Kultur

+ Tildeler 242 500 kroner i arrangementsstøtte

av

Til tross for nedstenging av store deler av kultur- og idrettsarrangement landet over går saksbehandlingen for offentlig støtte sin videre gang.

Behandlingen av støtte til ulike arrangementer i kommunen skjer for første gang i år på det kommende formannskapsmøtet på torsdag. 

Her vil det være søknader fra ti aktører som er til behandling. Totalt kom det inn søknader på 581 000 kroner av en pott for 2021 på 306 000 kroner. Dette er en reduksjon på 25 prosent fra fjoråret. 

Disse søkte om støtte i første tildeling: 

I innstillingen fra saksbehandler Morten Tøndel og kommunedirektør Kjersti Jensås står det at formannskapet vedtar bevilgning av arrangementsstøtte 1. fordeling i 2021 som følger. Bevilgningen dekkes over kto 147003 – 5005, øvrige kulturformål.

Fristen for å søke støtte på andre arrangementstildeling er første mai. Der er det per dags dato 63 500 kroner som gjenstår av potten hvis alle de som fikk tildelt midler i første tildeling beholder disse. 

+ Styrker verdensarven med kulturminneforvalter

av

Røros kommune sammen med kommunene Os, Tolga og Holtålen samarbeider om opprettelsen av en stilling som kulturminneforvalter i Røros bergstad og Circumferensen.

– Dette har jobbet med siden jeg begynte her på Røros for syv – åtte år siden. Det er kjempeflott at det blir opprettet en slik stilling nå. Det vil styrke verdensarforvaltningen i Circumferensen og også styrke kapasiteten for Uthusprosjektet, sier verdensarvkoordinator Torfinn Rohde som har vært saksbehandler for samarbeidsavtalen mellom kommunene. 

Kommunene Røros, Os, Tolga og Holtålen bidrar økonomisk med 30 000 hver i året. Resten av finansieringen skjer av fylkeskommunene Innlandet og Trøndelag med 150 000 hver pluss Uthusprosjektet med 330 000 årlig. 

Engerdal kommune vedtok i fjor høst at de ikke vil være med i dette samarbeidet.

Med slike budsjettrammer vil man kunne etablere en fast stilling med høye kvalifikasjonskrav som vil styrke det kulturminnefaglige miljøet i kommunene innenfor Circumferensen betraktelig, og være et viktig bidrag til å ta vare på og utvikle verdensarvverdiene.

Saken kommer opp i formannskapsmøtet på torsdag der man har forberedende behandling før kommunestyret tar endelig stilling til avtalen i møtet den 4. februar. Det er forventet at kommunestyret vil gi sin tilslutning til samarbeidsavtalen og med det opprettelsen av en slik stilling. 

Stillingen vil samlokaliseres med byantikvaren i Røros og verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Circumferensen.

Appen Join skal gi flere barn muligheten til å delta på kulturaktiviteter

av

Pressemelding fra Røros kommune

Røros og Holtålen kommuner har siden 2014 samarbeidet om Opplevelseskortet, en ordning hvor ulike tilbydere har gitt bort et selvvalgt antall billetter eller aktiviteter til barn og ungdom fra lavinntektsfamilier. Tilbudene har vært samlet på et fysisk kort, som har blitt tildelt barn og ungdom fra lavinntektsfamilier gjennom NAV. De som står bak Opplevelseskortet har nå utviklet appen Join, som både vil gjøre det enklere for aktivitetstilbydere å bidra, samt at aktivitetene blir mer tilgjengelige for brukerne av ordningen. Røros og Holtålen skal teste ut ordningen i 2021, og vil gjerne ha med bedrifter og foreninger på inkluderingsarbeidet!

Hvordan fungerer Join for tilbydere?

Hvis du har en bedrift eller forening som har aktiviteter for barn/ungdom mellom 2 og 16 år, og ønsker å bidra til at alle barn får delta i aktivitet uavhengig av familiens inntekt, kan du gi beskjed om dette til din kommunes kulturkontor. Da får du tilgang til en egen side på Joinapp.no hvor du selv kan legge ut for eksempel gratisbilletter til aktiviteter din bedrift eller forening tilbyr. Tidligere har ordningen vært tidsbestemt til å gjelde et helt år, men med den nye løsningen kan tilbyderne selv definere tidsrammer. Tilbyderne kan også selv bestemme hvor mange billetter eller aktiviteter de vil gi bort.

Hvordan fungerer Join for brukerne?

Det er NAV som bestemmer hvem som får tilbud gjennom Joinappen, og hvilke tilbud som skal gis til hvem. Tilbudene dukker opp som en digital billett eller kupong i Joinappen på telefon, på lik linje med andre digitale billetter.

Hva kan en tilbyder bidra med?

Her er noen eksempler:

  1. Konsertarrangører kan velge å gi bort billetter til en bestemt konsert eller en festival
  2. Skitrekk kan velge å gi bort dagskort, sesongkort eller gratis leie av utstyr
  3. Aktivitetsparker, bowling, svømmehaller, klatrejungel ol kan velge å gi bort inngangsbilletter
  4. Museum kan velge å gi bort inngangsbilletter, guiding eller andre aktiviteter
  5. Kino kan velge å gi bort billetter, og kanskje popcorn?
  6. Organisasjoner kan velge å gi bort gratis medlemskap, der det ikke er hinder for dette.

Eller noe helt annet, her er det bare fantasien som setter grenser!

Se mer om appen her: Appen Join 

Har du lyst til å bidra? Ta kontakt!

Hvis du og din bedrift eller organisasjon har lyst til å være med å gi flere barn og ungdommer mulighet til å delta uavhengig av familiens inntekt, ta kontakt med din kommunes kulturkontor:

Holtålen kommune: Siri Hegseth: siri.hegseth@holtalen.kommune.no, T: 95 89 47 84
Røros kommune: Ane Linn Haagaas: ane.linn.haagaas@roros.kommune.no, T: 92 43 12 07

+ Rask tilpasning i et unntaksår

av

Som følge av ulike koronatiltak holdt folkebibliotekene i Trøndelag stengt i omtrent 20 prosent av den planlagte åpningstiden i 2020. Hovedinntrykket er likevel at bibliotekene var raske til å tilpasse seg endringene, og gi tjenester som passet i situasjonen.

– Vi er imponert over kreativiteten og viljen til å prestere under nye forhold, sier fylkesbiblioteksjef Hildegunn Hestnes. 

Stengte brått

Røros bibliotek måtte stenge tvert, 12.mars. Biblioteket hadde skoleklasser på besøk som bare måtte sendes ut igjen.

– Det var helt stengt. Det var starten på annerledesåret, for oss som for de fleste andre. Det første man føler er uvisshet, men underveis har det vært veldig tydelig på hvordan dette skal være og ikke, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten. Hun legger til at pandemigruppa i Røros kommune har hatt god styring på ting. Det har vært viktig for Ellen Vibeke at biblioteket til enhver tid har vært en trygg plass.

Røros bibliotek var helt stengt ut mars. En av de ansatte hadde mye hjemmekontor, og jobbet med forberedende ting. Det ble satt opp ei lang liste over ting som skulle gjøres. Alt fra å vaske hyller til planlegging.

– Så tenkte vi litt på at dette er for galt, sier Ellen Vibeke.

Etterhvert begynte de å se på muligheten til å ha litt åpent. Igjen ble pandemigruppen kontaktet. I starten prøvde biblioteket på å ha åpent delvis, med begrenset åpningstid, tre dager i uken. Det var ikke lov for besøkende å sitte i biblioteket og lese aviser. Man kunne ikke bruke PCene fordi det kan være en smittekilde. Skoleklasser og barnehager kunne ikke komme på besøk.

Hentebibliotek

Røros Bibliotek var ikke det første, men var tidlig ute med take-away bibliotek, hente bibliotek. Folk gikk inn i basen til biblioteket og bestilte bøker, og hentet de i døra til angitte tider. Noen sendte også bestillinger direkte. Den første perioden var dette et utrolig populær tilbud. En dag var det 100 bestillinger.

– Vi var litt i gang igjen. Folk satte veldig pris på det. Vi har fått flere tilbakemeldinger på hvor viktig biblioteket er for dem. Så det var krise når biblioteket ble stengt ned, sier Ellen Vibeke.

Digitalt utlån

Røros bibliotek har også digitale utlån gjennom appen Bookbites. Appen som er felles for hele fylket ble lansert rett over påske. Den ble en veldig suksess, e-bokutlån har i denne perioden litt over fordoblet seg hos Røros bibliotek.

Sommerles

I vår var det Sommerles-kick off. I forbindelse med Sommerles skulle det være forfatterbesøk og avslutningshow. Forfatterbesøket ble digitalt, med filer som ble sendt til klassene, og var i en liten periode tilgjengelig for de som meldte seg inn. Trylleshowet er avslutningen på Sommerles. Han som skulle ha trylleshowet laget eget digitalt trylleshow.

– Det er fint at det går an, men det er litt rart. Man savner det fysiske, sier biblioteksjefen.

Delvis åpent

Hele sommeren hadde biblioteket delvis åpent. 17. august, ved skolestart åpnet biblioteket igjen for fullt. I fjor høst var skoleklasser i egne kohorter på besøk, før åpningstid. Biblioteket har fått til å ha bokprat og lesestund for barna.

Arrangement

Biblioteket er også en arrangementsplass. Det har vært begrensinger for hvor mange som kan være inne om gangen. Det merket biblioteket spesielt under Artut-uka, og under et arrangement om pårørende og demens. Alle som ønsket å komme på arrangementet måtte forhåndsregistrere seg. Ved flytting av reoler fikk biblioteket inn 26 personer da det var bokbad med Helga Flatland. Det gikk også greit å ha bokkafé med småbord.

Det er ikke så lett å ha fysiske arrangement, men i følge Ellen Vibeke er biblioteket blitt mye bedre på det digitale. Det har vært fem digitale arrangement for barn, blant annet Eventyrstund, under Pride hadde biblioteket lesestund, og Ellen Vibeke har vært i studio på Storstuggu og lest «Paisommer av Ragnar Aalbu. Det fikk biblioteket midler til, for de kan ikke bare sette seg ned og lese digitalt hva som helst. Forfatterne skal ha kompensasjon. Biblioteket deltok under Litteraturfest Røros og FN-dagen, på Storstuggu. På Storstuggu er det plass til flere enn i lokalene til biblioteket. Det har vært en fysisk Eventyrstund på Storstuggu, med en samisk forfatter.

Biblioteket har prøvd å ta igjen en del digitalt. Det er antall visninger som er tallene de går etter. De vet ikke om det er en hel familie som ser på, om det er noen som ser på litt eller om det er noen som ser mange ganger. Ellen Vibeke er fornøyd med tallene, det er opptil flere hundre som har sett på hver gang.

Utlån

Utlånet sank med 20 prosent hos folkebibliotekene i Trøndelag i 2020. Røros bibliotek hadde nedgang i utlån for første gang siden 2017. På Røros var nedgangen på 11 prosent. At nedgangen på Røros bibliotek ikke ble så stor, tror Ellen Vibeke skyldes kohorter med skoleelever som var på besøk.

Åpningstid

Røros folkebibliotek viderefører nå normal åpningstid. Maks antall besøkende som kan oppholde seg i lokalet samtidig er 10 personer, og hver enkelt kan oppholde seg inne på biblioteket i maks 15 minutter.

– Biblioteket er en plass man kan gå, uten at det kreves noe av deg. Vi er en veldig viktig brikke i demokrati. Det er flere som har kommet hit og sagt at: Biblioteket stengte, krise. Det er mye de kan klare seg uten, men det er viktig for livene deres. Det er hyggelig å høre da, sier Ellen Vibeke. Hun legger til at det er trygt å komme til biblioteket. Det er korona-vennlig. Det er ikke smittsomt å lese. Biblioteket har fått bekreftet at bøker ikke er smittsomme.

Bibliotekene i Trøndelag hadde 1,53 millioner besøk i 2020, noe som utgjør 3,3 besøk av hver trønder. Til sammenligning var det 2,8 millioner bibliotekbesøk i 2019. 

Kulturminneplan for Røros kommune er vedtatt

av

Pressemelding fra Røros kommune

Den 10. desember ble Kulturminneplan for Røros kommune vedtatt av kommunestyret. Kulturminneplanen er en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven og er kommunens første kulturminneplan.

Kulturminneplanen har en tematisk oppbygging med følgende tema:
  • Arkeologisk kulturminner
  • Samiske kulturminner
  • Gruvedrift
  • Kulturlandskap og bygningsmiljøer
  • Landbrukets kulturminner
  • Transport og samferdsel
  • Skogsarbeid, jakt og fangst
  • Foreningsvirksomhet, skole og helsevesen
  • Handverk og handel
  • Teknisk og industrielle kulturminner

Kulturminneplanen skal gi en helhetlig og strukturert oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i Røros kommune. Planen skal bidra til å avklare kommunens strategi for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer og bidra til samarbeid og felles forståelse.

Her finner du kulturminneplanen 

Hensynssonene til kulturminneplanen finner du her . Velg kartlag Kulturminner og deretter Kulturminneplan. Bygninger som er gitt spesiell beskyttelse gjennom planen ligger under kartlag Bygninger i kulturminneplan og her Bygningsliste.

+ Takket ja til å bli vikar ved kulturskolen

av

Rune Aalberg Alstad har takket ja til vikariat som kulturskolelærer. Han skal jobbe som musikk/kulturskolelærer i 25 % stilling ved Røros kulturskole. Vikariatet varer fra 01.01.2021 til 31.07.2021.

Kulturskolen på Røros har en rekke spennende tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

+ Kjære Abid!

av

I 2002 åpnet Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland Vinterfestspill i Bergstaden. Siden da har både dronning og flere andre kulturministere gått i hennes fotspor som festspillåpnere. Valgjerd Svarstad Haugland, som nå har vært styreleder i Vinterfestspill i Bergstaden i siden 2009, har tatt pennen fatt og skrevet «Kjære Abid!». Invitasjonen til å åpnet Vinterfestspill i Bergstaden 2021 er under vurdering i Kulturdepartementet.

Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Vinterfestspill i Bergstaden var det første store arrangementet i Norge, som ble avlyst for å hindre spredning av covid 19. Utviklingen de nærmeste ukene vil være avgjørende for å det blir Vinterfestspill i år. Mye er uklart også i Kulturdepartementet, som nå administreres fra forskjellige hjemmekontor.

Årets Vinterfestspill i Bergstaden er planlagt å foregå 18.-21. mars 2021. Abid Raja er invitert til både å åpne arrangementet, og til å være til stede under flere av konsertene.

+ Lasskjørardram også uten Rørosmartnan

av

I spritens tidsalder, videreføres tradisjonen med å produsere Lasskjørardram, selv om Rørosmartnan er avlyst. Atlungstad Håndverksdestilleri og Hedmarken lasskjørerforening lanserer Atlungstads Lasskjører Dram 2021, og det er 13. årgang.

Rørosmartnan skulle arrangeres for 168. gang nå i februar, men utsettes til 2022 fordi martnan lar seg vanskelig forene med rådende smitteverntiltak. Å komme til Rørosmartnan, med en dram både under vesten og i lerka, har lang historie. Det er utgangspunktet for at Hedmarken lasskjørerforening for 13 år tok initiativet til produktet, som har blitt en suksess.

Lasskjørerdrammen kan neppe erstatte håndsprit og andre smitteverntiltak, men årets produksjon vil glede samlere, som slipper hull i samlingen sin. Hedemarken Lasskjørerforening har som formål å ivareta historien om lasskjøring fra Hedemarken med lokale landbruksprodukter, hester, kjøreredskaper, klær, mat, skysstasjoner og ferdselsårer. Og Lasskjørerdram var naturligvis med på lasset, både for hyggens skyld og for å varme kroppen under den kalde reisen mot Røros. Opprettholdelsen av dramproduksjonen kan tas et signal om at de glade Hedmarkingene er klar til å komme tilbake om ett år.

Lasskjørardram produseres av Atlungstad, som er Norges eldste brenneri som fortsatt er i drift. I 1855 gikk en rekke gårdbrukere i Stange sammen om å stifte Atlungstad Brænderi. Det tok nok ikke lang tid før varer derfra fant veien til Rørosmartnan.

SpareBank 1 SMN deler ut en million til midtnorske talent

av

Pressemelding fra SpareBank 1 SMN

Nå ønsker SpareBank 1 SMN å dele ut en million kroner i stipend til unge talenter fra Midt-Norge. Banksjef Eivind Langseth mener det er ekstra viktig å heie på ungdommen, som virkelig rammes av koronapandemiens konsekvenser. Dette blir 24. gang SpareBank 1 SMN arrangerer prisutdelingen.

Siden starten i 2003 har det blitt delt ut over tolv millioner kroner i stipend, fordelt på over 500 talent. SpareBank 1 SMN Talentstipend deles ut til unge i alderen 18-30 år, med et særlig talent innen idrett, kultur og gründerskap samt åpen klasse for andre typer talent. Vinnerne mottar stipend på 40.000 kroner og blir kåret etter nøye vurdering av fagjuryer.

Her er noen av de lokale som har fått talentstipend tidligere: Kristina Skjevdal, skiskytter Ingeborg Ulberg Sommer, musiker Ida Gløtheim Rambraut, sminkør Amund Rognes Kokkvoll, hundekjører Jon Lockert Rohde, skuespiller Lars Anda Berg, musiker Olav Mjelva, musiker Magnus Moholt, skiløper Lene Bjerkestrand, skiløper

Vil være heiagjeng for ungdommen Målet med SpareBank 1 SMN Talentstipend er å løfte frem, utvikle og inspirere unge talent fra MidtNorge, slik at de lettere kan nå sine mål.

– Koronasituasjonen er krevende for de unge, og det er viktig for regionen vår å ha unge talent som viser vei og inspirerer andre. Samtidig vet vi at det er utfordrende å forfølge sine drømmer når verden står midt i en pandemi. Med SpareBank 1 SMN Talentstipend ønsker vi å være heiagjeng for noen av dem som våger å satse, sier banksjef Eivind Langseth i SpareBank 1 SMN.

Oppfordrer lokale ungdommer til å søke Søknadsfristen går ut mandag 1. februar, og Langseth oppfordrer nå unge talenter fra Røros og Holtålen til å søke.

– Vi pleier å motta flere hundre søknader til dette populære stipendet. Vi håper selvsagt at vi kan få være med å realisere noen drømmer for ungdommer her fra området vårt, sier han.

+ Nybygg og ombygging ved Rørosmuseet

av

Museene i Sør-Trøndelag (MiST) søker Kulturdepartementiet om investeringstilskudd til nybygg og ombygging ved Rørosmuseet. I søknaden skriver MiST at de er innforstått med at prosessen ikke er kommet langt nok til å oppfylle kulturdepartementetsformalkrav til slike søknader, men velger likevel å oversende den nå, som utgangspunkt for en dialog med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet.

MiST v/Rørosmuseet er ett av tre museer i Norge som har fått autorisasjon som verdensarvsenter. MiST er opptatt av å kunne utføre både museumsoppdraget og oppdraget som verdensarvsenter på Røros på en god måte. Smelthytta, som både er Rørosmuseets hovedarena for museumsformidlingen og verdensarvsenter, dekker ikke lenger det arealmessige behovet til museet, hverken når det gjelder museumsformidling eller øvrige museumsfunksjoner, og oppdraget som verdensarvsenter aksentuerer ytterligere behovet for både mer formidlingsarealer og kontor/møtearealer.

Det er mange interessenter i et prosjekt som dette. Tre departementer med tilhørende direktorater, (Kulturrådet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statsbygg), to fylkeskommuner, fem kommuner og Sametinget og verdensarvrådets representanter er involvert.

Både kokshustomta, hvor nybygget er tenkt plassert og deler av Smelthytta er fredet, noe som gir en del utfordringer i både planlegging og gjennomføring av byggeprosjektet.

Med utgangspunkt i vedlagt dokumentasjon på hvor langt MiST er kommer i prosessen ber de om et møte med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet for å drøfte både oppdragsmessige, bygningsmessige og finansielle forhold rundt saken.

Verdensarvsenter

Rørosmuseet ble i 2017 autorisert som verdensarvsenter. Det ligger som et
premiss i forarbeidene at verdensarvsenteret skal være i Malmplassområdet. Så langt er autorisasjonskravene løst gjennom eksisterende infrastruktur i Smelthytta (museumsbygget, bygd i 1988), men arealene er begrenset og det er behov for betydelig mer romkapasitet både for å løse museumsoppdraget og verdensarvsenteroppdraget. Det er behov for areal til utstillinger, kontorer og andre funksjoner.

Det er et vesentlig moment at verdensarvsenterfunksjonene skal være integrert
med museumsfunksjonene, og at en ikke skal ende opp med et eget
«verdensarvsenterbygg». Det er laget et notatet som tar for seg mulighetene med dagens planer og rammer for et nytt administrasjonsbygg der Kokshuset lå, og en ombygging/bruksendring av deler av Smelthytta til et publikumsbygg. Et nytt administrasjonsbygg ønskes å bygge i samme stil slik det opprinnelige bygget var, og tilpasset omgivelsene, men det er et nytt bygg. Administrasjonsbygget må tilfredsstille dagens lovverk når det gjelder størrelse, lys og sikkerhet. På grunn mangelfull data knyttet til høyder til Kokshuset er det en del usikkerhet knyttet til hvor vidt Kokshuset sine høyder hadde tilfredsstilt dagens krav.

Kokshuset

Kokshuset ligger på Statens eiendom etter Røros kobberverk, forvaltet av Statsbygg i samarbeid med MiST Rørosmuseet.

Kokshuset slik det fremsto før det ble revet. Til venstre er et bilde av fasaden vendt mot sør. Til høyre et bilde av fasaden vendt mot nord. Kilde: Ideskissen til MiST

Kokshuset hadde en grunnflate på 11 m x 37,4 m som tilsvarer ca. 400 m2, og var bygget i tre med saltak (skråtak). Huset var bygget i 1,5 etasje med en relativ høy førsteetasje. Det opprinnelige Kokshuset hadde en høyde på om lag 7 m.

Forutsetningen som har ligget til grunn i utarbeidelsen av alternativene til nye Kokshuset har vært å beholde mye av det samme uttrykket til det opprinnelige bygget, men at det fortsatt er tydelig at dette er et nytt bygg med mer moderne preg. Samtidig skal det passe inn i konteksten til omkringliggende bebyggelse og historie. Materialvalg på fasader er tre og bygget utformes med saltak (skråtak), likt som det opprinnelige. Fotavtrykket samsvarer med det Kokshuset hadde før det ble revet.

For at et nytt administrasjonsbygg skal kunne tilfredsstille dagens lovverk og rammer for bygg, er det nødvendig med noen justeringer for at dette skal bli et fullt funksjonelt kontorbygg. I all hovedsak gjelder dette justering av byggets/etasjenes høyder og mulighetene for dagslys inne.

Ut fra beregninger hadde Kokshuset en høyde på om lag 7 m, men med skråtak vil en del av 2. etasje ikke være egnet til opphold. Det er vanskelig å fastslå hvor stor del av 2. etasje som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav om minimumshøyde på 2,7 m i rom for varig opphold, men trolig er det ikke store endringene som må til for å tilfredsstille dagens krav sammenlignet med slik det var.

Alternativene som er utarbeidet til idéskisseen er relativt grovt utformet. Men de gir et godt bilde over mulige uttrykk og volum vil få, med litt ulike høyder og fasader.

Det er fire alternativ til hvordan det «nye» kokshuset skal se ut. Her er alternativ 3. Byggets høyde økes med 1,5m, men dette skjer via å bygge under bakken. Slik vil høyden over terreng være lik som det opprinnelige bygget. Ved å f.eks. senke etasjeskiller kan 2. etasje får høyere romhøyde. Her er det også mulig å få inn lys fra vinduer på fasader (minst en retning). Kilde: Ideskissen til MiST.
Kilde: Ideskissen til MiST.

Smelthytta

Smelthytta, som er en del av Malmplassen, ble oppført i 1888. Malmplassområdet er i all hovedsak fredet og Smelthytta er fredet etter forskrift. Formålet med fredningen er å bevare smeltehytta som en helt sentral bygning i Malmplasskomplekset. Fredningen omfatter inngangskloppa og hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler (2015, §15-1). Bygget brant ned i 1975 og det eneste treverket som sto igjen etter brannen var kloppa, inngangen til Smelthytta på vestsiden og gangbru og et maskinhus på østsiden av bygningen.

Smelthytta. Foto: Tove Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.