og fire lokale gründere og økobønder våget å satse på økologisk melkeproduksjon fra regionen. Til tross for at mange var skeptiske, kan Rørosmeieriet vise til en eventyrlig suksess, og er i dag Norges ledende heløkologiske meieri.
– Vi ønsker ikke å bare se tilbake på de 20 årene som har vært. Vi ønsker å se fremover mot de neste 20 årene. Hva må vi gjøre i dag for å lykkes med klimaendringer og bærekraftsmål i 2041?, spør meieribestyrer på Rørosmeieriet, Trond Vilhelm Lund.
Meieribestyrer Trond V Lund. Foto Oi Trøndersk Mat og Drikke_Wil Lee-Wright_
Til tross for at han er stolt over reisen til Rørosmeieriet, mener han det er viktigere å se fremover enn bakover.
– Skal vi nå klimamål, bærekraftsmål og biodiversitetsmål har vi ingen andre valg enn å produsere maten vår på en annen måte enn det vi gjør i dag. Vi ønsker derfor å bruke anledningen til vår 20 årsfeiring til å diskutere de store spørsmålene om hvordan vi skal produsere maten vår i fremtiden, sier Lund.
– En viktig pådriver
For å svare på spørsmålene om hvordan vi skal produsere mat i fremtiden, har Rørosmeieriet sammen med Landbrukets Økoløft, invitert alle som vil til en problemløserkonferanse på Røros Hotell den 24. august.
Landbrukets Økoløft er hele landbrukets felles innsats for å øke norsk økologisk produksjon, omsetning og forbruk, møte etterspørselen etter norske økologiske produkter og bidra til utvikling av spydspissrollen til økologisk landbruk.
Marte Guttulsrød. Foto Åsmund Seip
– Rørosmeieriet er en viktig pådriver i utviklingen av mer bærekraftige metoder i landbruket, for eksempel ved at de premierer melkeprodusenter som har høyere grasandel og redusert kraftfôrbruk. Vi trenger flere økologiske melkebønder for å kunne dekke opp etterspørselen etter økologiske meierivarer, og for å sikre at økningen ikke blir dekket opp av import. Vi ser fram til en spennende konferanse med fokus på framtidas løsninger på Røros, sier Marte Guttulsrød, prosjektleder for Landbrukets Økoløft.
Skal stille de store og ubehagelige spørsmålene
Aktører fra hele verdikjeden for mat er invitert til Røros den 24. august, fra produsenter og aktører fra dagligvarebransjen og serveringsbransjen, til politikere og flere av Norges største miljøorganisasjoner.
– Alle må være med hvis vi skal komme opp med gode løsninger. Jeg håper vi kan se tilbake på denne dagen som starten på en ny begynnelse, sier Lund, og legger til:
– På konferansen skal vi tørre å stille de store og ubehagelige spørsmålene, og forhåpentligvis vil vi også komme opp med noen gode svar, avslutter han.
