Førstkommende lørdag, 19. juni blir Bondens Marked arrangert i Nilsenparken. Bondens Marked Røros er et matmarked der åtte aktører deltar. Utstillerne er både lokale og noen som har reist lenger for å delta. På markedet blir det varer som sjokolade og klippfisk. I tillegg deltar flere kjøttprodusenter.
Dette er tredje året Bondens Marked blir arrangert på Røros. Responsen tidligere år har vært veldig god.
-Det første året hadde vi litt ekstra opplegg for det var før koronatiden. Da hadde vi litt andre aktører med. Hadde ei scene med kokkekamp og forskjellig opplegg. Det ble det ikke i fjor, for da var koronaen der på plass, og det er den i år også, så i år også blir det et helt klassisk fint Bondens Marked med kvalitetsvarer på høyt nivå, sier leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik. Hun legger til at Røros Handelsstand er en samarbiedspartner med Bondens Marked, og som tar dem hjertelig imot.
I Lunsjradioen på Radio Trøndelag i dag mellom klokken 10.00 – 13.00 kan du høre intervju med Rikke Lolk Norvik om Bondens Marked på Røros.
I nattens kommunestyremøte ble det klart at Røros kommune beholder sin eierandel i Røros Slakteri A.S. Arbeiderpartiet fikk med seg flertallet til å støtte beslutningen om å fortsatt stå som eiere.
– Jeg ønsker at vi fortsatt at vi skal være eier. Det vil sikre virksomheten på Røros og er i tråd med vår satsing på landbruk. Jeg vil derfor fravike prinsippet i eierskapsmeldingen og bruke muligheten vi politikere har til å se på hver enkelt sak. Lokalsamfunnet best tjent med fortsatt eierskap i Røros slakteri, sa ordfører Busch som begrunnelse til endringsforslaget.
Strider mot eierskapspolitikken
Det er særlig 2 argumenter for at en offentlig aktør som en kommune ikke skal delta i næringsmessige formål. En kommune har mange viktige oppgaver innen tjenesteproduksjon til befolkning og næringsliv. En klar holdning til hvilke oppgaver og roller som ligger til en kommune er helt vesentlig for å sikre viktige kommunale oppgaver i en tid med stramme økonomiske rammer. Eierskap i selskaper bør i hvert enkelt tilfelle vurderes opp imot dette.
Det andre argumentet er at en offentlig aktør benytter offentlighetens og samfunnets midler i sin virksomhet. Dersom en kommune sitter som eier eller deleier i et selskap som har et næringsmessig formål og som opererer i et konkurranseutsatt marked, vil det kunne tolkes som offentlig støtte til enkeltvirksomheter og virke konkurransevridende i markedet.
– Eierskapspolitikken sier at kommunen ikke skal delta i selskaper med næringsformål. Kommunens kapital bør gå til kjerneoppgaver som er tjenesteproduksjon. Offentlighetens midler og eierskap vil da i dette tilfellet regnes som offentlig støtte, sa kommunalsjef Elisabeth Wikan Heidtmann om kommunens eierskap i slakteriet.
Konfronterte rykter
– Jeg er glad for flertallet i formannskapet. Røroslista mener at slakteriet er en samfunnsviktig aktør og at kommunens reglement gir unntak for eierskap i slike selskap. Det er trist at ikke SP ser det beredskaps og samfunnsansvaret som slakteriet har, sa Roland i debatten.
Guri Heggem (Sp) konfronterte ryktene som i følge henne har gått rundt prosessen rundt eierskapet i slakteriet.
– Det er det rene sprøyte tull å bli konfrontert med slike rykter om at vi i Sp vil legge ned slakteriet. Det er trist å bli tillagt slike påstander, sa Heggem.
– Det er viktig for vår samfunnsstruktur med et aktivt jordbruk i kommunen med lange verdikjeder. Det å utøve samfunnsansvar er viktig for en kommune. Men betyr ikke at det er det å være direkte eier. Hvis det blir flertall for å eie så må vi heller debattere eierskapsstrategien. Jeg går for innstillingen til kommunedirektøren, konkluderte Heggem.
Uheldig tidspunkt
Blant flere av representantene i kommunestyret ble det pekt på at tidspunktet for å drøfte salg av kommunens aksjer i slakteriet ødela for emisjonen.
– Vi har et handlingsrom i eierskapspolitikken til å videreføre et slikt eierforhold. Det er en uting som eier å skape tvil i eierskapet midt under en emisjon, sa Oskar Tørres Lindstad (Ap).
Tørres Lindstad fikk støtte fra Per Arne Gjelsvik (V) og Ole Jørgen Kjellmark (H) i dette. Gjelsvik lanserte et endringsforslag som også gikk inn for å beholde aksjene i selskapet til man hadde funnet riktig kjøper.
– Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å selge kommunens aksjer i Røros slakteri når det finnes en kjøper som betaler riktig pris og som har kvaliteter som bedriften Røros slakteri verdsetter, sa forslaget hans.
Kommunedirektørens Innstilling: 1. Kommunestyret gir kommunedirektøren mandat til å gå i forhandlinger med Røros Slakteri AS for hvordan Røros kommune kan avhende sine aksjer til beste for selskapet.
2. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å legge frem en sak for kommunestyret som beskriver hvordan salget av aksjene skal gjennomføres.
Formannskapets innstilling
I formannskapet lanserte Ap og Isak Busch det som ble den nye innstillingen.
– Formannskapet mener fordelene ved å stå som eier i Røros Slakteri er større enn ulempene, og ønsker fortsatt eierskap i Røros slakteri AS. Røros Slakteri er en viktig virksomhet i regionens lokalmatssatsing, og et eierskap i Røros Slakteri støtter opp under satsinga på landbruk som kommunen viser gjennom den nylig vedtatte landbruksplanen, het forslaget fra Busch.
Formannskapets innstilling fikk 19 stemmer, kommunedirektørens innstilling fikk fem stemmer og Gjelsvik sitt forslag fikk tre stemmer. Dermed beholder kommunen eierskapet i slakteriet.
Meieribestyrer Trond Vilheim Lund er stolt over å være mottaker av Røros kommunes miljøpris for 2021.
– Det å bli profet i eget land er vanskeligst, så når nærmiljøet vårt og vår egen kommune ønsker å hedre oss med en slik pris så blir jeg stolt, sier Lund til Rørosnytt.
Trond Vilhelm Lund intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære
Rørosmeieriet ble etablert på Røros i 2001 etter at Tine la ned produksjonen sin på Røros. Sammen med lokalsamfunnet har de lykkes med å bli en hjørnesteinsbedrift basert på foredling av norsk økologisk mjølk, og har vokst fra fire ansatte til 40 ansatte. Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen som stammer tilbake til 1856.
– Rørosmeieriet er en bedrift i kommunen som bidrar til å finne løsningene for framtida. De påvirker, utfordrer og utvikler markedet i positiv retning, og vi er takknemlig for at de fortsetter å sette kursen til glede for så mange, sa ordfører Isak Busch i pressemeldingen som annonserte vinneren.
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Prisen deles ut av ordføreren i forbindelse med Rørosmeieriets 20- årsmarkering i august.
I flere år har Sametinget jobbet for å endre rovviltpolitikken i Norge uten å nå frem til beslutningstakerne i hovedstaden.
Kronikk av sametingsråd Hans Ole Eira (Sp)
Sametinget jobber med de ressursene vi har. I år prøver vi ut flere nye tilskuddsordninger for beitenæringene som blant annet skal bidra til økt interesse, innsats og effektivisering av lisens- og kvotejakt på rovdyr. Vi ønsker å bidra til økt dokumentasjon av rovviltdrepte rein. Vi velger å støtte prosjekter og tiltak som både styrker tradisjonell kunnskap i en familiebasert reindrift og som bidrar til videreføring av denne kunnskapen. Reindriften er en næring som utvikler seg med tiden. Derfor har Sametinget også prioritert å gi tilskudd til investeringer som bidrar til betydelig grad av nyskaping og utvikling av reindriften.
Hans Ole Eira (Sp). Foto: Kenneth Hætta/Sametinget
Rovviltpolitikken som føres i dag er i ferd med å frata livsgrunnlaget for de samiske beitenæringene. Store rovdyrtap fører til økonomiske og psykiske belastninger for reineiere og sauebønder. I hele landet har beitenæringene varslet krise som en følge av rovdyrtrykket. Tallene viser at flere reinbeitedistrikter har fått sine reinflokker halvert på grunn av rovdyr, noe som har ført til en drastisk nedgang i slakteuttaket. Reindriften og sauenæringen skal ikke være nødt til å tilpasse seg rovdyrtrykket og tapene som rovdyr forårsaker. For samisk næringsvirksomhet og livskvalitet er det viktig at rovdyrforliket fra 2011 blir fulgt opp i tråd med Stortingets intensjoner.
Jervebestanden øker og er nå på et uakseptabelt høyt nivå. Ifølge tall fra Rovdata har bestandsstatus de siste tre årene vært høyere enn det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige valpekull vedtatt av Stortinget. I 2020 var bestandsstatus for hele landet på 63 årlige valpekull. Det er spesielt bemerkeselsverdig at lisensjakt på jerv i Finnmark gir så liten uttelling. Ifølge Statsforvalteren var det per 1.2.2021 ikke felt en eneste jerv i Finnmark, på en kvote på 25 dyr. Dette bekymrer Sametinget og noe må gjøres med tanke på jervejakten i området. Skuddpremie og andre tiltak må seriøst vurderes. Sametinget er også bekymret over at SNO ikke har direkte tilgang til bedøvelsesmiddel ved ekstraordinære uttak av jerv, men må søke om det hver gang. Dette bidrar også til vanskeliggjøring av uttaket.
Sametinget ser også at det meldes om store tap av tamrein, forårsaket av både kongeørn og havørn.
Det er snart tid for årets reinkalving og Sametinget frykter dessverre at reindriftsnæringen igjen vil oppleve lignende tilstander som årene før. Sametinget har årlig bedt om at det settes i gang tiltak for å begrense skadene som ørn påfører reindriftsnæringen, spesielt i kalvingstiden, uten respons. Fellingstillatelse på ørn som tar rein er det som oftest ikke mulig å få, så lenge reineier ikke kjenner igjen akkurat den ørna som er skadevolder.
Yngling av rovdyr i beiteprioriterte områder er også et stort problem. Sametinget mener at det ikke må skje og at disse skal fjernes umiddelbart for å unngå etablering av rovdyr i et område prioritert for beitedyr. Hvis fjerning av registrerte ynglinger ikke skjer, mener Sametinget at reineier bør få erstattet rovdyrskader som omsøkt, uten skadedokumentasjon.
Noe som også må endres er SNO sin praksis i Finnmark med tanke på registrering av rovdyrdrepte rein. SNO har bestemt at rovdyrdrepte rein skal fraktes ned til bygda for registrering. Dette byr på flere problemer. For det første blir ikke kadaveret undersøkt på åstedet hvor det faktisk finnes blodspor, spor etter kamp og spor fra rovdyrets jakt på byttet sitt. Dette er spor som i mange tilfeller ville bidra til at kadaveret med sikkerhet kan fastslås som drept av rovdyr. Istedenfor blir det gjerne registrert som «usikkert/antatt drept av rovdyr» og noen ganger også som «ikke rovdyrdrept» fordi de avgjørende bevisregistreringene mangler. Det har stor negativ innvirkning på erstatningsutmålingene til reineierne i området. Videre så ville man unngått at rovdyret på ny må jakte og drepe beitedyr for å overleve. Dette er reineiere fullt klar over, all den tid at all logikk tilsier at rovdyret da må drepe flere rein mens eieren må kjøre ned til bygda med kadaveret. Det er i tillegg også en stor unødvendig psykisk belastning for reineiere. Reineierne ville også unngått merarbeidet og utgiftene denne statlige praksisen medfører. Sametinget stiller også spørsmålstegn ved lovligheten til denne praksisen. Det kan da umulig være slik at reineiere i Finnmark skal behandles annerledes enn andre reineiere i landet?
Sametinget vil påpeke at en stor del av rovdyrdrepte rein aldri blir funnet. Derfor er det ekstra viktig at de dyrene som faktisk blir funnet, også registreres på best mulig måte. Sametinget vil følge opp dette når forvaltningsplan for rovvilt i region 8 rulleres i år og vi vil også be om svar fra Miljødirektoratet angående denne praksisen.
Det er Sametingets ansvar å minne om at statlige myndigheter har et særskilt ansvar overfor sitt urfolk gjennom folkerettslige forpliktelser. Sametinget vil ikke at norsk natur skal være uten rovdyr, men om de truer levebrødet til de samiske beitenæringene, er dette et helt klart brudd på folkeretten. Sametinget ser det som utfordrende at tradisjonell kunnskap ikke er blitt anerkjent i forvaltningen og vil fortsatt jobbe for at det blir en helt naturlig del av rovviltforvaltningen.
2021 er et valgår og vi får håpe at de nye folkevalgte på Stortinget og i regjeringen lytter mer til beitenæringene, slik at også erfaringsbasert og tradisjonell kunnskap inkluderes i forvaltningen av våre rovdyr. Dette for å kunne nå Stortingets todelte målsetting om å også ha bærekraftige samiske beitenæringer, på lik linje med levedyktige rovviltbestander. Dette er noe som Stortinget og Sametinget i fellesskap bør sørge for.
I 2021 er det 300 år siden den tyske gruvearbeideren, Jacob Mogensen Catz begynte å rydde seg gård i Galåa. Han hadde funnet seg ei jente fra grenda, Anne Olsdatter Galaaen, og sammen ryddet de gården som i dag er Galåvolden Gård. I serveringslokalet på gården er det mye spennende dokumentasjon fra gårdshistorien.
Generasjoner
På Galåvolden Gård i dag bor 9., 10. og 11. generasjon. Lokalmatgründer Ingulf Galåen er 9. generasjon på gården. Sønnen Lars Jacob Galåen er 10. generasjon, og hans barn Linnea og Fredrik er 11. generasjon. Ingulf og kona Gunn Brønnum har siden starten på 2000-tallet bygd opp gårdsmatprodusenten Galåvolden Gård, som Lars Jacob sammen med samboer Anita Rennemo etter hvert skal ta over. Det har vært mye hardt arbeid og lange dager opp gjennom årene, men også utrolig mye erfaring, spennende lærdom og møter med fine folk. Å være en del av et slikt matmiljø er givende.
To generasjoner. Foto: Tom Gustavsen
Lars Jacob har tatt over gårdsdriften og dannet Galåen Samdrift med tre andre lokale bønder. Lars Jacob er daglig leder for samdriften, og sammen med arbeidet ved Galåvolden Gård blir dette mer som livsstil og ikke bare en jobb for de begge to. På Galåvolden Gård er Anita assisterende daglig leder for Ingulf, og hun skal etter hvert ta over denne oppgaven for fullt. Sammen skal Lars Jacob og Anita drive både gård og Galåvolden Gård videre inn i fremtiden.
– Ingulf er alltid høvdingen, og har enormt mye kunnskap og erfaring. Det var han og Gunn som startet dette eventyret, da Gunn kom til gården for vel 20 år siden. De begynte å utvikle lokalmatproduksjon. Hønene på gården har en lengre historie, sier Anita Rennemo.
Anita og Ingulf er ulike som personer, og gode på forskjellige ting. Ingulf skal fortsette å jobbe med en del oppgaver som han er god på. Anita gløder og brenner for andre oppgaver enn det Ingulf gjør. Slik sett utfyller de hverandre på en veldig god måte.
– Det trenger jeg. Dette er en så stor bedrift, med så mange baller i lufta og med mange produkter, sier Anita. Jeg har utrolig mye å lære. Hun legger til at bedriften stadig må utvikles videre, og de må få påvirke det slik som også hun og Lars Jacob brenner for.
– På gården er det slik, at er du her så jobber du. Du er tilgjengelig. Skjer det noe i fjøset, så er du der. Dersom det er en sykmelding, eller dersom det skjer noe som gjør at man må være flere på jobb, så må man dit. Av og til har jeg og Lars Jacob tatt med oss barna og gått i fjøset sammen. Vi hjelper hverandre, og gjør det til en familieaktivitet. Det handler om å få forankret det litt i barna også, slik at de blir vant med det, og liker det. På denne måten kan det bli en hyggelig aktivitet sier Anita.
Oppgaver
I forbindelse med gårdsmaten og lokalmatproduksjonen er det stadig oppgaver som skal gjøres, og stadig nye ting som folk spør om. Det er ulike sesonger, og pandemien har vært ei tid for å snu seg rundt, være litt tilgjengelige og tenke nytt.
Galåvolden gård. Foto: Thomas Mortveit
– Barna blir preget av at vi lever slik også. Derfor er det så viktig for meg i hvert fall, at vi gjør de ulike oppgavene sammen, og hjelper hverandre. Jeg kjenner at det er kulturen på gården også. At man tenker løsninger, og barnevakt er aldri vanskelig å be om. Lars Jacob kjører opp til fjøset og henter melk til ysting flere kvelder i uka. Skulle vi ikke rekke det av andre årsaker, er det Ingulf som hjelper oss. Rune er også med og henter melk. Det er veldig fleksibelt, og det liker alle ansatte. Det er gode ting å ha med seg, sier hun.
Man må tenke nytt. Anita tror at korona har skapt endringer for dem også, selv om de heldigvis har gjort mye riktig. Man kan ikke satse alt for eksempel på storhusholdning.
– Vi er glade for at vi har både dagligvare og storhusholdning. Vi har egentlig hatt jevn trøkk på gården hele sommeren. Folk ville ut av Røros. Det var mange kundemøter, omvisning, og fortelling av historien på gården. Det tror jeg blir fremtiden vår litt mer, at vi skaper noe som også kan foregå litt utenfor sentrum, sier Rennemo.
Produktutvikling
Anita og Lars Jacob er opptatt av bærekraftig tankegang. De er ikke for enhver pris opptatt av økologi, selv om de kjenner at mye av det er veldig bra. De er opptatt av det må være praktisk smart å gjøre det, gjennomførbart og nyttig på mange måter- se helheten i bærekraftig produksjon og drift. De er veldig opptatt av at det skal være bra for miljøet. Anita jobber mye for å unngå matsvinn, og derfor kom de med vaffel- og pannekakerører. Hun liker at det er en helhet i alt de tenker på. Da synes hun det er artig å gå på jobb.
– Jeg har nok mye kreativitet i meg, så jeg liker produktutvikling. Liker å tenke litt innovativt, og gløder for samarbeid og det å gjøre hverandre gode, sier Anita.
Det er store muligheter for produktutvikling på Galåvolden Gård. Det handler om å ta en ting av gangen. Innimellom er det mye som skal på plass på kort tid. I vinter har de jobbet med å lande nye produkter. Da kjenner Anita at det er veldig godt å ha Ingulf, som er stødig på hva som skal til. Han vet mange av de tingene som hun synes kan være vanskelig å lære. Hun er bare «lærer» og har ikke erfaring med å drive en slik bedrift. Men hun har et sterkt personlig engasjement og stor arbeidskapasitet.
– Jeg må gløde for det jeg gjør, dersom jeg får kundemøter. Våre ansatte blir lykkelige, og får brukt seg slik de ønsker, og får positive tilbakemeldinger. At det vi driver med er helhetlig og bærekraftig for samfunnet og fremtiden, gjør at jeg kjenner det gir mening, sier Anita.
Marengs
Ved Galåvolden Gård er det i dag ti årsverk. Bedriften har spennende planer inn i fremtiden, som vil være med på å skape flere arbeidsplasser. Til våren lanserer de marengs. Det er noe som Anita gløder veldig for. Det har vært matsvinn på eggehvite. Det er blitt kastet mye eggehvite etter hvert som produksjon av Røros-Is, Røros Majones og eggelikør har økt. Det finnes ikke noe bedre måte å få brukt opp dette på enn marengs. Det kommer tre ulike produkter på markedet; stor bunn, små marengsbunner og pikekyss. Kun ekte råvarer og ingen tilsetning. I Havsjøveien har Galåvolden Gård eggknekkemaskin og produksjonslokale for majones og rører, så det handler også om å utnytte anlegget der bedre.
Anita takker alle som følger Galåvolden Gård. De som kommer til gården og de som kommer med så mange koselige tilbakemeldinger. Folk som heier på dem, og de som handler produktene. Hun kan våkne opp en torsdag morgen, og ha fått ei melding om at vedkommende kjøper kun Galå-egg, heier på dem og ønsker de får en fin dag. Spesielt dette siste året, da mange forsto at små og store lokalmatbedrifter var sårbare. At folk orker det, setter hun veldig pris på. Hun setter pris på kundene og andre som sender dem gode meldinger, hyggelige kommentarer og følger Galåvolden Gård på sosiale media. Dette bidrar til at vi jobber på, gløder og trives med denne livsstilen.
Ost
Til sommeren blir en helt ny ost, Rausjødalsost lansert. Den er utviklet i lag med Rausjødalen Setermeieri og Tine med utgangspunkt i den originale oppskrifta fra 1856. Rausjødalen var landets første samvirkemeieri og regnes derfor som Tines opphavssted. Det var Arnt Langen som på 90 tallet ble kjent med den originale oppskrifta, og fikk den oversatt fra gotisk skrift. Han har bidratt aktivt i utviklinga av osten. Osten er en lagret fastost, og i den originale oppskrifta fra 1856 brukes det Safran. Osten lagres åpent og saltvaskes hver dag. For å gjøre den mest mulig lik originalen, blir den uten coting og voks. Osten skal lanseres på et arrangement i Rausjødalen til sommeren.
300 år
Galåvolden Gård har 300-årsjubileum i 2021. De første driverne av gården var Jacob Mogensen Catz og Anne Olsdatter Galaaen. De var veldig flinke, og ved skiftet etter de i 1780 var det en hingst, en kjøreokse, åtte kyr og seks sauer. De hadde krav rundt om i bygda, men igjen gjeld. På den tiden var det ganske uvanlig.
Det har gått litt opp og ned med gården. Generasjonene drev litt forskjellig. Det var tett koblet mot gruvedrifta der, som alle andre plasser på Røros. De måtte ha næring i tillegg til gården. På Galåvolden var jakt viktig. På slutten av 1800-tallet, 6. generasjon var Hans Ingulfsen som enkelte år skjøt 500 – 600 ryper.
I 1937 ble gården solgt ut av slekta på dødsboauksjon. Ingulf sin far, Hans, var 15 år gammel og ønsket å ta over gården etter sin bestemor, men resten av familien ønsket ikke det. Han hadde det høyeste budet på 6100 kroner, manglet 500 kroner, og eiendommen gikk til nestemann. Hans reiste så odelssak, og etter en lang og vanskelig sak fikk han i 1946 kjøpt gården tilbake til slekta selv om prisen da ble over det dobbelte.
Helga og Hans foran nytt silobygg i 1973. Foto: Privat
Gården er blitt fornyet veldig mye. Bygningene er blitt fornyet, dyrket marka er økt fra 50 til 250 dekar. I 1975 ble det bygd nytt kufjøs, som ble bygd til 35 melkekyr, som var stort på den tiden. I 1976 kom eggproduksjonen i gang. Da startet de med 850 høner i bur. Etter hvert gikk de over til aviarinnredning som de har nå. I dag er det 15000 høner på gården, fordelt på to eiere. Lars Jacob eier 7500 høner, og Ingulf eier 7500 høner. Det er ikke lov å eie flere høner enn det per eier.
Melkeproduksjonen ble i 2007 skilt ut fra resten av gården. Da startet fem lokale bønder samdriftsfjøset, i dag er de 4 bønder som samarbeider. For to år siden ble fjøset utbygd med 1000 kvadrat. I fjor ble det tatt ut 150 000 liter melk til foredling på gården.
Gårdsmaten startet i 2003. Gunn og Ingulf startet med en tanke om å foredle alle gårdens råvarer. De ønsket å bruke både egg, melk, storfekjøtt og hønsekjøtt. De fire råvarene brukes i dag også. De har blant annet is, ost, pølse, sjokolade, pannekakerøre, vaffelrøre og majones.
– Det er mye stolt historie her, og hardt arbeid. Jeg har ikke vokst opp på gård, og har ikke noe kunnskap om det heller, men jeg kan liksom få litt frysninger av å tenke at det er mye blod, svette og tårer bak 300 år, sier Anita.
Da gården ble solgt i 1937 ble også mye av løsøret solgt. Mange har senere gitt gjenstander som ble kjøpt på auksjonen tilbake til gården som gave. Serveringslokalet på gården er et lite gårdsmuseum, der har flere av gjenstandene fått sin plass. Ingulf har skrevet hvem gjenstanden har kommet fra og når. At folk har engasjert seg og gjort noe slikt det betyr veldig mye.
– Hver en liten ting som familien har fått tilbake, og som kan settes inn på serveringslokalet betyr veldig mye, sier Anita.
Påsken
Anita er heldig og har en stor kohort. Hun har tre store gutter, og Lars Jacob har to barn. I påsken i fjor da Norge var stengt ned, og i år så er de sammen. De har flotte uteområder, der de kan ha bål og arrangere familieskirenn. Anita sin tvillingsøster Anette bor i Djupsjølia med familien. Anita håper at de kan gjøre noe sammen i påska. Men de, som alle andre må forholde seg til reglene rundt pandemien.
Anita sine barn er store, så hun er veldig glad for å samles og være sammen, og gjøre noe godt sammen i påska. Hennes tre gutter har flyttet ut og har sine liv.
– Da betyr det ekstra mye når vi er sammen og kan være her, være ute og spise god mat og prate med hverandre, sier mor. Hele familien er glad i god mat og sitte sammen rundt måltidet, og vi bruker råvarer fra andre produsenter i Rørosmat-traktene også.
Det er ei fin skiløype fra Galåvolden og innover Galådalen. Det er utrolig godt å ha mulighet til å komme seg ut på ski i flotte oppkjørte løyper, og komme seg opp på høgda. Takk til de frivillige som legger til rette for oppkjørte løyper og løypenett i fjellet, dette skal virkelig utnyttes skisesongen ut.
I dag har Røros skole feiret 10-årsjubileet til Trøndersk Matmanifest, sammen med 55 andre ungdomsskoler i Trøndelag. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. I dag feiret skolene Trøndelag, mattradisjoner og matproduksjon.
Elevene på 9.trinn ved Røros skole feiret med å dekket opp til et toretters måltid i Verket Røros. Måltidet som ble servert kl 10.30 besto av hovedrett og dessert.
– Her skal vi kose oss, sa avdelingsleder for ungdomstrinnet ved Røros skole, Bodil Moseng, før måltidet.
Et av fagene som 9.trinn har, er mat og helsefag. I dag koste elevene seg med god mat og drikke, sammen med lærere og inviterte gjester. En av de inviterte gjestene var varaordfører Christian Galaaen. I tillegg var representant fra Trøndersk Matmanifest tilstede.
– Her er det god plass, og alle smittevernregler er ivaretatt, sier Bodil.
Lokal mat
Det var lokal mat som ble servert. Skolen hadde fått bratwurst fra Røroskjøtt, som ble servert med mandelpotetstappe, flatbrød og grønnsaker. Til dessert ble det servert pannacotta med blåbær, som klassen selv hadde plukket i Mølmannsdalen. Skolen har fått flatbrød fra Rørosbakern, og tyttebær- og blåbærdrikk fra Røros Bryggeri. Rørosmeieriet har sponset med fløte og smør.
Bodil synes det er viktig å bevisstgjøre elevene på at vi bor i et matmekka, og hva som finnes av lokal matproduksjon på Røros. Og kanskje inspirere til at noen kan velge det som karrierevei siden. Rekruttere ungdommer inn i det som er en stor og viktig bransje på Røros.
Spennende og artig
Emilie og Sigurd er to av elevene i 9.trinn ved Røros skole. De forteller at de har vært med på å forberede mat til dagens feiring.
– Det er spennende og artig å gjøre noe annet enn vanlig skole, sier Emilie.
Guttene har satt frem bord og stoler, og jentene har pyntet bordene. Lars – Eric Granquist har vært med på prosjektet som kokk og inspirator. Han har også medvirket til menyen. Maten er blitt laget på skolekjøkkenet ved Røros Videregående skole.
Lærer på mat og helsefag, Bjørg Galåen synes det har vært veldig spennende å være med på dette prosjektet.
– Det er veldig bra med alle slike prosjekt, der man kan få med en kokk uten ifra. Det er lærerikt for både meg og elevene dette, sier Bjørg.
Lars – Eric setter også pris på å være med på prosjektet.
– Fantastisk ungdom. Artig å få sette fokus på lokale produsenter. Et godt initiativ. Hele matmanifestet synes jeg er en bra ting, sier Lars-Eric.
Bjørg tror at elevene synes det er ok å jobbe med lokalmat. Det er blitt snakket mye om hvilke matprodusenter det er i Rørosregionen, og at det er veldig mye lokalmat her. Mange elever viste om mange produsenter fra før.
Varaordfører Christian Elgaaen var en av gjestene. Avdelingsleder for ungdomstrinnet, Bodil Moseng ønsket velkommen. Foto: Tove Østby
Oi! Trøndersk Mat og Drikkefeirer 10 år med Trøndersk Matmanifest. Som første region i verden fikk Trøndelag et eget matmanifest i 2011. 10. februar skal ungdom på rundt 50 av fylkets ungdomsskoler i 30 kommuner feire matglede med å lage en to-retters lunsj av trønderske råvarer i verdensklasse.
Over 50 ungdomsskoler i Trøndelag skal lage en 2-retters lunsj av trønderske råvarer i faget Mat og Helse på 9. trinn. Over 30 av fylkets 38 kommuner er involvert. De får veiledning og hjelp fra elever og kokker fra restaurant- og matfag på videregående skole. 9.trinn ved Røros skole deltar med et storslått opplegg i Verket Røros.
-Vi er glade for å ha fått med oss så mange ungdommer fra hele fylket til å feire trøndersk matglede sammen med oss. Dette skaper kjennskap til vår matregion og bidrar til å styrke både identitet og stolthet. Vi skulle gjerne invitert til stor fest, men på grunn av korona kan vi ikke det. Vi har et godt samarbeid med restaurant- og matfag på ti av fylkets videregående skoler. De skal veilede og inspirere 9.klassinger til å lage en to-retters lunsj med trønderske råvarer. I tillegg er det ni ulike virksomheter som skal signere Trøndersk Matmanifest denne dagen. Nesten alle kommunene har tilsluttet seg det trønderske matmanifestet nå, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som er selskapet som står bak Trøndersk Matmanifest.
-Matmanifestet har hatt en utrolig stor betydning. Før matmanifestet var det enkelte miljø som engasjerte seg for matregionen vår. Det var behov for å skape et tettere samarbeid mellom forvaltning og næring for å styrke arbeidet med å bygge Trøndelag som matregion. Det var årsaken til at Oi! Trøndersk Mat og Drikke ble etablert i 2005. Deretter kom matmanifestet. Dette arbeidet har ført til at vi har blitt en nasjonalt viktig matregion og nå har vi også fått internasjonal anerkjennelse med å få status som European Region of Gastronomy i 2022, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.
Trøndelag går foran som nasjonalt eksempel
Oi! Trøndersk Mat og Drikke (Oi!) drifter i dag to av de største mat- og drikkefestivalene i Europa. I tillegg har Oi! virksomhetsområder innen rekruttering, rådgivning og forskning og utvikling.
– Trøndersk Matmanifest er en bærebjelke for alle våre aktiviteter og prosjekter. Nå ser vi at vår virksomhet har skapt mønsterpraksis på flere områder, som blant annet Trøndersk Matmanifest. Det kan vi være stolte av. Flere fylker og landsdeler har nå etablert egne matmanifest inspirert av Trøndelag for å synliggjøre lokal mat og drikke, sier daglig leder Aslaug Rustad.
-Oi! Trøndersk Mat og Drikker er det som klarer å binde sammen alle de ulike aktørene i en felles merkevare, og som har økt matbevisstheten gjennom matmanifestet og forankra dette I bedrifter, institusjoner, myndighetsorganer og hos produsentene. Vi har blitt et lag. I Trøndelag har vi en felles oppfatning av at maten er viktig for oss og vi klarer å formidle den identiteten ut til de som gjester Trøndelag og til hverandre. Og dermed sikrer vi ikke bare store opplevelser med maten, men også at det er mulig å tjene penger på den. Fylkesordfører Tore O. Sandvik
Fakta om Oi! Trøndersk Mat og Drikke Oi! Trøndersk Mat og Drikke er et non-profitselskap med 102 eiere fordelt på 460 aksjer. Selskapet ble etablert i 2005, som også var det første året Trøndersk Matfestival ble gjennomført. De største eierne er Trøndelag fylkeskommune, deretter følger NTNU, Tine SA, Nortura SA, Trondheim kommune, Grilstad AS, Stiftelsen Sparebank 1 SMN Utvikling, Sør-Trøndelag landbruksselskap og Felleskjøpet Agri. I tillegg eies Oi! av mange små aksjonærer, som representerer lokale matprodusenter, serveringssted, hoteller, organisasjoner med tilknytning til trøndersk mat- og drikkeproduksjon.
Disse skal signere Trøndersk Matmanifest 10.februar 2021 Skaun kommune v/ordfører Gunn Iversen Stokke, Ole Vig vgs, Hitra kommune v/ ordfører Ole Haugen, Frøya kommune v/ ordfører Kristin Furunes Strømskag, Tydal kommune v/ ordfører Jens Arne Kvello, Midtre Gauldal kommune v/ ordfører Sivert Moen, Rindal kommune v/ ordfører Vibeke Langli og Visit Namdalen v/ Bente Snildal
Denne uken lanseres SMAK63 som er en unik digital plattform med utdanning og inspirasjon for måltidsturisme. Målet er at opplevelsesbedrifter skal bruke mer lokalprodusert mat både på menyen og i markedsføringen sin.
SMAK63 retter seg mot bedrifter som vil øke sin kunnskap innen produktutvikling av unike måltidsopplevelser med smak av den 63. breddegrad. Bak kunnskapssenteret står samarbeidsorganisasjoner i Interreg-prosjektet Mat og Drikke langs Nordens grønne belte i Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland.
Stort behov for mer fokus på måltidsturisme
Stadig flere vil oppleve smaken av plassen de besøker, noe som har ført til at mat og drikke har blitt en av de viktigste delene av en turistopplevelser. Måltidsturisme er et av de områdene som vokser sterkest innen turistopplevelser. I Norge forventes måltidsturisme å fortsette å vokse med mellom sju og tolv prosent per år! Nå går de tre regionene Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland sammen om en satsing for å øke konkurransekraften og skape attraktive smaksdestinasjoner gjennom samarbeid og kunnskapsutvikling innen måltidsturisme. Dette er gjort mulig gjennom et Interreg-prosjekt som skal øke samarbeidet mellom aktører i Sverige og Norge. En milepæl i arbeidet er lanseringen av SMAK63. Navnet spiller på at bedriftene ligger langs den 63. breddegrad, og har mye til felles med råvarer, historie og matkultur.
– Det er en enorm etterspørsel etter opplevelser med smak av stedet. Det kjennes fantastisk moro at vi nå kan lansere Sverige og Norges første kunnskapsnav og utdanninger for å skape måltidsopplevelser, sier Eva Jilkén, prosjektleder for SMAK63 fra Leader Höga Kusten. – Vi håper dette kommer til å gi bedriftene en økt kunnskap og lønnsomhet, og vi er stolte av å ha skapt et verkøty som gir stor merverdi for måltidsturisme i regionene, sier Jilkén.
Økt fokus på mat i opplevelsene
SMAK63 er utviklet sammen med bedrifter og eksperter på ulike temaer, og når ut til et stort nettverk av bedrifter innen måltidsturisme i regionen. En viktig partner i fremtidens arbeid er destinasjonsselskapene som skal markedsføre regionenes smaksopplevelser.
– Vi fikk mye positiv respons fra destinasjonsselskapene i regionene og kjenner stor interesse for å videreutvikle måltidsturisme og nettverket fra kyst til kyst, sier Malin Andersson, hovedprosjektleder i Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte fra Torsta naturbruksskole i Östersund.
Digital utdanning
I perioden februar til april tilbys SMAK63 sine første digitale utdanningsprogram «Skape måltidsopplevelser» med workshops, inspirasjonsforelesninger, digital mingling og kaffepauser med lokale smaker. Det blir også coaching til den enkelte deltagerbedrift etter deres individuelle behov. Målsettingen er å spre inspirasjon om de lokale smakene og at deltakerne skal lære seg å utvikle minneverdige måltidsopplevelser med smak av sine egen region og samtidig øke inntjeningen.
– Nå ble jeg glad! Jeg hadde allerede satt «lære mer om lokal mat» på blokka mi, og dette ser ut som midt i blinken, sier Bjørn Fjeldvær i Visit Bjørn AS i Trondheim.
Alle bedrifter som vil skape måltidsopplevelser og lære seg om de unike smakene i Nordens grønne belte har tilgang til kunnskapsnavet og utdanningene. Deler av utdanningsserien i vinter er også åpen for alle interesserte. – Med SMAK63 har vi laget nye måter å dele erfaringer, innsikt og inspirasjon på. Vi vil skal lære av hverandre og sammen skape uforglemmelige måltidsopplevelser for gjestene våre, sier Gunn Bratberg, Matnavet på Mære, prosjektmedarbeider for SMAK63 Norge. På trøndersk side har prosjektleder vært Oi! Trøndersk Mat og Drikke, sammen med Matnavet på Mære, Rørosmat og Trøndelag Reiseliv.
Du finner plattformen på smak63.no
Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte er et Interreg-prosjekt som skal bidra til økt lønnsomhet og sysselsetting for bedrifter i måltidsbransjen gjennom å øke kompetansen. Les mer om satsingen her: matochdryck-ngb.com
Røros Food & Beverage Group søkte det kommunale koronafondet om midler til en mobil bærpresse. Nå ønsker de å omdisponere tilskuddet.
Formannskapet bevilget 675 000 kroner til RF&BG for innkjøp av en mobil bærpresse i oktober i fjor. Bakgrunnen for søknaden var en omstilling der RF&BG satset mer på dagligvarehandelen med frukt- og bærdrikker. Dermed trengte man en mobil bærpresse for å øke tilgangen på råvarer.
Etter at den første søknaden ble innsendt, har etterspørselen etter frukt- og bærdrikkene fortsatt å øke og i fjor høst ble råvaresituasjonen akutt sier RF&BG i søknaden.
– Råvare-situasjonen var på høsten helt akutt og krevde umiddelbare løsninger. Dette ble løst etter forhandlinger og gjennom avtale med bl.a. Askim Frukt og Bærpresseri. Bærmottaket i Havsjøveien består for mottak og bearbeiding av lokale råvarer, men er et prosjekt som vil utvikles over tid, sies det i søknaden.
Må si nei
– Vi står nå i en situasjon der vi må si nei til kunder på grunn av manglende produksjonskapasitet. Som et eksempel nevnes at vi per dato har kunnet åpne for salg i kun 4 av 48 Megabutikker i Coop Øst, Oslo-området, vårt viktigste vekstområde framover. Våre unike bærdrikker og Fjellbreeze er også døråpnere for våre øvrige produkter hvor produksjonskapasitet ikke er en utfordring. Nøkkelen for videre lønnsom vekst ligger dermed i økt produksjonskapasitet på bærdrikker og Fjellbeeze, sier RF&BG i søknaden om å omdisponere pengene.
Ved en gjennomgang av produksjonsprosessen har selskapet funnet løsninger på problemet. Gjennom å gjøre om på de planlagte investeringene, vil de allerede første kvartal 2021 kunne firedoble kapasiteten på eksisterende anlegg og samtidig redusere det planlagte investeringsbehovet sier RF&BG. Løsningen forutsetter en omdisponering av det tildelte tilskuddet fra kommunens koronafond.
I sin innstilling til formannskapsmøtet kommende torsdag sier kommunedirektør Kjersti Jensås at hun innvilger en omdisponering og reduksjon av midlene fra kommunen.
– Formannskapet innvilger en omdisponering av tilskuddet til Røros Food & Beverage Group AS fra den statlige Covid-19-relaterte tilleggsbevillingen til kommunens næringsfond (innvilget den 22.10.2020). Da tiltakets kostnadsramme er redusert med kr 228.500, reduseres tilskuddet tilsvarende. Tilskuddet etter den innvilgede omdisponeringen er på kr 560.000 og i henhold til søknaden, heter det i innstillingen.
For å kunne gjennomføre «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» 5 . -7. august 2021, søker Oi! Trøndersk Matfestival om økonomisk støtte fra alle kommunene i Trøndelag.
Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen ble i 2019 kåret til «One of the best food festivals in Europe», og festivalen hadde over 200.000 besøkende i løpet av de tre festivaldagene i Trondheim. I 2019 omsatte utstillerne for 14 MNOK. I 2020 gjorde koronasituasjonen at festivalen måtte tenke nytt rundt gjennomføringen, og «Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg» ble løsningen. Denne ble også gjennomført på Røros.
For 2021 planlegges det med følgende: Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen i Trondheim 29.-31.juli 2021. Under gjennomføringen i Trondheim inviterer produsenter og serveringssteder med lokal mat gjestene «hjem» til der maten og drikken produseres, til «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» 5.-7.aug 2021.
Grunnbeløp på kr 12.500 per kommune for å kunne delta på «Et sted nær deg» Gir tilgang til å bruke merkevaren Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg 5. -7. august. Alle aktiviteter og arrangementer innenfor konseptet lokalmat og -drikke får tilgang til profilmateriell med Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg. Oi! bistår med koordinering og kvalitetssikring av mat- og drikkeaktiviteter, i samarbeid med lokal koordinator (for Røros sitt vedkommende har dette vært Rørosmat). Gratis deltakelse for produsenten. Oi! krever ikke deltakeravgift. Oppføring og synlighet på egen regionside på matriketmidt.no, og mulighet til å synliggjøre aktiviteter i aktivitetskalender på matriketmidt.no.
Markedsføringspakke på kr 7.500,- synliggjør aktivitetene i egen kommune/region. Pressemeldinger om generell aktivitet og enkelthistorier. Digital annonsering i nettaviser. 1 helside printannonse i lokalavis, uka før festivalen, og synlighet i Trøndersk Matfestival sine kanaler gjennom innlegg og annonsering
I saksvurderingen står det at i 2019 ble «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» arrangert på Røros fredag den 31.7. og lørdag den 1.8. Rørosmat var koordinator for matprodusentene på dette arrangementet også – slik de tradisjonelt har vært det på Trøndersk Matfestival i Trondheim. 12 mat- produsenter deltok på Røros. For dette arbeidet mottok Rørosmat et tilskudd fra kommunens frigjorte «koronamidler» i næringsfondet på kr 40.000. Tilbakemeldingene fra produsentene var positive, og det ble uttrykt et ønske om å fortsette med denne festivalformen. Omsetning for den enkelte produsent varierte fra «akseptabel» til «veldig bra».
Det er så langt ikke avtalt en rollefordeling mellom Oi! Trøndersk Matfestival og Rørosmat som en eventuell koordinator for det lokale arrangementet i 2021, men i følge sakspapirene står Rørosmat klar. Dette vil kunne medføre en ny søknad til næringsfondet – under forutsetning av at næringsfondet har midler til fordeling.
Arrangementet i «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» vurderes som et godt konsept som er også passer godt inn i Røros. Tiltaket er godt innenfor områder som er beskrevet i kommunens nylig vedtatte landbruksplan og temaplan for næring, både lokalmat, reiseliv og utnyttelse av verdensarven som sted for arrangementer.
Kommunens næringsfond er tomt, og tilskuddet til Oi! Trøndersk Matfestival foreslås dekt av reserverte tilleggsbevillinger fra formannskapet.
Det innstilles om at Oi! Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» tildeles til sammen kr 20.000 (kr 12.500 til grunnbeløp for Røros kommunes deltakelse på festivalen og kr 7.500 til markedsførings-pakken for arrangementet i 2021). Tilskuddet betinger at arrangementet på Røros gjennomføres i 2021, og tilskuddet er gyldig i 12 måneder etter tilsagnsdato. Deretter bortfaller tilsagnet om tilskudd. Det kan søkes om forlenget arbeidsfrist så lenge tilskuddet fortsatt er gyldig. Dersom arrangementet på Røros ikke kan finne sted på grunn av Covid-19- pandemien, kan det likevel søkes om å få utbetalt hele eller deler av tilskuddet med bakgrunn i at arrangementet er blitt forberedt og markedsført.
Saken blir behandlet i Formannskapet torsdag 28. januar 2021.
