Kulturminister Abid Raja er invitert til å åpne Femundløpet 2021.
Foto: Tove Østby
«Har du noen gang opplevd friluftsliet med hund og slede?»
Slik starter invitasjonen til Abid Raja, som er skrevet under av ordfører i Os kommune og leder i Regionrådet for Fjellregionen Runa Finborud, Ordfører i Røros kommune Isak V. Busch og styreleder i Femundøpet AS Steinar Munkhaugen.
Raja er ikke invitert bare til å åpne arrangementet, men til å forestå starten i de forskjellige klassene. Han er invitert til å delta i de internasjonale TV-sendingene, og til å være med å kjenne på livet i ett av sjekkpunktene.
Femundøpet 2021 skal foregå fra 4. februar. Femundløpet er verden største langdistanse hundeløp, og har også status som Norgesmesterskap i 2021. Femundløpet vil legge til rette for et opphold og program som hensyntar Covid 19 og gjeldende smittevernbestemmelser.
Lotteri og Stiftelsestilsynet har bevilget 513.450 kroner fra krisepakken for frivillighets- og idrettssektoren som følge av Covid 19-utbruddet. Røros IL søkte om kompensasjon på grunn av inntektsbortfall fra arrangementer. Det totale søknadsbeløpet var 733.500,-. Tilskuddet er på 70% av søknadsbeløpet. Røros IL måtte blant annet avlyse Bergstadcup 2020.
Etter oppblomstringen av Covid 19 nå i høst er det på nytt åpnet for kompensasjon til frivillighet og idrett. I midten av oktober ble det satt av en milliard kroner til formålet. Nå kan frivillige organisasjoner søke om kompensasjon for bortfalte inntekter fra arrangementer som var planlagt til og med 31. desember 2020. Røros IL har også måttet avlyse arrangementer i denne perioden. Blant annet ble Rørosbanken Yngres cup avlyst.
– Idretten og frivilligheten har vist stor vilje og evne til å opprettholde aktivitet på tross av restriksjonene, og jeg er glad for at vi kan fortsette å støtte opp om dette, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.
Christer Dirfeldt er innstilt som tilkallingsvikar ved Røros Kulturskole. Kulturskolen har en rekke tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater.
Kulturskolen holder til i egne lokaler i Verket Røros og de har også undervisning på Brekken skole og i Ungdommens Hus. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.
Vinterfestspill i Bergstaden søker Røros kommune om bedriftsrettet/etablererstøtte til prosjektet «Mini ViB» – Vinterfestspill i Bergstadens barnefestspill. Prosjektansvarlig er Kirsti Sæter.
Mini ViB er planlagt gjennomført første gang i mars 2021. Mini ViB skal skape store kunstneriske opplevelser og erfaringer for barn i alderen tre til åtte år i følge med sine nærmeste. Gode opplevelser på tvers av generasjoner.
Kunstnerisk leder, Øyvind Gimse samarbeider med Kirsti Sæter om det kunstneriske programmet under Mini ViB. Lokale, nasjonale og internasjonale aktører vil stå for den kunstneriske formidlingen. De som allerede er klare er: Wolfgang Plagge, Erik Rydvall, Kouame Sereba, Kirsti Sæter og Os mannskors ungdomsgruppe.
Illustratør Stian Tranung vil levere materiell til aktivitetsheftet som barna skal få. Lokasjon for Mini ViB skal være Sangerhuset.
Som de fleste er kjent med strammet regjeringen inn retningslinjene for å begrense covid 19-smitten før helga. De skjerpede reglene gjelder også for kultur- og idrettsarrangement. Fra regjeringen heter det at;
grensen er inntil 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter, og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter.
Begrepet fastmonterte seter defineres som at kirkebenker og sammenkoblete stoler ikke er å betrakte som fastmonterte seter. For Røros sitt vedkommende berører dette både Storstuggu og Røros kirke. Vi har vært i kontakt med helsedirektoratet, og de bekrefter at det ikke er mulig å dispensere fra dette. Med disse retningslinjene kan ingen av disse lokalene ha flere enn 50 publikummere i sine saler eller kirkerom. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, men forholder oss til de nasjonale bestemmelsene som til enhver tid gjelder.
Lørdag 28.november kan rørosinger og tilreisende få møte et knippe av distriktets lokale forfattere, i Frelsesarmeens lokaler på Røros. Forfatterne forteller om sine bøker, det blir anledning til spørsmål og samtale med forfatterne, og mulighet til å få kjøpe signerte bøker.
Et vidt spekter av forfattere og sjangre er representert på bokmøtet, der det har blitt lagt vekt på å få med forfattere med lokal tilknytning, som har relativt ferske utgivelser på samvittigheten.
Forfatterne er:
Anne Linn Schärer som skriver for barn. «Papegøyen fra Amazonas» og «Ruskevær på Lilletun» er illustrerte bøker utgitt på eget forlag.
Ragnar Kokkvoll har skrevet historia om Sina som i 1895 fødte datteren Betsy i dølgsmål, i et sommerfjøs på Nesvollen, mellom Ålen og Røros. Historia er blitt til to bøker, den siste «Et liv på Prærien» handler om tida etter at Sina og Betsy utvandret til Amerika.
Odd Langen har utgitt erindringsfortellingen «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». En oppvekst på Langen i Hådalen har gitt ham mange inntrykk, gjennom møter med den samiske befolkningen, minner som han har samlet i boka si.
Ole Gunnar Folde og Hans Grønli har sammen gitt ut «Børre Langlands Dagbok», fortellingen om multikunstneren fra Ålen som levde i perioden 1732-1820.
Annikki Øvergård er felles pseudonym for Jan Erik Øvergård og Annikki Torgersen. Sammen skriver de romanserien «Anna fra Røros» som blir på i alt 30 titler. 18. desember slipper de en helt ny serie, «Cathinkas Døtre».
På grunn av pandemien blir arrangementet strukket ut i tid, men alle forfatterne vil være til stede under hele arrangementet. Alle smittevernregler vil bli nøye overholdt.
Frelsesarmeen står for salg av kaffe og kaker under arrangementet.
Professor Emeritus Jon Brænne er den fremste eksperten på bevaring av hus på Røros. Siden 1969 har han jevnlig vært innom Røros for Riksantikvaren.
– Jeg har undersøkt flere hundre hus på Røros, og det er en veldig stor variasjon i de faglige utfordringene der. Noen hus er veldig lette å undersøke, spesielt de hvor det har vært et jevnlig vedlikehold og hvor hovedfasaden ligger mot nord, sier han.
Sollyset har mye å si for nedbrytningen av fasadene, og Brænne sier at alle husene som ligger mot nord er i relativt god stand. Neste gang du går opp Bergmannsgata så kan du prøve å se forskjellen, og finne ut hvilken side av gata som er minst slitt.
– For eksempel. Alle husene som ligger mot nord i Bergmannsgata, Flanderborg eller Sleggveien har fått lite nedbryting og lite direkte sollys. Det er bare på sommertid det kommer sollys på fasadene der, sier han.
Brænne har i sommer gjort en analyse av Rammgården i Kjerkgata. Den er veldig solutsatt og således veldig nedbrutt, pluss at den har vært skrapt kraftig ned flere ganger. Rammgården har også blitt malt med malinger som ødelegger lagene som ligger under. Så den var vanskelig for Brænne og jobbe med, men et veldig spennende hus sier han.
– Når det gjelder selve Rammgården så er det et nokså spennende hus fordi han Ramm sitter jo med en god del penger, det er det ingen tvil om. Han river jo hele det gamle anlegget som stod der og så bygger han alt på nytt. I Rørossammenheng så er dette nokså uvanlig. Også fordi det ser ut til at han i liten grad driver med gjenbruk. Det er jo nesten varemerket på Røros, det finnes knapt et hus som ikke har gjenbruk og har materialer fra eldre hus i seg, sier han.
På sporet av den tapte tid
I tiden som har gått siden Brænne begynte å komme til Røros så har han sett en stor endring i innbyggernes holdning til det å ta vare på husene sine.
– Det som er påfallende er jo at jeg gjorde min første jobb på Røros i 1969. Det jeg ser er at holdningen har endret seg radikalt og at folk har blitt veldig flinke til å ta vare på husene sine. De vil veldig gjerne at det skal se ordentlig ut, og det har kommet nå til et stadium hvor jeg syns det er et gjennomgående godt og skikkelig vedlikehold, sier han.
Brænne sier at det er bestandig litt forskjell på folk. Enkelte lar det gå litt for langt og andre vil male litt for ofte, det er heller ikke spesielt bra. Men han syns balansen er veldig fin på Røros og at de i sum er flinke. Han sier at fagmiljøet som han representerer anbefaler linoljemaling til huseierne på Røros og det begynner å bære frukter.
– Vi har jo gjennom veldig mange år prøvd å fortelle folk at det er lurt og vesentlig å gjøre et fornuftig jevnt vedlikehold. Så har vi prøvd så godt vi kan å fortelle at det å bruke linoljemaling på Røros er en fornuftig investering. Fordi dere har null problemer med svertesopp i forhold til andre steder i landet. Linoljemaling er et godt produkt som ikke løser noen verdensproblemer i forhold til vedlikehold, men det er et veldig godt alternativ og det er det flere og flere som skjønner, sier han.
Linoljemalingen er mer skånsom for miljøet, den beskytter godt og gir en naturlig fin aldring av fasadene. Det er den typen maling som ble brukt mest i Norge før 1950 og som Brænne og andre anbefaler for eldre hus som på Røros.
De Brænnske samlinger
Gjennom jobben har Brænne tatt mange foto og dokumentert nøye de over 1200 husene han har gjort undersøkelser av. I arkivet hjemme har han 30 000 dias og over 130 000 digitale bilder tatt i arbeidssammenheng. De bildene som er fra Røros kommer Brænne til å overlate til Rørosmuseet.
– Alle bildene som er Rørosbaserte skal jeg organisere og overlate til dem. Det er en stor jobb og organisere dem, men de må merkes slik at de er gjenkjennelige hvis de skal legges på lager. Slik at det kommer nok til å ta et par år før Rørosmuseet har fått alt sammen, forteller han.
Professor Emeritus Jon Brænne i aksjon på Håndverksdagene i 2008. Foto: Berit Bakosgjelten/Rørosmuseet
Brænne har undervist på alle Håndverksdagene som Bygningsvernsenteret og Rørosmuseet arrangerte fra de begynte i 2000 til 2018. Da gav han seg etter å ha vært med på 19 kurs.
– Jeg ble jo egentlig pensjonist i 2012 og er jo en voksen mann på 75 år. Så da fant jeg ut at noen andre kunne overta etter meg. Nå er det slutt på kursing og undervisning. De unge får overta, sier han.
Brænne har vært på Røros for Riksantikvaren fast siden 1997, og det gjør at han kjenner byen, arkitekturen, mentaliteten og bevaringshistorien veldig godt. Han har skrevet en god del om bevaringshistorien og forvaltningen av Røros.
– Jo mer du kan om det du holder på med jo morsommere er det. Og om lærekurven til å begynne med var bratt i 60-årene har den etterhvert jo heldigvis flatet litt mer ut. Det blir gjenkjennelsens kunst så lenge hodet er på plass. Da husker du ihvertfall en del av det du har gjort før og da er det lettere når du går løs på noe nytt, legger han til.
Brænne har ikke bare vært på Røros i jobbsammenheng. Han har også vært på 20 martnaer og har etter hvert fått mange gode venner, og mange gode kolleger på Bygningsvernsenteret og i Uthusprosjektet.
– Det er jo et veldig trivelig sted å komme til. Jeg syns jo at det er et flott sted og fine folk som bor på Røros. Det er et godt sted å være på alle mulige måter. Fint å gå tur og være ute. Så er det bestandig spennende utfordringer med været. Jeg har hatt opplevelser hvor jeg har stått i t-skjorten og jobbet med kirka så går jeg inn og spiser lunsj og når jeg kommer ut igjen så snør det. Du opplever ikke det så mange steder i landet, humrer han.
10. mars i år hadde kommuneoverlege Anne Lajla W. Kalstad i noen timer stempel på seg som tidenes festbrems på Røros. Formannskapet var samlet for å ta stilling til om Vinterfestspill i Bergstaden kunne arrangeres, og kommuneoverlegen kom med et klokkeklart råd om avlysning. Det ble mumlet om overreaksjon i gangene, og Formannskapet utsatte beslutningen i noen timer i håp om et nasjonalt råd.
Det nasjonale rådet kom ikke, men Formannskapet lyttet til kommuneoverlegen og VInterfestspill i Bergstaden ble avlyst. Denne beslutningen kan ha hatt stor betydning for at Røros lenge holdt smitten ute, og fortsatt har hatt bare to smittede.
Under en næringslivskonferanse i Storstuggu i dag, benyttet styrelederen for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø, anledningen til å rose kommuneoverlegen for en riktig og viktig avgjørelse tatt under stort press.
https://vimeo.com/475175957
Bjørn Nessjø og Anne Lajla W. Kalstad intervjuet av Tore Østby
Elden mottar 2,3 millioner i omstillingsmidler fra Innovasjon Norge. Med god hjelp av Rørosregionen næringshage fikk man full uttelling på søknaden.
Midlene skal brukes til et prosjekt som tar sikte på å omstille produksjonen av friluftsteateret Elden for å oppnå samsvar med sannsynlige scenarier for smittevern. Målet er å gjennomføre arrangement for publikum sommeren 2021.
– I dag vet vi lite om smittesituasjonen i Norge sommeren 2021, men vi må utrede ulike scenarier med tanke på antall publikummere. Denne støtten er helt uvurderlig for oss og muliggjør arbeidet med å jobbe med ulike scenarier framover, sier daglig leder Siri Gellein.
Prosjektaktivitetene dekker planlegging av omstilling for kunstnerisk produksjon og publikumsrettede salgs- og serveringsaktiviteter, og iverksetting av tiltak i henhold til plan.
Det overordnede målet er å muliggjøre et Elden-arrangement i 2021 under trygge rammer uavhengig av pandemisituasjonen, på en måte som sikrer Eldens videre drift og positive ringvirkninger for reiselivs- og opplevelsesnæring på Røros.
Musikkteatret betyr mye for lokalsamfunnet og regionen. 12 000 publikummere legger igjen mer enn 30 millioner kroner i løpet av spill-perioden. Tilskuddet fra Innovasjon Norge er et stort skritt nærmere et teaterfylt Røros neste sommer.
Omstillingsmidlene kan ikke benyttes til inndekning av tapte inntekter for 2020 eller ordinære driftsinntekter for 2021. Elden får likevel beholde støtten fra offentlige samarbeidspartnerne som Fylkeskommunen, Røros kommune og Spelfondet i år. Eldens private samarbeidspartnere, Rørosbanken og SMN, har også opprettholdt støtten på tross av avlysningen.
– Vi er svært takknemlige for at både offentlige og private samarbeidspartnere har forståelse for vår sårbare økonomiske situasjon når billett- og salgsinntekter faller bort, sier Gellein.
Stiftelsen fikk dekket 70% av omsetningstapet i forbindelse med kompensasjonsordningen som ble lansert i sommer.
Rådgiverne Olin Steinsvik og Tone Melvær Ruud fra Rørosregionen næringshage har vært viktige støttespillere i søknaden til Innovasjon Norge.
Byantikvaren har innvilget et tilskudd på inntil kr. 103 000,- til malingsfjerning av fasaden på Ramgården (Vertshuset) og innkjøp av linoljemaling for tilbakeføring av fargesettingen av fasaden mot Kjerkgata. Fasaden på Rammgården ble undersøkt av Vel Bevart!, v/Jon Brænne sommeren 2020. På grunn av skader i malingsfilmen, og at flere malinglag på panelet er basert på lateks som bindemiddel anbefales det å fjerne all malingen på panelet før fasaden males på nytt.
Fargevalget overlates ikke til tilfeldighetene. Det anbefales at fargesettingen tilbakeføres til den originale fra omkring 1855. Da ble husene bygd. Johan Nathanael Ramm rev i 1852-54 alle de fem bygningene som stod på matrikkel nummer 92. Deretter bygget han et helt nytt, stort gårdsanlegg samme sted. Anlegget stod trolig ferdig i 1854-55. Våningshuset ut mot Kjerkgata var da, – og er fremdeles, Kjergatas mest monumentale hovedbygning, med 13 vinduer i fasaden.
Vertshuset vil bli malt opp så snart klimaet tillater det. Foto: Tore Østby
Arbeidene skal utføres i samråd med byantikvar. Dersom det oppstår endringer underveis skal byantikvar underrettes straks. Retten til tilskudd kan bortfalle helt eller delvis eller utbetalt tilskudd kan helt eller delvis bli krevd tilbakebetalt dersom tilskuddet er brukt i strid med forutsetningene. Det forutsettes at arbeidet utføres av firma/håndverker med erfaring fra maling av verneverdige bygninger og i tråd med rapport utarbeidet av Jon Brænne.
Fra Klima- og miljødepartementet gjennom Riksantikvaren er det for året 2020 bevilget kr. 10 000 000,- til Røros kommune til verdensarven. Kr. 1 000 000,- er avsatt til istandsetting av bevaringsverdige bygninger og konstruksjoner i og utenfor Bergstaden Røros. Gjenbruk av originale eller gamle materialer og bruk av gamle håndverksteknikker vil bli prioritert ved fordeling av midler. Det kan dessuten gis tilskudd til å dekke økte kostnader som følge av krav fra kulturminneforvaltningen.
