+ Nominert som årets produsent 2020

Rørosmeieriet er nominert som årets produsent til utdelingen av Matprisen 2020. Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Tidligere har blant andre Maaemo, Heidi Bjerkan, Matsentralen Norge, Heinrich Jung og Restaurant Kontrast vunnet priser. I dag er de nominerte til årets priser klare, og blant årets nominerte er Rørosmeieriet. De andre nominerte til årets produsent er Finnegarden, Vestland, Rørosmeieriet, Trøndelag og Solhatt, Innlandet. Vinnerne vil bli offentliggjort under prisutdelingen på Facebook og Matkanalen 7. desember.

– Selv om dette året har vært spesielt, har ikke betydningen av bærekraftige matsystemer blitt mindre. Klimaendringer og økologisk kollaps er fortsatt reelle utfordringer for vår eksistens. Maten vi spiser kan være nøkkelen for å møte mange av de utfordringene vi står overfor, og vi er glade for at vi i år igjen skal få hedre og fremme de som bryr seg om bærekraftige måltider – de som minsker ressursbruken, de som tar vare på det viktige jordlivet og de som sikrer lokale kretsløp», sier juryleder for Matprisen 2020 Marte von Krogh.

Årets jury består, i tillegg til Marte von Krogh, av Andreas Viestad (forfatter og matskribent), Ingrid Kleiva Møller (fagrådgiver i Framtiden i våre hender), Elise Matilde Malik (daglig leder, stiftelsen Kore), Stina Mehus (økobonde på Eiketoppen) og Thomas Horne (forfatter og foredragsholder).

+ Ettermiddagscruise med god mat og drikke

På lørdag arrangerte Slow Food Røros Mat og ølcruise på Fæmund II. Rundt 30 deltakere deltok på turen som startet med buss fra Røros stasjon til Synnervika. Slow Food Røros hadde leid skipet denne ettermiddagen. Ombord ble det servert lokal mat og øl.

Leder for Slow Food Røros, Hilde Bergebakken er glad for at så mange var med på cruiset, som var det første etter koronastengingen i mars.

https://vimeo.com/453282303
Hilde Bergebakken

– Folk har koset seg. Likte det nye ølet til Røros Bryggeri veldig godt, og maten falt veldig godt i smak, sier Hilde.

Brygger Jørgen Langeng og Morten Hermo fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk var med på cruiset og fortalte om den store omstillingen de har vært gjennom og presenterer nye produkter. Til ølsmakingen ble det servert en Femundsplanke fra Femundsmat, og turdeltakerne fikk høre historien om Fæmund II, fortalt av Atle Fæmundshytten. Turfølget var tilbake på Røros kl 19.

Røros Slow Food har tre -fire arrangement i løpet av et år. Men på grunn av koronastenging ble mat og ølcruiset det første arrangementet på ei stund.

Utover høsten er det planlagt flere treff. I oktober er det planlagt et arrangement som handler om ost og honning fra Fjellregionen.

– Det gleder vi oss veldig til, sier Bergebakken.

I november blir det tradisjonelle rakfisklaget arrangert. Da blir det smaking av 10 – 15 forskjellige rakfisktyper med godt øl og akevitt til. Alle arrangementene til Slow Food Røros er åpent for både medlemmer og ikke medlemmer. På lørdagens tur var det med 1/3 medlemmer og 2/3 var nye folk.

Her er noen glimt fra cruiset:

Atle Fæmundshytten. Foto: Tove Østby
Femundsplanke fra Femundsmat. Foto: Tove Østby
Klare for tur med Fæmund II. Foto: Tove Østby
På tur. Foto: Tove Østby
Ølsmakercruise. Foto: Tove Østby
Ombord. Foto: Tove Østby
Tilbake i Synnervika etter en fin tur. Foto: Tove Østby

+ I delfinalen med to produkter

Galåvolden Gård er i delfinalen i Det Norske Måltid med to produkter. Det er i kategorien Årets meieriprodukt Galåvolden Gård er med to istyper, fløteis med krokan og fløteis med multer.

De andre som er i delfinalen i denne kategorien er: Smør fra Valsnes Gård i Østerdalen, Karamell-iskrem fra Reins Kloster A/S, Lofot-youghurt med blåbær fra LivLand gård, Saltet karamell gelato med havsnød salt fra Siddis Gelato, Rømmegraut fra Heidal Ysteri og Fersk gårdsmelk fra Kolnes Gård.

+ Bergtatt av bier

Vegard Mømb og Solsiden Honning er en av utstillerne på Trøndersk Matfestival Røros. Vegard kommer fra Øvre Rendal, der har han drevet med honningproduksjon siden 2004. Solsiden Honning er medlem i Rørosmat.

I dag var Vegard Mømb og noen av biene på Rørostur.

Vegard Mømb ble intervjuet av Tove Østby

– Jeg flyttet til Rendalen i 2001. Jeg har alltid vært interessert i natur og den slags. Jeg så etter muligheter på hva jeg kunne begynne ned på det bruket jeg bor, og da falt jeg for å begynne med bier, så jeg kjøpte først tre bikuber i 2004 etter å ha gått på kurs. Jeg ble rett og slett bergtatt, veldig fascinert av det, sier Vegard Mømb.

+ Signerte Trøndersk Matmanifest

Ordførere fra hele fylket sto for felles snorklipping, da Trøndersk Matfestival ble åpnet i Trondheim i dag. Røros og Rennebu kommuner signerte Trøndersk Matmanifest.

Fylkesvaraordfører Thomas Iver Hallem innledet om Trøndersk Matmanifest, som er en felles erklæring for å jobbe for trøndersk mat og drikke. Dette har hatt stor betydning for utvikling av det samholdet som nå er i Trøndelag rundt mat, og har inspirert flere andre regioner til å gjøre det samme. 

Ordførerne Isak Veierud Busch fra Røros og Ola Øie fra Rennebu signerte Trøndersk Matmanifest på vegne av sine kommuner.

– Trøndelag er landets viktigste matregion, og Røros er en del av dette, sa Isak Veierud Busch. – Det at vi signerer Trøndersk Matmanifest vil løfte arbeidet videre og synliggjør det som skjer hos oss. Det forplikter også, og vi i kommunen må følge opp dette arbeidet videre, sa Busch. Han ga også uttrykk for en oppriktig stolthet over å være en del av den trønderske matregionen, som han understreket har en meget høy kvalitet.

Ordfører Ola Øie fra Rennebu bemerket at de er en av landets kommuner som er mest avhengig av landbruk. – Jeg håper dette kan sette våre lokale råvarer i fokus, og løfte våre produsenter ytterligere. 

De to er også leder og nestleder i Region Sør, som bevilget 240 000 kroner til lokale matprosjekt.

-Samarbeid er nøkkelen for å lykkes med dette. Region Sør har et tydelig ønske om å jobbe med lokal matproduksjon, og det viser denne bevilgningen, sier Øie. 

+ Programmet for Trøndersk Matfestival Røros

Trøndersk Matfestival åpner torsdag kl. 11 på Torvet i Trondheim. Men i år kommer også festivalen til Røros. Over 100 festivalaktiviteter foregår over hele Trøndelag denne helga. I Røros blir det lokalmatmarked med 20 produsenter i sentrum, du kan hilse på en bidronning og være med på lokalmatsafari.

Dette kan du oppleve på Trøndersk Matfestival Røros:

Gårdsbesøk på Galåvolden Gård – besøk gården og gårdsmatutsalget

Besøk hos Rørosrein og Koia, opplev stemningen, maten og historien

Matfest på Røros – mangfoldig matmarked med 20 utstillere

Tørresvangen Gård – demo av brunostproduksjon, fra fersk melk til ost

Hils på bi-dronninga – se bier i mange stadier, kanskje også bidronninga

Lokalmatsafari i Bergstaden – unik vandring i Røros, der mat og smak har fokus

Guidet omvisning på Galåvolden Gård – opplev de mange aktivitetene på gården

Stage Dolls skaper liv i Bergstaden – utekonsert med Stage Dolls

Gårdsbesøk hos Kalsa Gårdsbakeri – kafè og utsalg på Kalsa Gårdsbakeri

– I år måtte Trøndersk Matfestival gjøre noe annet enn å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum. Nå kommer festivalen til deg. Sammen med venner og familie kan folk finne fram til lokalmatopplevelsen og lage sin egen festivalstemning. Vi oppfordrer vårt publikum til å oppsøke de lokale arrangementene denne helga. Vi har laget en egen oversikt over hva som skjer i vår aktivitetskalender på matriketmidt.no, sier daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som arrangerer Trøndersk Matfestival.  

– I mange år har det vært jobbet godt og strategisk med å bygge en sterk matregion i Trøndelag. Det å vise fram og gjøre tilgjengelig variasjonen i dette fantastiske matfatet er viktig. Derfor er jeg svært glad for at Trøndersk matfestival blir gjennomført i år og på en måte som hensyntar de utfordringene vi står oppe i. Du vil i år få festivalopplevelsen nærmere deg, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik. 

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. Partnere for årets Trøndersk Matfestival er Sparebank1 SMN, TrønderEnergi, Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Trondheim kommune. I tillegg er det lokale partnere for de ulike arrangementene.

+ Trivelig dag på Lokalmat-torget

I dag var sommerens første Lokalmat-torg på plass i parken på Nilsenhjørnet. Det var Rørosmat medlemmene Moseng Gård, Stensaas Reinsdyrslakteri, Galåvolden Gård, Rørosrein og Fjellurt som var på torget med boder i dag. Hver tirsdag til og med 4. august blir det mulighet til en smak av Røros på Nilsenhjørnet.

Janne Sæterhaug hos Rørosrein, sier at dette var en trivelig dag.

Janne Sæterhaug ble intervjuet av Tove Østby

Det har vært en lett prosess å få til Lokalmat-torg på Nilsenhjørnet i sommer. Det er Janne glad for.

– Dette har gått på skinner synes jeg. Det har vært så mye velvilje. Coop eier mesteparten av parken her, der var det liksom klarsignal med en gang. Vi har fått god hjelp av Røros Parkering med strøm og med parkering av bilene våre. Det er blitt veldig godt mottatt. Det er koselig når man har lyst til å prøve å dra igang noe nytt, sier Janne.

Trøndersk Matfestival blir årets dugnad – med arrangementer over hele fylket

Pressemelding fra Trøndersk Matfestival:  

I år må Trøndersk Matfestival gjøre noe annet enn å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum. I løpet av noen uker har festivalen fått en ny vri. Nå kommer festivalen til deg. 

– Vi trenger noe å glede oss til i sommer. Trøndersk Matfestival skal gjennomføres på en annerledes måte, en plass nær deg. Matregionen vår er full av flotte opplevelser vi ønsker folk skal oppsøke, og det er stor entusiasme og engasjement både politisk og i næringa for å få til dette. I tillegg til fysiske arrangement vil vi også ha digitale opplevelser å tilby. Hold av helga 30. juli – 1. august, da skjer det mye i Trøndelag, sier daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som forsikrer om at det også i år blir salgsboder på torvet i Trondheim, men i mindre format enn det bruker å være.

Trøndersk Matfestival er viktig for Trondheim og ordfører Rita Ottervik er glad for at den ikke ble avlyst. 

-Trøndersk Matfestival pleier å være et av årets høydepunkter, som byr på trøndersk matglede og samler mye folk.  Nå står det nye torvet ferdig og vi hadde gledet oss til å fylle det med masse folk og festivalstemning.  I år blir rammene annerledes, og matfestivalen noe mindre. Men jeg er glad for at den blir på det nye torvet og at det også i år blir muligheter for å rusle seg en tur i midtbyen og skaffe seg godbiter fra det trønderske spiskammerset, så kommer vi sterkere tilbake neste år, sier ordfører Rita Ottervik i Trondheim kommune. 

15-årsjubileum 

Trøndersk Matfestival har siden starten vokst til en festival i europeisk format, og i den tradisjonelle formen er festivalen landets beste salgsarena for lokalmatprodusenter. Festivalen ble arrangert for første gang for 15 år siden, og i år blir Trøndersk Matfestival kanskje regionens største dugnad for lokal mat og drikke. 

-Nå har vi muligheten til å gjøre et skikkelig løft, der flere lokalmatopplevelser blir tilgjengelig for folk og vi blir bedre kjent med vår matregion. Mange ordførere er engasjerte, og vi har 12 koordinatorer som sammen med Oi! Trøndersk Mat og Drikke skal skape Trøndersk Matfestival i sommer. Det blir mange lokale arrangement, sier prosjektleder Berit Melting. 

Fylkesordfører Tore O. Sandvik er stolt av arbeidet som gjøres av matprodusenter hver dag i regionen og at de løftes frem under matfestivalen. 

-I mange år har det vært jobbet godt og strategisk med å bygge en sterk matregion i Trøndelag.  Det å vise fram og gjøre tilgjengelig variasjonen i dette fantastiske matfatet er viktig. Derfor er jeg svært glad for at Trøndersk matfestival blir gjennomført i år og på en måte som hensyntar de utfordringene vi står oppe i. Du vil i år få festivalopplevelsen nærmere deg, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.  

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke , et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. Partnere for årets Trøndersk Matfestival er Sparebank1 SMN, TrønderEnergi, Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Trondheim kommune. I tillegg er det lokale partnere for de ulike arrangementene.  

Slik beskytter vi lokalmaten – og hele landet

Pressemelding fra Matmerk

Samme hvor vi er i Norge, er vi ikke langt unna lokale matskatter av internasjonal verdi. Det skal vi være mer stolte av – og sammen kan vi i fremtiden få langt mer lokal vekst ut av skattekistene.

Skrevet av Administrerende direktør i stiftelsen Matmerk Nina Sundqvist. 

Aldri før har så mange på Østlandet vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere bestiller og selv henter råvarer fra REKO-ringer og nedleggingstruede småbedrifter i denne tiden med stengte servingssteder og hoteller.  

Når nye og bedre tider kommer må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp unik østnorsk mattradisjon. 

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall beundrer toppene i Jotunheimen, seiler en tur med Skibladner eller går tur på taket av Operaen. Mange sender hjem en selfie av seg mens de – grøss! – løfter en bit Rakfisk fra Valdres til munnen. 

Derfor vil jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt UniqueSelling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre. 

Beskyttet og beundret 

Ikke alle vet at Rakfisk fra Valdres kan staves med stor R. Traktene rundt Valdres kan spore slik konservering av ørret helt tilbake til 1600-tallet. Bruken av stor forbokstav nå er en følge av at fisken – mild såvel som vellagret – innehar det offisielle og i Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB). 

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, med flere gullprodukter!  

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel – og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning. 

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene. 

Ballen må spilles nå  

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og alle Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusisastiske mataktører nå tar imot målgivende pasninger.  

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Her i de østlige landsdeler har produsenter av både epler, plommer og moreller oppnådd en slik rettmessig beskyttelse av navnet.  

De fleste nordmenn vil nikke av anerkjennelse når det snakkes om de små og deilige ringeriksertene. For besøkende utenfra vil statusen utvilsomt høynes om de vet at Ringerikserter er beskyttet, på samme måte som Ringerikspotet fra Ringerike. Det samme gjelder for den herlige spekepølsa Kurv fra Valdres. 

Det er ikke bare for å smykke seg delikatessene gjør dette. De som søker om og oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen – gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av tradisjonsmat, uansett konjunktur, og såvell krise. Kravene til matvarene er omfattende – og nesten ufravikelige.  

For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende. 

I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten. 

Norge vil bli Matnasjon 

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utviklingen av en spennende matkultur nå våren 2020. Vi får se an tidspunktet, men den felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030. 

Grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså styrking av bærekraftige merkevarer som Beskyttede Betegnelser. 

Her i Norge står Mattilsynet formelt bak ordningen Beskyttede Betegnelser, i samarbeid med stiftelsen Matmerk. Matmerk administrerer også Nyt Norge-merkingen, som hele ni av ti forbrukere kjenner til og oppgir at hjelper dem med å velge norsk mat.   

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da? 

Lite radioaktivitet i lokalprodusert mat

Pressemelding fra Mattilsynet

Det er svært få funn av radioaktivitet over grenseverdiene i norsk lokalmat selv om maten er produsert i de områdene som ble hardest rammet av nedfall etter Tsjernobylulykken i 1986. Det viser et overvåkningsprogram som Mattilsynet har gjennomført.

I perioden 2016-2018 er 2169 prøver av matvarer analysert for radioaktivt cesium (cesium-137). Hovedkategorien av prøver var kjøtt fra sau og tamrein, melkeprodukter og annen lokalmat. Prøvene ble i hovedsak tatt ut i høstsesongen etter at dyra har gått på beite, men noen ble tatt i forbindelse med reinsdyrslaktingen på vinteren. Prøvene er tatt ut i hele landet, med flest prøver fra de områdene som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken i 1986.
I underkant av 1700 prøver var kjøtt fra sau og tamrein. I tillegg er lokalbaserte melkeprodukter, som brunost og dravle, ferskvannsfisk, honning og diverse spiseklar mat som grønnsaker, bær og syltetøy analysert. I 31 prøver av sauekjøtt og 5 prøver av brunost og dravle ble det funnet prøver med radioaktivt cesium over grenseverdiene. Ellers lå nivåene godt under grenseverdiene.

– Resultatene fra Mattilsynets overvåkningsprogram viser at nivåene av cesium-137 i lokalmat jevnt over er lave, selv om det ble lagt vekt på å ta ut prøver fra belastede områder, hvor vi kan forvente høyere nivå av radioaktivitet. De få prøvene som viste nivåer over gjeldende grenseverdier er fulgt opp av Mattilsynet. Dette er første gang vi har fått resultater fra ulike typer lokalmat produsert i områdene med radioaktiv forurensing. Det er svært lav helserisiko forbundet med å spise mat med de målte nivåene, sier seniorrådgiver Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet.

Rapporten er en del av Mattilsynets overvåkningsprogram Radioaktivitet i næringsmidler, som også har som formål å sikre en operativ beredskap ved at vi har et nasjonalt laboratorienettverk med kapasitet og kompetanse til å analysere matprøver og drikkevann. Dette nettverket har blitt bygget systematisk ut siden 2015. Veterinærinstituttet er en del av laboratorienettverket og vært med i utarbeidingen av rapporten. Programmet sikrer også at vi kjenner dagens radioaktivitetsstatus for ulike matvarer, og kan følge utviklingen i matvarer fra forurensede områder over en lengre periode. Dette gir viktig kunnskap om de langvarige forurensingsproblemstillingene som vi har hatt etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Resultatene fra undersøkelsen viser jevnt over lavere nivåer i mat enn det Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) la til grunn i sin risikovurdering fra 2017. VKM konkluderte med lav helserisiko fra radioaktivitet i mat og drikke.

Radioaktivitet i mat

Norge fikk betydelig nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Radioaktivt cesium (137Cs) har vært det største problemet på grunn av halveringstiden på 30 år.
Høyfjellsområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Nedfallet skaper særlig problemer for småfe på utmarksbeite og for reinsdyr.
Folk flest trenger ikke å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet sitt. Det ble utarbeidet egne kostholdsråd for de som spiste mye viltkjøtt og ferskvannsfisk eller plukker mye sopp og bær i områder som fikk mye radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken.