Rørosmeieriet AS har 20-årsjubileum i dag. Meieriet ble stiftet 5. januar i 2001 for å videreføre drift i anlegget til tidligere TINE Midt-Norge på Røros. Fra 1977 og frem til 2000 drev TINE meieriet på Røros. Etter at TINE la ned etablerte noen av de tidligere ansatte Rørosmeieriet AS. Et heløkologisk meieri ble etablert etter forhandlinger med TINE om å få ta over anlegget.
I dag har Rørosmeieriet mange produkter bl.a. Rørosrømme, skjørost fra Røros, tjukkmjølk og Rørossmør. Dette er produkter som blant annet blir solgt i meieributikken. Butikken åpnet igjen første desember i fjor, etter å ha vært stengt siden mars på grunn av koronapandemien. Fra januar tas det også imot grupper i opplevelsesmeieriet. Der kan folk lære om hele melkeveien, alt fra hva kua spiser til ferdig produkt.
Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen. Blant annet ble Rausjødalen setermeieri startet allerede i 1856, som Norges og Nord-Europas første meierisamvirke. Setermeieriet er godt bevart, og huser i dag et meierimuseum og en hyggelig seterkafé om sommeren.
I 1953 fikk Røros sitt første meieri i gata, rett ved dagens turistkontor. Dette meieriet produserte kun smør. I 1970 bygde Røros Meieri A/L lokalene i Sollihagan 2 på Røros, der Rørosmeieriet holder til i dag.
Meieribestyrer ved Røros Meieriet, Trond Vilhelm Lund. Foto: Tove Østby
Den gruvelagrede akevitten “Olav” fra Atlungstad Brenneri på Stange kommer til Vinmonopolet på Røros denne uken.
Akevitten har vært lagret i Olavsgruva i tett på to år og ble hentet ut tidligere i høst. Vinmonopolet på Røros har bestilt opp brorparten av produksjonen sier daglig leder for Atlungstad Brenneri Romain Jourdan.
– Vinmonopolet på Røros har bestilt litt over 1000 flasker (av 1332), så det blir forhåpentlig nok til alle, sier Jourdan til Rørosnytt.
Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.
Etiketten er designet av Røros Bryggeri- og Mineralvannsfabrikk. Foto: Atlungstad Brenneri.
Årsaken til at akevitten ble lagret i Olavsgruva er at luftfuktigheten der er perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol.
Er det riktig luftfuktighet som i gruva, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat med den smaken man ønsker.
Det lokale nasjonale meieriet vant prisen under årets utdeling av Matprisen som ble sendt nasjonalt på Matkanalen 7. desember.
Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider. Ole Martin Alfsen og Ann Kristin Wang var årets programledere.
– Dette var skikkelig gøy, så er det synd at vi ikke fikk feira med gode venner i matbransjen i Norge – men det tar vi igjen neste år, sier Meieribestyrer Trond Lund i Rørosmeieriet.
Den fysiske prisutdelingen ble filmet og fant sted på Rørosmeieriet tidligere i november iom. at den årlige festaftenen ble erstattet med tv-sending. Meieribestyreren trodde det skulle spilles inn nominasjonsfilm, da han ble overrasket med prisoverrekkelsen. En tydelig overrasket og rørt meieribestyrer tok imot prisen på vegne av Rørosmeieriet og alle ansatte.
– Å vinne Matprisen er en stor annerkjennelse, særlig på vei inn i 2021 som er et stort år for Rørosmeieriet. I januar blir det 20 år siden vi starta. Den gang var det fem entusiaster som så og trodde på verdier i økologi og lokale mattradisjoner, og bygde meieriet på disse. Det har gitt gjenklang hos forbrukerne – og så er vi veldig stolte av å levere til mange av landets beste restauranter, og Noma i København, sier Lund.
– På Rørosmeieriet har vi gjort store løft innen bærekraft, tiltak som er innovative på globalt nivå. Like viktig er imidlertid de mer hverdagslige gjøremålene der vi har som mål at alle de små endringene vi gjør skal bidra til litt mer bærekraft hver gang. Prisen er en anerkjennelse til alle våre ansatte som jobber med dette hver dag, sier meieribestyreren.
Juryen sier om Rørosmeieriet:
I juryens begrunnelse fremheves blant annet at «I en tid hvor økologi for ofte handler om import, har vinneren bidratt til at norske økologiske råvarer når markedet og blir foredlet til smakfulle produkter som både store og små har glede av. Det er tradisjonelt og det er nytenkende på samme tid.
Jurymedlem Stina Mehus trekker særlig frem det at Rørosmeieriet har klart å få til noe mer enn nisjeproduksjon som viktig.
-Rørosmeieriet har skapt smakfulle produkter av høy kvalitet og beholdt denne kvaliteten gjennom sin utvikling til en aktør av betydning. De har i dag en bedrift som påvirker markedet for økologiske varer i Norge i positiv retning ved å være en utfordrer og utvikler av markedet. Vi trenger mangfoldet som kommer med slike produsenter, sier Mehus.
Kort om Matprisen:
Matprisen, prisutdelingen for kokker, bønder og folk som jobber for bærekraftig matproduksjon, arrangeres i år for sjuende gang! Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Tidligere har blant andre Maaemo, Heidi Bjerkan, Matsentralen Norge, Heinrich Jung og Restaurant Kontrast vunnet priser.
Matprisen arrangeres av Debio i samarbeid med Coop, Meny, Rema 1000, Millum, Tine, Økologisk Norge, Nores, Norges Bondelag, Økologisk.no.
Årets jury:
Juryleder Marte von Krogh, Andreas Viestad (forfatter og matskribent), Ingrid Kleiva Møller (fagrådgiver i Framtiden i våre hender), Elise Matilde Malik (daglig leder, stiftelsen Kore), Stina Mehus (økobonde på Eiketoppen) og Thomas Horne (forfatter og foredragsholder).
De nominerte til Årets Produsent Matprisen 2020 var: Finnegarden, Vestland – Rørosmeieriet, Trøndelag – Solhatt, Innlandet
Lundk lar til opptaket som endte med at rørosmeieriet ble tildelt prisen Årets produsent mMatprisen 2020Rørosmeieriet formidler sin visjon I takt med naturen til besøkende på omvisning
Første desember åpnet Meieributikken på Rørosmeieriet igjen. På grunn av koronapandemien har butikken vært stengt siden mars. Prosjektleder hos Rørosmeieriet, Hilde Myhren, er glad for at butikken er åpnet, og at de endelig kan få folk inn i butikken igjen.
Et populært innslag i butikken er melkespannet der folk selv kan tappe melk på glassflaske.
Butikken inneholder Rørosmeieriets egne meierivarer. I tillegg har butikken mange gaveartikler eller minner som Hilde kaller det.
– Du kan kjøpe glassflasker. Du kan ha Rørossmør-høvelen som er perfekt for det kalde Rørossmøret. Vi har også kjøkkenting, blant annet plastfri oppvaskbørste, norskproduserte kjevler og melkeglass, sier Hilde Myhren. Hun legger til at Meieributikken har verdens beste soft-is, som er laget på Rørosmeieriets fløte som Hennig Olsen har produsert. Den er heløkologisk og smaker helt fantastisk. Den blir solgt nå selv om det er vinter. Det er mulighet til å sitte inne i butikken å kose seg med softisen sammen med en kaffekopp eller et saftglass.
– Det er forskjellig som du kan komme hit å nyte, sier Hilde.
Etterhvert blir det også opplevelsesmeieri. Det er satt i stand og rigget til å ta imot grupper. Det har vært grupper som har villet komme til opplevelsesmeieriet i lang tid. Det har vært stengt litt for det nå, men fra januar igjen så tas det imot grupper. Det er både bedrifter, skoleklasser og andre. I tillegg blir det omvisninger der man kan melde seg på.
– Det blir spennende. Da skal vi lære folk om hele melkeveien, alt fra hva kua spiser til ferdig produkt, sier Hilde.
Kommunedirektør Kjersti Jensås innstiller på at Grillhuset Røros AS med Poul Lydal i spissen skal får 67 000 fra næringsfondet til kommunen til en reetablering av restauranten.
– Formannskapet innvilger kr 67.000 i tilskudd fra kommunens næringsfond til Grillhuset Røros AS. Det er opp til bedriften å vurdere hvilke av de omsøkte tiltakene tilskuddet skal finansiere. Tiltak i gata slik som endring av uteområdet og digitale skjermer i vinduene må være iht kommunens føringer for dette, heter det i innstillingen fra Jensås til formannskapsmøtet på torsdag.
Saksopplysninger:
Grillhuset Røros AS jobber med videreutvikling av driften. Til dette søker bedriften om tilskudd på kr 217.000 fra Røros kommunes næringsfond. Grillhuset Røros AS er en re-etablering av virksomheten i Kjerkgata 8 etter at Røroskjøtt/Røros Slakteri AS valgte å avvikle driften av restauranten «Grillhuset Røroskjøtt AS».
Poul Lysdal kjøpte virksomheten av Røroskjøtt i januar 2020. Grillhuset Røros ble hardt rammet av nedstengingen av samfunnet på grunn av covid-19-pandemien. Virksomheten var helt uten inntekter i perioden fra 12.mars til 15.juni 2020. Samtidig løp de faste kostnadene som vanlig.
Virksomheten mottok ingen form for støtte fra offentlige myndigheter, fordi det i samme periode i fjor (da Røros Slakteri AS var eier) var underskudd i driften. Selskapets egenkapital er derfor brukt til å holde liv i virksomheten frem til gjenåpningen i juni.
På tross av en veldig vanskelig start på driften gjennom at samfunnet ble nedstengt i mars 2020, viser regnskapet som er vedlagt søknaden at det jobbes godt bare kundene får lov til å bruke Bergstaden som et mål for handel og opplevelser. Produktet passer veldig godt inn i merkevaren «Røros».
Hvis formannskapet sier ja til å støtte Grillhuset AS vil kommunens næringsfond vise en saldo på 67 045 kroner.
Salget av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen har hatt en kraftig økning i 2020. – Slike tall har vi ikke sett før. Flere og flere i handler lokalmat og drikke i butikken, og økningen på 12,6 % er helt fantastisk, sier adm.dir. Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.
Salget av lokalmat og drikke har hatt en betydelig vekst de siste årene. Veksten i år er så og si i alle kategorier av lokalmat. I tillegg vokser lokalmatsalget mer enn salget av mat i dagligvare generelt.- Salg av mat i dagligvare generelt øker med 9,6 %, mens salget av lokalmat og drikke øker med 12,6%, og er derfor den kategorien som vokser mest. Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,8 milliarder i Norge, forteller Sundqvist.
Kos og reiseliv er viktig I kategoriene øl, pølser, egg og is er veksten i dagligvarehandelen spesielt stor. Bl.a. har salget av lokalt øl steget med 27 % til underkant av 420 mill. Is har også en solid økning fra 114 mill til 195 mill – altså med over 70 %. Salget av røkt laks, ørret og gravlaks har en nedgang uten at vi foreløpig har noen årsaksforklaring på det.
– Tallene er gledelige! Det kan se ut som om vi i disse koronatider er opptatt av å kose oss litt ekstra og lokalmat og drikke er jo den beste kosen. 70 % økning på lokalprodusert is er helt fantastisk, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Spesielt i sommermånedene har det vært en solid økning i salg i butikk. – I år har vi nordmenn virkelig tatt i bruk Norge som ferieland og det merkes på lokalmatsalget. Lokalmat og reiseliv er en bra kombinasjon og vi nordmenn liker å smake oss gjennom landet vårt, fortsetter statsråden.
Trend i by og bygd Tallene på lokalmatsalg ble overrakt statsråden i lokalmatavdelingen på Coop Mega Bislett. Coop Mega satser stort på lokalmat fra ulike ysteri og gårder i hele Norge. – Skal du lykkes med lokalmat må du gjøre jobben lokalt. Vi ser at de samvirkelagene som virkelig har gjort jobben, som Coop Nord-Vest og Coop Midt-Norge, har de høyeste salgsindeksene. Samtidig ser vi en stor økende trend på salg av lokalmat i storbyene. Så dette gjelder både bygd og by og for å svare på kundebehovet kommer vi i Coop Mega til å øke satsningen på lokalmat, sier Daniel Kyrre Pedersen, kjededirektør i Coop Mega.
Lokalmatprodusentene trenger støtten – Pandemien er jo ikke over. Min klare oppfordring til alle som handler mat og drikke i Norge er: Kjøp norsk, støtt lokale produsenter og husk at lokalmat og drikke også er suverene julegaver. Når det er trygt igjen, bruk restauranter og reiselivsopplevelser. De trenger all den støtten de kan få fra oss forbrukere, forteller Sundqvist.
Manglende koronaeffekt Så må jeg presisere at tallene ikke tar full høyde for koronaeffekten. For storhusholdning, inkludert hotell og restaurant spesielt, slår disse først inn på neste års måling, sier Sundqvist og tilføyer: – Vi vet jo at hotell og restaurantbransjen blør nå under koronaen, men vi har dessverre ikke målinger for 2020 på denne bransjen. Dette vil bli fanget opp ved neste undersøkelse, og da frykter vi for at den blir veldig negativ, avslutter Sundqvist.
Fakta om undersøkelsen: Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie. Effecto Consulting og Nielsen har gjennomført årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk. Tallene er hentet fra dagligvarekjedene, Bondens marked, REKO, spesialbutikker og gårdsbutikker og BROD (Bryggeri- og drikkevareforeningen)
Rørosmeieriet har blitt nominert som beste produsent i Matprisen 2020. For leder Trond Vilhelm Lund er det nok et tegn på at folk legger merke til måten Rørosmeieriet jobber med bærekraft.
– Det behøver ikke å være bærekraftig å tenke at du som bedrift skal vokse så mye som mulig. For oss er det andre verdier enn bunnlinja som gjelder. Vi skal ikke vokse på bekostning av fornuftig bærekraft, men heller øke verdiskapingen gjennom å styrke merkevaren vår, sier Lund til Rørosnytt.
Trond Vilhelm Lund kommer fra Tolga, noe som er synd i denne sammenhenger her. Jeg hadde egentlig ønsket at han kom fra Os. For da kunne jeg brukt overskriften “Trollmannen fra Os”. Den forvandlingen Rørosmeieriet har gått gjennom de siste 10 årene fra 4 til 40 ansatte, en tidobling på 10 år, er en trollmann verdig. På den samme tiden har det vært gjort innovative grep som alle dreier seg om bærekraft i det store perspektivet. Noe som gjør tidoblingen enda mer imponerende.
– Jeg syns det er morsomt at vi blir lagt merke til og at det er flere som har fått meg seg at vi har vært fossilfri i tre år, og at vi har redusert CO2 avtrykket fra melkekartongene med 40% og at vi har skiftet ut plastteip med papirteip. Slike små og store ting ligger i ryggmargen og i kjernen av det vi driver med. Jeg tror kanskje at det er litt av det budskapet som folk har lest mellom linjene på det vi gjør når vi har fått den prisen her, sier han.
Når Rørosmeieriet i 2019 kom på fjerde plass i kåringen “Best sustainable brand” som er en stor bærekraftpris så viser det at de er langt fremme på det området nasjonalt. De kom foran andre store bedrifter som Q-meieriene, Coop og Kavli. Kun slått av Kiwi, Ikea og Tine.
– Det er egentlig en utrolig spennende effekt når du begynner å se på merkevaren og kjennskapen til Rørosmeieriet blant folk. På slike undersøkelser begynner vi å bli kjent og en slik pris viser jo at vi blir lagt merke til, forteller Lund.
– Blir kompetansen deres på bærekraft brukt av andre i regionen og nasjonalt?
– Jeg må si ja. Senest for 14 dager siden hadde vi besøk av ledergruppen i Geno. De skal bygge nytt fjøs og har hørt på hvordan vi tenkte når vi bygde her. Alt fra det at vi valgte en heis som produserer strøm når den går nedover og at vi bruker CO2 varmepumper og tenker en total gjenvinning. Vi bygger ut over standarder og krav, og bruker tre og forbereder oss på at vi skal bidra positivt til miljøet. Slike løsninger koster mer, men vi velger å gjøre det slik fordi det gir mer tilbake i det lengre perspektivet, legger Lund til.
Lund sier at også konkurrenter som Q-meieriet har vært på besøk og har latt seg påvirke av det de har sett og hørt på Sollihagaen.
– Q-meierene har vært her og jeg tror de likte det de hørte. Jeg har sett at de har blitt veldig tydelig på sin miljøprofil etter de var på besøk hos oss. Jeg syns det er bra at vi påvirker på den måten. Uansett om det er konvensjonell eller økologisk produksjon så er vi med på å sette dagsorden. Da er vi midt i kjernen på målet til Rørosmeieriet. Det er at vi skal være norges fremste økologiske meieri, sier Lund.
– Er dere ikke det allerede?
– Jo i forhold til volum så er vi det. Men målet vårt er ikke knyttet til volum og det å være stor. Vi vet at vi har nådd målet når aktører og kunder begynner å spørre oss om hvordan vi gjør ting. Da føler jeg at vi er i nærheten av målet. Nomineringen til Matprisen 2020 er jo et tegn på at vi nærmer oss. Det er slike markører jeg putter inn i måloppnåelsen for Rørosmeieriet. Ikke omsetning, volum og slike ting man kan putte inn i et regneark, avlutter Lund.
Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Vinnerne vil bli offentliggjort under prisutdelingen på Facebook og Matkanalen 7. desember.
Rørosmeieriet er nominert som årets produsent til utdelingen av Matprisen 2020. Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Tidligere har blant andre Maaemo, Heidi Bjerkan, Matsentralen Norge, Heinrich Jung og Restaurant Kontrast vunnet priser. I dag er de nominerte til årets priser klare, og blant årets nominerte er Rørosmeieriet. De andre nominerte til årets produsent er Finnegarden, Vestland, Rørosmeieriet, Trøndelag og Solhatt, Innlandet. Vinnerne vil bli offentliggjort under prisutdelingen på Facebook og Matkanalen 7. desember.
– Selv om dette året har vært spesielt, har ikke betydningen av bærekraftige matsystemer blitt mindre. Klimaendringer og økologisk kollaps er fortsatt reelle utfordringer for vår eksistens. Maten vi spiser kan være nøkkelen for å møte mange av de utfordringene vi står overfor, og vi er glade for at vi i år igjen skal få hedre og fremme de som bryr seg om bærekraftige måltider – de som minsker ressursbruken, de som tar vare på det viktige jordlivet og de som sikrer lokale kretsløp», sier juryleder for Matprisen 2020 Marte von Krogh.
Årets jury består, i tillegg til Marte von Krogh, av Andreas Viestad (forfatter og matskribent), Ingrid Kleiva Møller (fagrådgiver i Framtiden i våre hender), Elise Matilde Malik (daglig leder, stiftelsen Kore), Stina Mehus (økobonde på Eiketoppen) og Thomas Horne (forfatter og foredragsholder).
I Olavsgruva lå inntil i går noen tønner av eik med et spesifikt og for noen velduftende innhold. Etter gårsdagen er de på jakt etter et nytt sted å være.
Vanligvis er det turister som fyller gruvegangene i Olavsgruva. I går var det både lokale folk fra Røros og det man i Finnmark vil kalt for “Søringer”. Ingen av dem var der i turistøyemed men de var der for å tappe akevitten “Olav” som har vært lagret i to år i gruva.
Daglig leder Romain Jourdan og destillatør Halvor Heuch sammen med sønnen Rasmus fra Atlungstad Brenneri var i Olavsgruva for å hente ut akevitten “Olav”. Den har vært lagret på amerikanske eiketønner et stykke ned i fjellet på Røros.
– Årsaken til at vi lagrer akevitten i Olavsgruva er at her er luftfuktigheten perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol. Er det riktig luftfuktighet som her, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat, sier Halvor Heuch.
Halvor Heuch, den fremste akevitteksperten i Norge. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Halvor Heuch er mannen som kanskje har betydd mest for nordmenns forhold til akevitt. Han er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-tradisjon og driver Atlungstad Brenneri på Stange sammen med Jourdan og sønnen Rasmus.
Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.
Mens tappingen fra eikefatene over til de spesiallagde plastdunkene skjedde, fortrengte lukten av karve med et hint av vanilje lukten av kald og fuktig gruveluft med innslag av mugg.
Rasmus Heuch, Halvor Heuch, Frode Selboe fra Rørosmuseet og Romain Jourdan under tappingen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
– Vi bruker fat av amerikansk eik som har vært brukt til å lagre bourbon. Det gir akevitten mer smak av vanilje enn hvis vi har brukt andre treslag, forteller Heuch.
Denne serien med akevitt ender opp på kanskje 1600 flasker totalt. Til den neste runden med akevitt må Atlungstad finne et nytt gruvelokale til lagring. Blandingen turistattraksjon og akevittlagring er ikke like egnet som karve og vanilje forteller Jourdan.
– Rørosmuseet har sagt at vi må finne et annet sted å lagre akevitten på grunn av den store strømmen av turister i Olavsgruva. Vi håper at vi kan finne en annen gruve på Røros hvor vi kan lagre akevitten siden det er perfekt luftfuktighet her, legger han til.
Hvis alt går som planlagt kommer akevitten “Olav” i salg i desember. Den perfekte julegave til akevittinteresserte i regionen?
Driver av Hummelfjell Catering Magnus Häggblom har etablert Matbua Røros ved parkeringsplassen ved Rema. Lokalmathovedstaden har endelig fått et lett tilgjengelig lokalt basert fastfood konsept.
– Det er en morsom ting så er det et godt alternativ når en del av kundegrunnlaget for cateringen falt bort. Så det er for å ha flere ben å stå på. Det finnes heller ikke noe lignende her på Røros. Bensinstasjoner har jo burgere men de bruker ikke lokale råvarer på samme måte som jeg gjør her, sier Häggblom.
Matbodtrenden er stor internasjonalt der det gjerne er gourmetmat med kortreiste råvarer og smale konsept som gjelder. Nå har endelig trenden kommet til Røros også. Matbua Røros har vært i drift en måned og Häggblom mener å ha truffet med konseptet.
– Vi holder jo til på Røros og jeg tenkte mye på hva jeg skulle finne på. Så jeg tror at jeg har truffet veldig rett med dette konsptet for markedet på Røros. God mat, lett tilgjengelig med lokale råvarer, til en relativt grei pris, sier han.
Menyen til Häggblom kan virke tradisjonell, men den gir et stort spillerom for forskjellige smaker og varianter. Det er pølsemaker Erlend Høistad på Os som leverer mange av råvarene som Häggblom bruker. Kebabkjøttet, burgeren og det tørrsaltede baconet kommer derfra. Kundene er mange forskjellige mennesker men mest lokale kunder sier Häggblom.
– Det har vært alt fra pensjonister til yngre folk. Jeg har også hatt en god del familier som har stukket innom på dager der de har det travelt og de har kjøpt med middag hjem. Men mest lokale folk, sier han.
Vognen er ikke den mest mobile slik at Magnus regner med å holde til på parkeringsplassen ved Rema fremover. En food-truck er ei matbu i en varebil og Magnus utelukker ikke at han ender opp med en slik en.
– Jeg har fått flere forespørsler på om jeg kan komme til bedrifter eller forskjellige lag og stoppe utenfor og kjøre lunsj så dra igjen etter man er ferdige med pausen. Så det spørs om jeg må ha noe som er mer mobilt på sikt, sier han.
